MEST LÄSTA
    Kjøper du dine egne unnskyldninger?

    Kjøper du dine egne unnskyldninger?


    Jeg tviler på at jeg er den eneste som stadig vekk får høre unnskyldninger fra andre som ikke trener. Mangel på tid er den unnskyldningen som oftest går igjen. Men hvis du er helt ærlig med deg selv, kjøper du dine egne unnskyldninger? 

    Det er seks måneder siden mini kom til verden. Siden da har jeg trillet/jogget/løpt Norge opp og ned målt i antall kilometer. Jeg har fått trent en rekke ulike styrketimer, jeg har fått praktisert yoga og jeg har danset zumba – hvis jeg kan kalle mine hoftevrikk og armviftig for dans. Jeg har, helt siden kroppen kjentes grei nok, valgt å prioritere trening og fysisk aktivitet. 

    Forsvunnede rutiner

    Det å få en liten en, er bare en av mange hendelser i livet som gjør at trening og fysisk aktivitet kan bli satt i annen rekke. Det man tidligere hadde av rutiner, har forsvunnet som dugg for solen. Det er vanskelig å planlegge, for man vet sjeldent hva dagen vil bringe. Når man først trodde man hadde fått på plass en rutine, var man brått inne i et nytt utviklingstrinn.

    Et utviklingstrinn der min sønn mente at noen timer sammenhengende søvn om natten var sterkt overvurdert. Ligge alene, uten konstant underholdning, var en katastrofe og at det beste i livet var å henge konstant i mors bryst. Men vet du hva? Selv om jeg ikke kan planlegge helt som før, har jeg, uavhengig av det, et mål om å få gjort noe. Så får heller dagen (eller ofte natten) vise hva det blir. 

    Påfyll

    Om du velger å trene eller ikke er jo til syvende og sist ditt eget valg. Jeg trener ikke for at andre skal føle seg dårlig. Enkelte lar seg kanskje irritere av de valgene jeg har tatt etter den lille ankom familien. At jeg heller valgte å trille meg en tur, enn å la mini sove i sengen inne. Når han har ligget og lekt for seg selv på lekematten sin, har jeg funnet frem en økt på nett som jeg har gjort ved siden av ham. Mors plutselige hopp og sprett fremkaller ofte klukkende latter og det er populært å være ekstra vekt på knebøy eller hofteløft. Når han først har sovnet på kveldene, har jeg tatt meg en økt på tredemøllen i kjelleren. Hvorfor gjør jeg dette? For meg er trening egentid, det er påfyll av energi og det er utelukkende lystbetont. 

    Ja, noen ganger må jeg tråkke over klesvasken for å komme frem til tredemøllen.

    Jeg føler at dersom jeg gir kroppen min 30 minutter aktivitet, får jeg minst en time med overskudd tilbake. Ja, noen ganger må jeg tråkke over klesvasken for å komme frem til tredemøllen. Noen ganger forsøker jeg å blåse bort det verste av hybelkaninene på gulvet før jeg ruller ut treningsmatten min. Og ja, oppvaskmaskinen er ofte full når jeg går ut på trilletur. 

    Det er ikke slik at trening alltid er det riktige for meg heller. Noen ganger har det vært viktigere for meg å få de 30 minuttene med søvn mens mini har sovet. Noen ganger er kaffekoppen på sofaen mer etterlengtet mens mini pludrer for seg selv. Men de aller fleste gangene har det vært viktigere for meg å få beveget meg.  

    Trening og fysisk aktivitet har de siste seks månedene gitt meg styrke til å bære både sønnen min og meg selv, fysisk og mentalt. Foto: Privat

    Overskudd og energi

    Dette med unnskyldninger er ikke et dilemma som bare er relatert til dette med å få barn. Men for mange blir en baby noe som opptar all tid. Kanskje man glemmer litt hvordan det var å ha en aktiv livsstil? 

    Ja, jeg har måttet legge om på hvordan jeg trener. Ja, jeg har fått et annet syn på hvorfor jeg trener. Trening og fysisk aktivitet har de siste seks månedene gitt meg styrke til å bære sønnen min. Det har gitt meg holdningen jeg trenger for å amme ham. Det har gitt meg overskuddet jeg har trengt for å kunne leke med ham. Jeg fått energi til å dytte både ham og vognen ute på tur hver eneste dag. Ikke minst har trening i stor grad gitt meg mental styrke. Det gir meg også viktig egentid, kraft og overskudd til å være mor, samboer, venn – og også bare være meg. 


    Fysioens tips etter ni måneders maraton

    Fysioens tips etter ni måneders maraton


    En måneds tid etter fødsel får norske kvinner en oppfølgingsprat om blant annet prevensjon. Hva med litt treningsoppfølging i stedet? Jeg har spurt fysioterapeuten min om hennes tre beste tips til trening etter fødsel.

    Det å trene under svangerskapet var for meg en lek i forhold til hvordan det har vært å komme seg tilbake i trening etter fødsel.

    Anbefalingen fra Helsedirektoratet er klar. «Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen» sier følgende: Det foreslås at kvinner får tilbud om kontroll fire–seks uker etter fødselen. Den skal være rettet mot kvinnens fysiske og psykiske helse, og omfatter informasjon/tilbud om prevensjon. Hensikten er at man skal kunne fange opp forhold som trenger oppfølging.

    Papir vs praksis

    Det høres ut tvil ut veldig flott ut på papiret, men hvordan er det i praksis? Dette er ikke kritikk mot Helsestasjonen eller mot min jordmor, som var utrolig dyktig. Men jeg mener at det er noe vesentlig som mangler i barselomsorgen med tanke på oppfølging. Etter det ni måneder lange maratonløpet som kroppen har vært gjennom, så skal man ta en prat om prevensjon. Svært mange av de jeg kjenner har benyttet private tjenester, som fysioterapi eller liknende, for å få den oppfølgingen de trenger.

    “Å trene som gravid i uke 36 var en lek i forhold til trening etter fødsel.”

    For min del har fysisk aktivitet etter fødsel vært en medvirkende faktor til min psykiske helse og overskudd i hverdagen. Jeg er ikke psykolog, men jeg vet hva fysisk aktivitet har gjort med min mentale helse. Både gjennom svangerskapet og etter fødsel. Det er ikke alltid treningen går som planlagt, men litt er bedre enn ingenting!

    Det er en jungel av tips og råd for gravide og nybakte mødre når det kommer til trening. Jeg har derfor fått hjelp av Ine Hebnes Gilje, fysioterapeut og eier av Robust treningssenter og fysioterapi til å dele sine tre viktigste tips til trening etter et svangerskap. 

    Tørr å spørre om hjelp dersom du er usikker på om du er klar for å starte opp igjen med trening. Dersom du nå sitter gravid og lurer på hvordan du skal trene under svangerskapet, er også dette noe du kan få hjelp til!

    Ine Hebnes Gilje er fysioterapeut og eier av Robust treningssenter og fysioterapi.

    Trening etter fødsel

    Når man kan starte å trene igjen etter fødsel er svært individuelt, og man må ta vurderinger ut ifra egne forutsetninger. En generell anbefaling er etter seks uker, men noen starter tidligere og noen starter senere. Det viktigste er at man kjenner seg klar. Start rolig og bygg deg gradvis opp. En sterk bekkenbunn bør være første prioritet slik at den ikke kommer til hinder for andre aktiviteter senere.

    Tips 1 – KNIP, KNIP, KNIP

    Dette har nok de fleste kvinner hørt opptil flere ganger og det med god grunn. Gjennom et svangerskap og ved vaginal fødsel utsettes bekkenbunnen for et stadig økende trykk og strekkes maksimalt. Dette kan gi plager, som urinlekkasje, livmorfremfall eller vansker med å holde på luft og avføring. Det anbefales at man allerede første døgn etter fødsel starter å trene bekkenbunnen.

    Trening av bekkenbunnen gjøres ved en muskelsammentrekning, som kjennes ut som en innoverbevegelse og et løft av underlivet sammen med lukking rundt skjede, urinrør og endetarm. Dette skal gjøres uten å bruke sete, mage og lår. Pusten skal gå som normalt. Hold så lenge du klarer og slipp opp for hver gang. Gjør 8–10 knip, 3 ganger daglig i tiden etter fødsel. Når man stopper urinstrålen under vannlatning er det bekkenbunnen som jobber. Du kan gjøre dette for å se om du får tak i riktig muskel, men det er kun ment som en test.

    Videre bør man bruke bekkenbunnen aktivt i dagligdagse aktiviteter, men også under styrkeøvelser.

    Tips 2 – Start i eget tempo

    Hvor raskt du kommer i gang med trening etter fødsel, og hvor hardt du kan trene, er avhengig av hvordan kroppen har fungert gjennom svangerskapet og hvilket treningsgrunnlag du har fra tidligere.

    Det er viktig å se på hvor aktiv man har vært i svangerskapet. Det er stor forskjell på en kvinne som ikke har hatt noen plager og har fått trent fire–fem økter i uken, til en som har hatt store smerter i rygg/bekken og som har nok med å prøve å fungere i hverdagen.

    Tilpass aktiviteten etter formen din, og øk mengden og intensiteten gradvis. Treningen skal ikke gjøre vondt, men noe ubehag kan aksepteres. En tommelfingerregel er at det skal ikke være mer smerte ved trening enn det du opplever ved normale hverdagslige aktiviteter. Eventuell smerte kan være en indikator på at man ikke helt er klar for den aktuelle øvelsen.

    Dersom man er usikker på hva og hvordan man burde trene, finnes det dyktige fagpersoner med kompetanse om trening etter fødsel man kan kontakte.

    Tips 3 – Treningsglede

    Amming, våkenetter og en ny livssituasjon tar mye krefter. Ikke la treningen bli en energityv. Finn en treningsform som gir deg energi og overskudd – noe du trives med og som du kan bli bedre i. Vær forberedt på at trening/aktivitet ikke trenger å gi økt energi allerede fra første økt, men det kommer gradvis. Hvis trening for deg tidligere har betydd å utvikle deg fysisk, så la det fremdeles være et mål. Sett nye styrkerekorder, løp fortere på 10 kilometer eller maraton. Finn tilbake til den treningsgleden. Selv om du har blitt mamma, er du fremdeles også deg. Og skal du ha overskudd til å gi, er det viktig at du finner noen vannhull der du kan fylle på med energi og glede.

    I 2020 skrev Mathilde Arneberg om veien mot maraton i Runner’s World. I 2021 var det en helt annen maratonreise som ble delt i spalten, nemlig et svangerskap. I år får vi følge Mathilde i opptreningen etter fødselen, og får ett innblikk i den nye treningshverdagen.


    Test av Jabra Elite 4 Active

    Små og kompakte øyreproppar med god lyd og justerbar støydemping som lar deg stenge verden ute. Med god batteritid og brukarvennlegheit, samt passform som egnar seg til løping, gir desse mykje for pengane!
    Les mer

    Den gamle damen og havet

    Vi så en krokete, haltende, aldrende løper den morgenen. Det viste seg å være noe helt annet. Et fantastisk eksempel på at man både kan lære og løpe så lenge man lever.
    Les mer

    Dette bør du gjøre på konkurransedagen

    Siden det er dumt å gå seg vill når man har kjempet seg gjennom nesten hele skogen av trening og forberedelser, kan det være lurt å følge disse rådene. Her er ti tips til timene før du stiller deg på startstreken.
    Les mer

    Fire tips til halvmaratontreningen

    Løping er en nådeløs idrett uten steder å gjemme seg, og kroppen må være forberedt på å håndtere distansen. Det er ikke bare å melde seg på en halvmaraton og stille til start. Så, hva gjør man?
    Les mer

    Trening i graviditet var én ting, men hvordan få trent med baby?

    Trening i graviditet var én ting, men hvordan få trent med baby?


    Kettlebellen på magen er borte, men hva nå?

    Med en baby som nå er tre måneder, og som forholdsvis nybakt mamma har jeg gjort meg en del erfaringer siste tiden som jeg har lyst til å dele litt av.

    Jeg skal innrømme at jeg var rimelig stolt som fikk til å trene såpass mye som jeg gjorde i graviditeten. Jeg løp frem til uke 37, og hadde siste økt samme dagen som jeg ble lagt inn på Ullevål sykehus.

    Kroppen kjentes fin, selv om vekten på et tidspunkt bikket tresifret. Jeg følte meg også veldig heldig, da jeg vet at ikke alle har et så ukomplisert svangerskap som det jeg var prisgitt.

    Men når jeg bare hadde født, da skulle alt bli enda enklere. Baby ute, vekten ned mot normalen og ingen kettlebell å drasse rundt på .

    Og babyer sover da en hel del, gjør de ikke?

    Tålmodighet og trilleturer

    Det er sikkert noen erfarne foreldre som trekker litt på smilebåndet – en overambisiøs førstegangsmor med litt for mye planer.

    Jo, en baby sover en hel del, men helst ikke når du har planlagt at babyen skal sove eller kanskje kun sovende om han ble trillet rundt.

    Men hva med min egentid? Jeg som skulle ha allverdens av tid til å komme tilbake i form?

    En ting var sikkert, jeg måtte lete frem min skjulte tålmodighet.

    Tiden gikk, og sakte men sikkert begynte jeg å bli litt bedre kjent med den nye verdensborgeren som hadde kommet inn i livet vårt.

    Jeg måtte også ta et valg. Hva var viktig for meg for å kunne være en god mamma og samboer? Jo, fysisk aktivitet.

    Det ble kanskje ikke trening som jeg hadde forespeilet meg i starten, men det ble trilleturer. Time etter time, podcast etter podcast. Sakte men sikkert begynte jeg å komme litt mer tilbake i form etter en lang og hard fødsel.

    Hverdagen krever litt mer logistikk enn før

    Halvtime trening, delt i tre?

    Treningen må også sies å ha fått en litt annen struktur. Ikke bare må jeg bygge kroppen min sakte tilbake der jeg var for snart et år siden. Men jeg kan heller ikke ha for mye planer med når eller hva jeg har tenkt til å trene.

    Det er blitt nok av treningsøkter de siste tre månedene som har blitt delt i både 2 og 3. Plutselig er det en liten en som ble akutt sulten eller trengte å bli underholdt.

    Min første løpetur etter fødsel var på 2 km, og det kjentes ut som jeg hadde løpt en maraton. Jeg har også sørget for å ha treningsmatten og et par vektskiver liggende i stuen, så det er kortere vei til det enn til fjernkontrollen.

    Jeg har innsett at dersom jeg skal få til å trene regelmessig fremover må jeg ta et aktivt valg om å faktisk ville trene. Jeg gjør både meg selv, baby, samboer og alle rundt meg en tjeneste ved å være i fysisk aktivtet.

    Trening var kanskje imponerende å få til i svangerskapet. Men å få trent med en baby har ikke så langt vært så mye mindre imponerende føles det ut som.

    En ting er sikkert og det er at jeg gleder meg enormt til å se hva kroppen min og jeg kan få til sammen i tiden fremover.

    En annen ting som er sikkert, er at kvinnekroppen er rå!


    “Du kommer aldri til å kunne løpe en maraton”

    “Du kommer aldri til å kunne løpe en maraton”


    Hva gjør du når treningen får en bråstopp, og alle planer på settes på vent?

    For noen år siden opplevde jeg enhver løper sin store skrekk. Litt sporadiske smerter i foten, viste seg etter utallige legebesøk å være et tretthetsbrudd i tåen med forkalkninger. Overivrig trening under et utvekslingsopphold i USA fikk skylden. Lett å være etterpåklok med at ikke alle øktene burde vært på asfalt eller mølle.

    Det ble flere turer inn og ut hos fastleger som mente det ville gå over av seg selv. Etter et par turer innom offentlig sykehus endte jeg opp med å ta turen til det private. Operasjon ble satt opp uken etter første konsultatsjon. Så kom sjokkbeskjeden: “du kommer nok aldri til å løpe et maraton Mathilde”. Store deler av tåen stod ikke til å redde, og leddet måtte fjernes. På det tidspunktet var ikke maraton en gang i tankene mine, men kanskje var det her gnisten i meg ble tent for maratonåret 2020?

    Etter en narkose, en tå mindre og en pose med smertestillende var jeg klar for å trene meg opp igjen

    Veien tilbake

    Det ble mange uker på krykker og det ble mange uker med fullstendig fravær av løping. Og helt ærlig, opptrening var noe herk. Jeg klarte ikke å stå på et bein uten å falle over, styrken var borte og kondisen svekket. Hvor starter man? Jo, man står på 2 bein på en bosuball for å finne et snev av balanse. Man løper 1 km. 2 km. 3 km. Kanskje klarer man å stå 5 sekunder på et bein, 10 sekunder? Jeg må heller ikke glemme stavene mine, de ble et kjærkommet hjelpemiddel for å trene seg opp igjen. Sakte men sikkert begynte kroppen å komme tilbake til det den en gang var, bare med litt tå mindre.

    Jeg klarte ikke å stå på et bein uten å falle over, styrken var borte og kondisen svekket

    Skader er noe av det kjipeste og mest demotiverende man kan oppleve som løper enten man endelig har kommet igang med treningen eller om du er en erfaren uttøver. Kanskje har du vært der selv, eller kanskje kjenner du på litt vondter? Ta skader på alvor, og ikke tenk at alt bare går over av seg selv. Lytt til råd fra fagfolk når det kommer til styrketrening og mobilitetstrening for løpere for å forebygge skader.

    Hva har jeg lært?

    Det ble mange timer med staver, bosuball og korte løpeturer for å komme tilbake

    Skader er ikke på planen til noen, og de gjør kanskje at veien blir litt mer humpete mot målet du har satt deg. Benytt deg av tilbud om fysikals behandling på arbeidsplassen dersom du har det, og tørr å gi deg selv noen rolige perioder om smerter ikke går over. Og vet du hva, noen ganger er det lov å stille spørsmål til legen sin når de på 12 besøket sier at smertene i foten sikkert snart går over. Det burde jeg gjort.

    Den lille tåen min ble en smertefull og lang lærepenge. Det tok noen år, men endelig kan jeg også fortelle kirurgen som opererte meg at han tok feil, det tok bare litt tid å nå målet. Mitt tips: sjekk ut en av Runners World sine artikler med gode øvelser til å forbygge skader som for eksempel denne Sterk og skadefri vinter!


    Hvordan gjennomføre din første ultra med virtuell motivasjon?

    Hvordan gjennomføre din første ultra med virtuell motivasjon?


    Hva gjør man når de opprinnelige planene ikke ble noe av, men man allikevel har en drøm om å gjennomføre en ultramaraton i 2020?

    Jeg hadde jo lagt planene for 2020. Ecotrail 50 km var et av dem. Min aller første ultramaraton der med andre ord.

    Jeg har tidligere løpt Ecotrail 21 og 10 km, og liker løpet utrolig godt. Det er fine traseer, passer for alle og ikke minst liker jeg profilen deres.

    Men så skjedde det som dere vet, og jeg levde lenge med håpet om at det ville bli et Ecotrail 2020 i august.

    Men hva gjør man når det ikke blir noe av, men man allikevel har en drøm om å gjennomføre en ultramaraton i 2020? Jo, man spør tre venninner om å bli med. Ikke helt vanlige venninner, men tre godt trente jenter. Og gjerne tre stykker som ikke er så gode på å si nei, og som liker en utfordring. Slik ble det til, Ecotrail 50 km fra Grua til Oslo.

    15 kilometer tilbakelagt.

    Spente møtte vi opp 07.00 på Grefsen stasjon, og det var kanskje like greit at ingen av oss helt visste hva vi gikk til. Jeg hadde tidligere gått deler av ruten, men da med telt og sekk på ryggen.

    Jeg er alltid livredd for å gå tom for mat, så i sekken var det både gel, polarbrød med nugatti, nøtter, litt potetgull og smågodt. Drikkeblæra var full og med en ekstra flaske sportsdrikk ved siden av.

    Klare spilleregler

    Vi hadde tydelige «spilleregler» fra start, gå i motbakker og jevnt påfyll av næring selv om vi ikke var sultne. Første neve nøtter ble inntatt etter rundt 8 km, og bakkene ble møtt med rask gange. 10 km gikk unna lekende lett, samme med de neste 10 km. De blåmerkede stiene var tydelige, det var skilt og vi var ved godt mot.

    Og der stod vi, i en sump, kliss våte på beina med skrubbsår på leggene.

    Men noen kilometer etter Katnosa skjedde det noe. Det som var blåmerket sti ble plutselig en stor hogst område. Og der stod vi, i en sump, kliss våte på beina med skrubbsår på leggene. Ikke ett blått merke så langt øye kunne se.

    Det er da man er ekstremt takknemlig for de man er på tur med. Ida fant riktig sti på kartet, Pernille ledet an i riktig retning og Shora holdt humøret oppe. Det var helt avgjørende for å ikke gå i kjelleren.

    Vi kom oss omsider inn på riktig spor, og ferden gikk videre mot Kikut. Deilig å vite hvor man var i løypa, med cirka 30 km tilbakelagt og 20 km igjen. Samtidig så var det litt tyngre mentalt å løpe i kjente trakter hvor man kjenner hver sving. Smågodtet ble inntatt hyppigere i bakkene ned mot Bjørnholt, i takt med at beina ble seigere. Litt endring av opprinnelig plan for ruten etter vi hadde løpt oss litt bort, så målet ble etter hvert Rema 1000 på ved Frysja.

    Ikke et eneste spor etter blåmerket sti

    Når man nærmer seg mål

    Den følelsen av å se klokken nærme seg 50 kilometer, og samtidig begynne å planlegge for at man skulle kjøpe på Rema 1000 var en helt fantastisk følelse. Når vi omsider kom «i mål», stod vi å jublet for oss selv langs Akerselva.  Vi klarte det! Fy søren for en fantastisk deilig følelse.

    Og det aller beste? Jeg hadde kost meg. Nei, jeg skal ikke nekte for at det ikke til tider var tungt. Skikkelig tungt. Men med så godt selskap, nugatti og 4 liter drikke på Rema 1000 gikk det som smurt.

    Og vet du hva? Jeg gjør det gjerne igjen. Mitt tips til deg om du vil finne på noe utenfor komfortsonen? Finn deg venner som er dårlige på å si nei. Alt blir mye lettere om man gjør det sammen med noen.

    Anbefaler alle å ha venninner som Ida, Pernille og Shora

    Jeg er en treningsglad jente som elsker det meste som omhandler trening, fysisk aktivitet og bevegelse. Jeg oppdaget gleden ved trening i slutten av tenårene og har ikke angret siden. Det viktigste for meg er at trening skal være gøy. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har angret på en treningsøkt i ettertid. For 2020 har jeg satt meg et mål om å fullføre Oslo Maraton. Hva er det som gjør at så mange velger å løpe maraton om og om igjen? Jeg har ingen idé om hva jeg går til. På bloggen vil jeg dele litt av min treningshverdag, og hvilke utfordringer jeg kommer til å møte på min vei mot maraton. Instagram: @mathildearneberg