Har fokuset på karbonsåler og segmenter på Strava blitt det viktigste?

Har fokuset på karbonsåler og segmenter på Strava blitt det viktigste?


Det begynte med en rolig søndagstur og endte i nesten-ulykke. Segmentjakten var så viktig at alt annet måtte vike.

Yr meldte duskregn, men det stoppet oss ikke fra å snøre på oss joggeskoene. Halvveis ut i turen vår ble vi vitne til en nesten-ulykke mellom et par karbonsåler, fokus på en pulsklokke, en løper og en taxi. Fokuset på å jakte segmentene langs en trafikkert vei en søndag, var for noen tydeligvis blitt så viktig at alt annet mistet fokus.

Jeg er helt enig at bilister skal opptre aktpågivende og hensynsfullt, men vi har også et ansvar for fotgjengere. Mannen med karbonsålene spyttet på taxien, viste fingeren men fortsatte i fullt firsprang videre. Segmentene skulle vinnes.

Dette fikk meg til å både tenke og reflektere. Jeg har skrevet dette innlegget flere ganger, og slettet det etterpå. Pustet litt med magen oppi det hele. Hvor har vi egentlig fokuset når det kommer til løpingen?

Min fantastiske venninne Shora og meg etter endt Sommernattsløp 2019, vi vant ikke men vi smilte fra start til slutt

Du er jo for tung til å bli skikkelig god du Mathilde

Denne kommentaren fikk jeg for en tid tilbake. Joda, jeg er ingen spinkel antilope, jeg med mine 182 centimenter og 3-4 styrkeøkter i uken. Jeg hadde sikkert hentet litt på å kutte den treningen og heller bare løpt. Men jeg løper da helt ærlig ikke for å bli best?

For all del, for noen så er det målet. Men absolutt ikke for alle. Jeg startet aldri med løping for å bli best, jeg ville vinne over mitt eget hode som sa at jeg ikke kunne løpe.

En så liten kommentar hadde mest sannsynlig knukket Mathilde 18 år. Mathilde 27 år tenkte «stakkars deg som har et så ensidig syn på hva løpingen skal handle om.»

Ikke mye karbonsåler å se under starten på Oslo Maraton 1986 (Pappas tur i 1986, min tur blir i 2020)

Hvorfor gidder du å løpe så langt når du bruker så lang tid?

Dette spørsmålet fikk min gode medblogger-kollega Bjørg Astrid. Svaret hennes elsker jeg. Jo lengre tid jeg bruker, desto mer moro har jeg. Og hun har jo så rett. Det er faktisk noen som må komme sist på løp.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg selv har avstått fra løp fordi det var det jo bare de aller beste med. Men etter å ha lest hennes blogginnlegg, meldte jeg meg på Krokskogen halvmaraton. Løpet hvor det er med veldig mange dedikerte løpere, og kanskje er det plass til meg langt nede på resultatlistene – men hva gjør egentlig det? Jeg elsker området rundt krokskogen og jeg elsker løping. Bruker jeg lengre tid enn jeg hadde tenkt, så får jeg bare litt ekstra tid til å nyte natur.

Men her må også en del arrangører på banen, og tilrettelegge for alle i løp. Man skal ikke oppleve å komme ned til et nedpakket målområde lenge før cut-off time.

Hennes innlegg kan du lese her: Hvorfor gidder jeg å løpe så langt når jeg bruker så lang tid?

DETTE gleder jeg meg noe helt vanvittig til. Bilde: arrangøren

Jeg har jo også Strava?

Jada, jeg har selvinnsikt. Jeg skal ikke si at jeg ikke blir litt ekstra fornøyd med økten dersom jeg har jobbet med tempoet, og jeg ser at jeg fikk en PR på et segment på Strava. Et stort øyeblikk for meg var når jeg løp inn til en 10. plass under KK Mila 5 km. Samtidig må vi ikke miste fokus. Konkurranse er gøy, men løping burde også handle om så mye mer. Vi må gjøre rom til alle når det kommer til løping. Heie på hverandre, vi er jo alle i samme båt selv om vi kanskje har litt ulike målsettinger.

Før du forsvinner hjem fra et målområde, stå noen minutter ekstra å heie på de som kommer etter, for mange betyr det mye.

Siste utgave av Runner’s World

  • Bli kjent med vår nye blogger Ole Martin Nilsen Synnes!
  • Jim Johansen satte nordnorsk rekord på de lengste banedistansene i 1978, og de står fortsatt. Les om treningen hans.
  • Løpernes favoritter: Sko, turer, løp og økter.
  • Mitt liv, mitt løp. Karoline Høye har forstått at det er hodet, ikke kroppen som setter begrensninger.
  • Maraton for alle: Treningsprogram med nivåtilpasninger.
  • Sommerens store skoguide: 17 modeller testet.
  • Fit for fjelløp – slik blir du en bedre fjell- og terrengløper.
  • Trening i varmen.
  • Spiser du nok – og riktig – under konkurranser?

Bli abonnent

Ukategorisert

Januar – elsket eller hatet?


Det er slutten av januar, årets første måned. Januar, hvor du kanskje tenkte «nytt år, nye muligheter» slik som mange andre når det kom til trening.

Jeg er kanskje ikke den eneste som har venner og bekjente som hadde 5 treningsøkter allerede første uken i januar. Det var snapchatter med grønnsaker på tallerkenen, cottage cheese til frokost og det ble laget grønnkålchips på fredagskvelden.

Det er kjempebra, men varer det?

Holde på gode vaner over tid

For å kunne holde på gode vaner, må du finne en balanse. Det er ikke sånn at det ene utelukker det andre. Det er heller ikke slik at dersom du ikke har kommet i gang i januar så er det for sent. Det er aldri for sent. Det er lov å stå over en økt dersom kroppen ikke spiller på lag. Det å være for streng med seg selv de første 4 ukene av året, vil neppe gi deg så mye motivasjon de resterende 48 ukene.

Min januar

I januar så har jeg kost meg. Jeg har ikke hatt en eneste treningsøkt jeg har følt at har vært kjip og tung. For det å kunne holde på gode vaner gjennom en mørk vinter for min del, har handlet mye om at jeg må ha det gøy med treningen. Jeg har tidligere forsøkt å følge et strengt regime for hvordan treningen skulle legges opp. Dette fungerte ikke på noen som helst måte for meg. Treningen ble et ork, og i en hektisk hverdag følte jeg at jeg skuffet meg selv dersom jeg ikke rakk alt hver eneste uke. Da forsvant gleden min ved treningen relativt fort.

Økten som skulle være 10 km ble plutselig 18 km når man løp i godt selskap, og frisk luft gjorde godt etter en lang arbeidsdag

Jeg sier ikke at ikke et fast treningsprogram kan være flott for mange, for å få struktur på treningen men du må stoppe litt opp og kjenne hva som faktisk motiverer deg. Jeg motiveres av å ha det gøy, variere treningen og ikke minst ha deler av treningen min som noe sosialt.

Mine nyttårsforsett

Mitt nyttårsforsett er at jeg skal få inn mer langkjøring på øktene mine, jobbe med å ikke bli like nervøs før løp. Meg har også et ønske om å klare å ligge litt mer på sofaen og nyte et glass vin litt oftere enn aldri. For alt handler om en balanse. Januar ble 20 styrkeøkter på treningsenteret, og 140 km med joggeskoene. Ikke minst, jeg har kost meg hvert eneste minutt av disse øktene.

Kvalitetstid med verdens beste pappa blir ofte tilbrakt med joggeskoene på, her fra intervalltrening med Runner’s World

Finn en balanse som passer deg. Finn det du syns er gøy, tørr å utfordre deg selv. Men pass på så du ikke går så hardt ut at du ikke orker å holde ut mer enn fire uker. Det er ikke cottage cheese og 31 treningsøkter i januar som kommer til å gi deg de langvarige resultatene, men det er gradvis endring over tid.

Masse lykke til, jeg heier!

Ukategorisert

Hvorfor maraton?


Jeg hadde akkurat vært og hentet ut startnummeret mitt til 10 for Grete under BMW Oslo Maraton da jeg møtte på en venninne utenfor expo-teltet. Min venninne er en rutinert halvmaratonløper, og lurte på om ikke jeg også ville være med å løpe halvmaraton istedenfor 10 km. «Neste år», svarte jeg henne bråkjekt, og tok henne i hånden på det.

Vondt underveis, men godt etterpå. 5 km under Sentrumsløpet 2019.

Lørdagen gikk jeg forbi en haug med løpelystne maratondeltakere som hadde rukket å komme seg til Sjølyst i Oslo. De så da overaskende blide og fornøyde ut de? Og heiagjengen fra Garmin fikk alle inkludert meg selv til å trekke på smilebåndet. Det der burde jeg da også klare, eller?  Kvart over 10 sender jeg melding til min venninne: «vi skal ikke ta en sånn helmaraton neste år istedenfor da?». «Kanskje vi skal, nå ble jeg litt gira» var svaret jeg fikk tilbake. Sånn startet min fjerne drøm om å løpe en hel maraton.

Men shit, jeg er da ingen maratonløper. Tanken slo meg i det
jeg kom i mål etter 10 for Grete med høy puls og slitne bein. Hvor starter man
egentlig? Hva skal jeg spise under løpet? Hvilke sko skal jeg ha på meg?
Hvordan skal jeg legge opp treningen? Jeg har lest mange artikler om
maratonløpere og andre løpere som er skikkelig gode. De med 2 økter om dagen,
200km i uken. Det vet jeg aldri kommer til å bli meg.

Vet du hvor mange treff du får på google dersom du googler marathon training plan? Eller prøv å google eat during a marathon – det er visst veldig mange meninger der også. Blir denne veien mot maraton litt mer komplisert enn jeg først trodde?

Hvordan legger man opp styrketreningen i kombinasjon med løpetrening?

Jeg vil det neste året få dele mine erfaringer med dere på veien mot maraton med en egen spalte i Runner’s World, men kommer til å bruke bloggen til å dele litt flere av mine erfaringer underveis og gi ett innblikk i min treningshverdag. Jeg både gruer og gleder meg!

Ukategorisert