Januar – elsket eller hatet?


Det er slutten av januar, årets første måned. Januar, hvor du kanskje tenkte “nytt år, nye muligheter” slik som mange andre når det kom til trening.

Jeg er kanskje ikke den eneste som har venner og bekjente som hadde 5 treningsøkter allerede første uken i januar. Det var snapchatter med grønnsaker på tallerkenen, cottage cheese til frokost og det ble laget grønnkålchips på fredagskvelden.

Det er kjempebra, men varer det?

Holde på gode vaner over tid

For å kunne holde på gode vaner, må du finne en balanse. Det er ikke sånn at det ene utelukker det andre. Det er heller ikke slik at dersom du ikke har kommet i gang i januar så er det for sent. Det er aldri for sent. Det er lov å stå over en økt dersom kroppen ikke spiller på lag. Det å være for streng med seg selv de første 4 ukene av året, vil neppe gi deg så mye motivasjon de resterende 48 ukene.

Min januar

I januar så har jeg kost meg. Jeg har ikke hatt en eneste treningsøkt jeg har følt at har vært kjip og tung. For det å kunne holde på gode vaner gjennom en mørk vinter for min del, har handlet mye om at jeg må ha det gøy med treningen. Jeg har tidligere forsøkt å følge et strengt regime for hvordan treningen skulle legges opp. Dette fungerte ikke på noen som helst måte for meg. Treningen ble et ork, og i en hektisk hverdag følte jeg at jeg skuffet meg selv dersom jeg ikke rakk alt hver eneste uke. Da forsvant gleden min ved treningen relativt fort.

Økten som skulle være 10 km ble plutselig 18 km når man løp i godt selskap, og frisk luft gjorde godt etter en lang arbeidsdag

Jeg sier ikke at ikke et fast treningsprogram kan være flott for mange, for å få struktur på treningen men du må stoppe litt opp og kjenne hva som faktisk motiverer deg. Jeg motiveres av å ha det gøy, variere treningen og ikke minst ha deler av treningen min som noe sosialt.

Mine nyttårsforsett

Mitt nyttårsforsett er at jeg skal få inn mer langkjøring på øktene mine, jobbe med å ikke bli like nervøs før løp. Meg har også et ønske om å klare å ligge litt mer på sofaen og nyte et glass vin litt oftere enn aldri. For alt handler om en balanse. Januar ble 20 styrkeøkter på treningsenteret, og 140 km med joggeskoene. Ikke minst, jeg har kost meg hvert eneste minutt av disse øktene.

Kvalitetstid med verdens beste pappa blir ofte tilbrakt med joggeskoene på, her fra intervalltrening med Runner’s World

Finn en balanse som passer deg. Finn det du syns er gøy, tørr å utfordre deg selv. Men pass på så du ikke går så hardt ut at du ikke orker å holde ut mer enn fire uker. Det er ikke cottage cheese og 31 treningsøkter i januar som kommer til å gi deg de langvarige resultatene, men det er gradvis endring over tid.

Masse lykke til, jeg heier!

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Ukategorisert

Hvorfor maraton?


Jeg hadde akkurat vært og hentet ut startnummeret mitt til 10 for Grete under BMW Oslo Maraton da jeg møtte på en venninne utenfor expo-teltet. Min venninne er en rutinert halvmaratonløper, og lurte på om ikke jeg også ville være med å løpe halvmaraton istedenfor 10 km. “Neste år”, svarte jeg henne bråkjekt, og tok henne i hånden på det.

Vondt underveis, men godt etterpå. 5 km under Sentrumsløpet 2019.

Lørdagen gikk jeg forbi en haug med løpelystne maratondeltakere som hadde rukket å komme seg til Sjølyst i Oslo. De så da overaskende blide og fornøyde ut de? Og heiagjengen fra Garmin fikk alle inkludert meg selv til å trekke på smilebåndet. Det der burde jeg da også klare, eller?  Kvart over 10 sender jeg melding til min venninne: «vi skal ikke ta en sånn helmaraton neste år istedenfor da?». «Kanskje vi skal, nå ble jeg litt gira» var svaret jeg fikk tilbake. Sånn startet min fjerne drøm om å løpe en hel maraton.

Men shit, jeg er da ingen maratonløper. Tanken slo meg i det
jeg kom i mål etter 10 for Grete med høy puls og slitne bein. Hvor starter man
egentlig? Hva skal jeg spise under løpet? Hvilke sko skal jeg ha på meg?
Hvordan skal jeg legge opp treningen? Jeg har lest mange artikler om
maratonløpere og andre løpere som er skikkelig gode. De med 2 økter om dagen,
200km i uken. Det vet jeg aldri kommer til å bli meg.

Vet du hvor mange treff du får på google dersom du googler marathon training plan? Eller prøv å google eat during a marathon – det er visst veldig mange meninger der også. Blir denne veien mot maraton litt mer komplisert enn jeg først trodde?

Hvordan legger man opp styrketreningen i kombinasjon med løpetrening?

Jeg vil det neste året få dele mine erfaringer med dere på veien mot maraton med en egen spalte i Runner’s World, men kommer til å bruke bloggen til å dele litt flere av mine erfaringer underveis og gi ett innblikk i min treningshverdag. Jeg både gruer og gleder meg!

Ukategorisert