Vil du være fartsholder på Winterrun?

Vil du være fartsholder på Winterrun?


Liker du å motivere folk? Har du god fartsfølelse? Vi søker deg som vil være fartsholder på 10-kilometeren under Winterrun i enten Bergen, Oslo eller Trondheim.

Runner’s World er stolt samarbeidspartner med Winterrun, som arrangeres av RWs søsterselskap Springtime Event.

Winterrun er vinterens morsomste løp, hvor du kan velge mellom å løpe 5 kilometer eller 10 kilometer. Uansett distanse, får du en magisk løpsopplevelse og en unik atmosfære med ildkurver, fakler og musikk, midt i mørketida.

Winterrun arrangeres i

  • Oslo 4. februar
  • Bergen 11. februar
  • Trondheim 4. mars

Om fartsholderoppdraget

Å være fartsholder er overraskende gøy – det er motiverende å motivere andre.

Som fartsholder har du det ærefulle oppdraget å lose løpere inn til ny pers. Du bør holde en jevn fart, du bør ha overskudd nok til å kommunisere om noen trenger en verbal dytt, og du må ha trua på at “tilhengerne” dine kan klare målet sitt. 

Du bør også legge inn en liten margin, slik at dere har litt å gå på i bakker eller hvis noe skulle skje. Det er bedre å løpe bittelitt for fort enn litt for sakte.

Vi søker følgende fartsholdere på 10 km:

  • 40 min (4.00 min/km)
  • 45 min (4.30 min/km)
  • 50 min (5.00 min/km)
  • 60 min (6.00 min/km)

Søk her!

Hvis du vil være fartsholder på Winterrun, trykk på knappen under og fyll inn skjema. Så kontakter vi de som blir trukket ut senest 10. januar. De som blir trukket ut som fartsholdere får selvfølgelig gratis deltakelse i løpet.


Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer

Varme vinterfavoritter

Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
Les mer

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

ABC for maratonløperen

ABC for maratonløperen


Planlegger du å løpe maraton en eller annen gang? Enten det er Valencia som står for tur om noen uker, eller du løper din første maraton til våren – her er en kjapp ABC for maratonløpere.

Mange har et maratonløp på bucketlista. Distansen blir mer og mer populær, men visste du at det fortsatt bare er 0,5 prosent av den amerikanske befolkningen som har løpt en hel maraton?

Vi løpere tar det for gitt at alle vet hvor lang en maraton er, men spør du en ikke-løper, kommer ikke nødvendigvis svaret like kjapt. Her er det du trenger å vite før du for alvor begynner å trene mot den mest ikoniske av alle løpsdistanser – maraton.

A) (Den merkelige) distansen

år 490 før vår tidsregning løp en gresk soldat ved navn Pheidippides ca 40 kilometer fra byen Marathon til Athen for å overbringe nyheten om seier mot perserne i slaget ved marathon.

Vi spoler fram til 1896, da det første internasjonale OL hedret Pheidippides ved å arrangere en “marathon”. Tjuefem løpere løp fra Marathon bro til den olympiske stadion i Athen, noe som inspirerte andre til å følge etter: Det første Boston Marathon ble arrangert året etter, i 1897.

Et tiår senere, i 1908, ble maratondistansen slik vi kjenner den i dag, etablert under OL i London. På det tidspunktet var det ingen klar standard for distansen. Den britiske kongefamilien ønsket at løpet skulle begynne ved Windsor Castle, og at målgangen skulle være på den olympiske stadion, rett foran “VIP-tribuna” som de satt på.

Dette utgjorde en distanse på 42,195 km, eller 26,2 miles. I 1921 erklærte det internasjonale friidrettsforbundet denne distansen som offisiell maratondistanse.

B) Tider skal henrulle

Nå kjenner vi litt til distansen og historien bak, og du lurer kanskje på hvor lang tid vi har brukt på distansen oppgjennom?

For hundre år siden, rundt 1920, lød verdensrekorden på maraton for menn på 2:29, deretter har den krøpet nedover med snart en halvtime. Rekorden ble senket til under 2:20 i 1953. Første gang noen løp under 2:15 var i 1963. Allerede fire år senere, i 1967, var den senket til under 2:10. Innen vi kunne markere et nytt millenium var den krøpet ned til 2:05.

Den raskeste tiden noensinne registrert, er én time og 59 minutter. Smak litt på den. Denne tiden er dog IKKE offisiell verdensrekord, da den ble satt under historiens andre Breaking 2-forsøk, kalt the INEOS 1:59 Challenge. Her løp kenyanske Eliud Kipchoge inn til tiden 1:59:40 i Wien i 2019.

Det er riktignok samme karen som har den offisielle verdensrekorden. Kipchoge har vært uslåelig de siste årene, både i mesterskap og med tanke på verdensrekorden, som han selv har senket flere ganger. Nå lyder den på 2:01:09 og ble satt i Berlin i 2022.

Kenyanske Eliud Kipchoge satte ny verdensrekord på maraton under Berlin Marathon 2022. Foto: Alexander Hassenstein/Getty Images

På kvinnesiden har to nordkvinner vært med å prege maratonhistorien. Under 70- og 80-tallet hadde Grete Watiz verdensrekorden fire ganger, med beste tid på 2:25 i 1983. To år senere tok Ingrid Kristiansen over stafettpinnen da hun senket rekorden til 2:21.

Lenge var engelske Paula Radcliffes rekord utilnærmelig. Den lød 2,15,25 og ble satt i 2003. Men, under Chicago Marathon i 2019 løp kenyanske Brigid Kosgei inn til 2:14.

Dette bildet er tatt 17. mai 1988. Ingrid Kristiansen løper inn til seier i London Marathon, på tiden 2:25:41. Foto: Gray Mortimore/Allsport

Men vi “vanlige” løpere bruker riktignok litt mer tid. Gjennomsnittstiden fra New York Marathon i 2017 var på 4,37 timer. I Oslo Maraton 2015 brukte flest løpere et sted mellom 3.30 og 4 timer.

Flere løp, deriblant nevnte New York City Marathon, rapporterer at gjennomsnittstidene har gått opp. Er vi blitt tregere med årene? Antakelig ikke, men det vitner om en større bredde. Mange flere løper maraton – og det er en fin ting.

Tiden er ikke det viktigste, så lenge du har det gøy underveis, både med treninga og gjennomføringa. (Maraton(trening) er aldri 100 % gøy, men du skjønner hva vi mener).

C) Treningen

Hvis du googler “treningsprogram maraton” er det fare for at du blir litt overveldet. Et fornuftig treningsprogram inneholder ofte fire ulike komponenter: En gradvis lengre langtur som til slutt ender på rundt 30 kilometer, en god del terskeltrening, noe alternativ trening og supplerende trening som for eksempel styrke, og kortere løpeturer. I snitt varer de fleste treningsprogrammene i alt fra 12 til 20 uker.

Som RW-medlem får du gratis treningsprogram på alle distanser fra 5 km til maraton, tilpasset ditt nivå. Sjekk det ut her.

Her er 10 tips for maratondebutanten – og hvordan du unngår maratonveggen!

De tre beste hodelyktene for løperen

De tre beste hodelyktene for løperen


Enten du skal delta på hodelyktsløpet Silva Nightrun eller ønsker å holde kontinuiteten oppe gjennom vinteren – en god hodelykt er et must. Her er tre favoritter fra Silva, finn den som passer ditt bruk best.

Svenske Silva har spesialisert seg på hodelykter for løperen i en årrekke, og komforten, lysfunksjonene og batteritiden blir bare bedre og bedre. Aldri før har det vært så lett å løpe ubekymret gjennom vinteren som nå.

Silva er tittelsponsor av hodelyktløpet Nightrun som arrangeres i fem byer i Norge i november: Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Sandnes. I tillegg kan du delta virtuelt.

I dette løpet tar deltakerne seg gjennom en terrengløype på underkant av en mil. Løpet arrangeres om kvelden, og du er helt avhengig av en god hodelykt for å komme deg gjennom. Ved hjelp av lykta navigerer du etter refleksene som er hengt opp i trærne langs løypa.

Dette er et annerledes og morsomt løp som passer perfekt som sesongavslutning på et godt løpeår.

På alle løpene kan du teste Cross Trail 5R Silva – la oss ta en nærmere titt på den og to favorittlykter til!

Silva Trail Runner Free H

Dette er Silvas letteste lykt for løperen. Denne lykta er perfekt for deg som vil ha det enklest og lettest mulig, både med tanke på vekt, null forstyrrelse fra ledninger, og hybridbatteri som alltid er klar for en løpetur.

La oss spesifisere: Vekten på lykta – inkludert batteriet – er på nette 108 gram. Det er imponerende, og du vil knapt kjenne lykta på hodet.

Silva Trail Runner Free H

  • 400 lumen
  • 108 gram
  • 1199 kroner

Takket være ny teknologi, kalt Free Technology, er strømkabelen integrert i hodebåndet og gjør at du slipper å bli forstyrret av daskende ledninger som må lirkes på plass.

Alle lyktene i Trail Runner Free-serien kommer med såkalt Intelligent Light. Dette er en dobbel lysstråleteknologi som gir en unik kombinasjon av lang lysstråle og bred, nær stråle. I praksis betyr dette god oversikt over omgivelsene rundt deg, uavhengig av hvilket underlag du løper på.

Hybridbatteriet i Trail Runner Free gjør at du enten kan lade opp lykta eller velge AAA-batterier. Dermed er lykta alltid beredt når du er klar for mørkeløpinga.

Silva Trail Speed 5R

R-en i navnet står for run, og dette er intet mindre enn den ultimate lykta for løperen. Komfort, vekt og fenomenable lysfunksjoner er satt i høysetet på Trail Speed 5R. Hvis du er en flittig hodelyktsløper som gjerne tilbakelegger lange turer i terrenget gjennom vinteren, er dette lykta for deg.

Silva Trail Speed 5R

  • 1200 lumen
  • 171 gram
  • 1799 kroner

Trail Speed 5X har Silva Intelligent Light som er en unik kombinasjon av spotlight med lang rekkevidde og et nært flomlys. Denne tilpasningen av lyset resulterer i mindre bevegelse av hodet og gir et godt terrengbilde. Med dette du får balansen og selvtilliten som trengs for å bevege deg raskt og prestere bedre.

Den geniale Silva Flow Light funksjonen optimaliserer lyset ved å tilte på lykthodet. Tiltes det nedover blir lyset bredere slik at det passer for aktiviteter som løping. Tiltes det fremover, får du en lengre lysstråle som passer for raskere aktiviteter slik som terrengsykling og langrenn.

Silva Cross Trail 7R

Dette er det ideelle valget for løperen som ønsker en “allround” hodelykt. R står for Run, og denne lykta gir den en god kombinasjon mellom en kompakt lykt, god komfort og lett vekt.

Det lille, lette oppladbare batteriet gir deg 2 timer og 30 min maks lysstyrke og hele 13 timer på lav lysstyrke.

Lav vekt er essensielt når du vil utfordre deg selv. Fleksibiliteten du har på Cross Trail 7R, gir deg muligheten til å optimalisere vekten på lykten til ditt spesifikke behov. Den nye batteriholderen holder batteriet på plass og gjør det komfortabelt når du vil ha batteriet på hodet.

Batteriholderen kan enkelt tas av hvis du heller ønsker å bruke forlengelseskabelen og plassere batteriet i jakkelomma eller i sekken.

Silva Cross Trail 7R

  • 600 lumen
  • 163 gram
  • 1399 kroner
Sponset innlegg
– Jeg har alle muligheter i verden

– Jeg har alle muligheter i verden


Hver morgen starter verdensrekordholder og paralympisk mester Salum Ageze Kashafali dagen med et fast rituale: Å være takknemlig for fem ting.

Foto: Tonje Lien Wold

Forholdet mellom hva vi ser og hva vi vet, er alltid uavklart, skrev John Berger i boka Ways of Seeing (1972). Salum ser kanskje ikke hvorvidt han har stått opp med feil bein eller ikke, men han vet at en liten endring i ordlyden ofte er det som skal til. Det heter ikke «jeg må stå opp hver morgen», men «jeg får stå opp hver morgen». Han tar nemlig ikke det for gitt.

– I dag var jeg takknemlig for at jeg våknet og pustet, for at jeg har mat på bordet, og for at jeg snart skulle ta meg en god kopp kaffe, forteller han og ler godt.

Det kan være små ting, det kan være store ting. Poenget er å starte dagen bevisst på hvor godt en har det. I tillegg på lista kommer takknemlighet for at han får bruke denne dagen på noe han synes er gøy, og vi tar det som et kompliment at å svare på spørsmål fra oss på en bråkete café på Bislett går innunder kategorien gøy. Ofte inneholder lista ting han gleder seg til, ikke bare over, og i dag ser han fram til å møte kjæresten igjen i kveld.

Når vi forteller om vår morgen, hvor takknemligheten måtte vike for babygulp og buss for tog, kontrer Salum: Det kunne vært verre. Og der har du ham, med en avslappet og genuint positiv innstilling til livet. Enten på tross av, eller kanskje på grunn av, alt han har vært igjennom.

Barn er barn

– For meg var det en vanlig barndom, jeg visste ikke om annet, sier han når han skildrer oppveksten i byen Goma i Kongo. 

Byen har om lag en million innbyggere og ligger ved bredden av Kivusjøen som danner grensen til nabolandet Rwanda. Kongos historie, med belgiske kong Leopolds tyranniske herjinger under kolonitiden, har lagt et usselt grunnlag for fred og samhold i landet. Årene etter har vært preget av vanstyre, opptøyer, konflikter og uro. Folkemordet på tutsiene i Rwanda i 1994, i tillegg til et statskupp, dannet bakteppet for en borgerkrig fra 1996 til 1997, før en ny krig brøt ut i 1998 og varte helt til 2003.

– Barn er barn, uansett hvor i verden de er, eller hvor godt eller dårlig de har det. De klarer å ha det gøy uansett.

Salum vokste opp med åtte søsken, selv er han nummer fire i rekka.

Sammen brukte de dagene på å forsøke å finne noe å drikke og spise, enten de tigget på gaten eller solgte avokadoer de hadde plukket ulovlig.

Av og til snek de seg inn på en skole for å få med seg deler av undervisningen. Ble de tatt, ventet straff.

Likevel er det lysglimtene han trekker fram.

Minnene om de gangene faren kom hjem fra reise og hadde med seg noe å spise. Minnene om felles høytidsfeiringer i nabolaget, hvor alle bidro med litt, og fellesskap og samhold mettet mer enn måltidet.

– Jeg er heldig som kommer fra en kultur med energiske, glade folk. Vi tillot ikke oss selv å tenke at vi hadde lite. Vi var takknemlige for at vi overlevde fra dag til dag, for det var så mange som ikke gjorde det. 

På flukt

I 2003 måtte familien flykte fra et vulkanutbrudd. Da de kom tilbake var ikke hjemstedet til å kjenne igjen. Alt var vekk. Med et unicef-telt som husly forsøkte de å gjøre det beste ut av situasjonen og la seg hver kveld til den sedvanlige lyden av summende støy og en og annen skuddsalve. 

– I Kongo er det relativt vanlig å høre skudd om natten, så vi tenkte ikke mer over det. Men en kveld var det mer enn vanlig. Bomber, skudd og skrik.

«Det er ingen grunn til ikke å stå på. Folk ville drept for å være i min situasjon, så da skal jeg forsøke å forvalte de mulighetene, og være dedikert», sier Salum.

Familien pakket sammen de få eiendelene sine og innså at det var nå eller aldri – de måtte flykte. Ute i byen var det kaotisk, med flere hundre tusener på vei vekk. I flere uker trasket de på grensen til Rwanda, mens de gjemte seg underveis. Noen uker ble tilbragt i nabolandet før myndighetene kastet dem ut. 

– Vi ble fraktet i lastebiler tilbake til Kongo, langt inne i bushen. Der var vi i et par måneder, før vi fant ut at det ikke gikk. Det var ikke noe mat og mange døde.

Det resulterte i flere uker til fots, før de til slutt nådde en flyktningeleir ved Kigoma i Tanzania. 

– Det var harde kår, mye sykdom. Jeg mistet en lillebror her. Både jeg og faren min holdt på å dø. Men vi hadde det trygt og fikk leve et «vanlig» liv, forteller han.

Salum minnes at han løp om kapp med de andre barna i leiren, lekte med klinkekuler, og at familien fikk hele tre dollar i måneden til å kjøpe mat for. Det var en velstand de ikke hadde kjent på lenge. Men, leiren var på ingen måte folketom. Her møtte de mennesker som hadde vært der i nesten ti år, helt siden folkemordet i Rwanda i 1994. Det var bare å stille seg i kø og belage seg på å vente.  

Sandaler i snø

– En dag fikk vi vite at vi skulle til Norge. Vi var utrolig heldige, folk hadde vært i leiren i ti år, og vi slapp ut etter fem–seks måneder.

Familien visste naturlig nok lite om det lille landet i nord, og ble vist bilder av fjell og snø. 

– Snø? Hva søren er det? Vi ble forklart hva det var, men klarte ikke å forstå. Men, vi visste at vi skulle til et godt liv.

Den sandalkledde familien ankom Vadsø vinteren 2003. Flyvertinnen brukte en time på å forsøke å få dem fra flykabinen og ut i kulda. Til slutt måtte hun tilkalle en tolk som kunne forsikre dem om at de som kvoteflyktninger kunne komme inn i et varmt hus med en gang.

– Og der inne var det masse mat, mat vi aldri hadde sett før. Vi spiste så mye at vi hadde diaré i flere uker, vi trodde vi aldri skulle få mat igjen, ler han.

Dedikasjon

Friidrettskarrieren begynte relativt sent, i hvert fall hvis du sammenligner deg med Jakob Ingebrigtsen. Men Salum hadde hatt det han kaller en «ufrivillig aktiv barndom, det var ikke mye rom for gaming i sofaen, akkurat», og hadde alltid vært den raskeste på fotballbanen. Etter at familien hadde flyttet til Bergen og Salum startet på videregående, kjøpte han sine første piggsko og hev seg med på første og beste friidrettstevne, som viste seg å være KM. Han stilte til start på 100 og 200 meter, og vant begge deler. 

– Den dagen innså jeg at jeg kanskje kunne bli Norges raskeste mann, forteller han.

Så da begynte han å trene. Det var givende, det var gøy, men ikke for gøy. Akkurat slik han ville ha det, det skulle være passe krevende og hardt.

– Jeg vet at hvis jeg ikke gjør det arbeidet som må til, så når jeg heller ikke målene jeg har satt meg. Motivasjonen kommer og går, men dedikasjonen er der hele tiden. Jeg har alle muligheter i verden, alle ressurser. Det er ingen grunn til ikke å stå på. Folk ville drept for å være i min situasjon, så da skal jeg forsøke å forvalte de mulighetene, og være dedikert. 

Og dedikasjonen har ført ham langt. Allerede fra 2014 begynte han å sanke sølv- og bronsemedaljer i senior-NM, til tross for at han så langt dårligere enn konkurrentene. Netthinnesykdommen Stargardts svekket synet hans mer og mer. Først i 2019 tok han steget mot å bli klassifisert parautøver, selv om det satt langt inne. Han ville ikke bli stemplet «bare» som para-løper. Samtidig som han ble klassifisert i T12-klassen for svaksynte, satte han også en regel for seg selv: Hvis jeg ikke vinner NM for funksjonsfriske i år, legger jeg opp.

Etter de daglige tre-fire timer lange øktene med treneren, snek han seg ut om kveldene for å trene mer. Han visste hva som krevdes, og han visste at han måtte jobbe hardt. Vi som var til stede under NM på Hamar i 2019, husker fortsatt brølet som fulgte da han kom først over målstreken på 100 meter. 

Og resten er historie, som man sier. Senere det året tok han gull i Para-VM med ny verdensrekord. Bragden ble gjentatt under de paralympiske leker to år senere. Nå sikter han mot å forsvare paralympics-gullet i Paris om to år.

– Å gjøre det én gang er stort, men gjør du det to ganger, så definerer det deg mer som utøver. Det viser kontinuitet og dedikasjon over tid, og jeg har lyst til å gjøre det og prege paraidretten, det er viktig for meg.

I dag har Salum kun to prosent med skarpsyn igjen, men beveger seg lytefritt rundt i nabolaget på Bislett. Det finnes nok av mennesker med haukeblikk, som likevel ikke evner å se lenger enn sin egen navle. Salums evne til å se lenger enn seg selv er udiskutabel, og utfordringer har han taklet før.

– Vi kan programmere oss selv til hvordan vi ønsker å møte verden og hva slags innstilling vi vil ha. Jeg forsøker å tenke fremover, tenke positivt, tenke stort. Programmere meg selv til å være bevisst på ting. Det er ikke alltid jeg klarer det, men når jeg er klar over situasjonen, så klarer jeg også å komme meg ut av den – hvis det makes sense? Du kan ikke forandre noe du ikke er klar over. 

Webinar 28. september: Styrke for løpere

Webinar 28. september: Styrke for løpere


Lær om hvilken type styrketrening og hvilke øvelser som kan gjøre oss til bedre løpere. Velkommen til webinar onsdag 28. september!

Styrketrening kan gjøre deg til en mer robust løper som både motstår skaderisiko og løper raskere. Det kan også være timevis med bortkastet tid hvis du ikke gjør det riktig.

Vi løpere trener ikke styrke for å få store muskler. Ei heller for å bli så forferdelig sterke, paradoksalt nok. Hvor mange antall repetisjoner, hvor mye belastning og hvilke øvelser du gjør har alt å si.

Trener du styrke på en smart måte blir du en mer energieffektiv løper samtidig som du bygger et robust skjelett og sener. Den store bonusen er at du ikke trenger å bruke mye tid, og løpetreningen din blir ikke forringet.

Hva er smart styrketrening for løpere? Svaret får du hvis du tuner inn på webinar onsdag 28. september klokka 18:30. Vel møtt!

Praktisk info

Webinaret finner sted på plattformen Zoom. Du vil få en e-post med lenke til innlogging i forkant av webinaret.

Webinaret holdes onsdag 28. september klokka 18.30, og det vil bli muligheter for å kunne stille spørsmål underveis og etter foredraget.

Foredragsholderen er RWs Askild Vatnbakk Larsen, som skriver fast om idrettsvitenskap i Runner’s World. Han har en mastergrad i biomekanikk fra Norges Idrettshøyskole, og lang erfaring både som trener og som løper på høyt nivå. I tillegg er han drivandes god på å formidle litt kompliserte ting på en forståelig måte.

Velkommen til webinar!


Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer

Varme vinterfavoritter

Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
Les mer
Kristian Blummenfelt vil ha mer: – Jeg er fortsatt sulten

Kristian Blummenfelt vil ha mer: – Jeg er fortsatt sulten


Han er regjerende olympisk mester i triatlon, verdensmester i Ironman og tidenes første til å gjennomføre en fulldistanse på under syv timer. Men verdens desidert beste triatlet har ikke tid til å sole seg i glansen av gamle bragder. Snart står nok et VM for tur, og Kristian Blummenfelt er ikke mett.

I starten av juni ble Kristian Blummenfelt hjulpet frem av ti fartsholdere i rekordforsøket Pho3nix Sub7. Planen var å lose ham gjennom en hel Ironman på under syv timer – noe han klarte med glans. En Ironman består av 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og deretter en maraton. Selv om resultatene ikke anerkjennes av de offisielle organene, er tiden 6:44:25 likevel både imponerende og banebrytende.

– Sub 7-rekorden er resultatet av beinhardt arbeid og dedikasjon. Jeg har kontinuerlig måtte presse grensene mine – både fysisk og psykisk, uttalte han i en pressemelding rett etter målgang, før han gikk over til å rose fartsholderne og konkurrentene. 

Kristian Blummenfelt ble verdens første til å gjennomføre en Ironman på under syv timer i juni. Foto: Mana Sports and Entertainment Group

Han er raus slik, vet å verdsette dem rundt seg. Det er takket være idealistiske ildsjeler at han har fått muligheten til å være med på å sette triatlon på norgeskartet. Og i dag utgjør norsk triatlon et fåtall rågode utøvere og et enormt støtteapparat rundt.

Tidlig dedikert

Egentlig var han svømmer. Og med Alexander Dale Oen i samme klubb, hadde han en dedikert utøver i verdenstoppen å se opp til. Kristian fulgte med og kopierte Oen i alle små detaljer. Denne tidlige innstillingen om å være en 24-timersutøver kombinert med at han helt siden ung alder har tålt ekstreme mengder trening – og hatt en iver og vilje til å trene – gjorde ham bemerket. Men svømmetreneren til Kristian så at han hadde et mer naturlig talent for løping, og tipset ham om å teste ut triatlon. Kristian gjorde et forsøk på NM-kravet i 2008, og derfra har det ballet på seg. 

Året etter startet en triatlon-pappa, Stein Gundersen, opp juniorlandslaget. Kristian var én av fire gutter som fikk plass.

– Ikke fordi nivået var så høyt, men fordi det ikke var noen andre å ta av, ler han.

To år senere tok han junior NM-sølv, fire år senere, i 2012, tok han senior NM-gull, både på sprint og normaldistanse.

Hviler ikke på laurbær

Runner’s World møter Kristian foran en ASICS-vegg inne på Löplabbet Pilestredet tre dager etter sub 7-løpet.

Kroppen kjennes grei, han har tross alt hatt en treningsfri dag.

– Første dagen etter et sånt løp er kroppen ganske mørbanket. Ikke bare muskulært banket opp som etter en maraton, men du er helt energitom, tom på alle måter egentlig, slapp og med lett hodepine, forteller han.

Etter en roligere uke er han tilbake i grei trening igjen, spår han. For det er ikke snakk om å hvile på laurbærene her i gården.

Det faktum at han er verdens desidert beste triatlet, at han har vunnet alt det siste året, tenker han lite på. 

– Det er riktignok deilig å kunne se på hva vi har oppnådd de siste tolv–tretten månedene, både med OL-gull, VM-gull og nå med sub syv. Det gir en selvtillit i det vi gjør, og det er bra. Vi gjør noe riktig. Men det er ikke sånn at jeg tenker på det når jeg våkner om morgenen, ler han.

Til tross for mange bragder å se tilbake på, er blikket heller rettet fremover.

– Jeg tror vi er ganske flinke til å se fremover ganske kjapt, vi hviler ikke for lenge etter et løp.

Foto: ASICS

Teamet

Han referer ofte til et vi, og dette vi-et er et stort apparat av trenere, støtteapparat og testere. Norsk triatlon er blitt kjent for det omfattende testarbeidet sitt. Resten av miljøet lo av det i starten, og så heller til Sorbrittania og Borlee-brødrene for noen år siden. Nå er bordet snudd, og ingen fniser lenger. Det er Olav Aleksander Bu som er ansvarlig for testingen og analyserer det meste av data, og utøverne forsøker å følge med som best de kan.

– Det er ikke alt av dataene jeg forstår, men jeg forsøker å henge med som best jeg kan. Jeg tror at jo mer jeg som utøver forstår, desto bedre kan jeg selv gjøre justeringer underveis på trening og komme med feedback. Testapparatet har jo ikke hele bildet de heller, så vi prøver å gjøre hverandre sterke. 

Det som kanskje er den mest unike med måten de jobber på er at forskningen de gjør utføres på eliteutøvere. 

– Ofte brukes det godt trente mosjonister i forskning, og så blir resultatene – hvordan de responderer på treningen – fasiten på hvordan man skal trene. Mens vi bruker oss selv som testrotter og får dermed et mye bedre innblikk i hvordan vi responderer på treningen. Så kan heller den forskningen falle ned på mosjonistene, forklarer Kristian.

– Jeg tror det er ganske unikt

Han er også velsignet med gode treningskamerater i den norske landslagstroppen.

– Å ha et team rundt seg gjør det lettere å komme seg ut på trening og holde trøkket oppe, men det er også det at vi kan lære av hverandre, å kunne dele data. Vi deler tips og erfaringer, jeg tror det er ganske unikt, og det gjør at vi alle blir litt bedre. Forhåpentligvis kommer det snart flere unge triatleter opp og fram, som har lyst til å satse og får en god erfaring med idretten.

Dette vi-et er med andre ord en stor og dedikert gjeng som jobber for toppen, samtidig som det kan gagne bredden.

– I tillegg til testere og trenere kommer også tech-partnere som utvikler sensorer som gjør det enda enklere for oss å forstå hva som skjer på trening, og ikke minst sponsorer som ASICS, sier Kristian og nikker mot skoene på veggen bak seg. 

Ny sponsor

For bare et drøyt år siden sto Kristian uten noen skosponsor og sto fritt til å bruke hva han ville.

På vårparten i fjor kjøpte han et par Metaspeed Sky fra ASICS, han hadde hørt at de kunne utfordre Nike sine Alphafly og Next %.

Etter en baneøkt med Metaspeed Sky på føttene, hadde Blummenfelt bestemt seg.

– Jeg merket farten med en gang. På samme intensitet løp jeg raskere på intervalldragene. Så på den første økta bestemte jeg meg, disse skal jeg bruke i neste konkurranse.

Like etterpå dro han til Yokoyama for World Triathlon World Championship Series, og vant.

– Det er de beste skoen jeg har brukt noen gang, og de har vært med på å vinne alle løpene mine de siste 13 månedene, inkludert Tokyo. Så etter OL tok jeg en prat med ASICS, forteller Kristian.

Foto: Mana Sports and Entertainment Group

Løperen Blummenfelt

I sub 7-løpet gjennomførte han den avsluttende maratonen på 2:30:50. En god tid i seg selv, men nesten som jogg å regne med tanke på hva Kristian antakelig ville prestert om han «bare» hadde løpt en maraton, uten 48 minutter med svømming og 3 timer og 24 minutter med sykling i beina.

– Jeg tror nok jeg kunne løpt ned mot 2.11,30 som var siste kravet for OL i Tokyo. Kanskje litt fortere, kanskje litt saktere. Du får jo et ganske annet løpesteg etter du har syklet, og er ganske sliten i hamstrings, så jeg må være litt forsiktig for ikke å få kramper der. Jeg merker at jeg setter meg litt ned i steget, i tillegg til at jeg selvfølgelig er mye mer tom når jeg starter på løpingen, så jeg tror jeg kunne løpt rundt 3.10-fart, kanskje litt under, cirka den farten jeg holder på en halv Ironman, resonnerer han.

Forhåpentligvis får vi se ham i et maratonløp i fremtiden. Han lekte med tanken under pandemien, og stilte opp på noen 5000- og 10 000-metersløp. Men konklusjonen for nåværende tidspunkt er klar:

– Det frister, men jeg har egentlig nok av triatlonkonkurranser for øyeblikket, smiler han.

Nå venter VM i Ironman på Hawaii i oktober, deretter er planen å omstille kroppen fra lange distanser til kortere og spisse formen inn mot neste OL.

– Jeg har jo lyst til å oppnå mer, jeg er fortsatt sulten.

Kristian Blummenfelt er verdens desidert beste triatlet og ser nå fram til VM i Ironman på Hawaii i oktober. Foto: ASICS

Nysgjerrig på triatlon?

Dette er Krisitan Blummenfelts tips til deg som skal delta i din første tri-konkurranse:

– Jeg anbefaler å gjøre en liten triatlontest før konkurransedagen. Det trenger ikke å være full distanse, men sånn at du er innom alle ledd – ta av seg våtdrakten, komme deg på sykkelen, få til den overgangen der slik at du vet hva du skal gjøre med utstyret. Og, at du har vært gjennom alle distansene på forhånd. Du har svømt hele svømmedistansen, syklet hele sykkeldistansen og løpt hele løpedistansen. Da er du klar.


Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer