Sara Skarabot Pedersen

Sara Skarabot Pedersen

sara@runnersworld.no

    MEST LÄSTA
    Hilde Aders om maraton og motbakker: – Det har bare skjedd tre ganger, men det er den følelsen jeg jakter

    Hilde Aders om maraton og motbakker: – Det har bare skjedd tre ganger, men det er den følelsen jeg jakter


    Hun kunne aldri vært proff toppidrettsutøver, til det er hun for dårlig på å slappe av. Men når maratontreningen for øyeblikket er litt for brutal, er det godt å ha flere favoritter å spille på. Nå blir det motbakkesatsing framover for Hilde Aders. Og selv om motbakkeløp ikke er like målbart som maraton, er det i det minste fin utsikt i mål. 

    Alle foto: Tonje Lien Wold / @tonjelienwold

    – Det er kanskje min svakhet som løper, at jeg er veldig glad i både asfalt og terreng, jeg har aldri klart å kun gå for én ting, sier den allsidige løperen Hilde Aders.

    Men, denne «svakheten» kan også være en fordel.

    Hilde Aders kan minne litt om en kvitrende trekkfugl etter en lang vinter. Det strømmer ut lyse triller på syngende nordnorsk, hun er kvikk i bevegelsene, et årvåkent fjes som smiler støtt. Avslappende å være rundt, men dårlig på å slappe av.

    Skravlekjerring, kaller løpevenninnene Yngvild Kaspersen og Katrine Kvernmo henne. Hun har flere ganger fått høre «hold kjæft og spring» av trener Kristian Ulriksen, og det er ikke sjeldent hun møter løpere i marka som hilser med «jeg hørte dere lang vei» når hun og venninnene er ute på løpetur – eller skravletur, alt ettersom hvordan du ser det.

    It takes a village

    Hilde har skrevet portrettintervjuer av spennende løpere for Runner’s World i flere år, og det vitner om hvor mange løpere jenta fra Kvæfjord omgås med og kommer innunder huden på. De fleste av øktene hennes gjennomføres sammen med andre, og sånn blir det kanskje, når du har vært innom Tromsø løpeklubb og følt samholdet og engasjementet fra den store og mangfoldige gjengen med løpere der.

     – Det var alt fra 17- til 70-åringer, plutselig ble vi invitert til både 60- og 70-årslag mens vi selv var 20. Vi var så sammensveisa. Alle var så entusiastiske og inkluderende, og alle brant for løping, forteller Hilde.

    Hun flytta til Tromsø for å studere til lærer. Før den tid hadde det mest gått i musikk, med både piano og saksofon som instrumenter, og en god del fotball på si. Hun visste at hun skulle gå musikklinja, men etter det lå veien åpen. Etter et år på Romerike folkehøyskole, landet valget på norsklæreryrket, med studieplass Tromsø.

    – Det skjedde veldig mye på løpefronten i Tromsø på den tida. Det var for eksempel da Emelie Forsberg og Kilian Jornet bodde i Lyngen og starta prototypen til Tromsø Skyrace, forteller hun.

    Og slik fant Hilde og venninna Yngvild Kaspersen ut at det eksisterte noe som het Skyrace der ute. Sammen dro de til Dolomittene og deltok på løp der, hev seg med på flere ultraløp og «herja rundt i fjellan og sprang mange lange løp som æ i dag ikkje skjønner at æ klarte å fullføre».

    Hilde ler godt. I retrospekt er det vilt å se tilbake på. I øyeblikket var det bare impuls, løpeglede og nysgjerrighet. Og et solid grunnlag ble lagt, både for løping i fjellene og på asfalten.

    – Det var et inspirerende miljø å være en del av. Alle hadde holdningen «bli med» i stedet for «vær forsiktig, ikke gjør sånn eller slik».

    De ble etter hvert en stor jentegjeng med utøvere som både drev med rando og løping. Etter hvert spisset flere av dem det mer mot maraton. Hver morgen møtte fem-seks jenter opp på mølla.

    – Joda, det var like tungt å stå opp, men å gjennomføre er lettere når man er flere, oppsummerer Hilde.

    Fra Tromsø til Berlin

    Med Kristian Ulriksen i spissen, ble maraton det felles målet for flere titalls Tromsø-løpere. Langturene på søndager i vinterhalvåret ble gjerne gjennomført i en parkeringstunnel. Runda på snaut en kilometer ble løpt 30–40 ganger, det ble satt fram drikkestasjoner og foreldre kom innom for å heie.

    – På de lange, spesifikke maratonøktene kunne vi være opp mot 40 stykker. Alle trente mot det samme, alle skulle til Berlin. Dette er mye takket være Kristian Ulriksen. Han bygde et fellesskap og lagde treningsprogram til alle som ville ha, uansett nivå. Miljøet i Tromsø er mye av grunnen til at jeg begynte å satse, forteller Hilde.

    Alle som har vært innom dette miljøet vitner om det samme – det er noe unikt med Tromsø. Har vi noe lignende andre steder i Norge, spør vi. Kunne man dratt i gang noe som ligner en folkefest inne i et parkeringshus grytidlig en søndagsmorgen? Hilde, som nå bor i Oslo på sjette året, mener ja. 

    – Det har absolutt skjedd noe i det siste. Bare se på SK Vidar hvor det er rundt 50 løpere på fellestrening. I tillegg popper det opp løpegrupper over alt. 

    Og det er sant. Det er ikke lenge siden man kunne løpe i fred på Voldsløkka midt i Oslo. Nå løper man nærmest i kø. Kanskje er det en post-pandemi-greie – folk søker fellesskapet i større grad. Hilde er ikke i tvil om at det å ha et miljø rundt seg er viktig. Digital hjemmeskole var ikke akkurat drømmen for den omgjengelige norsklæreren. Skadeavbrekk som ender med krykker midt i sommerferien er heller ikke ideelt for ei som knapt klarer å sitte stille.

    Vannjogging

    For som de fleste andre løpere har hun vært gjennom sin andel med skader. I hvert fall etter at hun flyttet til Oslo og tilgangen på fjell ble mindre.

    Litt uti ei intervalløkt på bane i våres vibrerte plutselig hele ryggen og setet. Hilde bestemte seg for å likevel gjennomføre det siste draget på 2000 meter. Da økta var over klarte hun knapt å gå, og fikk påvist et tretthetsbrudd i korsryggen. Det kom veldig akutt, og kunne ikke sammenlignes med den snikende ømheten hun kjente da hun for en tid tilbake hadde en stressreaksjon i leggen. Og hun som følte hun hadde lært, og hadde trent så smart siden den gang.

    – Men, sånn i ettertid ser jeg jo på treninga og tror jeg har svaret på hvor det gikk feil, innrømmer hun.

    Våren var nemlig preget av mye sykdom, hvilket også innebar at ukesvolumet lå nede på «bare» 70–80 kilometer i stedet for 130. Da hun var hjemme i Nord-Norge i sommer var det nydelig vær, og fjellene nå og ventet. Da er det lett å bli litt ivrig.

    – Det er veldig bra å springe lange fjellturer, men kanskje det holder med én i uka, ler hun.

    For joda, hun ler. Mye, ofte og smittende.

    Selv om hun gikk glipp av årets hovedmål Skåla opp som ble arrangert for siste gang i sommer, og selv om vestlandsferien gikk med til krykkehumping og vannjogging i stedet for fjellturer.

    Nå er hun i gang med løpinga igjen, og ikke minst:

    – Jeg fikk besøkt veldig mange fine svømmehaller på vestlandet i sommer, vannjogga mens jeg så ut på fjellene. Man blir jo litt glad i vannjogging også …

    Hun ler godt.

    – Æ bare tulla. Man blir ikke det.

    Mer motbakke

    I opptreningen og gjennom vinteren skal hun fortsette å trene smart, til og med enda smartere. Hun har alltid pleid å kjøre gå-økter i motbakke på mølla ukentlig, og til og med ukentlige vannjogge-økter, selv om hun har vært skadefri. Styrke trener hun også. Det meste er etter boka. Men maratonprinsippene som hun har trent etter lenge, må endres noe.

    Hun har ikke forkasta drømmen om en maraton på sub 2.40 (nå er persen på 2.44), men kanskje ikke med det første. Og her kommer vi tilbake til denne «svakheten». Nysgjerrigheten for mer enn bare én ting, gjør at hun har mange bein å stå på. Når asfalten blir for brutal, kan hun vie den andre favoritten mer kjærlighet, nemlig motbakkeløping.

    – Øktene trenger ikke være så lange for å få utbytte når man trener til motbakkeløp. Det blir like lang varighet framover, men mindre mengde. I tillegg skal jeg bli flinkere til de små tinga, som å forsøke å ikke gå så mye på jobb, sitte når jeg kan i klasserommet, for eksempel.

    For de små tingene spiller inn når man satser og har tydelige mål med løpinga. Hilde har alltid vært målbevisst, og vet akkurat hva hun sikter mot til neste sesong.

    – Jeg håper jeg kan gjøre det bra i norgescupen i motbakkeløp og i uttaksløpene til EM og VM i motbakkeløp, det er hovedmålet. Skal jeg holde på inne på motbakkemølla hele vinteren, så må jeg ha et mål, hvis ikke ser jeg ikke poenget med å holde på, da kan jeg like gjerne gå en tur, sier hun.

    Allsidig men målretta

    Som liten drømte hun å bli glassblåser, av alle ting. Denne drømmen ble riktignok aldri forfulgt, men åpenheten, nysgjerrigheten og mangelen på «ro i ræva» har gjort at 30-åringen har mange baller i lufta til enhver tid, enten det er musikk, baking, skriving – eller å sitte med treningsdagbøker og statistikk, evaluere og planlegge treninga. Forkaste noe, trekke inn noe nytt, gjerne noe hun har plukka opp fra løpere rundt seg. For når hun er ute på skravletur med løpevenner, er det ofte treningsprat det går i.

    – Jeg liker å lære av andre. De fleste jeg løper med har et mål de jobber mot, så det er interessant å høre hvordan de løser sin hverdag. Og så skravler vi om alt mulig anna også, selvfølgelig. 

    For blant alle hobbyer og interesser, har løpinga en helt spesiell plass.

    – Når man føler at man får ut sitt beste, virkelig kan pushe, at det virkelig flyter i en konkurranse – det har kanskje bare skjedd tre ganger, men det er den følelsen jeg jakter. Løpinga gjør at du kan jobbe lenge og hardt for et mål, og når du da står på startstreken og vet at du har forberedt deg godt, og du får det ordentlig til i løpet – det er grunnen til at jeg driver med løping.


    Springtime Group søker løpeglade ambassadører

    Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
    Les mer

    Varme vinterfavoritter

    Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
    Les mer

    Varme vinterfavoritter

    Varme vinterfavoritter


    Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.

    Mange løpere ser fram mot vinteren med gru. Et par minusgrader takler vi fint, men den akk så enkle idretten vår blir brått mer komplisert når gradestokken viser minus ti eller kaldere. Da må stillongsen og de alt for mange lagene fram – tynne løpesokker blir for kaldt, de vanlige løpehanskene duger ikke …

    Da er nettopp disse plaggene gode å ha.

    Helly Hansen Rapide Lifaloft Air Jacket

    Denne jakka er ifølge produsenten egentlig designet for turgåing eller terrengløping i fjellet, men duger som bare det for løping i kulda. Jakka er for det første superlett og byr på maks bevegelsesfrihet, samtidig som den har et foret, mykt mellomlag. Dette gjør at du bare trenger en god ulltrøye eller supertrøye under for å holde varmen. Jakka er slitesterk, vannavvisende og veier 290 gram.


    ASICS Runyoko vest

    Denne høsten lanserte ASICS en kvinnekolleksjon ment for å inspirere kvinner til løping hele året. Et av høydepunktene i kolleksjonen er den isolerte vesten Runyoko, som er lett og har en passform som akkurat dekker mageregionen. Ikke for lang, med andre ord. Vesten gir god isolasjon og full bevegelsesfrihet, og utgjør akkurat det ekstra laget man trenger på kalde dager, uten at du blir helt stiv i overkroppen på grunn av for mange lag. Den er også vind- og vannavvisende.


    Salomon Cross Winter Training Gloves

    Votter funker også til løping, så lenge de er lette nok og sitter godt på hånda. Disse (langrenns)vottene fra Salomon veier kun 72 gram, er godt isolerte og har en presis passform.


    Icebug Newrun BUGrip

    En veldempet piggsko for vinterløping på hardt underlag. De 17 dynamiske karbidpiggene trekker seg inn i såla når den møter bar asfalt, hvilket gjør dette til en ypperlig allrounder i vinter. Passformen er romslig nok i tåboksen til at du kan unne deg et par litt tjukkere sokker også. Drop på 7 millimeter og vekt på 269 gram for damer, 300 gram for menn. Modellen finnes med Gore Tex-membran, men denne vanlige varianten har også vannbestandig overdel.


    Dæhlie Vest Run

    En lett løpevest med isolerende padding i front, bestående av merinoull og resirkulert polyester som gir god varmebeskyttelse på kuldeutsatte områder. Vesten har flere refleksdetaljer både i front og bak, som gir den beste synligheten i mørket. De er ikke synlige i dagslys, men er godt synlig når du trenger dem. Hendig lomme bak på vesten.


    Earlybird-pris på vårens løpeuke i Portugal

    Earlybird-pris på vårens løpeuke i Portugal


    Start løpesesongen med Runner’s World og Springtime i Portugal. Siste uka i mars inviterer vi til en uforglemmelig treningsuke for alle som elsker løping.

    Runner’s world og Springtime tilbyr to treningsuker i Portugal hvert år – en på våren og en på høsten. Neste tur ut er 25. mars til 1. april 2023, og som vi gleder oss!

    Nå kan du sikre deg plass til en uforglemmelig løpeuke i sola. Med koden EARLYBIRD får du nå 1000 kroner i rabatt.

    Her er litt info om hva du kan forvente deg.

    Men først, la oss presisere én ting:

    Hvis du tenker at “dette er helt sikkert kun for supermosjonister i knallform, jeg hører ikke hjemme på treningsleir”, tenk om igjen!

    Denne løpeuka er for absolutt alle som liker å være i aktivitet. Alle øktene er nivådelt i mange ulike grupper etter deltakernes nivå og fartspreferanser – så her er ingen for raske eller for trege.

    • Hvor? Monte Gordo, sør-øst på Algarvekysten i Portugal.
    • Når? 25. mars til 1. april 2023.
    • Hva? En uke fylt med løping, annen trening, nye bekjentskaper, faglig påfyll, god mat, masse opplevelser.
    • For hvem? For absolutt alle som liker løping og annen trening!

    Mekka for løpere

    RWs søsterselskap Springtime har arrangert løpsreiser siden 80-tallet. I mange år har Monte Gordo på Algarvekysten i Portugal vært en av de faste destinasjonene.

    Her bor vi på strandhotellet Dunamar og har tilgang på det som må sies å være blant Europas beste treningsfasiliteter – særlig for løpere.

    Morgenjoggen legges til den milelange, hardpakkede stranda i soloppgang.

    Ettermiddagsøktene legges til naturreservatet rett ved hotellet. Her er det mange kilometer med lettløpte grusveier.

    I tillegg byr området på lengre asfaltrunder med mye fint å se på, og friidrettsbanen ligger 2,54 kilometer unna hotellet – perfekt oppvarmingsdistanse.

    En dag i løpet av uka tar vi buss en liten halvtime inn i landet, og løper langturen i et mer kupert og frodig område.

    Treningsukene i regi av Springtime fungerer slik at du alltid kan velge blant et bredt spekter av treningsøkter – selv under en temauke som løpeuka. Du kan velge mellom dansetimer, styrkeøkter av ulik slag og mye annet.

    Nede på stranda har Springtime en egen stor platting hvor dans, yoga og styrkeøkter holdes. Andre økter skjer i sanda eller på gresset utenfor hotellet.

    Energipåfyll

    Ja, det er mye trening å velge blant på disse ukene – opp mot ti økter daglig, med alt fra kettlebelltrening og sirkeltrening til dans og løping. Men, du velger helt selv hvor mye og hva du ønsker å være med på.

    I tillegg er det lagt opp til mingling på strandbaren, felles frokost og middag, og flere foredrag fra dyktige folk om kvelden.

    Med andre ord; energipåfyll både for hodet og beina.

    Du styrer tempoet for uka helt selv – både tempoet på løpinga og frekvensen på antall økter. Det er nok av tid til både en dukkert i havet og et glass sangria ved bassenget.

    Dyktige instruktører

    I tillegg til en drøss svenske instruktører, blant annet flere fra den svenske RW-redaksjonen og gjeng fra Team Stockholm Maraton, vil det også være med norske instruktører fra RW-redaksjonen. Foreløpig er redaktør Sara Skarabot Pedersen den eneste som er spikret. Hun har vært i Monte Gordo en rekke ganger tidligere, og gleder seg stort til nok en uke med sol, kilometer og nye bekjentskaper.

    – Det at vi er mange løpeintruktører på plass denne uka, gjør at vi har fartsholdere i alle fartsgrupper, slik at ingen løper alene. Uansett om du løper langturene dine på 4.00 min/km eller 7.30 min/km, har du en gjeng og en leder å løpe sammen med, forsikrer Sara.

    RW-redaktør Sara Skarabot Pedersen (til høyre) har vært med på løpeuka i Portugal flere ganger.
    Her fra en rolig langtur med noen av fjorårets deltakere.

    For absolutt alle

    Kan man reise alene på en slik løpeuke?

    Svaret er ja. Mange reiser alene, men føler seg ikke alene. Springtime har 40 plasser for norske deltakere, og cirka 100 plasser for svenske deltakere. Vi som reiser fra Norge blir godt kjent allerede på bussen fra Faro flyplass til hotellet, og blir som en storfamilie på tur sammen. Gi det en halv dag, og du har (løpe)venner for livet.

    Må man være i superform for å delta på løpeuka?

    Svaret er nei. Alle øktene nivådeles etter form og preferanser fra deltakerne. Vi har en haug med dyktige instruktører som sørger for at alle er ivaretatt. Lengden på øktene og hvor mange økter du vil være med på er helt opp til deg.

    Les hvordan en tidligere deltaker, Astrid, oppsummerer det på sin instagram-profil etter en uke med RW og Springtime høsten 2021:



    Vil du være fartsholder på Winterrun?

    Vil du være fartsholder på Winterrun?


    Liker du å motivere folk? Har du god fartsfølelse? Vi søker deg som vil være fartsholder på 10-kilometeren under Winterrun i enten Bergen, Oslo eller Trondheim.

    Runner’s World er stolt samarbeidspartner med Winterrun, som arrangeres av RWs søsterselskap Springtime Event.

    Winterrun er vinterens morsomste løp, hvor du kan velge mellom å løpe 5 kilometer eller 10 kilometer. Uansett distanse, får du en magisk løpsopplevelse og en unik atmosfære med ildkurver, fakler og musikk, midt i mørketida.

    Winterrun arrangeres i

    • Oslo 4. februar
    • Bergen 11. februar
    • Trondheim 4. mars

    Om fartsholderoppdraget

    Å være fartsholder er overraskende gøy – det er motiverende å motivere andre.

    Som fartsholder har du det ærefulle oppdraget å lose løpere inn til ny pers. Du bør holde en jevn fart, du bør ha overskudd nok til å kommunisere om noen trenger en verbal dytt, og du må ha trua på at “tilhengerne” dine kan klare målet sitt. 

    Du bør også legge inn en liten margin, slik at dere har litt å gå på i bakker eller hvis noe skulle skje. Det er bedre å løpe bittelitt for fort enn litt for sakte.

    Vi søker følgende fartsholdere på 10 km:

    • 40 min (4.00 min/km)
    • 45 min (4.30 min/km)
    • 50 min (5.00 min/km)
    • 60 min (6.00 min/km)

    Søk her!

    Hvis du vil være fartsholder på Winterrun, trykk på knappen under og fyll inn skjema. Så kontakter vi de som blir trukket ut senest 10. januar. De som blir trukket ut som fartsholdere får selvfølgelig gratis deltakelse i løpet.


    Springtime Group søker løpeglade ambassadører

    Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
    Les mer

    Varme vinterfavoritter

    Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
    Les mer

    ABC for maratonløperen

    ABC for maratonløperen


    Planlegger du å løpe maraton en eller annen gang? Enten det er Valencia som står for tur om noen uker, eller du løper din første maraton til våren – her er en kjapp ABC for maratonløpere.

    Mange har et maratonløp på bucketlista. Distansen blir mer og mer populær, men visste du at det fortsatt bare er 0,5 prosent av den amerikanske befolkningen som har løpt en hel maraton?

    Vi løpere tar det for gitt at alle vet hvor lang en maraton er, men spør du en ikke-løper, kommer ikke nødvendigvis svaret like kjapt. Her er det du trenger å vite før du for alvor begynner å trene mot den mest ikoniske av alle løpsdistanser – maraton.

    A) (Den merkelige) distansen

    år 490 før vår tidsregning løp en gresk soldat ved navn Pheidippides ca 40 kilometer fra byen Marathon til Athen for å overbringe nyheten om seier mot perserne i slaget ved marathon.

    Vi spoler fram til 1896, da det første internasjonale OL hedret Pheidippides ved å arrangere en “marathon”. Tjuefem løpere løp fra Marathon bro til den olympiske stadion i Athen, noe som inspirerte andre til å følge etter: Det første Boston Marathon ble arrangert året etter, i 1897.

    Et tiår senere, i 1908, ble maratondistansen slik vi kjenner den i dag, etablert under OL i London. På det tidspunktet var det ingen klar standard for distansen. Den britiske kongefamilien ønsket at løpet skulle begynne ved Windsor Castle, og at målgangen skulle være på den olympiske stadion, rett foran “VIP-tribuna” som de satt på.

    Dette utgjorde en distanse på 42,195 km, eller 26,2 miles. I 1921 erklærte det internasjonale friidrettsforbundet denne distansen som offisiell maratondistanse.

    B) Tider skal henrulle

    Nå kjenner vi litt til distansen og historien bak, og du lurer kanskje på hvor lang tid vi har brukt på distansen oppgjennom?

    For hundre år siden, rundt 1920, lød verdensrekorden på maraton for menn på 2:29, deretter har den krøpet nedover med snart en halvtime. Rekorden ble senket til under 2:20 i 1953. Første gang noen løp under 2:15 var i 1963. Allerede fire år senere, i 1967, var den senket til under 2:10. Innen vi kunne markere et nytt millenium var den krøpet ned til 2:05.

    Den raskeste tiden noensinne registrert, er én time og 59 minutter. Smak litt på den. Denne tiden er dog IKKE offisiell verdensrekord, da den ble satt under historiens andre Breaking 2-forsøk, kalt the INEOS 1:59 Challenge. Her løp kenyanske Eliud Kipchoge inn til tiden 1:59:40 i Wien i 2019.

    Det er riktignok samme karen som har den offisielle verdensrekorden. Kipchoge har vært uslåelig de siste årene, både i mesterskap og med tanke på verdensrekorden, som han selv har senket flere ganger. Nå lyder den på 2:01:09 og ble satt i Berlin i 2022.

    Kenyanske Eliud Kipchoge satte ny verdensrekord på maraton under Berlin Marathon 2022. Foto: Alexander Hassenstein/Getty Images

    På kvinnesiden har to nordkvinner vært med å prege maratonhistorien. Under 70- og 80-tallet hadde Grete Watiz verdensrekorden fire ganger, med beste tid på 2:25 i 1983. To år senere tok Ingrid Kristiansen over stafettpinnen da hun senket rekorden til 2:21.

    Lenge var engelske Paula Radcliffes rekord utilnærmelig. Den lød 2,15,25 og ble satt i 2003. Men, under Chicago Marathon i 2019 løp kenyanske Brigid Kosgei inn til 2:14.

    Dette bildet er tatt 17. mai 1988. Ingrid Kristiansen løper inn til seier i London Marathon, på tiden 2:25:41. Foto: Gray Mortimore/Allsport

    Men vi “vanlige” løpere bruker riktignok litt mer tid. Gjennomsnittstiden fra New York Marathon i 2017 var på 4,37 timer. I Oslo Maraton 2015 brukte flest løpere et sted mellom 3.30 og 4 timer.

    Flere løp, deriblant nevnte New York City Marathon, rapporterer at gjennomsnittstidene har gått opp. Er vi blitt tregere med årene? Antakelig ikke, men det vitner om en større bredde. Mange flere løper maraton – og det er en fin ting.

    Tiden er ikke det viktigste, så lenge du har det gøy underveis, både med treninga og gjennomføringa. (Maraton(trening) er aldri 100 % gøy, men du skjønner hva vi mener).

    C) Treningen

    Hvis du googler “treningsprogram maraton” er det fare for at du blir litt overveldet. Et fornuftig treningsprogram inneholder ofte fire ulike komponenter: En gradvis lengre langtur som til slutt ender på rundt 30 kilometer, en god del terskeltrening, noe alternativ trening og supplerende trening som for eksempel styrke, og kortere løpeturer. I snitt varer de fleste treningsprogrammene i alt fra 12 til 20 uker.

    Som RW-medlem får du gratis treningsprogram på alle distanser fra 5 km til maraton, tilpasset ditt nivå. Sjekk det ut her.

    Her er 10 tips for maratondebutanten – og hvordan du unngår maratonveggen!