Sara Skarabot Pedersen

Sara Skarabot Pedersen

sara@runnersworld.no

    MEST LÄSTA
    Sponset innlegg
    On lanserer sin raskeste maratonsko: Cloudboom Echo

    On lanserer sin raskeste maratonsko: Cloudboom Echo


    Utviklet av atleter for atleter. Innovasjon kombinert med utøvernes tilbakemeldinger har resultert i en elite-sko for maratondistansen, timet og tilrettelagt for Tokyo.

    Utstyrt med CloudTec®, signaturteknologien til On, tilbyr Cloudboom Echo både beskyttelse mot støtbelastningen i landingen og en aggressiv respons i frasparket.

    Det doble laget med dempende Cloud-elementer sørger for skreddersydd demping som tilpasser seg løperens steg. En splitter ny rocker-formet karbonfiberplate, Speedboard, sørger for eksplosive fraspark helt fram til målstreken.

    Etter grundige lab-undersøkelser og tester fra utøverne, fant også en ekstern studie at denne karbonskoen fremmer optimal løpsøkonomi i submaksimal hastighet, tilsvarende maraton race pace.

    Echo Files – på innsiden av skoen

    On har utviklet en egen nettside – Echo Files – hvor du får innblikk i testingen og utviklingen av Cloudboom Echo. Hele 70 filmsnutter av On-atletene ligger her, du kan både bli kjent med utøverne og skoen.

    Skodd for en rask maraton i Tokyo

    Sveits’ raskeste maratonløper, Tadesse Abraham, vokste opp i en liten landsby i Eritrea. Da sykkelen hans ble ødelagt i 1998, startet han å løpe. Fem år senere sto han på startstreken i sitt første internasjonale mesterskap, VM i terrengløp. Nå ligger i hardtrening fram mot årets store mål: OL i Tokyo, hvor han skal løpe maraton.

    Tadesse Abraham med Tokyo i sikte. Foto: On

    – Det er ikke alltid så lett å holde et perfekt fokus, men målet er å få til kontinuitet i forberedelsene mine, og forholde meg rolig og dedikert fram mot det olympiske maratonløpet, sier han.

    Når den store dagen kommer, vil han både være godt rustet og godt skodd, med Ons raskeste maratonsko Cloudboom Echo på føttene.


    Sponset innlegg
    Hvordan velge riktige løpesko?

    Hvordan velge riktige løpesko?


    Det er en jungel av løpesko i butikkene, og trendene endrer seg raskt. Så hvordan velger vi egentlig riktig løpesko? Her får du fem ekspertråd og seks modeller å velge blant.

    Det sveitsiske løpemerket On har i flere år hatt et tett samarbeid med Olympiatoppen, blant annet som stolt skosponsor for den norske OL-troppen.

    Nå har On, sammen med en nøye utvalgt gruppe eksperter fra Olympiatoppen laget en artikkelserie som tar for seg hvordan du kan få ut ditt fulle potensial som løper. Det er jo tross alt et OL-år i år, så det er vanskelig å ikke la seg inspirere av det.

    En av nøklene på veien til å bli en så god løper som mulig, er å ha riktige sko for formålet. Lars Haugvad er fysioterapeut ved Olympiatoppen, og deler sine råd om hvordan du velger riktig sko.

    Fysioterapeut ved Olympiatoppen, Lars Haugvad. Foto: Eivind Lea by On

    Prøv 3–4 par i butikken

    – Skoen som vennen din er fornøyd med er ikke nødvendigvis den rette for deg. Ulik bredde på foten, høyde på vristen og mye annet kan gjøre at dere har forskjellige opplevelser, forteller Lars.

    Så det første rådet hans er å prøve minst 3–4 par i butikken.

    – Velg alltid den skoen du føler sitter best på og som passer for deg.

    Spør de ansatte om hjelp

    – De ansatte i butikken sitter på masse kompetanse. De vet hva slags sko som egner seg for lange eller korte turer, om skoene er små eller store i størrelsen, og teknologien til de ulike merkene. Spør dem om hjelp! De er der for at du skal bli fornøyd, påpeker fysioterapeuten.

    Tenk over behovene dine

    – Hvilket underlag og type turer skal du løpe? Løper du for mosjonens skyld, så trenger du ikke de dyreste karbonskoene – selv om du synes de ser bra ut, råder Lars.

    – Er du på utkikk etter sko som kan hjelpe deg å øke tempo, trenger du kanskje sko som hjelper deg med litt ekstra spenst i frasparket.

    Unngå skader med gradvis utvikling

    Pleier du å løpe på sko med mye demping, men ønsker å teste ut sko som er litt fastere? Lars mener at det da kan være lurt å ta denne tilvenningen trinnvis.

    – Skader som oppstår i sammenheng med løping kommer ofte av for rask progresjon eller for lite variasjon og hvile når treningsmengden er høy. Dette kan være å øke løpsmengden for fort, eller å bytte fra maksimal demping til sko med lite til null demping. Sørg for å ha en gradvis utvikling, lyder fysioterapeutens råd.


    7 skomodeller – noe for enhver løper

    Er du på utkikk etter den perfekte skoen til ditt bruk? Ta en titt på dette utvalget av varierte, veldempede varianter fra On.

    Cloudflyer er en av Ons mest allsidige modeller. Tøff og slitesterk, men likevel lett og snerten. Den takler både lange og korte turer, raske og rolige økter, trening og konkurranse. Et sånt type skopar alle løpere bør ha i skoparken, og et must for ferske løpere eller løpere som skal starte på’n igjen etter et lengre skadeavbrekk.

    Cloudflyer gir deg demping og støtte for de lange turene, uten at det betyr at den veier for mye.


    Dette er skoen du vil se på toppen av pallen i gateløp med prestisjetunge elitefelt. Cloudflow har vært med på å sette mange rekorder og er høyt elsket av toppløpere rundt om i verden. Lett vekt i kombinasjon med god demping er grunntanken i denne skoen, som er utviklet i samarbeid med Ons raskeste løpere.

    Utøverne ga tilbakemeldinger som har spedd på med mer kick, komfort og fart. Sluttresultatet er det On kaller «en snarvei til runner’s high». En ypperlig sko for 10-kilometere og halvmaratonløp, men også terskeløkter og raske turer.


    Dempingen i Cloudstratus består som hos alle andre On-modeller av CloudTec®-teknologien, men her er det lagt til to lag med skummaterialet Helion™. Dette betyr maksimal demping og komfort, uten at den føles dvask.

    Responsen i mellomsåla er kvikk og god, og gjør at dette er en sko både for deg som liker å legge ut på lange turer, men også for tyngre løpere. Her får du en skånsom sko som beskytter deg fra støtbelastningen, samtidig som den lette vekten gjør at skoen fint kan brukes også på raskere økter. Med andre ord et ypperlig valg for nye løpere.


    Dette er den eldste løpeskoen i On sitt sortiment, det var denne som bragte «running on clouds» til løpeverdenen. I dag finner du den fjerde generasjonen av Cloudsurfer på markedet.

    Selv om modellen har fått sine oppgraderinger med årene, er det fortsatt CloudTec®-teknologien på sitt mest raffinerte. Cloudsurfer kombinerer demping og fart for en unik løpsopplevelse med myke landinger og eksplosive fraspark.


    Cloud X er en fjærlett fartsfest av en sko. Denne modellen er ideell for raske løpeturer, intervalløkter og konkurranser. Samtidig er det ikke en rendyrket konkurransesko, også her har On løftet frem allsidigheten.

    Cloud X kan like fint brukes på friidrettsbanen som på kontoret eller på treningsstudioet. Har du lagt nybegynnerstadiet bak deg og ønker å avansere løpingen din, er dette et godt valg, enten du liker hardøkter eller kortere kveldsturer hvor respons og snert i steget står i fokus.


    Cloudswift er den ultimate urbane løpeskoen. Den står imot harde støt fra asfalt og betong, og var Ons første sko med det suverene dempematerialet Helion™, som er designet for å gi en unik kombinasjon av respons, demping, slitestyrke og støtte. Med denne på føttene blir asfaltjungelen din foretrukne lekegrind.

    Cloudswift håndterer både lengre og kortere turer. Her er komfort og eleganse kombinert i en veldempet løpesko som du helst vil fortsette å ha på deg hele dagen.


    Cloudultra – for terrengløperen

    Trives du best på variert underlag og i terrenget, er Cloudultra skoen for deg. Mellomsåla består av et dobbelt lag med Ons patenterte CloudTec®-teknologi i tillegg til et dobbelt lag av Helion™-skum. Dette gjør Cloudultra til en veldempet arbeidshest for de lange turene i terrenget.

    Overdelen er lett og pustende, og har den geniale løsningen FlipRelease™, som enkelt gir deg litt bedre plass når føttene har hovnet opp etter mange kilometer på stien. Yttersålen i gummiblandingen kalt MissionGrip™ gir deg et trygt og solid grep, selv på vått og sleipt underlag.



    Jo lenger, desto bedre?

    Jo lenger, desto bedre?


    Strava, Instagram og Facebook flommer over av lange, harde løpsprestasjoner. Er jeg, med min ni kilometer lange søndagstur, mindre løper enn disse supermenneskene?

    Denne teksten er opprinnelig publisert i lederspalten utg 5/2021

    Det siste året har gjort at drømmeprosjekter og sjølrealiseringsprosjekter har fått blomstre opp i større grad enn tidligere. Mer tid til trening og mangelen på fysiske løp har gjort oss både kreative og litt smågærne.

    700 kilometer på ski, last man standing-konsepter som går over mange uker, ultralange langturer i helgene, høydemetersanking av nepalske dimensjoner.

    Alle disse bragdene er sjølsagt ekstremt imponerende og får fortjent mye oppmerksomhet.

    Jeg ønsker på ingen måte å ta brodden av hverken bravuren eller gleden ved disse langdryge prosjektene som fyller både Insta-feeden vår og løpeforumene på Facebook.

    Intensjonen er heller å veie opp for dem, og minne om at ikke alle løpere må løpe veldig langt eller veldig ofte for å kunne oppleve mestring og framgang. Ikke alle løpere trenger massevis av mil for å kjenne gleden ved løping, ikke alle har tid.

    Sist men ikke minst er det viktig å understreke at sjøl om du ikke løper hundrevis av kilometer i uka, kan du likevel føle deg som, identifisere deg som, være en løper.

    Sara Skarabot Pedersen løper sånn passe mye, sånn passe fort og sånn passe langt.
    Er max nøgd!

    Superenkel forskning (les empiri fra min egen Strava-profil) viser at man høster mer kudos jo lenger man løper.

    Turene mine på over to mil får hele 40 prosent flere Strava-tomler opp enn turene på under mila. Jeg trur ikke nødvendigvis det betyr at vi i større grad anerkjenner langvarige prestasjoner, jeg trur mer det er en underbevisst greie.

    Samtidig så trur jeg heller ikke at de fleste av oss legger mye prestisje i disse tomlene, men heller bruker Strava som det som i psykologien kalles inngruppe, altså ei gruppe som et individ identifiserer seg med.

    Inngruppa kjenner til dørstokkmila og forstår at fem og en halv kilometer er bedre enn ingenting, du fikk deg en luftetur i dag og. Inngruppa kan i større grad forestille seg hvor jævlig den hardøkta var, eller hvor knallhard du er i huet som gjennomførte den 30-kilometerslangturen forrige søndag.

    På den annen side er det helt suverent at ultrasporten har vokst fram til å bli en så inkluderende og overraskende overkommelig gren. Hvis det ikke gir deg noe å forsøke å løpe raskere, kan du alltids løpe lengre i stedet. Løpinga omfavner bredere med ultra i porteføljen.

    På distansene over maraton hviskes konkurranseelementet (mot hverandre) gradvis ut og sjøl den så klassiske kjønnsinndelinga blekner.

    Apropos kjønn. Jeg kom over disse setningene i en roman jeg leste nå nylig, Bjørnejegerskens bekjennelser av Berit Hedemann (2018):

    «Da hun var ung, fikk ikke kvinner lov til å løpe Holmenkollstafetten fordi det gjorde dem lite attraktive for menn, spytt overalt, stygge grimaser underveis, sto det i avisen, umulige å begjære! Og at de kunne begjæres, var deres viktigste verdi.«

    Leser vi dette sitatet så husker vi fort at løping, og verden for øvrig, er blitt et rausere sted. Når sjøl sandvolleyballspillerne har fått lov til å konkurrere i noe anna enn ei litta truse, da er det håp!

    Uansett om du løper kort eller langt, fort eller sakte, i sportsbehå eller fotballtrøye, det finnes heldigvis ingen fasit – kos deg med din løping.


    Kan Blummenfelt vinne tre på rad?

    Kan Blummenfelt vinne tre på rad?


    Lørdag 29. mai er det verdenscup i triatlon i Arzachena, Italia. Det store spørsmålet er om Blummenfelt kan fortsette sin seiersrekke. Etter to seirer to helger på rad, kommer han nå til en kapasitetsløype i Italia. Det passer alle nordmennene godt.

    Pressemelding fra Norges Triatlonforbund

    Blummenfelts sterkeste utfordrere foruten treningskollegaene er 3 x verdensmester Mario Mola fra Spania og Brownlee-brødrene fra Storbritannia.

    Lotte Miller, Stine Dale og Solveig Løvseth begynner sin konkurranse kl 10.30 og Kristian Blummenfelt, Gustav Iden og Casper Stornes starter i sin konkurranse kl 15.30 på lørdag.

    Sportssjef i Norges Triatlonforbund Arild Tveiten, har forventninger om enda bedre prestasjoner i morgendagens konkurranse enn vi så i de to første. Han har mye å si om hvorfor:

    – Løypa passer oss norske veldig bra med en lang bratt bakke på hver av de tre rundene på sykkel. Vi så i fjor at den skiller mye, og vi mener selv at med den kapasiteten våre utøvere har, så skal det være til vår fordel, sier Tveiten.

    På pallen nok en gang for Kristian Blummenfelt. Lisboa 22. mai. Foto: Tommy Zaferes/Norges Triatlonforbund

    Stigende form

    – Alle er i god og stigende form og vi er sikre på at det kommer til å bli et bra løp for oss. Vi regner med at alle gjør bedre løp enn sist helg, og har trua på at vi er med og kjemper om seieren også her, fortsetter sportsjefen.

    Dette er tredje helgen på rad med konkurranser for det norske OL-laget, men utøverne har kommet seg greit etter reisen fra Japan, via Portugal til Italia. Nå har de fått noen veldig gode treningsdager i idylliske Arzachena på Sardina.

    – Det er nok Kristian som er den største favoritten og det er ingen hemmelighet at han jakter seier nummer tre på rad.  Men vi ser også at både Casper og Gustav har vist stigende form, og jeg regner med at minst en av de også er med helt framme og kjemper om podiumplass.

    Gustav Iden ble blant de 10 beste både i Yokohama og Lisboa. Men har høyere forventninger enn det. Foto: Tommy Zaferes/Norges Triatlonforbund

    Offensive jenter

    Det unge norske kvinnelaget er ikke vant til samme konkurransemengde som herrene, men alle har vist fram sitt potensiale tidligere. Miller med flere topp-10-plasseringer, Dale med 4. plass i miksstafett-VM i fjor, og Løvseth med 24. plass i sin debut i VM-serien tidligere i mai.

    Solveig Løvseth gav alt på kvalifiseringen i miksstafett i Lisboa 21. mai. Foto: Tommy Zaferes/Norges Triatlonforbund 

    – For jentene så handler det fortsatt om å få erfaring og plukke rankingpoeng, men vi har stor tro på at alle er med og kjemper topp 20. Vi anser helt klart Lotte som vårt sterkeste kort, og vi regner med at hun er med og preger løpet så sant en litt trøblete rygg ikke setter noen stopper for henne. Hun er offensiv og er innstilt på å være med å kjempe helt i front hele veien, forklarer Tveiten før han oppsummerer:

    – Vi har trua, vi er godt forberedt og vi gleder oss til løpet

    Konkurransene vises på TriathlonLIVE.tv


    Stå opp mot stillesittingen

    Stå opp mot stillesittingen


    For mye stillesitting er en av pandemiens konsekvenser for mange av oss. Det kan få negative konsekvenser for helsen vår på sikt – selv om vi løper. Her er noen av stillesittingens effekter på kroppen og helsa di.

    Å sitte for mye er fort gjort, særlig i disse tider. Mange av oss tilbringer dag etter dag sittende på en kontorstol, kjøkkenstol eller sofaen. Resultatet?

    – Et alt for stillesittende liv kan forårsake flere tidlige dødsfall enn tobakk, sier David Alter, forskningssjef innen kardiovaskulær og metabol helse ved UHN Toronto Rehabilitation Institute i Canada.

    Og dessverre er ikke løpetrening et frikort. Forskning viser at mennesker som tilbringer mange timer sittende daglig, dør tidligere enn de som sitter mindre – selv om de trener.

    Problemet er ikke bare selve sittingen i seg selv, men de lange periodene uten noen form for bevegelse.

    – En tilværelse med lange perioder uten muskelstimulering har flere negative effekter på den metabole helsen, sier David Alter.

    Fraværet av bevegelse påvirker alt fra hvordan kroppen din prosesserer sukker (glukose) til hvordan hormonene reguleres og mitokondriene fungerer. Dette igjen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Alt dette påvirker helsen din negativt på lang sikt.

    Men heldigvis finnes det relativt enkle måeter å motvirke dette på. Kroppen din trenger å bevege seg selv om du har løpt en tur før frokost – og det ofte – for at både kroppen og toppen skal ha det bra og fungere optimalt. Så still deg opp, gå rundt noen minutter før du setter deg ned igjen og leser resten.

    Dette skjer i kroppen når du sitter

    I studier gjort før pandemien er det estimert at vi tilbringer i snitt 9–10 timer dalig sittende på rumpa – et tall som trolig er enda høyere nå for de som har hatt hjemmekontor det siste året.

    En så står andel stillesitting øker risikoen for å rammes av opptil 35 ulike negative helsetilstander – hvorav en del av dem kan være livsforkortende. Man tror at årsaken dels skyldes at bevegelse blant annet har betydning for evnen vår til å regulere protein, gener og andre systemer som reduserer risikoen for sykdom.

    Her er noen av stillesittingens effekter på kroppen og helsa di.

    Depresjon og angst

    Ifølge en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Mental Health and Physical Activity øker risikoen for depresjon og angst jo mer du sitter – selv om du trener. samtidig viser annen forskning at jo mer du beveger på deg på dagtid, desto lykkeligere blir du.

    Rygg- og nakkesmerte

    Å sitte i fire timer kan føre til at skiver i nedre del av ryggen komprimeres, hvilket øker risikoen for ryggproblemer og smerte. En dårlig arbeidsposisjon på en stol kan også føre til nakkeproblemer.

    Fedme, diabetes og hjertesykdom

    Et stillesittende liv innebærer naturlig nok at du forbrenner færre kalorier. Men det fører også til at insulinets evne til å flytte blodsukker fra blodet til cellene svekkes. Andre negative effekter er at kolesterolnivåene og markører for betennelser kan øke, og at evnen din til å omsette fett svekkes – på samme måte som hjerte- og karfunksjonene. Forskning viser at dette kan føre til en fordoblet risiko for å utvikle diabetes, og at risikoen for hjerte- og karsykdom kan øke med 14 prosent.

    Blodpropp

    Et stillesittende liv kan resultere i dårligere blodsirkulasjon i bena, og lavere nivåer av proppforebyggende proteiner, hvilket da øker risikoen for blodpropp. Det mener forskerne bak en studie som ble publisert i British Medical Journal. De så at kvinner som satt mer enn 40 timer i uka hadde dobbelt så høy risiko for å få blodpropp i lungene, sammenlignet med de som satt mindre enn 10 timer i uka.

    Skjørt skjelett

    Å belaste skjelettet med vektbærende aktiviteter som å stå, gå eller løpe, gjør skjelettet tettere og sterkere men hvis du sitter for mye får ikke skjelettet denne nødvendige belastningen, hvilket på sikt fører til et skjørere skjelett – særlig når du blir eldre.


    Les også: La løping bli livsstilen