– Alt har gått helt strålende. Vi har ikke hatt noen store problemer, været er flott og alle er blide, oppsummerer løpsleder Ingar Solheim etter løpet.
Han forteller om utelukkende positive tilbakemeldinger på den nye traséen.
– Alle sier løypa er helt fantastisk. Tung, ja – men fantastisk.
Puljestart
Størstedelen av de fremmøtte skulle løpe 11 km-løypa, deriblant undertegnede. Alle stilte seg opp i puljer etter forventet sluttid. Erfaringene fra forrige ukes testløp tilsa at jeg stilte meg i siste pulje, så jeg gjorde det.
Starten ble markert med en skikkelig salutt. Av en ekte kanon! Og ikke bare starten på første pulje, men alle puljene fikk hvert sitt kanonskudd. Veldig gøy, spesielt for barna som ventet på å få starte på 3 km-løypen.
Med to minutter mellom hver pulje ble det ganske lenge å vente før vi fikk løpe. Siste pulje startet 15 minutter etter de første, og dermed var løypa ganske maltraktert. Det er straffen for å være for treg i kroppen. Med mye myr og stein og kvist, og mange bratte bakker er det ikke lett å få en god tid for en skarve mosjonist, men vi gjorde så godt vi kunne. Det var god stemning i løypa, vi støttet hverandre og ga tips til hvor det var best å sette foten.
Flere steder var det farlig bratt og glatt, men varselskilt var satt opp.
– Vi opplevde kun én skade, og det gikk fint med vedkommende, sier Ingar Solheim.
Knirkefritt
Arrangementet gikk knirkefritt. Sørkedalen Brass sørget for feststemning, solen skinte og rundt 80 frivillige jobbet for at alle skulle få en fin opplevelse. Det var godt med parkeringsplasser, informasjonen var god, og dokøen var overkommelig – også på dametoalettet.
Løypen var godt merket, unntatt ett sted hvor jeg klarte å løpe feil! Jeg hadde så stor fart ned bakken at jeg misforsto et skilt, og det ga meg en liten kilometer ekstra på løypa. Igjen et minus ved å komme i siste pulje; sperringer kan være fjernet.
Årets nye trasé i Sørkedalsløpet er tøff, med 350 høydemeter å forsere. Men den er variert og gøy å løpe. Naturopplevelsen er stor, og lyset og fargene i skogen magisk – spesielt i den irrgrønne Ingarbakken (som var markert med skilt).
Den nye løypa er kommet for å bli.
– Vi fortsetter med samme løype til neste år. Til årets løp har vi jobbet iherdig med å lage traséen. Nå skal den utvikles slik at den blir enda bedre. Vi skal klippe gress og gjøre stiene bredere slik at vi unngår kø, sier Ingar Solheim.
Og da blir det sikkert bedre flyt i løypa, slik at de bakerste kommer tettere etter de første som starter.
Det er alltid noen som kommer sist i mål. Det er viktig at også de får en varm velkomst, blir heiet frem og får sin premie. Jeg er usikker på om sistemann i gårsdagens løp fikk det. Jeg var 13. siste som fullførte, og jeg fikk verken bolle eller navnet mitt på resultatlisten på veggen. Men det var to damer som heiet og klappet meg i mål. Det varmet vel så mye som elgsuppen.
Årets vinnere
Menn
1. Eirik Gramstad (SK Vidar) 41.32
2. Jostein Andersen (Slevik IL-Friidrett) 43.01
3. Andreas Tiltnes (Slevik IL-Friidrett) 43.20
Kvinner
1. Nicoline Baartvedt (Betonmast Aktiv) 49.59
2. Jessica Gunnarson (SK Vidar) 51.32
3. Mari Haugen (Modum Friidrettsklubb) 51.59
