Min opplevelse av Sans Senja 100 km

Min opplevelse av Sans Senja 100 km


RW-spaltist Askild Vatnbakk Larsen lot seg bergta av Senja og skyrace-distansen på 28 km i fjor. I år stilte han til start på den lengste distansen – og vant. Her er løpsrapporten.

Spol tilbake et år. Jeg har nettopp gjennomført Sans Senja Skyrace (28 km, 2800 hm) med en maks opplevelse men laber prestasjon. Arrangør Kjell Harald tar tak i meg rett etter målgang:

“Det blei litt førr kort førr dæ det her!?”

“Ja, jeg kunne holdt på en stund til, men herregud så gøy”

“Kommer du tilbake og tar 100-kilometersløypa neste år da?”

“Yes, det er en deal!”

En deal er en deal. Skaden i foten som plaget meg gjennom nesten hele 2020 har leget seg fint i løpet av våren, og kroppen kjennes robust nok ut til å igjen gyve løs på et skikkelig ultraløp.

Jeg gir alternativ utholdenhetstrening mye av æren for at formen er god samtidig som bena er skadefrie. Er det noe jeg har lært av den lange perioden med skader og vondter er det at sykling, rulleski og svømming skal få sin plass i treningen også når jeg er skadefri. Du trenger ikke kun løpe for å bli god til å løpe.

Etter mange måneder med en ca 60/40 fordeling mellom løp og andre utholdenhetsaktiviteter ble treningen spisset mot løp i juni for å herde bena til å bli skikkelig klar for senja. Sener og ledd tok en mer brutal behandling i juni veldig godt, og jeg kunne gå inn i en ni dagers tapering med en god følelse.

Jeg, Oda og Steffen dro opp med fly til bardufoss dagen før løpet og kjørte videre med arrangøren til Senja Fjordhotell helt sør på øya. Et perfekt sted å bo ettersom starten gikk 15 meter fra hyttedøra.

Løypa

Mens skyrace distansen går i en hestesko-runde helt nord på øya med start lørdag kl 12, går ultradistansen fra Frovåg helt sør på øya til samme målgang som skyrace og maraton på husøy i nord. Med sine 100 kilometer og 4500 høydemeter er det en tøff løype, selv om mange ultraløp i fjellet kan skimte med flere høydemeter per kilometer.

Etter en titt på tidligere resultater ble det fort klart at denne løypa har en x-faktor. Løyperekorden for herrer er på 14t09min, og for damer 15t58min. Det er lett og tenke at det er svake tider med tanke på distanse og antall høydemeter, men det er definitivt ikke tilfellet.

Kristian Aalerud og Sylvia Nordskar som innehar rekordene er blodsterke folk, og min mistanke for de “svake” tidene gikk sterkt mot løypas karakter.

Vanskelig å sette fingeren på akkurat hva ved løypa som er lumskt, men noe er det. Her gjelder det å være mentalt forberedt på å møte hva som helst gjennom den nordnorske natta.

Løperne

Som om det ikke er kult nok i seg selv å løpe fra sør til nord på en av norges vakreste øyer skulle vi i tillegg løpe i veldig godt selskap.

Masse kjentfolk fra sky blazers-miljøet i oslo stod på startlista både på herre og damesiden og på alle tre distanser (ultra, maraton og skyrace). De sterkeste konkurrentene jeg hadde registrert meg før start inkluderte Paul Ogier, Steffen Brufladt og Erland Eldrup. Erland måtte dessverre melde forfall grunnet skade.

I løpet av formiddagen på løpsdagen finkjemmet jeg og steffen startlista en gang til og fant et skummelt navn vi ikke hadde lagt merke til tidligere.

Felix Weber fra Tyskland viste seg å være en merittert løper med topplasseringer i både Madeira Ultra Trail, Transgrancanaria og Ecotrail Paris, og hadde signifikant høyere ITRA-ranking enn både meg og Steffen. Kult. Da blir det trøkk.

Ti minutter senere står en lett forvirra tysker på trammen til hytta vår og banker på vinduet. Det er Felix som ikke finner laderen til klokka si og lurer på om vi kan hjelpe. Dessverre har vi ikke riktig lader, og tenker for oss selv at det kan bli vanskelig å finne løypa uten GPS-spor på klokka.

Felix responderer raskt: “No problem guys, I’ll just hang out with you the entire race and try to beat you in the finish”. En happy-go-lucky-Felix uten GPS kan fortsatt bli livsfarlig. I tillegg vet vi av erfaring at det alltid er et sterkt navn vi ikke kjenner til som går under radaren. Det skulle vise seg å stemme også i år på Senja.

Før starten strømmet deltakere til fra alle kanter av øya, og siden vi hadde hytte rett ved start ble alle kjente invitert inn på en pre-race kaffe.

Med gode venner Molly Bazilchuk, Audun Bugge, Paul Ogier, Pål August Graff, Margrete Fjetland, Inger Aaberg, Nora Serres hengende rundt føltes den siste timen før start føltes dagen mer som en høyst etterlengtet sosial reunion enn som race-day.

Etter en kaffe eller fem og hyppig bruk av hyttedoen stilte vi oss opp på start. Klokka er 21.55, sola skinner gjennom et tynt lag av skyer og spenningen og engasjementet er til å ta og føle på.

Når Askild referer til Skyblazer-miljøet er det blant annet denne gjengen han sikter til.

Løpet

Etter å med undring ha registrert at Paul løp en haug med stigningsdrag rett før start, forstod jeg tidlig at her skulle det åpnes i et raskt tempo.

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å ha selvtilliten til å slippe de løperne som eventuelt skulle åpne i et hodeløst tempo. Det er veldig matnyttig å ha tenkt gjennom slike scenarioer, for det var akkurat det som skjedde.

 Allerede etter en kilometer har Paul ca 20 sekunder på resten av feltet, der jeg, Steffen, Felix og en for meg ukjent mann holdt et kontrollert tempo.

Etter 6-7 km med traktorvei løper vi inn på en smal sti og Felix vinker meg frem, tydelig bevisst på sine egne begrensninger i knotete teknisk terreng.

Jeg registrerer at den ukjente mannen ligger rett bak meg, jeg blir nysjerrig, og slenger ut

“Hvem er det jeg har bak meg her da?”

“Halvor heter jeg!”, responderer han.

Nysjerrigheten min er ikke tilfredsstilt.

“Har du gjort galskap som det her før?”

“Ja, vært med på Xreid og et ultraløp til, og skal være med i NM i molde i september.”

“Kult!” svarer jeg, og tenker for meg selv at dette er en mann jeg kommer til å se mye av i løpet av natta.

En time ut i løpet

Etter ca en time løping har jeg, Halvor og Steffen tatt igjen Paul uten å bruke ekstra krefter. Vi danner en fin tetgruppe på fire der vi løper langs en turistforeningsti som ser mer og mer ut som et sauetråkk.

Det blir snart opplagt hva som er grunnen til at løyperekordene fra 2020 ikke er raskere. Turistforeningsti på senja er ikke det samme som i Jotunheimen.

Merkingene ser vi sporadisk med over 300 meters avstand, og stien går ofte fra sauetråkk til helt fraværende. Det er ikke noe problem siden vi har gpx-spor å følge, men det krever mer navigering av mannen som ligger i front.

Etterhvert slipper både Felix og Steffen etter ca to timer, og det er jeg, Halvor og Paul igjen i tet. Halvor er hissig på grøten og ser ikke ut til å tenke på at det er vesentlig mer krevende å løpe først, mens jeg føler det oppstår en slags stillingskrig mellom meg og Paul.

På et tidspunkt stopper jeg for å tisse, og legger merke til at Paul på eksakt samme tidspunkt tar seg eksepsjonelt god tid til å fylle flaskene sine. Det ligner på en ekstremt treig versjon av Thomas Alsgaard mot Christian Zorzi i Salt Lake city 2002.

Ingen av oss vil ligge først fordi vi vet det vil koste mer krefter. Jeg synes det er gøy og lærerikt med taktikk under løp, og spiller villig med på leken, tar meg ekstra god tid til å riste ut de siste dråpene, og løper av gårde 30 meter bak Paul.

De neste tre timene preges av et kontrollert tempo og en god miks av stillingskrig og godt samarbeid. Vi hjelper hverandre over glatte og stupbratte svaberg i det ene øyeblikket, og skuler på hverandre i det andre øyeblikket.

Min følelse er at vi backer hverandre, er avhengig av hverandre og alle vil slå de andre på samme tid. Det er slik konkurranse skal være, tenker jeg i mitt stille sinn.

Matstasjon i tåka. Foto: Visuello

Fem timer ut i løpet

Nå har vi løpt i fem timer, midnattssol har blitt til midnattståke, og Halvor, Paul og jeg løper på snø langs en fjellrygg mot dagens andre matstasjon i kaperdalen.

Når vi har løpt i nedoverbakke på snø et stykke hører vi plutselig bjeller, roping og en rar metallisk bankelyd ut av ingenting i tåka. Jeg skjønner raskt at det er crewet på matstasjonen som heier på oss.

Men hvordan klarer de å se oss når vi ikke ser dem? Og å banke løs for harde livet på noe metallskrap er en merkelig måte å heie på, tenker jeg.

Vi kommer oss omsider ned til matstasjonen der jeg møter Oda som står klar med mat og alt annet jeg skulle behøve. Jeg kommuniserer med Oda at jeg føler meg sterk og lite preget, og jeg begynner allerede her å lufte tanker om taktikk resten av løpet.

Oda har to enkle beskjeder: Hold deg sammen med de andre og ikke bli overivrig – tåka ligger tett også videre inn i fjellheimen. Kloke ultra-ord fra en beachvolleyballspiller som jeg absolutt trenger å høre.

Jeg lunter videre fra kaperdalen med Halvor, og innser til min store skuffelse at Paul har valgt å bryte. At konkurrenter bryter kan ofte være en kilde til motivasjon, men ikke denne gangen. Jeg hadde gledet meg fælt til å måle krefter mot blodsterke Paul mot slutten av løpet.

Senere skulle det komme fram at den frenetiske heiingen og metall-bankingen fra crewet i kaperdalen slett ikke var heiing. Målet var å lage mest mulig lyd for at vi skulle finne riktig vei ned og ikke miste retningssansen i tåka og løpe mot et av de mang stupene på fjellet vi var på.

Ingnorance is bliss.

Med (det noe sløve) blikket festet på mållinja i det fjerne. Foto: Visuello

Setter inn støtet

De påfølgende timene løper jeg og Halvor sammen på sti, gjennom myrer og et sammensurium av bregner og stein med godt samarbeid. Vi sier minimalt til hverandre, men kroppspråket viser at vi ønsker å løpe sammen så lenge som mulig.

Jeg biter meg merke i at jeg følger Halvor lett på flate stier og nedover, men ikke fullt så lett i bakkene. Jeg legger også merke til at Halvor ikke viser et eneste svakhetstegn.

I 45 kilometer følger vi hverandre som skygger, uten noen rykk eller dramatikk, og jeg kjenner meg utålmodig. Fra stønnesbotn og inn (etter 80km) er det lov å ha med en pacer inn til mål. Det har ikke jeg, men det har Halvor. Skal jeg støte bør det skje før den tid.

Før Stønnesbotn er det en lang og bratt bakke (Lasset). Jeg krangler med meg selv om det er et godt sted å sette inn et støt – Halvor har tross alt vist seg sterk i bakkene. Samtidig vet jeg at jeg er sterk til å gå raskt i bratt bakke.

En halvtime før vi når bakken henger Halvor litt med hodet, og jeg bestemmer meg. Gotime. Jeg tvinger nedpå et par gels for å ha litt jet-fuel til den store innsatsen, og når det bratner til legger jeg henda på knærne og trykker til litt ekstra i 40% stigning.

Jeg hører et stønn bak meg, og skjønner at dette ikke var populært. Etter 15 min med bra trøkk i motbakke ser jeg bak meg – ingen Halvor å se.

Jeg holder trykket oppe over hele fjellet og helt inn til matstasjonen ved 80 km, og får beskjed om at jeg har fått 10 min forsprang. Det var mer enn jeg hadde trodd, og de siste 20 km til mål blir en kontrollert affære med fokus på å ta til seg nok næring og ikke gå på en smell.

Askild og Molly Bazilchuk ble vinnerne av Sans Senja 100 km. Foto: Visuello

I mål

Etter 14 timer og 32 minutter løper jeg over mål – sliten, men med overraskende friske bein.

Etter en god klem og kyss fra Oda og et kort intervju der jeg ikke kan ha sagt mye fornuftig bestemmer jeg meg for å ta et bad i sjøen rett ved målgang.

Akkurat idet jeg skal til å hoppe i sjøen kommer Halvor løpende, og badet blir avlyst for å heie i mål en bunnsolid løper som beriket hele løpsopplevelsen på Senja med sitt gode selskap.

Ultraløpemiljøet er like positivt og inkluderende som før korona tok fra oss mye av samholdet, og det gleder meg minst like mye som min egen prestasjon.

De neste timene blir tilbrakt sovende på en europall i målområdet, og jeg våkner til hver gang speakeren roper inn en ny løper til mål, hopper opp på beina og heier i mål både Steffen, Felix, Molly og en haug med andre solide løpere.

Jeg tenker for meg selv at nå er jeg tilbake der jeg vil være. Enda viktigere, nå er hele ultrascenen og -miljøet tilbake der vi skal være.

Klem og ultrakjærleik i mål. Foto: Visuello

Gratulerer til Molly Bazilchuk og Åsmund Skatvedt med knallsterke seire på henholdsvis ultra og maraton-distansen. Tre seire til løpere fra Sky Blazers i samme arrangement lar seg høre!

Gratulerer også til alle andre løpere som la igjen sjela si på fjellene i nord.

Og tusen takk til min kjære Oda som stilte med support gjennom hele natta. Å vite at jeg ville se deg om et par timer på neste matstasjon var nok til å sette et smil på fjeset mitt og eliminere alle potensielle humørsvininger og down-perioder gjennom et langt og hardt løp.

Askild er aktiv løper med mastergrad i biomekanikk og løping fra Norges idrettshøgskole. Til daglig driver han sitt eget firma Høy Terskel som tilbyr treningsveiledning, gruppetreninger og foredrag for privatpersoner og bedrifter. Han er også fast spaltist i Runner's World hvor han skriver spalten Idrettsvitenskapelig hjørne. Askild brenner for å sette seg inn i den beste idrettsvitenskapen vi har og kverne det ut til forståelige artikler som hjelper deg i treningsarbeidet.
Min startstrek

Min startstrek


Alle starter et sted. Det er en usynlig startstrek foran ethvert menneske som utfører en endring, eller som setter seg et mål. 

Min startstrek ble stiplet opp i januar 2013. Jeg husker det veldig godt, for jeg postet et innlegg på Facebook. Jeg satt foran vedovnen hjemme i stua, var kraftig overvektig og røyka. Jeg visste jeg måtte gjøre en endring i livet. Men hvor starter man? Hvor tegner jeg opp startstreken? 


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Thea Anette Stenersen. Når hun fikk definert en overkommelig startstrek for livsstilsendringsprosjektet, kom hun seg også i mål.

Ønsker du å dele din historie? Send en e-post med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!


Skal DU jogge?

Tilfeldighetene ville det til at akkurat den dagen ble jeg oppmerksom på en oppdatering i sosiale medier – en bekjent meddelte at hun hadde meldt seg på Birken. 

Ah … Jeg må melde meg på noe, tenkte jeg. Jeg må lage meg et mål!

Jeg googlet hit og her, før jeg kom over Oslo Maraton sine sider. Der var målet mitt. 10 kilometer under Oslo Maraton 2013. 

Og dermed ble Facebook-innlegget laget: Noen som vet hvor jeg kan få kjøpt billige, gode joggesko?

Min egen bror svarer: Skal DU jogge?

Meg: Jeg skal kanskje prøve å løpe, faktisk skal jeg løpe 10 kilometer under Oslo Maraton i september. 

Min bror: Om du fullfører det der skal jeg jammen spandere de skoa på deg. 

Han hadde med andre ord ikke helt trua.

Skuffelsen

Jeg startet bra. Fant frem joggeskoa fra sikkert ti år tilbake i tid. Bort på mølla, gikk og gikk på båndet. Jogga bitte litt, jogging gikk over til løping, gikk hardt ut. Jeg skulle vise dem!

BANG – beinhinnebetennelse. Så klart. Hvorfor hadde ingen fortalt meg om stigning på mølla, starte forsiktig, gode sko … Eller, hvorfor hadde ikke jeg spurt noen? 

Jeg hadde klart å samle en venninnegjeng, sammen skulle vi løpe denne 10-kilometeren under Oslo Maraton. Én etter én meldte de avbud. Da september nærmet seg, innså jeg så klart at jeg ikke hadde nok trening, jeg kom ikke til å klare det. Ikke ville jeg dra alene eller. Jeg var så sinnssykt skuffa over meg selv. Jeg hadde virkelig satt dette som mitt store livsstilsendringsmål. 

Jeg solgte startnummeret. 

En av dem

Noen dager før Oslo maraton sitter jeg inne på nettsidene til løpet og titter. Jeg er så lei meg for at jeg ikke får deltatt. Plutselig ser jeg at de har distansen «3 for alle». Tre kilometer … Impulsivt er jeg påmeldt sammen med min da 13 år gamle datter. 

Tre kilometer må jeg vel klare! Vi kjører tre timer tur-retur for å hente startnummerne dagen før, slik at vi slipper å stresse på løpsdagen. 

Jeg er likevel stressa, stressa for folkene som skal være der, om de vil dømme meg og den store kroppen. Men alle tar meg imot så fint. “kos deg!”, sier de. På løpsdagen er det bare blide folk. Jeg prater med noen damer i startfeltet. Føler meg som “en av dem”. 

Mitt første startskudd

Dattera fyker av gårde, jeg kommer etter. I mitt tempo. Er virkelig tre kilometer så langt? Det føles som en halv evighet, et slit. Jeg må gå litt, har blodsmak i munnen. Altså, dette er ikke for meg. 

Men så ser jeg rundt meg. Folk heier, vinker, smiler. 

Oslo Maraton har en blå matte på oppløpssida Følelsen av å nå denne og se dattera mi vente i mål, det var et ekstremt flott øyeblikk. Selv om jeg ikke fullførte ti kilometer, men tre kilometer, så følte jeg virkelig at målet jeg hadde satt meg var delvis nådd.

I dette øyeblikket ljomet det inni meg: “Dette vil jeg gjøre mer, JEG VIL HA MER! Men neste gang skal jeg trene for det, og jeg skal løpe 10 kilometer!»

Og det gjorde jeg. Jeg startet på nytt. Jeg ga ikke opp. 

Samme sted, samme løype, samme jente. Men to år, 40 kilo og 10 minutter i forskjell.
Foto til venstre: Stranna Foto, til høyre: privat.

Sikt lavere

Hadde det ikke vært for at jeg stilte til start og fullførte den 3-kilometeren, så tror jeg ikke at jeg ville kommet meg til startstreken noen gang. 10-kilometeren året etter ville aldri blitt noe av.

Budskapet er med andre ord: Om du ikke klarer ditt opprinnelige mål med en gang, sikt lavere. Ikke gi opp! 

Det ble 10 kilometer året etter. Det har også blitt både halvmaraton og 50-kilometer, men det er en annen lang historie.

Alle har en startstrek. Dette var min.  

Startstreken til Thea Anette Stenersen var «3 for alle» under Oslo Maraton i 2013. Det er mange kilometer siden. Foto: privat

Les tidligere etapper i RW-stafetten her:

Et nytt liv i løpeskoene

Mange løpere gruer seg til smertene som kommer utover i løpet. Det slipper heldigvis Beate Jåsund å tenke på. Hun har vondt alltid.
Les mer

Perser og perspektiv

Kompresjonsstrømpene er på, skoene er raske, magnesium og rødbetejuice er inntatt, persen skal tas! Dagen etter løpet ble et vendepunkt for Nils Wiig.
Les mer

Flytte grenser

Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
Les mer

Meningen med ultraløp

“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Les mer

Fra føflekkreft til UTMB

Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Les mer

Løping – en hverdagshelt

Hver gang panikken tar overhånd, har jeg pleid å holde meg i ro. Inntil én dag – da valgte jeg en annen løsning. Jeg valgte å løpe.
Les mer

Best på baktropp

Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. Det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.
Les mer
Slik blir du klar til Oppdal Fjellmaraton – treningsprogram og tips

Slik blir du klar til Oppdal Fjellmaraton – treningsprogram og tips


Sensommeren blir ikke den samme uten et flott fjelløp. Den 27. august inviterer Enern Oppdal på nytt til et fjellmaraton i fantastisk omgivelser. Her er forberedelsestipsene som gjør deg klar til løpet.

Enern Oppdal ønsker å gi deltakerne en løpsopplevelse i høyfjellet med storslått natur, akkompagnert av heiarop fra et entusiastisk publikum. Løpet går av stabelen i slutten av august, nærmere bestemt lørdag 27. august. Og du må ikke løpe en hel maraton for å være med på moroa.

For at du skal få en best mulig opplevelse og stille mest mulig klar til løpet, vil du lengre ned i artikkelen få et 6 ukers treningsprogram – et til mosjonisten og et til treningsentusiasten.

Du har flere muligheter til å delta i dette fjelløpet, Enern Oppdal byr på hele tre distanser du kan velge mellom.

Et løp du sent vil glemme

Selve maratondistansen byr på en fantastisk trasé hvor 80 % av løypa går over skoggrensen. Løpstraseen går på teknisk sti gjennom fjellområdet Trollheimen og byr på nydelig fjellterreng.

I løpet er det mange høydemeter som skal forseres, noe som byr på en solid utfordring, men samtidig også en helt unik opplevelse. Dynafit-bakken er allment kjent for å være krevende, men den gir en ekstra mestringsfølelse etter den er besteget.

Tips til deltakere som skal delta for første gang? Ta det med ro i oppoverbakkene, sånn at du kan gi full gass på flatene og i nedoverbakkene.

Trening før løpet

Oppdal fjellmaraton er et langt løp om man løper 42 km eller 22 km, og som setter krav til løpskapasitet, teknikk, muskulær utholdenhet, mentale strategier, næringsinntak og fartsjustering.

Disse er det viktig å få inn i treningsforberedelsene for å stille best mulig forberedt på start. Det er anbefalt å vurdere egne styrker og svakheter blant disse, og fokusere litt ekstra på disse fram mot løpet:

  • Løpskapasitet – Alle typer hardøkter, motbakker er ekstra viktige inn mot dette løpet.
  • Teknikk – Løping i terrenget. Spesifikk maratonfart og lignende terreng er nok mest effektivt.
  • Muskulær utholdenhet – Lengre rolige turer, helst med både opp- og nedoverbakker.
  • Mentale strategier – Trene på fokus når du løper, visualisere de neste stegene og finn noe som motiverer deg. For eksempel «i denne nedoverbakken skal jeg flyte som ei fjellgeit». Eller: «jeg skal ta igjen konkurrenten foran meg!».
  • Næring og væskeinntak – Test ut eksempelvis å innta 60–80 gram og 30-60 gram karbohydrater/time, og 600–1200 ml væske/time, gjerne sportsdrikk når du har langtur med litt fart.
  • Fartsjustering – Tren på å holde igjen i motbakkene og øk farten i de lettere partiene på treningsturer i terrenget.

Treningsprogram

Her har du to treningsprogram – et for entusiasten og et for mosjonisten, og disse defineres etter forventet sluttid. Det finnes riktignok ingen treningsprogram som passer alle, og derfor er programmet åpent for justeringer etter hver enkelt sine behov.

Vi er alle forskjellige, og det finnes ingen one-size-fits-all-treningsprogram. Dette gjelder både hva du tåler og responderer på av trening, hvor mye du har trent før, og hvor mange økter du vil trene. Trener du vanligvis 1 løpeøkt i uka, kan du gjennomføre for eksempel 1-2 løpeøkter og resten alternativt på sykkel eller lignende. Og får du til to økter i løpet av en uke bør du prioritere én intervall og én langtur.

Det er lagt opp til progresjon på begge programmene med gradvis lengre økter, deretter hardere hardøkter mot slutten for å utløse en formtopp til løpet. Det er også slingringsmonn i planen, som gir deg mulighet til å ta eierskap til egen trening.

Trener du mot 42 km, velg lengre langturer, og motsatt. Og jo mer du trener, jo viktigere er det å skille mellom intensiteten både på de rolige og harde øktene for å ha kvalitet i treninga og for å treffe med formtoppen.

Treningsprogrammene er utarbeidet av løpsekspert Ånung Viken, treningsfysiolog og spaltist i RW. Ånung Viken (28) er oppdaling, mellomdistanseløper i norgestoppen, men også en svært habil løper i terrenget, med flere pallplasser i Oppdal fjellmaraton.

Entusiasten: Treningsprogram for deg som satser på å løpe 42 km på 6 – 4:45 timer. Eller 22 km på rundt 3 – 2:20 timer.
Mosjonisten: Treningsprogram for deg som satser å løpe 42 km på 7 – 6 timer. Eller 22 km på 4 – 3 timer.
4 gode tips

Nyttige råd til deg som nå starter med oppkjøringen til Oppdal fjellmaraton:

  • Trening skal være enkelt, ikke heng deg opp i detaljer.
  • Alle monner drar – de rolige korte turene kan være like bra på sin måte som de lange og tunge. Totalen er viktigst!
  • Hvis du vil måle framgang, kjør intervallene i den samme løypa for å se hvor langt du kommer på hvert drag.
  • Finn deg en venn og tren sammen, det motiverer!

Enern Oppdal Fjellmaraton blir en løps- og naturopplevelse du vil huske lenge!

Loser deg inn til pers i Sommernattsløpet

Loser deg inn til pers i Sommernattsløpet


Runner’s World stiller som fartsholdere i Sommernattsløpet Oslo – en fartsfylt og festlig femkilometer i solnedgang. Se hvilke tider fartsholderne løper på, og planlegg løpet ditt.

Sommernattsløpet er blitt arrangert i en årrekke både i Bergen og Oslo. Konseptet er enkelt: Her byttes danseskoene ut med løpesko. Løpet arrangeres lørdag kveld klokka 22:00, når sola går ned.

Datoer for løpet er lørdag 11. juni i Bergen, og lørdag 18. juni i Oslo. I Bergen går løypa ute på vakre Nordnes, mens i Oslo går den langs Frognerkilen med start og mål på i Trettenparken på Filipstadkaia.

Fartsholdere i fire farter

Runner’s World, som er mediepartner til Sommernattsløpet, stiller med fartsholdere på fire ulike farter under Sommernattsløpet Oslo.

Alt ligger til rette for å sette pers. Løypa er flat, rask og kontrollmålt. Og fartsholderene lover jevne kilometerpasseringer.

  • 20 min – tilsvarer 4.00 min/km
  • 22,5 min – tilsvarer 4.30 min/km
  • 25 min – tilsvarer 5.00 min/km
  • 30 min – tilsvarer 6.00 min/km

Så, hvilken tid går du for?


Hoka Speedgoat 5 – mindre vekt, mer grep

Speedgoat fra Hoka har fått en heftig makeover i den femte versjonen, samtidig som de egenskapene du elsket i tidligere versjoner fortsatt er intakt. Her er hva du kan forvente av den smidige og solide arbeidshesten.
Les mer

Webinar om kontinuitet 24. august

Flere gode løpere som har hatt eksepsjonelt god fremgang blir ofte spurt: Hva har du gjort annerledes i treningen din? Svaret er ofte: Ingenting nytt, jeg har bare hatt god kontinuitet uten skadeavbrekk over lang tid. Hvorfor er kontinuitet så viktig, og hva kan vi gjøre for å opprettholde kontinuiteten i treningen vår?
Les mer

ASICS lanserer Gel-Kayano 29

ASICS GEL-KAYANO 29 er her. Skoen, som antakelig er ASICS’ mest ikoniske modell noensinne, er nå forbedret ytterligere for å skape en førsteklasses stabilitetssko som gir en energifylt løpsopplevelse.
Les mer

Åtte grep som setter fart på sommertreninga

Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur,  mistet motivasjonen gjennom en litt for lystbetont treningssommer, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Les mer

På trening med Untold Movement x Hoka

Vi tok turen til Lillomarka for å bli med Hokas terrengløpeteam Untold Movement på fellestrening. Vi får et innblikk i viktigheten av fellesskap og filosofien til teamet, med lagleder Sindre Burås i spissen.
Les mer
Stafett er stafest

Stafett er stafest


Runner’s World er mediepartner for DHL-stafetten

Gjør som langrennsgutta og løp DHL-stafetten! I sommerens store stafettløp i Frognerparken er diskusjoner om stafettuttak og hvem som er kvalifisert for hvilke etapper helt irrelevant. Velg ut ditt eget stafettlag og bli med på stafest i Frognerparken torsdag 25. august kl. 18.00 – tør du sette deg selv på siste etappe?

DHL-stafetten er et stafettløp for bedrifter, foreninger og vennegjengen. Det legges vekt på høy trivselsfaktor, felleskap, teamwork og løpsglede. Løypa er fin og flat, hver etappe består av bare 4 km, så alle kan være med. 

Start og målområdet er plassert samme sted, som skaper et samlingsområdet perfekt for å heie på laget ditt og nyte parklivet med gode kollegaer og venner. Bli med og kos dere på årets store sommeravslutning i Frognerparken torsdag 25. august 2022 kl. 18:00.

✓  Stafettløp for 4-personerslag.
✓  Hver deltaker løper 4 km.
✓  Herre-, dame- eller mikslag.
✓  Alle kan være med – fra eliteløpere til gående.
✓  Løypa er vakker, flat og publikumsvennlig
✓  Høy trivselsfaktor med masse aktivitet i parken.

DHL-stafetten er ikke bare et mosjonsløp, det er en folkefest og gyllen mulighet for å samle gode kollegaer til et sosialt og aktivt samhold. Med fokus er på laginnsatsen og det sosiale, legger arrangøren opp til piknik og god stemning før, under og etter løpet. 

Vi har satt i stand et hyggelig piknikområde som er ypperlig for deres lag å ta i bruk som møteplass. 

Piknikområdet er plassert rett ved siden av start- og målområdet. Der kan dere følge med på hvordan det går med både eget lag og konkurrentene, samt nyte det sosiale fellesskapet. Etter vel gjennomført stafett samles dere til felles afterrun!

Grønn løpefest i Oslo

Grønn løpefest i Oslo


Ecotrail Oslo 2022 ble en suksess, med blant annet løyperekord på 50 km. Her er resultater fra landets største ultraløp. Påmeldingen for neste år er åpen – med Early Bird-priser!

Runner’s World er mediepartner til Ecotrail Oslo

Den syvende versjonen av Ecotrail Oslo er nå historie, og det ble en grønn og skjønn løpedag i hovedstaden. Ecotrail er et urbant stiløp som tar deg gjennom grønne lunger i og rundt Oslo. Distanseutvalget er rikt med noe for alle: 10 km, 21 km, 31 km, 50 km og 80 km.

Det var første gangen Ecotrail Oslo hadde Vippa som målområde.

– Det er sted vi kommer til å trives. Vi har allerede lagt mange planer for hvordan det skal være der neste år, og vi gleder oss allerede, sier daglig leder i Ecotrail, Marit Karlsen.

Det ble ny og svært solid løyperekord på 50 km herrer. Tobias Dahl Fenre brukte bare 3 timer, 18 minutter og ett sekund på å komme seg til målstreken.

Påmeldingen for neste års løp er allerede åpen – med early bird-priser. Men vær rask med å sikre deg plass, prisene stiger den 3. juni.

Resultater – topp tre alle distanser

80 km herrer

  • Bendik Schartum Thorbjørnsen – 7:11:17
  • Markus Høgne – 7:11:17
  • Erik Sollien – 7:21:30

80 km kvinner

  • Thea Hansen – 7:56:58
  • Sofia Marie Lindberg – 8:19:40
  • Janne Wisting – 8:24:06

50 km herrer

  • Tobias Dahl Fenre – 3:18:01
  • Kristoffer Eftedal – 3:23:09
  • Sindre Buraas – 3:27:32

50 km kvinner

  • Innika De Rosa – 4:17:12
  • Lina Bostrøm – 4:23:56
  • Marlene Hamon – 4:34:28

31 km herrer

  • Sigurd Lund Røer – 2:06:36
  • Sebastian Marker 2:07:02
  • Ole-Jacob Følling – 2:09:02

31 km kvinner

  • Heidi Pharo – 2:17:06
  • Siri Schøne Ness – 2:20:02
  • Christine Colling Westerbø – 2:25:03

21 km herrer

  • Erlend Langøren – 1:18:21
  • Magnus Græsli – 1:22:22
  • Øystein Røhnebæk Stikbakke – 1:22:24

21 km kvinner

  • Sara Vegel – 1:31:17
  • Linn Agdestein – 1:31:53
  • Janicke Guldbrandsen – 1:31:59

10 km herrer

  • Eirik Farstad – 35:00
  • Petter Søberg – 36:26
  • Filip Stella – 35:35

10 km kvinner

  • Barbro Sætha – 38:56
  • Sofie Rasmussen – 44:42
  • Anna Aresheva – 45:39