Sponset innlegg
Løping er mer enn bare fysisk trening for Kim: – Noen må sove på det, jeg må løpe meg en tur!

Løping er mer enn bare fysisk trening for Kim: – Noen må sove på det, jeg må løpe meg en tur!


Etter en løpesesong med nye personlige rekorder på både mila og maraton, er Kim Borge Kolstad klar for å feire sine egne prestasjoner og løfte frem sine lagkamerater under ASICS Ekiden på Voldsløkka i november. 

Som ASICS Frontrunner er Kim over gjennomsnittet glad i å løpe. Etter en god treningsperiode har Kim virkelig fått ut det han er god for i 2021. 

Hva var ditt forrige løp og hvordan gikk det? 

– Mitt forrige løp var Stockholm maraton den niende oktober. Det løpet gikk veldig bra, jeg perset med nesten sju minutter! Sluttiden ble 03.22.43 og målgangen var med et godt overskudd. Det gav meg tilbakemeldingen på at “koronatreningen” min har vært veldig god, og at fremtidsutsiktene for maraton sub 03.15 i 2022 er innenfor rekkevidde, forteller Kim.

– Så løpesesongen 2021 har vært fantastisk for min del. Ny pers på 10km, hvor jeg endelig kom meg under den magiske grensen på førti minutter. Og med nevnte pers på maraton så sier tallene en del av historien.

Distanserekord for en god sak

Kim er en type som sier aldri nei. Med gode venner kan selv de lengste turene føles korte. 

– Siden 2021 startet like restriktivt som 2020, ble det også et kreativt opplegg med 4 løpevenner på våren. Der satt jeg ny distanserekord på en tur, med 100 km. På selveste frigjøringsdagen 8. mai! Vi løp flyktningruta fra Øyeren, til og langs svenskegrensa og videre til Magnor for overnatting. Samtidig la vi det opp som en veldedighetstur hvor vi samlet inn penger til Right to Play. Løp for frihet, kalte vi turen, sier Kim.

Men trebarnsfaren fra Jessheim løper ikke bare for andre. I hverdagen bruker Kim løpingen som et viktig verktøy i ulike situasjoner, og er overbevist om at en løpetur kan gi så mye mer enn bare bedre kondisjon. 

– Løpeturer gir meg ro og mulighet til å reflektere og tenke tanker helt ut i en hektisk hverdag. Jeg hadde ikke vært den jeg er uten løpingen eller treningen jeg bruker tid på. Løping gjør meg i bedre form, så vel som fysisk som mentalt. Noe sier de må sove på en viktig avgjørelse, jeg må løpe før jeg konkluderer. Tanker som blir tenkt helt ut trigger også følelser. I så måte er løpingen også en ventil for å blåse ut både glede, sinne og sorg, beskriver Kim.

Hva motiverer deg og får deg ut døra? 

– At jeg vet det vil gi dagen og livet mitt et ekstra løft dersom jeg gjennomfører det jeg har planlagt. Og jeg vet at om det skulle lugge i motivasjonen før en tur, gjør følelsen av å gjennomføre turen det verdt innsatsen, sier Kim.

Løpeglede i fellesskap

Viktigheten av en god mental helse har Kim selv fått erfare med startnummer på brystet. Da gjelder det å stole på seg selv. 

– Jeg har opplevd at ting ikke går som planlagt i et løp. Det kan for eksempel være at fart eller ønsket tid er ikke tilstede. Da er det viktig å lete mentalt etter alternative mål, eller legge en alternativ plan. Når jeg da klarer å komme meg videre etter en snuoperasjon gir det meg god mestring og fornyet motivasjon, forteller Kim.

Hva gir deg løpeglede? 

– Løpeglede for meg handler om å oppleve mestring. Det får jeg når jeg deler lidenskapen og energien, som gir meg en vanvittig glede over løpingen, sier Kim.

Lørdag 13. november er Kim Borge Kolstad klar for å bidra med lidenskap og energi på Voldsløkka under ASICS Ekiden.

Gjør som Kim og opplev løpeglede du også! Her melder du deg på og finner all informasjon om løpet: https://www.facebook.com/events/461592495228213

Flytte grenser

Flytte grenser


Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn jeg hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Truls Wæraas. Han forteller om hvordan iveren etter å flytte grenser har tatt ham på en reise fra utrent til ultraløper.
Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail til sara@runnersworld.no, da vel!


Mellom smerte, ubehag og følelsen av å synes synd på seg selv, klarer jeg å mobilisere. Jeg bestemmer meg for å ta grep – og at denne løypa skal bli referansen på min fremgang.

Etter fullførte seks kilometer (jogg og gange) kjenner jeg et snev av tilfredsstillelse, jeg hadde jo tross alt kommet meg gjennom løypa.

Utslått på sofaen finner jeg inspirasjon i en eldre utgave av et magasin for løpere. Mitt første mål blir å fullføre denne løypa uten å måtte gå eller ta pauser underveis.

Pågangsmot

Med stort pågangsmot gjennomfører jeg to–tre løpeøkter i uka, og det går ikke mange uker før jeg gjennomfører testløypa løpende på tiden 33:53 (knappe 6 minutter per kilometer).

Jeg slo meg på brystet og tenkte «nå har jeg blitt en løper, en av dem som kan holde det gående i noen kilometer.»

Jeg har alltid vært opptatt av å utfordre meg selv og flytte grenser. Det har gitt meg mange opplevelser, mestringsfølelse og plusspoeng på helsekontoen.

 Jeg hadde jo gjort større ting tidligere, men det var i andre disipliner enn løping. Hva om jeg kunne bli en av dem som løper 10 kilometer gateløp, det er jo ingen umulighet.

Det blir med to–tre treningsøkter i uka, men jeg har forstått at et innslag av intervaller kan være hensiktsmessig for å få fart på blodpumpa. Treningen går fint de neste månedene, selv om dørstokkmila melder seg klarer jeg å gjennomføre treningsplanen i grove trekk.

Iveren etter å flytte grenser tok Truls Wæraas ut på en reise fra utrent til ultraløper. Foto: Knips Media

Milepæler og mål

Bordet fanger, tenkte jeg, så her var det bare å hive seg rundt finne et løp i nærområdet og melde seg på.

Tordenskjoldløpet i Trondheim ble debuten, og målgang ble sammen med et «tog» av andre løpeglade mennesker. En milepæl var nådd, jeg kunne si at jeg var blitt en løper.

Jeg hadde vunnet. Ikke løpet, men over meg selv.

Om lag ett år hadde gått siden jeg hadde min skrekkopplevelse i 6-kilometersløypa, og jeg følte på stolthet over egen gjennomføringsevne og fremgang i løpeskoa.

En ettermiddag sitter jeg og mimrer, ser på gamle bilder jeg har liggende på macen – plutselig et er et nytt mål satt. Et tilbakeblikk til da jeg gikk Norge på langs for ti år siden, 3000 kilometer fra Lindesnes til Nordkapp, ga meg inspirasjon til å flytte nye grenser.

En halvmaraton måtte jo være innen rekkevidde for en som akkurat har passert 50 år.

Terminlisten for halvmaraton ble studert, og valget ble lett. Jeg ville delta på Trondheim Maraton, en folkefest i Trondheim som skulle gå av stabelen om ni måneder, i august.

Det var bare ett problem, jeg hadde tatt på meg et oppdrag som guide, jeg skulle lede en ekspedisjon over innlandsisen på Grønland i hele mai.

Jeg valgte å tenke at 27 dager på ski i isødet, trekkende på en 70 kilo tung pulk, ville gi meg masse utholdenhet og evne til å tåle smerte.

Eufori

Ikke langt fra ord til handling – påmelding til Trondheim Maraton var i boks samme kveld.

I perioden som kommer legger jeg inn en ukentlig langtur (15–25 kilometer), en økt med trekking av dekk og et par intervalløkter.

Grønlandsekspedisjonen gjennomføres som planlagt og de to siste månedene før jeg står på startstreken til halvmaraton finpusser jeg formen og får mer fart på bena.

Uten noe referanse til eget tidsbruk på en halvmaraton, valgte jeg å starte i puljen som hadde sluttid på 1:50. Hode og kropp spilte på lag, og jeg angrep de 21 kilometerne med asfalt som lå foran meg.

Jeg kjente på en euforisk opplevelse både under løpet og etter å ha klokket inn på 1:34, jeg følte meg skikkelig sprek – en ny milepæl var nådd.

Ultradebuten

Jeg hadde sett innslag på TV om de tøffeste atletene, de som løp UltraBirken – kunne jeg bli en av dem?

Uten å tenke så mye på konsekvensene lar jeg nok en gang iveren etter å strekke grenser bli avgjørende for mine handlinger. Jeg var plutselig en av «ultra-gjengen», i hvert fall hadde jeg et startnummer som indikerte at jeg kunne bli en ultraløper.

Nettet ble saumfart for tips og triks om hvordan man kunne forberede seg til et ultraløp, og det var ikke mangel på gode råd.

Jeg bestemte meg for å holde fokus på tre elementer i forberedelsen til dette løpet på 60 kilometer med snill høydeprofil:

  • Nok langturer for å forbedre utholdenheten (herde kroppen).
  • Unngå skader og overbelastning.
  • Næring og drikke under løpet.

UltraBirken ble gjennomført, men ikke uten utfordringer og smerte. Som sikkert mange andre har erfart er det lurt å holde igjen i starten av et slik løp, men nei – jeg ga alt fra start for å henge på feltet.

De siste 12 kilometerne ble et mareritt, lett dehydrert og uten krefter registrerer jeg løpere i alle aldre og fasonger fra halvmaratondistansen suse forbi meg.

Nå er det hva som skjer oppe i hodet som teller, blir det målgang eller kan jeg risikere DNF?

I andre sammenhenger hadde jeg vært i denne mentale situasjonen tidligere, og var derfor forberedt på hvordan jeg skulle snu tankesettet – strategien ble å sette små delmål og rette fokus mot alt det som faktisk var positivt. Jeg ble til slutt en ultraløper.

Skape motivasjon

Blant venner og bekjente får jeg både oppløftende kommentarer, men også bemerkninger om at det jeg driver med er galskap.

Å høste anerkjennelse for det man driver med er en motivasjonsfaktor, men de færreste vet jo egentlig hva det innebærer å løpe ultra.

Min måte å bygge selvtillit på er ved å vektlegge dette: å sette mål, søke mestring og skape motivasjon.

Hva blir det neste?

Å løpe i fjellet har de siste årene vært min favorittaktivitet – det gir frihetsfølelse, flotte naturopplevelser og en god dose plusspoeng til helsa. Til kommende sesong er planen å delta på et knippe ultraløp: Hardangejøkulen Ultra, UltraBirken og Rondane 50 miles.

Man løper ikke for å bli ung, men for å bli gammel.

Les tidligere etapper i RW-stafetten:

Ukas RW-økt: Korte intervaller

Ukas RW-økt: Korte intervaller


Årets siste måned står foran oss, og denne ukens Runner’s World-økt med korte intervaller gir deg en kickstart på førjulstiden!  Korte intervaller kan utføres på mange forskjellige måter, og med denne økta står du fritt til å velge sted og...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Unngå å møte veggen

Unngå å møte veggen


Slik river du ned hindrene som står mellom deg og målsettingene dine. Nevn "veggen" for en løper og han vil forestille seg den tunge fasen som ofte dukker opp etter 32 kilometer på et maratonløp. Bena kjennes tunge, energien begynner...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Se bildene fra ASICS Ekiden

Se bildene fra ASICS Ekiden


Verdiene i ASICS Ekiden, samhold og lagfølelse, var så absolutt til stede da RW og ASICS arrangerte stafett-moro på Voldsløkka. Du kan fortsatt delta i stafetten fram til 22. november.

Når man har løping som felles interesse er isen brutt for lengst.

Klokka 15.00 lørdag 13. november gikk startskuddet i ASICS Ekiden Voldsløkka edition. Rundt åtte stafettlag sto klare.

Noen lag var godt sammensveisede løpevenner fra før av, andre hadde funnet hverandre gjennom sosiale medier i dagene før løpet.

Fellesstart og full trøkk

Fellesstarten i den virtuelle stafetten gjorde samholdet og lagfølelsen enda bedre – selv på tvers av lagene.

ASICS World Ekiden er et virtuelt stafettkonsept basert på den japanske ekiden-tradisjonen.

Her skal hvert lag løpe en maraton til sammen, fordelt på seks etapper.

På Voldsløkka startet alle deltakerne samtidig. Noen løp fem kilometer, andre ti. Noen hadde etapper på 7,195 meter. Sammen løp alle lagene en maraton på under en time.

Du kan også delta!

I år er det andre gang ASICS Ekiden arrangeres virtuelt. Du kan samle sammen løpevenner, inntil seks stykker, og være med.

I Runkeeper-appen vil du kunne fordele etappene og holde oversikten over laget ditt.

Du kan løpe fram til 22. november. Dette er en super måte å få en ekstra dytt i treningsuka på.

Les mer og opprett et lag her!

Se bildegalleri fra Voldsløkka

Målet er å løpe 300 maraton

Målet er å løpe 300 maraton


Odd Gunnar Tveit (57) har løpt 258 maraton og mottatt Jon Hendens minnepris. I ni år har han og kona Sigrun arrangert Steinsland Bygdemaraton, kjent som Norges mest sjarmerende løp – med traktortema og utradisjonell prisutdeling. Odd Gunnar har en...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER