MEST LÄSTA
    Suunto 5 Peak – lett, robust og lang batteritid

    Suunto 5 Peak – lett, robust og lang batteritid


    Den nye lettvektsklokken Suunto 5 Peak tilbyr opp til 100 timer batteritid, musikkontroller og omfattende navigeringsfunksjoner.

    Pressemelding fra Suunto

    Etter suksessen med nylig lanserte Suunto 9 Peak, presenterer Suunto nå enda et medlem i den populære serien.

    Suunto 5 Peak er en GPS-sportsklokke designet for alle som elsker utendørstrening, og som leter etter en lett, kompakt, solid og langvarig partner på veien mot sine treningsmål – men til en lavere pris enn Suunto 9 Peak.

    100 timer batteritid

    Suunto 5 Peak er en videreutvikling av den tidligere modellen Suunto 5. Den nye klokken er 41% lettere enn forgjengeren, tilbyr opp til 100 timer batteritid og har enkle funksjoner for musikkontroll.

    Klokken oppdateres automatisk med trådløse programoppdateringer og har Suuntos nye design, med et utvalg av lett utbyttbare tilbehør slik at klokken kan tilpasses brukerens personlige stil.

    Klar for nye eventyr

    Som med resten av sortimentet er Suunto 5 Peak produsert i Finland. Suuntos egne designere i Helsingfors har skapt klokken for den aktive brukeren som vil utforske nytt terreng og nå sine personlige treningsmål på en trygg og sikker måte.

    Uansett om klokken brukes til løping, gange, sykling eller turer i skog og mark, er Suunto 5 Peaks GPS-funksjoner, inkludert turn-by-turn-navigering, enkle å bruke og hjelper brukeren å følge en rute uten å måtte bekymre seg for å gå seg vill. Klokken har også en innebygget alarm for soloppgang og solnedgang som forteller brukeren nøyaktig hvor mye dagslys de har tilgjengelig.

    Sammen med varme- og 3D-kartene i Suunto-appen kan man som bruker enkelt oppdage populære ruter, planlegge egne, overføre dem til klokken og følge dem på neste eventyr. Et imponerende utvalg funksjoner fra partnertjenester gjør at mulighetene for sikker navigering øker ytterligere. 

    Heikki Norta er Suuntos adm.dir. og tror den nye klokken vil bli en sterk utfordrer:

    – Jeg er ikke i tvil om at Suunto 5 Peak kommer til å prestere sterkt, med tanke på sin ultralette vekt, sitt elegante design og rikholdige funksjonalitet i kombinasjon med en tilgjengelig prisklasse, sier Norta.

    – Det er det vi hadde som mål når vi satte oss ned for å designe klokken, og jeg tror at brukerne kommer til å være enig med oss i at vi ikke har feilet. Med denne klokken er de klare for sitt neste eventyr.

    Nøkkelfunksjoner:

    • Veier kun 39 gram
    • Musikkontroller på klokken
    • Tre batteri-innstillinger: Performance (20 timer), Endurance (40 timer) og Tour (opp til 100 timer). I “Time Mode” holder klokken i opp til 10 dager på en eneste opplading.
    • 80+ sportsinnstillinger å velge blant, eller tilpass dine egne i Suunto-appen
    • Skap egne ruter eller finn ferdige ruter for 20 forskjellige sporter via varmekartene i Suunto-appen
    • Planlegg runder og se dine aktiviteter på 3D-kart i Suunto-appen
    • Pulsmåling direkte på håndleddet
    • Klokken tilbyr tilpasset treningsveiledning, teller steg, kalorier, restitusjon og måler søvnkvalitet og varighet
    • Har en ny Burner-funksjon som beregner forbrenning av fett og karbohydrater under trening

    Suunto 5 Peak kan forhåndsbestilles på utvalgte markeder via suunto.com den 20. januar, og er til salgs hos utvalgte forhandlere samt via suunto.com den 1. februar for 2 990 NOK.


    Prossesert mat og hjertehelse

    De fleste har hørt at prosessert mat ikke er bra for helsen, men i hektiske hverdager der du ikke har mulighet til noe annet, er det en reddende engel. Gels og barer går innunder kategorien prosessert mat, men hva gjør egentlig disse matvarene med hjertehelsen din og hvor mye prosessert mat er for mye?
    Les mer

    SMARTe målsettinger

    Å sette seg gode mål er nøkkelen til fremgang. Vi vil trene smart og godt, det starter med smarte målsettinger.
    Les mer

    Stjerneskuddet

    Mathilde Theisen er et eksempel på at fornuftig og målretta trening fungerer. Ingen hemmeligheter, altså. Og lite magi. Men muligens litt McFlurry.
    Les mer

    Nye eventyr?

    Etter Norge på langs har Simen Holvik nye rekorder å utfordre, nye drømmer å drømme.
    Les mer

    Skadefri vinterløping

    Det er hovudsakleg to utfordringar ved vinterløping, den eine er at det er glatt, og den andre at det er kaldt. Dette medfører auka risiko for både akutt skade, ved å skli eller falle, og belastningsskadar.  
    Les mer

    Prossesert mat og hjertehelse

    Prossesert mat og hjertehelse


    De fleste har hørt at prosessert mat ikke er bra for helsen, men i hektiske hverdager der du ikke har mulighet til noe annet, er det en reddende engel. Gels og barer går innunder kategorien prosessert mat, men hva gjør egentlig disse matvarene med hjertehelsen din og hvor mye prosessert mat er for mye?

    En overraskende stor andel av maten vi putter i oss er i større eller mindre grad prosessert – en term som for mange har en negativ assosiasjon. Men, prosessert mat er mer nyansert enn som så.

    Hva er prosessert mat?

    De fleste matvarer vi finner i butikken er prosessert i noen grad. Men, frosne grønnsaker og olivenolje er også prosesserte matvarer, så det er ikke slik at all bearbeidet mat er usunt.

    Vi kan dele matvarer inn i følgende nivå etter NOVA sin klassifisering:

    Prosessert og minimalt prosessert mat:

    Frukt, grønnsaker, fisk, egg, melk, renskåret kjøtt, tørkede bønner og andre lignende matvarer. Mat som er tørket, fryst, vakuumpakket, pasteurisert, fermentert eller kokt uten å være tilsatt, sukker, fett eller salt er minimalt prosesserte.

    Prosesserte kulinariske ingredienser 

    Matvarer fra nivå 1 eller naturen som utvinnes blant annet ved å presse, raffinere, male og tørke. Isolert sett er kulinariske ingredienser næringsfattige, bortsett fra salt er de også energitette. Slike varer spises som regel ikke alene, de brukes heller i kombinasjon med andre matvarer for å gjøre dem mer velsmakende. Eksempler på slike matvarer er vegetabilske oljer, smør, sukker, honning, sirup, salt og stivelse fra mais.

    Prosessert mat 

    Prosessert mat kan være produkter fra nivå 1 som er tilsatt matvarer fra nivå 2, altså råvarer tilsatt sukker, fett eller salt. Målet med disse matvarene er å øke holdbarhet og/eller heve smaken. Eksempler på slike matvarer er hermetisk frukt og grønnsaker, hermetiske bønner, ristede og saltede nøtter, speket og røkt kjøtt og fisk, samt ferskt brød og ost.

    Ultra-prosessert mat 

    Disse matvarene kan ha et høyt innhold av vegetabilske oljer, sukker og stivelse. Det er også vanlig med ingredienser som aromastoffer, fargestoffer, fortykningsmidler og andre tilsetningsstoffer. Eksempler er pølser, burgere, pizza, ferdiglagede pastaretter. De kan se akkurat ut som hjemmelagde matretter, med hvordan de er produsert og satt sammen gjør dem ultra-prosessert.

    Hva sier forskningen?

    Ifølge Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2019 har det gjennomsnittlige kostholdet i Norge for mye mettet fett, sukker og salt, og for lite kostfiber. Andre rapporter viser at kostholdet i den vestlige verden består av 60–70 prosent ultra-prosessert mat.

    Forskere fra U.S Center for Disease Control (CDC) fant at det var halvparten så sannsynlig at de som fikk cirka 70 prosent av energiinntaket sitt fra ultra-prosessert mat, hadde ideell hjertehelse sammenlignet med de som inntok 40 prosent av energiinntaket fra ultra-prosesserte matvarer.

    Selv for løpere som bruker gels, energi og proteinbarer og andre raske snacks man bruker for å fylle opp energilagrene, er det viktig å holde prosessert mat under 40 prosent.

    Små endringer, store forskjeller

    Ultra-prosesserte matvarer erstatter ofte mer næringsrike matvarer som frukt, grønnsaker, fullkorn, og magre proteinkilder, som er sterkt assosiert med god hjertehelse. I tillegg har ultra-prosessert mat et høyt innhold av salt, tilsatt sukker og mettet fett som er assosiert med en økt risiko for hjerte- og karsykdom.

    Kanskje du tenker på hvor mye av kostholdet ditt som består av prosessert og ultra-prosessert mat?

    Et raskt lunsjmåltid, en ettermiddagssnacks og en energibar før trening bidrar til totalen. Nøkkelen er å gjøre noe hver dag for å bedre helsen din litt. Dersom du bytter ut hoved- og mellommåltidene med mindre prosessert mat som grønnsaker, frukt og fullkornsprodukter, bidrar du til å begrense mengden av energiinntaket som kommer fra prosessert mat.

    Et konkret råd kan være å erstatte ferdigpreparerte kjøttprodukter (pølser, karbonader etc.) med fisk eller plantebaserte alternativer én eller to ganger i uken. Små endringer som dette kan gi deg en bedre hjertehelse.

    I løpesesongen er inntaket av prosesserte matvarer som gels og protein-/energibarer høyere enn ellers i året, men så lenge du fokuserer på hva du spiser resten av dagen så trenger du ikke bekymre deg. Du kan også se etter energibarer som er laget av mindre prosesserte ingredienser som tørket frukt og nøtter.

    Det handler om å finne en balanse mellom det å bruke mat for helse og det å bruke matvarer som har nytteverdi når du trener eller konkurrerer.

    Tips til å spise mindre prosessert mat:

    • Lag mat fra bunnen av slik at du vet hva som inngår i måltidet. Lager du dobbel porsjon har du middag/lunsj til dagen etterpå.
    • Velg frukt, bær og nøtter som snacks eller mellommåltid.
    • Spiser du ultra-prosesserte matvarer, som f.eks. frossenpizza? Tilsett friske grønnsaker som topping.
    • Vær realistisk, fokuser på helheten. Selv om det er ideelt å basere hoved- og mellommåltider rundt ikke-prosesserte matvarer, er realiteten slik at prosesserte matvarer er praktiske og nødvendig en gang i blant.

    Kilder:
    Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system, 2019.
    Utviklingen i norsk kosthold 2019.
    Association Between Ultra-Processed Food Intake and Cardiovascular Health Among US Adults: NHANES 2011-2016.


    SMARTe målsettinger

    Å sette seg gode mål er nøkkelen til fremgang. Vi vil trene smart og godt, det starter med smarte målsettinger.
    Les mer

    Stjerneskuddet

    Mathilde Theisen er et eksempel på at fornuftig og målretta trening fungerer. Ingen hemmeligheter, altså. Og lite magi. Men muligens litt McFlurry.
    Les mer

    Nye eventyr?

    Etter Norge på langs har Simen Holvik nye rekorder å utfordre, nye drømmer å drømme.
    Les mer

    Garmin lanserer fēnix 7-serien

    Garmin lanserer fēnix 7-serien


    Klokkene har blant annet fått en nyutviklet responsiv berøringsskjerm, nye avanserte treningsfunksjoner og lengre batteritid.

    Pressemelding fra Garmin

    Klokkene leveres med Garmins innovative funksjoner for helse, trening og friluft, posisjonering via flere satellittsystemer og mulighet for å hente kart fra flere kontinenter.

    Samtlige klokker i serien er meget robuste, med utvidet batterikapasitet fra tidligere modeller og er utviklet for ekstrem bruk.

    Til den seriøse utøveren

    – Da vi lanserte fēnix for 10 år siden var ambisjonen vår å hjelpe atleter og friluftsentusiaster med å nå sine mål. I videreutviklingen av klokkeserien har vi holdt fast ved vårt oppdrag med å levere innovative verktøy til de klokken er designet for, forteller Dan Bartel hos Garmin. 

    fēnix 7-serien leveres med banebrytende funksjoner for helse, trening og friluftseventyr, rett på håndleddet.

    – Med et oppdatert design, Garmins løsninger for måling av prestasjons- og treningsdata, funksjoner for å måle helsedata og bransjeledende navigasjonsløsninger for friluftseventyreren, er fēnix 7-serien alt en hengiven og seriøs atlet behøver, avslutter Bartel.

    fēnix 7-serien leveres i tre størrelser og er designet for å være ekstremt robust. Flere av klokkene er produsert i premium-materialer som titan og safir. Brukergrensesnittet med velkjent knappestyring er videreutviklet og kan nå benyttes i kombinasjon med en responsiv berøringsskjerm.

    Lanseringen av de nye Sapphire Solar-modellene, gir at du ikke lengre behøver å velge mellom ripesikkert safirglass og solcellelading, som i fēnix 6-serien.

    fēnix 7X med solcellelading leveres med batteritid på opptil 5 uker i smartklokkemodus og opptil 135 timer i GPS-modus.

    Integrert multi-LED-lys

    fēnix 7X leveres også med et integrert multi-LED-lys. Denne funksjonen vil bli fantastisk for den som har behov ved trening, på tur eller til hverdags.

    Eksempelvis når man er på tur og skal sette opp teltet, eller er på løpetur og behøver lys for å se, eller varsle andre om at man kommer løpende.

    Via et hvitt eller rødt lys synes man bedre i mørket og kan få en økt situasjonsbevissthet. Når man for eksempel løper eller går turer, kan lysfunksjonen aktiveres og tilpasses med å lyse, eller blinke, i takt med din skrittfrekvens.

    Lyset vil veksle mellom rødt og hvitt lys for hver svingning av armen. På tur kan man dermed kjenne seg trygg i hvert skritt man tar, både for å se og bli sett.

    Avanserte treningsfunksjoner

    Følg med på treningsutviklingen og løft treningen til neste nivå med preprogrammerte aktivitetsprofiler som inkluderer buldering, klatring, styrketrening og mye mer.

    I tillegg finnes et flertall avanserte verktøy for optimal prestasjon:

    • For å unngå overtrening leveres fēnix 7-serien med den nye funksjonen REAL-TIME STAMINA, som viser hva du ”har igjen på tanken” (energinivå). Kan vises i prosent, avstand og tid.
    • Visual Race Predictor viser en visuell løpsberegning som er basert på løpshistorikken og den generelle formen din og gir et anslag på hva tempoet bør være for distansen du skal løpe.
    • Etter hver treningsøkt gir Restitusjonsrådgiver-funksjonen deg beskjed på hvor lang tid du behøver for hvile før du er klar for en ny og hard treningsøkt. Estimering baseres på treningsintensitet og andre faktorer som stress, daglig aktivitet og søvn.
    • Daglige forslag til treningsøkter gis for løping eller sykling basert basert på den gjeldende treningsbelasningen, treningsstatus eller kondisjonsnivå.

    Les også:

    Nyhet fra Jabra

    Hodetelefonprodusenten Jabra starter det nye året aktivt og lanserer nå Elite 4 Active – ekte trådløse ørepropper for aktive livsstiler.
    Les mer

    Godt skodd til Winterrun

    Piggskoen NewRun fra svenske Icebug bjudar på demping og supergrep. Perfekt for deg som stort sett løper på asfalt og gjerne vil holde deg på beina i vinter.
    Les mer

    Gavelista til alle seriøse løpere

    La oss være ærlige, vi løpere ønsker oss aller helst ting som kan løpes i, løpes på, løpes med – eller ting som på en eller måte kan gagne og forbedre løpinga vår. Akkurat det har Treningspartner skjønt. Her er den perfekte gavelista til løperen.
    Les mer

    Stjerneskuddet

    Stjerneskuddet


    Hvem er dette og hva er hemmeligheten? gispet løpe-Norge da den ukjente, ferske løperen plutselig tok mesterskapsmedaljer. Mathilde Theisen er et eksempel på at fornuftig og målretta trening fungerer. Ingen hemmeligheter, altså. Men muligens litt McFlurry.

    Koronapandemien med følgende nedstengte idrettshaller og treningssentre gjorde det vanskelig for mange å drive med idretten sin.

    Utendørsløping var det heldigvis åpent for i Norge, og om du i Oslo gikk deg en tur langs Nordre Gravlund eller gangveien på Sogn, var det stor sannsynlighet for å møte en av de mange løpskohortene til OSI friidrett, nå bedre kjent som SK Vidar Lang. 

    Boost med koronapandemi

    Der, mellom buffer og refleksvester, hang Mathilde Theisen også på intervalltogene. Resultatet ble i 2021 en rekke gode tider på ulike distanser, NM-medaljer og til slutt en sterk bronse på nordisk mesterskap i terrengløp. 

    Foto: Fredrik Fyksen

    For mange friidrettsinteresserte dukket Mathilde opp som troll av eske: kommentatorer måtte skynde seg å finne informasjon om henne i innspurten av løp, og premiesjekker og honnør har blitt tildelt både Marie, Mathide, Mathilde Kyte og Mathilde Thelsen. 

    Navnet – Mathilde Theisen – er det nok bare å notere seg for fremtiden. Men det friidretts-Norge lurer på er hvordan Mathilde har oppnådd disse resultatene på så kort tid. Har hun sniktrent i mange år, er det de nye skoene, eller har hun en fantastisk oppskrift på lager?

    – Jeg brukte mye tid på idrett som liten, og tenkte tilbake på den aktive hverdagen som noe jeg trivdes godt med. Samboeren min, Ole Ravna, satt med samme følelse. Vi kom frem til at vi ønsket å ha det sånn igjen og startet med løping i januar 2020. 

    Mathilde og samboeren Ole Ravna startet løpeeventyret sammen i januar 2020. Foto: Fredrik Fyksen

    Med mål om en mer aktiv hverdag, ble det naturlig å starte med kondisjonen. 

    – Den var råtten hos begge to, og det hjalp ikke med noen kjærestekilo for mye. For å unngå å bli skadet startet vi både rolig og kort, gjerne med turer på 2–4 kilometer. 

    Mathilde og Ole lagde seg et Strava-segment på to kilometer som ble referanserunda. Det å løpe dette strekket kjappere ble også et mål, og da koronaen kom ble løpingen en fin unnskyldning til å komme seg ut døren.

    OSI-familien

    Selv om Mathilde ikke hadde hatt noen form for organisert løpstrening før dette hadde hun vært innom ulike idretter i barndommen som dans, turn, all-idrett og fotball. Fotball var noe hun holdt på med ut videregående og oppmøteprosenten på trening er noe hun mener er en egenskap hun har tatt med seg videre til løpingen.

    Etter videregående tok hun seg et friår hvor hun jobbet på Clas Ohlson og gamlehjem, men holdt seg i aktivitet ved å jevnlig droppe innom Asker treningssenter.

    – Jeg flyttet til Trondheim for å studere Datateknologi på NTNU. Der var jeg en liten stund med på et studentfotballag, uten at det var spesielt moro. Jeg hadde vel også treningskort hos Studentsamskipnaden samtlige år jeg bodde i Trondheim, selv om det sjeldent var hyppig i bruk. 

    Sommeren 2020 var hun ferdig studert og flyttet til Oslo for å starte i jobb som IT-konsulent. September samme år meldte hun seg inn i OSI Friidrett. 

    – En hverdag med joggesko på beina er noe jeg koser meg glugg med, og jeg har generelt få tunge treningsdager. Det sosiale aspektet er også noe jeg setter pris på, enten det er på terskeltrening med den store OSI-familien eller i marka med venner. I sommer ble jeg for eksempel kjent med Ronny Losoa da vi begge var på ferie i Finnmark, og vi fikk noen gode treningsøkter sammen. Rolige turer alene med lydbok eller podcast på øret er et deilig avbrekk, og ikke minst verdsetter jeg alle treningsøktene Ole og jeg har sammen. 

    Mathildes tre favoritt-intervaller:

    • 10 x 1000 m med 60 sekunders pause. 
    • 2 x 3 km + 4 x 1.5 km på Nordre Gravlund med 60 sekunders pause. 
    • 7 drag i runden rundt Vallhall (ca 1.6 km) med 60 sekunders pause. 

    – Ja, jeg er veldig glad i flate løyper og 60 sekunders pause. 

    Gradvis opptrapping og kontroll

    Nedstengingen under koronapandemien gjorde at treningene med OSI ble en viktig sosial arena. Det var begrensninger på hvor mange som kunne trene utendørs sammen, og og messenger ble brukt til å avtale kohorter som møttes på ulike steder til intervalltrening.

    Det er også treningsfilosofien til OSI Mathilde har fulgt. Trenerne Markus Borge Harbo og Gustav Vasdal har satt opp terskeløkter på tirsdager, torsdager og lørdager. Hun har selv lagt opp det meste av den rolige treningen rundt, men i samråd med Markus.

    – Fra oktober 2020 og frem til våren 2021 løp jeg terskel tre ganger i uken, med en lengre, rolig tur på søndag. Resten av dagene fylte jeg på med rolige, kortere turer dersom jeg hadde tid. Men det var viktig for meg at ukestotalen ikke ble noe særlig mer enn 70 kilometer i starten. 

    Etter hvert økte mengden til opp mot 100 kilometer i uka, med mål om å ikke gå over. Øktene i hverdagen foregikk i hovedsak etter jobb, og Mathilde begynte ikke å måle laktat før i månedsskiftet februar/mars. 

    – I starten ble det mye ymse målinger fordi jeg hadde dårlig teknikk, og fordi jeg var så kald på fingrene. Jeg har heldigvis blitt bedre etter hvert. Vi løp ute i hele vinter, og det var mye løping på Voldsløkka, rundt Nordre Gravlund og ved Ullevål stadion. Intervalldragene var gjerne på 3–9 minutter, med et totalvolum på 30–40 minutter. 

    En vanlig treningsuke for Mathilde våren 2021 kunne for eksempel se slik ut:

    MandagTirsdagOnsdagTorsdagFredagLørdagSøndag
    Rolig
    8–12 km
    Terskel,
    for eksempel
    10 x 1000 m
    på Voldsløkka
    Rolig
    8–12 km 
    Terskel,
    for eksempel
    2 x 3 km
    + 3 x 1.5 km
    Rolig
    10 km
    TerskelLangtur
    på 15–20km
    Mathilde Theisen startet med korte løpeturer for to år siden. I fjor tok hun i NM terreng lang løype og tredjeplass i nordisk terrengmesterskap. Foto: Fredrik Fyksen

    Konkurranseløping

    Selv om det først var i 2020 Mathilde begynte å trene løpsspesifikt hadde hun tidligere deltatt i et par konkurranser: Bergen City Halvmaraton i 2016, Barfrostmila i Tana i 2017 og Nordmarkstravern i Oslo i 2018.

    Hun synes det var gøy å delta, men hadde ikke trent noe særlig i forkant av løpene og hadde derfor ikke den store mestringsopplevelsen hun senere har fått kjenne på.

    Det første løpet hun deltok på etter at hun startet løpstreningen var Rekordløpet rundt Maarud gård.

    – Jeg fikk først vite at jeg kunne delta to dager før selve løpet, så da bar det rett til sportsbutikken for å skaffe seg et par karbonplatesko, for deretter å være driiitnervøs resten av tiden. 

    Noe som viste seg å være helt unødvendig, for det ble en veldig morsom opplevelse, kan hun meddele. 

    – På forhånd hadde jeg søkt opp de andre deltakerne for mulige rygger å holde, men jeg innså da jeg stod på startstreken at jeg ikke hadde peiling på hvem som var hvem. Så da hjalp ikke forarbeidet meg noe, og jeg bestemte meg heller for å legge meg på halen. 

    Løpet gikk jo «relativt bra», som hun selv kaller det. Mathilde løp inn på 16:56 i løypa som senere ble kontrollmålt litt fort kort. Resultatet førte til at hun fikk delta på vårens vakreste stafett påfølgende helg.

    Holmenkollstafetten det året var gjort om til mindre variant kun for friidrettsklubber, med innlagt 10 000-metersheat for kvinner, med lysharen satt til under OL-kravet for Karoline Bjerkeli Grøvdals skyld. Det var i dette selskapet Mathilde hadde kvalifisert seg til en startplass. 

    Jeg hadde ikke tenkt på at runder og rundetider var noe man måtte forholde seg til.

    – Og her lærte jeg masse. Dagen før løpet var jeg innom sportsbutikken igjen, for å forsikre meg om at jeg hadde et par sko med lav nok såle til å komme igjennom kontrollen. Jeg kom i snakk med en ansatt, og han lurte på hva jeg ønsket å løpe på. Jeg svarte at det hadde vært gøy å klare 3:20-pace, hvor han da lurte på hva dette ble i rundetider. Og det var bra han sa, for jeg hadde ikke tenkt på at runder og rundetider var noe man måtte forholde seg til. 

    Under starten av løpet var jeg heller ikke klar over at det stod antall gjenværende runder hver gang vi passerte målstreken. Da jeg endelig oppdaget dette var jeg så sliten at jeg ikke klarte å regne ut hvor mange ganger Karoline Bjerkeli Grøvdal hadde passert meg.

    Samarbeidet med trener Gustav kom seg også utover i løpet, da de fikk samkjørt seg litt, og Mathilde etter hvert innså at det hun gjerne ville ha av informasjon var siste rundetid. 

    – Det var en utrolig morsom opplevelse, og ettersom det var mitt første baneløp lærte jeg enormt mye. Men slitsomt, det var det! 

    Mathildes tre favoritt-styrkeøvelser: 

    Pistol squats

    Ettbeins seteløft

    Draken/flyvern

    – Også kommer man vel ikke unna tåhev, selv om det ikke faller under favorittstyrkeøvelser. 

    Balanse i hverdagen

    Etter hvert har det blitt flere konkurranser på Mathilde, og hun har fått mer rutine både i konkurranser og på trening. Samtidig har samfunnet endret seg.

    Etter at koronarestriksjonene ble opphevet i høst opplevde hun det vanskeligere å få like god tid til restitusjon som før.

    Hun er i tillegg nøye med kosthold ved at hun passer på at lagrene er fylt opp.

    Mathilde stiller aldri sulten på trening, og er nøye med påfyll etter hver terskeløkt.

    – For meg er det viktig å ikke komme sulten på trening. Er jeg sulten opplever jeg meg selv som mer slapp og sliten, og treningen føles mye tyngre. Jeg prøver alltid å få i meg noen brødskiver et par timer før trening på ettermiddagstid, og spiser en god frokost før helgeøktene. Trener jeg terskel er jeg dessuten opptatt av å kjapt få i meg karbohydrater etter økt, for eksempel en banan eller en energibar. Dette selv om jeg skal rett hjem til middag. Det hører med til sjeldenhetene at jeg har så lange økter at jeg trenger energipåfyll under økta, men jeg sier aldri nei til en bolle eller vaffel på søndagstur.

    Når det kommer til konkurranser, har hun ikke noe magisk opplegg. Nok vann er alfa omega, og hun sørger for å spise en stor, karbohydratrik frokost/lunsj omtrent tre timer før løpet. Da går det gjerne i havregrøt med rosiner, brødskiver med leverpostei, gulost og syltetøy eller halvgrove rundstykker. 

    – Deretter spiser jeg ofte en lys skive med sjokoladepålegg rundt en time før løpsstart. Jeg drikker mye kaffe til vanlig, og det gjør jeg før løp også. Men jeg passer på å stoppe i tide, slik at jeg forhåpentligvis slipper å måtte tisse underveis i løpet.   

    En tradisjon hun har er at det etter hver konkurranse alltid feires med McFlurry. Uansett hvordan det har gått. Tidligere hadde de en type som het «Mud Pie», men den er dessverre tatt ut av sortimentet. 

    – Nå går det i McFlurry med Non-stop, toppet med sjokoladesaus og karamellsaus. 

    Foto: Ole Ravna

    Mathilde Theisen

    • Alder: 28
    • Bor: På Ensjø i Oslo
    • Yrke: IT-konsulent
    • Meritter/perser: 2. plass 10 000 meter i NM, 1. plass NM terreng lang løype, 3. plass i Nordisk mesterskap i terreng.
    • 5000 m: 16.08
    • 10 000 m: 33.48.18
    • 10 km gateløp: 33:39
    • Halvmaraton: 1:13:54

    Les også:

    Prossesert mat og hjertehelse

    De fleste har hørt at prosessert mat ikke er bra for helsen, men i hektiske hverdager der du ikke har mulighet til noe annet, er det en reddende engel. Gels og barer går innunder kategorien prosessert mat, men hva gjør egentlig disse matvarene med hjertehelsen din og hvor mye prosessert mat er for mye?
    Les mer

    SMARTe målsettinger

    Å sette seg gode mål er nøkkelen til fremgang. Vi vil trene smart og godt, det starter med smarte målsettinger.
    Les mer

    Nye eventyr?

    Etter Norge på langs har Simen Holvik nye rekorder å utfordre, nye drømmer å drømme.
    Les mer

    Hvordan finne motivasjon når du ikke finner den blant dine nærmeste?

    Hvordan finne motivasjon når du ikke finner den blant dine nærmeste?


    Har du opplevd at din personlige treningsreise ikke er forståelig for andre? Har du opplevd at folk ser på deg som en gal når du forteller om dine nye treningsmål?

    Noen ganger er det slik at dine nærmeste ikke forstår seg på din lidenskap. Slik er det bare. Men, dersom dette er noe du opplever, har jeg noen tips til hvordan du kan finne riktig type motivasjon slik at du kan utfordre deg selv og nå dine milepæler.

    Denne etappen av RW-stafetten skrives av Janina Lamøy, som deler sine erfaringer rundt det å være den eneste i familien som løper.


    Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!

    Et frirom

    For å male opp et bilde som du kanskje kjenner deg igjen i, skal jeg fortelle min personlige historie.

    Min reise inn i løpeverden startet så smått med jogging i 2010. Før den tid hadde jeg kun jogga sporadisk, kanskje en gang i året eller noe i den duren.

    Fra 2010 ble det mer jevn jogging, og med det mener jeg et par ganger i måneden. Min motivasjon for å starte med jogging var vektkontroll og å bygge form.

    Over tid ble løping min viktigste meditasjon – et frirom hvor jeg kunne komme vekk fra hverdagens mas og kjas. Et frirom hvor tankene ble satt på pause og hodet fokuserte på å gjøre det arbeidet som lå foran meg.

    Et skifte

    I 2015 gjennomførte jeg min første halvmaraton. Jeg husker hvor sliten jeg var etter løpet og hvor støl jeg var i lårene bare en halvtime etter løpet.

    Det året var en halvmaraton mitt store hårete mål og det gikk, akkurat.

    Årene etter bygget jeg sakte men sikkert opp løpeformen. Jeg løp mer og mer, men aldri særlig lange distanser. Med lange mener jeg mer enn en halvmaraton.

    I 2019 skjedde det et skifte i livet mitt.

    Jeg fikk mer og mer å tenke på på privaten. Jeg hadde mer og mer behov for et fristed hvor jeg slapp unna alle tankene. De trengte jo tross alt ikke spise opp hele dagen min!

    I tillegg til det følte jeg på en indre uro og et behov for å få ut overskuddsenergi.

    Jeg begynte å løpe mer, og ble det året en helårsløper. Jeg kjøpte meg mine første piggsko og sprang i alt fra snøfokk i minus 20 til 30 plussgrader og sol. Det føltes godt, både for min fysiske kropp og mitt sinn.

    Janina under Hell backyard Ultra. Foto: Hell Ultraløperklubb

    En maraton

    I 2020 bestemte jeg meg for å trøkke på gassen. Jeg ville løpe en maraton. Jeg fikk med meg en tilfeldig person fra en løpegruppe på Facebook som sikret motivasjon og erfaring med på veien. Det var utrolig nyttig og fint.

    Løpefølget Truls hadde løpt mange maraton før og var en ihuga ultraløper. Han passet på at farta var lav nok og underholdt meg med fortellinger om hans mange eventyr. Min første maraton var gjennomført! Slik som første gang jeg løp en halvmaraton var jeg sliten og sur i musklene, men jeg klarte det.

    Den dagen forsto jeg at kroppen kan klare veldig mye, med riktig trening, motivasjon og fornuftig oppbygging.

    Gjennomføringa gjorde at jeg gikk en jævel i meg og jeg bestemte meg for å legge ut på flere eventyr og utfordringer.

    Ingen forståelse

    I 2021 gjennomførte jeg min første ultramaraton på Hell og løp Lofoten på langs, eller rettere sagt ni mil fra Ramberg til Kabelvåg.

    Da jeg fortalte min familie om hva jeg skulle gjøre, rista de på hodet, sa jeg var «gal» og sukket et høyt «huff».

    Min umiddelbare reaksjon på kommentarene var at jeg ble lei meg. Jeg følte meg demotivert og følte at familien min ikke forsto meg, forsto at dette var jeg klar for, etter mange år med sakte oppbygging. Jeg var skuffa og demotivert. Men, jeg skjønner jo hvorfor jeg fikk akkurat de reaksjonene.

    Familien min har ikke vært med på min reise og utvikling innenfor løping. Jeg har bodd i en annen by store deler av mitt voksne liv. Det gjør at det er vanskelig å forstå hvor mye jeg har trent og det påvirker deres reaksjon når jeg forteller om mine nye hårete mål.

    Familien min vet ikke at jeg løp over 2800 km i 2020, altså et snitt på over fem mil i uka. De vet heller ikke at jeg har vært med på mange ulike små og store løp i Trondheim, byen jeg bor i. Det er ikke rart at de rister på hodet når jeg sier jeg skal løpe Lofoten på langs.

    Men det sårer litt likevel, følelsen og opplevelsen av at dine nærmeste ikke har trua på deg.

    Så, hva er mine råd om du trenger motivasjon og kanskje ikke finner støtte der du hadde håpet på å finne den?

    Finn treningskamerater som har lignende mål som deg. Da har du noen som heier på deg og som du kan heie på når dere setter nye mål og utfordrer hverandre for å pushe grensene. Treningskamerater er gull verdt og kan bidra til å sparke deg i ræva når du trenger litt ekstra motivasjon på en lat dag.

    Følg folk som gjør det samme som deg i sosiale medier og på treningsapper/forum. Der kan du finne inspirasjon, motivasjon og lære om viktige elementer du må tenke på for å bygge form og ta det neste steget. Følg med på folk du ser opp til, noen som har gjort det du ønsker å gjøre. Da kan du lære av deres erfaring og ikke minst feil de har gjort i treninga. Det er gull verdt.

    Finn noen som har en unik mental styrke som du kan dra inspirasjon og motivasjon av. Noen som har en mental stamina du ser opp til og selv ønsker å bygge. Mange treningsutfordringer handler mest om det mentale, selv om selvsagt formen i bunn må være god.

    Finn din metode for å motivere deg selv med positiv forsterkning. Det kan bety treningsapper som Strava, Endomondo, eller Runkeeper, forumer på nett, FB- grupper eller andre steder hvor du kan måle fremdrift og konkurrere med deg selv. Kanskje konkurrere litt med andre også, om det er noe som motiverer deg.

    Lag deg flere ulike delmål og undermål som for eksempel antall km i uka, måneden eller året, antall turer, mål for puls, mål for fart, antall treninger etc.

    Dersom en maraton eller et annet løp er ditt hovedmål for året, lag deg delmål som sikrer at du jobber strukturert mot målet og som gir deg motivasjon underveis mot hovedmålet.

    Til slutt, det som har vært aller viktigst for meg. Finn en heiagjeng eller en heiaperson – noen som heier på deg og gir deg positiv feedback, noen som står langs gata på et løp og roper til deg «du er sterk», «du er rå», «dette klarer du». En slik person eller gjeng kan du finne gjennom gode venner, treningskamerater eller i en løpegruppe.

    Ta godt vare på disse og husk å være heiagjeng tilbake!

    Uansett hva du gjør, husk at du løper for deg selv og din egen velvære. Det kan ingen ta ifra deg. Ønsker du å sparre mer om motivasjon eller komme med tilleggstips, gjerne ta kontakt!


    Les tidligere etapper i RW-stafetten:

    Flytte grenser

    Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
    Les mer

    Meningen med ultraløp

    “En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
    Les mer

    Fra føflekkreft til UTMB

    Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
    Les mer

    Løping – en hverdagshelt

    Hver gang panikken tar overhånd, har jeg pleid å holde meg i ro. Inntil én dag – da valgte jeg en annen løsning. Jeg valgte å løpe.
    Les mer

    Best på baktropp

    Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. Det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.
    Les mer

    New York, New York

    “Hva er ditt største minne fra 2018?” Dette spørsmålet dukket opp på Twitter rett før året var omme.
    Les mer