Sponset innlegg
Ikke stafett, men stafest!

Ikke stafett, men stafest!


Runner’s World inngår nå et samarbeid med DHL-stafetten – verdens største mosjonsløp. Les mer om folkefesten i Frognerparken her.

Pressemelding fra DHL-stafetten. Runner’s World er mediepartner til løpet.

Visste du at over 200 000 dansker deltok på DHL-stafetten i fjor? Stafetten, som har utspring i Danmark har vokst enormt på de 39 årene det har blitt arrangert.

I Norge arrangeres stafetten for tredje gang i sommer, og arrangøren håper å legge til rette for tilsvarende folkefest i Frognerparken 11. juni.

Uansett nivå kan du delta på DHL-stafetten. Det finnes også egne walk-klasser.

Hva er DHL-stafetten?

DHL-stafetten er en 4×4-stafett for vennegjenger, bedrifter og foreninger. Hvert lag består av fire stykker, som løper en etappe på fire kilometer.

DHL-stafetten legger vekt på høy trivselsfaktor, teamwork, fellesskap og løpeglede.

Løypa er flat, fin og publikumsvennlig, og bukter seg gjennom Frognerparken.

Piknik med fellesgriller, øltelt og foodtrucks i målområdet.

Piknik i parken

I start- og målområdet er det tilrettelagt for piknik og god stemning: fellesgriller, foodtrucks og øltelt er på plass, åpent for både tilskuere og stafettløpere.

Ønsker man å komme til dekket bord på sommerfesten, kan man bestille mat, drikke og plass i telt når man melder seg på.

Hvem passer DHL-stafetten for?

  • Alle som liker å løpe
  • Vennegjenger som ønsker å gjøre noe annerledes
  • Arbeidsplasser som ønsker en teambuildingaktivitet til sommerfesten
  • Foreninger som ønsker å skape et bedre samhold
  • Alle som liker å yte for så å nyte
Løpeglede og fellesskap i DHL-stafetten.

Pris og påmelding

Prisen for ett lag er 1200 kroner, hvorav 100 kroner går til Aktiv mot kreft og 100 går til SOS Barnebyer.

Hvert lag kan også velge ulike tilleggspakker med matservering, drikkebonger og sitteplasser i telt.

Les mer om DHL-stafetten 11. juni her.

Formtest før vinteren

Formtest før vinteren


Gjennomfør en formtest før du starter vintertreningen. Her er hvorfor, hvordan – og til og med et tips til når.

Noe av det verste og beste med løping er at det er brutalt ærlig. Det klokka viser når du passerer målstreken er det du er god for akkurat nå. Det kan enten være oppløftende eller nedslående. Uansett gir det oss et svar – i alle tilfeller et svar vi ønsker å bygge videre på.

Opptatt av egen framgang

Mange av oss har en klassiker av en økt vi stadig vender tilbake til. Vi utfører den likt hver gang, gjerne til og med på samme sted, nettopp for å kunne sammenligne med tidligere resultater fra lignende økter. Denne økta fungerer som en formtest – en pekepinn på hvor i løypa vi ligger.

Noen av oss tyr til tester, for eksempel terskeltest eller VO2 maks-test i laboratorium. Noen få har gått til innkjøp av egen laktatmåler og følger med på denne. Brorparten loggfører treninga si i en treningsdagbok eller app. Med andre ord: De aller fleste løpere er opptatt av egen framgang.



Test formen på timesløp – delta i det virtuelle løpet 60 minutter

Realistisk trening, realistiske mål

For å unngå at vintertreninga blir en rotete mølje, kan det lønne seg å definere hvor du ønsker å være når snøen smelter. Hva er målet for neste sesong, hva ønsker du å oppnå gjennom de mørke grunntreningsmånedene?

Her er et eksempel:

La oss si at målet ditt er å løpe under 1.30 på halvmaraton våren 2021

Hvordan skal du nå det målet? Ved å trene regelmessig og riktig gjennom vinteren.

Men. Hva betyr det, sånn egentlig? Regelmessig er greit nok, det finnes en definisjon av det. Men hva er riktig trening – for deg?

Derfor kan en formtest være lurt

For å kunne sette så realistiske mål som mulig, er det kjekt å vite eksakt hvordan det står til med formen i dag. Et ærlig resultat du kan bygge videre på. Ikke minst, for å kunne trene på så riktig intensitet som mulig på intervalløktene, kan det være lurt å ha kjørt en formtest på forhånd. Tredje argument: tenk for en motivasjon det er å kunne måle framgangen om noen måneder!

Ifølge spørreundersøkelser som Runner’s World har sendt ut, løper de fleste av leserne våre 10 kilometer og halvmaraton i konkurranse. Dette gir en konkurransetid på mellom 35 minutter og 2 timer, for å regne grovt. Dermed håper vi at det kan passe mange å teste formen på et timesløp.

Mange av treningsturene våre varer i nettopp en times tid. Men hvordan blir det når vi skrur opp farten til terskelintensitet?

Test deg selv ved å delta på det virtuelle løpet 60 minutter. Snittiden du får etter endt løp kan være fin å ta utgangspunkt i når du senere skal løpe intervalløkter som er spesifikt rettet mot 10 km og halvmaraton.

Det fine med 60 minutter er at det ikke krever alt for lang resititusjonstid, og er dermed en test du kan gjenta på nyåret for å måle framgangen.

Samtidig er det en real kvalitetsøkt. Løper du flest 10 kilometere vil disse føles som en lett match sammenlignet med timesløpet, hvis du vanligvis forserer mila raskere enn 60 minutter. Sikter du deg inn mot halvmaraton får du trent på moderat intensitet over lang tid, og de siste 6–7 kilometerne av løpet vil ikke virke så tunge med et par 60-minutters formtester i beina.



Virtuelt løp som formtest

Runner’s World Challenge arrangerer både løpet 60 minutter og andre virtuelle løp på tampen av året. 60-minuttersløpet går helgen 6.–8. november. Velger du å gjennomføre løpet som en formtest, kan det være lurt å planlegge inn en tilsvarende test om for eksempel tre måneder. Legg det inn i treningsplanen allerede nå.

Som vi vet er det vanskelig å motivere seg for krevende fysiske anstrengelser – det er nettopp derfor vi råder deg til å gjennomføre formtesten i et virtuelt løp. Da har du drahjelp og motivasjon fra både medaljen og resultatlista.

Jan Billy har fullført 1000 løp

Jan Billy har fullført 1000 løp


Det er først og fremst en takknemlig og ydmyk mann som går i mål på sitt tusende løp denne oktoberdagen. Med så mange løp på CV-en er det naturlig å mimre tilbake til da det hele startet …

Planen hadde vært klar lenge. Den 17. juni 2022, dagen han fyller 40, skulle Jan Billy Aas gjennomføre sitt tusende løp. Men så kom pandemien. Og i dette tilfellet kan det kalles hell i uhell. Takket være de virtuelle løpene har karen fra Kråkstad sanket 166 løp siden 18. mars i år, og ligger med det ett år, syv måneder og tre uker foran skjema.

Lørdag 24. oktober fullførte han sitt løp nummer 1000. Og ikke hvor som helst, men akkurat der det hele startet i 1997.

Bare i år har Jan Billy Aas løpt 198 løp, 166 av dem er virtuelle. Bildet er tatt foran Kråkstad skole, der det hele startet en maidag i 1997.

– Det har vært et eventyr, helt fra mitt første løp den 22. mai 1997, mimrer han.

Det var Tinestafetten og Jan Billy gikk i sjuende klasse på Kråkstad skole. Stafetten gikk av stabelen på Ski stadion og laget hans vant overlegent. Løpingen og konkurransen tente en flamme i unggutten. En flamme som var sårt tiltrengt.

Han hev seg med på et knippe lokale karuselløp. I ungdomsskolemesterskapet noen måneder senere vant han 800-meteren og kom på andreplass på 100 meter. Det lå et talent her, noe medeleven Martin Skaarer og læreren Anne Marie Mellegård la merke til. De visste også om den trøblete barndomen som preget Jan Billy, og fikk ham med på friidrett.

– Jeg kan takke dem for at jeg i det hele tatt lever og for at jeg har nådd mitt tusende løp, sier han.

For Jan Billy blir løpene et bevis på hva kroppen er i stand til.

– Det viktigste for meg har vært å fullføre alle disse løpene, uavhengig av om jeg ble først eller sist. Jeg løper det kroppen orker.

Ronny Kristiansen (t.v) og Jan Billy (i midten) arrangerte sin egen jubileumsmaraton i sommer. Ronny ble denne dagen den yngste i Norge som har løpt 50 maraton. Tidligere rekordholder var selvfølgelig Jan Billy, som denne dagen tok tittelen «Norges yngste som har løpt 100 maraton». Til høyre: støtteapparat, fotograf og far til Ronny, Erling Kristiansen.

Hans tusende løp ble en virtuell halvmaraton kalt The Rainforest Race i hjemlige trakter. Løpet samler inn penger til regnskogen, og både saken og distansen passet Jan Billy godt. Med lite vind og 6–7 grader, i en litt krevende løype, satte han av gårde.

– Kroppen fungerte utrolig bra selv om det gikk tregere tidsmessig denn det føltes innimellom. Jeg er alltid fornøyd bare jeg fullfører, men hadde et lite håp om årsbeste, forteller han.

Jan Billy Aas etter målgang på sitt tusende løp med årsbeste på halvmaraton med tiden 1.26.09.

Og det klarte han med 53 sekunder. Dette var Jan Billys raskeste halvmaraton på nøyaktig ett og et halvt år, eller for nøyaktig 45 halvmaratoner siden, om du vil. Til tross for at det har blitt mange løp, har han full oversikt over tider og tidspunkt.

Familien Barth heiet underveis. Jan Billy er friidretsstrener for barna.

Jan Billy har planlagt 32 løp til dette året, så veien mot 2000 løp er allerede påbegynt. Det er bare å la seg inspirere. Ikke bare av antallet løp, men den innsatsen og løpegleden han sprer som friidrettstrener, arrangør for egne løp – og selvfølgelig løpsdeltakelsen.

SILVA Nightrun – en fuktig gjørmefest

SILVA Nightrun – en fuktig gjørmefest


SILVA Nightrun ble arrangert for femte året på rad 22. oktober. 170 løpere stilte til start og kom i mål med et smil og samme rekasjon: – Det var bløtt!

Værforholdene er alltid en faktor når SILVA Nightrun avholdes i månedskiftet oktober/november. I de fem årene løpet er blitt arrangert, har deltakerne møtt alt fra tørre stier til dyp snø. I år satte regnet sitt preg på løypa.



Men til tross for både innsjøer og elver der stien egentlig skulle vært, stilte 170 av de 200 påmeldte deltakerne til start. Sola hadde akkurat gått ned da første pulje på 25 løpere ble sendt av gårde, og innen alle puljene hadde nådd skogen, var det mørkt nok til at hodelyktene måtte gjøre jobben med å navigere etter refleksene langs den 9 kilometer lange skogsløypa i Nordmarka.

Det var en klissvåt, gjørmete gjeng som veltet i mål. Førstemann returnerte allerede etter 38 minutter og 39 sekunder – unge og lovende Karl Fremstad fra IK Tjalve. Et halvminutt bak ham fulgte Eirik Kamstrup Hovind fra Nydalen Skiklubb. Tredjeplassen gikk til en som vanligvis løper lenger enn 9 kilometer, terrengløper og skimo-utøver Erik Husom.

Fornøyde gutter i mål: Eirik Kamstrup Hovind, Karl Fremstad og Erik Husom. Foto. Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Raske jenter: Elise Svaleng Johnsen, Jenny Wissting og Malene Teresia Jebsen. Foto. Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Også i dameklassen ble det levert gode tider i den krevende løypa. Seieren i kvinneklassen gikk til svenske Jenny Wissting fra Svorkmo N.O.I. med tiden 48,50. Deretter fulgte Malene Teresia Jebsen fra Heming to minutter bak, og Elise Svaleng Johnsen to minutter bak andreplassen.

Før løpet kjørte Runner’s World som mediepartner en konkurranse i samarbeid med tittelsponsor SILVA: Blant de første 100 påmeldte trakk vi en vinner av den splitter nye hodelykta SILVA Trail Runner Free H. Etter målgang møtte vi vinneren av lykta, Yann Le. Arkitektfirmaet han jobber i har vært med hvert år siden løpet startet. I år innså han at han ikke hadde noe valg, og stilte til start han også, og oppsummerer det som en våt, morsom og uvant opplevelse.

Selv om regn og tåke forringer sikten, var Yann fornøyd med den nye lykta fra SILVA.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Tradisjonen tro serverte Ali varm og god suppe i målområdet.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

«Det var bløtt», lo Eivis etter målgang og viste fram et par gjørmete legger.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

SILVA Nightrun var det første fysiske løpet post covid fra arrangøren Springtime Event, og viser at mindre, kontrollerte løp er fullt mulig å få til.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Link til resultater her

Se bildegalleri fra løpet her

Hvor langt kommer du på 60 minutter?

Hvor langt kommer du på 60 minutter?


Helgen 6.–8. november kan du bryne deg på løpet 60 minutter i den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge. Her er litt fakta om timesløp samt hvilke faktorer du bør tenke på før du setter av gårde.

Hvor langt kommer man egentlig på en time? Det er et spørsmål man kanskje ikke har fundert over før i år. Før det ble satt både ny norsk rekord, europeisk rekord og verdensrekord på denne ukonvensjonelle grenen. I helgen 6.–8. november kan du måle deg opp mot verdenseliten ved å prøve selv.

Året for rekorder

Under Impossible Games i sommer løp Sondre Nordstad Moen 61 runder på Bislett i et forsøk på å ta verdensrekorden på 25 000 meter. Akkurat verdensrekord ble det ikke, men det holdt til europeisk rekord. Underveis satte han også nordisk rekord på timesløp.

Kun noen måneder senere forbedret Sondre sin egen timesrekord under Stadionmila i Kristiansand. Her løp han 21 131 meter på én time. Dette var til og med europeisk rekord – for en stakket stund – før det ble klart at rekorden ikke gjaldt. Nye omstridte skoregler fra World Atletics hadde nettopp hadde trådt i kraft og tilsa at sålene på Sondres sko var for tykke for reglementet.

Uansett. Distansen – eller de 60 minuttene – er løpt, og vi vet hva Sondre er god for. Ikke lenge etterpå forbedret uansett Mo Farah den (uoffisielle) europeiske rekorden til Sondre, og satte til og med verdensrekord da han løp noen hundre meter lengre på timesløp i Diamond League-stevnet i Brussel i starten av september: 21 330 meter.

Verdensrekorden i timesløp hadde da stått i 13 år, satt av løpelegenden Haile Gebreselassie fra Etiopia (den tidligere rekorden var på 21 285 meter).

I samme stevne som Mo Farah klinket til med verdensrekord, ble det også løpt fort blant damene. Nederlandske Sifan Hassan satte også verdensrekord på timesløp med 18 930 meter. Multitalentet Sifan har løpt råfort på alt fra mellomdistanse til halvmaraton, og er regjerende verdensmester på både 1500 meter og 10 000 meter. I timesløpet spurtslo hun selveste verdensrekordholderen på maraton, kenyanske Brigid Kosgei.

En intrikat distanse

21 330 meter for gutta og 18 930 meter for jentene, altså. Det er langt på én time. Men samtidig er begge verdensrekordene relativt svake. Sammenligner vi det med de raskeste halvmaratontidene i verden, burde det vært mulig å senke verdensrekordene i timesløp mange hakk.

Dette vitner om at det for det første er en uvant distanse. For det andre er det vanskelig å disponere når det er snakk om gjenstående tid og ikke gjenstående distanse.

Og nettopp derfor utfordrer vi i Runner’s World deg til å prøve selv. Helgen 6.–8. november arrangerer den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge et timesløp. Hvor langt kommer du på 60 minutter?


Hvordan angripe løpet?

For de fleste av oss vanlige dødelige løpere, som ikke helt kan måle oss med Mo Farah og Sifan Hassan, handler det nok i større grad å ta utgangspunkt i mila enn halvmaraton. Hvor fort kan vi unnagjøre 10 kilometer, og hvor mye lenger kan vi eventuelt klare å komme oss på 60 minutter.

En faktor som må inn i dette regnestykket er: Hvor mye saktere enn persen din på mila må du løpe for å holde samme tempo i en hel time?

La oss si at 10-kilometerspersen din er 45 minutter. Dette tilsvarer en snittid på 4.30 min/km. Og pers er ofte pers for en grunn. Du tok ut alt i det løpet! Hvilket betyr at du ikke vil klare å holde 4.30-fart i et kvarter til. Men hva med 4.45-fart? Det bør kanskje gå?

En annen faktor: Hvordan er dagens form sammenlignet med formen du var i da du satte persen?

Og hva er verst/best? Gå friskt ut fra start og enten gå på en smell eller bli positivt overrasket, eller safe fra start og heller øke etter hvert, med en liten sjanse for at du når 60 minutter med følelsen «jeg hadde jo mer å gå på…»

Lysten på å teste? Meld deg på her: runnersworldchallenge.no

Norges største virtuelle løp i 2020

Norges største virtuelle løp i 2020


I fjor ble løpet arrangert i ti byer rundt om i landet. I år var konseptet en virtuell løpsuke. Deltakerantallet ble omtrent det samme. Rosa sløyfe-løpet engasjerer!

Runner’s World er stolt mediepartner til Rosa sløyfe-løpet, som først ble arrangert som rent jenteløp i 2016. Da kun i Oslo. Deretter har løpet økt og økt i omfang – både geografisk og deltakermessig.

Fra ti løp til virtuell uke

I 2019 ble løpet arrangert i ti byer, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. I 2020 var planen noe lignende, men den gang ei.

En virtuell løpsuke ble planlagt. Søndag 4. oktober startet løpsuka, og man kunne se rosa bånd rundt om på turstier i hele Norge, for ikke å snakke om en drøss av rosa bilder i feeden på både Facebook og Instagram. Ambassadører og lokale ildsjeler har tatt initiativ til å henge ut rosa merkebånd, samle mindre grupper – etter alle kunstens smittevernsregler – og gjennomføre løpet sammen.


Over 10 000 deltakere

Fredag 9. oktober bikket Rosa sløyfe-løpet 10 000 deltakere og har for lengst kapret tittelen Norges største virtuelle løp i annerledesåret 2020. Det totale deltakerantallet landet på rundt 10 300 deltakere, hvilket betyr 1 652 750 kroner til Rosa sløyfe-aksjonen.

I mai bestilte arrangøren Springtime Event opp 8000 startnumre og medaljer, og krysset fingrene for at de ville gå unna.

– Men vi skal ærlig innrømme at vi var nervøse i forkant. Uten grunn, forstod vi når løpet nærmet seg, og vi kunne sende ut alle de 8000 startpakkene før løpet startet, forteller arrangøren.

– Det har vært en kjempesuksess, og det er fantastisk å se engasjementet fra alle landets kriker og kroker, avslutter arrangøren.