Blant de 35000 deltakerne på verdensbasis, var Aksel Lund Svindal og Heidi Weng blant idrettskjendisene som ble invitert til den norske utgaven i Stavanger. Alpinesset var før start noe usikker på egne løpsferdigheter, men viste god form og klarte å nå 28 kilometers-merket, før den løpende mållinja, i form av en bil, tok han igjen.
– Det er jo ikke denne treningsformen jeg driver mest med, men det var utrolig gøy å være med å støtte en god sak. Dessuten var jo forholdene ypperlige, med sol, lite vind og flotte partier langs løypa som gikk langs Stavanger- og jærkysten, sier Lund Svindal.
Langrennsstjerna Weng gikk ut med høy fart, men hadde bestemt seg på forhånd at hun bare skulle løpe i halvannen time på grunn av underlaget.
– Beina mine har ikke godt av så mye asfalt, men det var en flott tur, smilte hun da hun hadde fått skyss tilbake etter de noen og tjue kilometerne.
Lengst i verden
19 år gamle Elise Selvikvåg Molvik imponerte stort, og ble den globale vinneren på kvinnesiden. Ingen andre løpere i noen av de andre arrangementene klarte å hamle opp med Sandnes-jenta som løper for Spirit friidrettsklubb, var letta da det hele var over. 54, 8 km stoppet løpetalentet, som egentlig har 10 kilometer og halvmaraton som sine favorittdistanser.
– Da jeg passerte maraton ved 42 kilometer, ventet jeg bare på at bilen skulle ta meg igjen, og spurte alle om den nærmet seg. Men det gjorde den jo ikke, så det var bare å løpe. Og så ble jeg jo informert om at jeg ledet, så det ga også ekstra motivasjon, sa den glade vinneren da hun ble intervjuet av arrangøren.
På herresiden innfridde forhåndsfavoritten Svein Ove Risa, som klarte 63, 3 kilometer. 40-åringen som er blant landets beste ultraløpere, ble nummer fem i global sammenheng.
– Det er jo en viss likhet med denne type arrangement og et sekstimers-løp, for der er det jo også distansen, og ikke tida som gjelder, sier Risa, som var fornøyd med å ha nådd hjemkommunen Time på Jæren.
– Jeg måtte se an dagsformen, det har vært mye i det siste, med London Marathon tre uker i forveien og et 10 km-løp dagen før. Men det gikk bra, jeg kjente egentlig ikke at det røynet på før ved 55 kilometer. Det var jo slutt på drikkestasjonene etter 50 kilometer, men jeg hadde familie som kjørte ved siden av og ga meg det jeg trengte. De muntret meg opp og heiet meg fram, for utenom følgesykkelen, var jeg jo helt alene mesteparten av tida, sier han og smiler.
Nådde målet
Wings for Life Worldrun samlet langt fra bare eliteløpere. Deltakerne som stod på startstreken hadde ulike mål, mange ønsket bare å løpe den første mila. Ved 20 kilometer var veldig mange tatt igjen av målbilen, enda flere ved halvmaraton.
Svenske Johanna Håland, som har bodd på Jæren i over ti år, hadde som mål å nå hjemkommunen før hun ble tatt igjen av den lett gjenkjennelige, hvite bilen som signaliserte at løpet var over. 37-åringen er en erfaren maratonløper, og har også deltatt i flere ultraløp. Målet var å runde 30 kilometer og akkurat løpe forbi kommuneskiltet, noe hun klarte med god margin. 33.5 kilometer ble distansen.
– Over forventning, for jeg har slitt litt med et vondt kne som jeg begynte å kjenne til fra 15 kilometer, men så gikk det likevel greit. Jeg er strålende fornøyd, og ikke minst synes jeg hele arrangementet var veldig profesjonelt. Det var også en del liv i løypa, med mange tilskuere som hadde tatt turen ut for å heie, sier Håland.
