Klas Martin Sundelin er av svensk avstamning, har østlandsdialekt, er bosatt i Trondheim. Han har tatt veien om triatlon til å fullføre sin første maraton i Trondheim i fjor høsten.
Her er hans tekst fra vår faste spalte Runner’s World-stafetten:
I oppveksten drev jeg med svømming, men ellers var jeg ikke så veldig sportslig aktiv. Løping var noe jeg gjorde som oppvarming, men ikke noe jeg egentlig likte å gjøre. Det endret seg for seks år siden i 2012.
Det året ble min mor 60 år gammel, og som gave fikk hun delta i Vansbrosimningen. Det er Sveriges og kanskje Europas største utendørs svømmestevne med omlag 14.000 deltakere det året. En begynner med å svømme 2000 meter i Vanån medstrøms, og så fortsetter en med 1000 meter i Västerdalälven motstrøms.
Noen vil kanskje mene at det er merkelig å melde på en gammel dame på noe så ekstremt som 3000 meter utendørssvømming i elv. Vel, mamma er en veltrent dame og deltok i denne konkurranse allerede da hun var 12–13 år gammel. Hun har også konkurrert i svømming i voksen alder og tatt flere medaljer i NM. Vi er fire brødre som gikk sammen om gaven og selvfølgelig deltok vi alle sammen. Vi klarte til og med å holde følge med mamma hele veien.
Klas Martin Sundelin la vekk våtdrakt og sykkel til fordel for løpingen. Alle foto: Tonje Lien Wold
Bare maraton igjen
Jeg begynte å løpe den samme våren for å få opp kondisjonen i tillegg til svømmetreningen. Etter konkurransen kjøpte jeg meg en racersykkel og meldte meg på første utgave av Trondheim Triatlon som gikk i 2013. Derfra ballet det på seg. Jeg deltok i Vansbro to ganger til, og de neste par årene var jeg med på triatlon i Trondheim, Tuddal i Telemark og etter hvert deltok jeg også i halv Ironman i både Haugesund og i Takho i Finland. Innen 2015 visste jeg at jeg kunne holde på i mange timer om situasjonen krevde det, og da var det liksom bare den historieomsuste, olympiske maratondistansen igjen.
Lite utstyrskrevende
I slutten av oktober 2016 fikk min samboer og jeg barn, og jeg trodde først at jeg ikke skulle få tid til trening. Men så viste det seg at det var mest svømming og sykling som ble vanskelig. Det går fint an å løpe med vogn – når en likevel er ute og triller kan en like gjerne løpe med vogna. Mine løpeøkter ble gjerne like lange som duppen til guttungen. Etter hvert ble det slik at han ble urolig og begynte å sutre om jeg gikk fordi han var blitt vant til at jeg løp med vogna. Løping er også en mye enklere aktivitet enn sykling som krever både utstyr og gode veier, og svømming som krever enten våtdrakt eller varmt vann. Begge deler krever litt planlegging i Norge.
Så av naturlige årsaker ble det mye mer løping på meg utover 2017, og før Trondheim Triatlon det året hadde jeg nesten ikke svømt eller syklet, men satte likevel personlig rekord. Det tror jeg har mye med løpingen å gjøre. Som siste gren er man både på sitt mest slitne i tillegg til at det er vanskelig å hvile, spise og drikke – til forskjell fra syklingen. Så med en gang påmeldingen for Trondheim maraton 2018 åpnet, meldte jeg meg på.
Les tidligere etapper fra Runner’s World-stafetten her:
- Mitt møte med Ultra Sierra Nevada – av Lars Erik Gylland
- Midtlivskrise i et par løpesko – av Ole Kristian Bakkene
Maratondebuten
I forkant inviterte en venn meg med på Flyktingeruta i august, og jeg tenkte at dette terrengløpet på 37 km i Østmarka var grei oppkjøring til maraton. Lite viste jeg at det var 1000 høydemeter på gjørmete stier, og det hjalp ikke at regnet høljet ned omtrent hele dagen. Underveis innså jeg at Flyktingeruta ble atskilling hardere enn et vanlig bymaraton. Og det var vel egentlig like greit. Da visste jeg at Trondheim Maraton ville gå helt greit.
Jeg startet på de fire rundene som utgjør maratonløypa litt saktere enn vanlig langturfart, og de to første rundene gikk etter planen på 5:37 min/km. Tredje runde merket jeg at det begynte å bli temmelig tungt, men klarte likevel å holde planlagt tempo. Men så etter 34–35 km var det lite futt igjen i beina. Jeg måtte la fartsholder og gruppen jeg hadde holdt følge med dra av gårde. De siste 7–8 km måtte jeg veksle mellom å gå og jogge, men til tross for at jeg var skikkelig sliten var det ikke så ille. Jeg var mye mer sliten under og etter terrengløpet en måned før. Jeg klarte å legge inn et forsøk på spurt de siste 250 meterne og kom inn på omtrent 4 timer og 10 minutter. Noe jeg er helt fornøyd med.
I forkant var jeg usikker på om jeg måtte på jobb den dagen Trondheim Maraton gikk, så jeg meldte meg på Oslo maraton også for å helgardere meg. Når det ble til at jeg fikk løpt i Trondheim så endret jeg påmeldingen til halvmaraton, og plasserte meg selv i pulje 6 som var litt langsommere enn min egen rekord. Heldigvis startet jeg helt først for jeg løp fort fra dem og brukte resten av tiden på å løpe sikk-sakk mellom pulje 5. Det var en nydelig dag, og for min del klaffet alt. Kunne ha sprunget enda fortere enn jeg gjorde, men det var så mye folk så det var rett og slett vanskelig å komme seg forbi enkelte steder. Jeg endte opp med å komme inn på 1:48 og det er jeg storfornøyd med! Det er bare et par minutter unna personlig rekord på halvmaraton. Med tanke på «trafikken» så kunne jeg helt klart slått min gamle rekord dersom jeg startet i en raskere pulje. Så i mitt hode satte jeg ny pers!
Trening og trivsel! Klas Martin Sundelin og Thea Foss Bækkevold under St. Olavsloppet tidligere i år. Foto: Tonje Lien Wold
Løpingens vidundere
For meg er løping blitt en veldig fin aktivitet. Jeg springer litt til og fra jobb, drar på turer i marka, og dersom jeg er på jobbreise et eller annet sted så springer jeg meg gjerne en tur der. Det samme om jeg er på ferietur. Jeg har løpt turer i de dype svenske skoger og i storbyer. I sommer fikk jeg til og med presset inn en liten halvmaraton ute på Røst i Lofoten. Det ble noen runder rundt på de samme veistykkene der ute, for å si det sånn. De har ikke mange kilometer med vei. Løping gir meg frisk luft, tid til egne tanker, og mulighet til å utforske mitt nærmiljø. Jeg hører gjerne på lydbøker også, noe som også gir meg et ekstra aspekt: «Det er bare ett kapittel igjen av boka. Får ta fem kilometer til, da.»
Les tidligere etapper fra Runner’s World-stafetten her:
