Å få nye venner (les: løpevenner) i voksen alder Fra Nøsen Hundreds. Foto: Tonje Lien Wold

Å få nye venner (les: løpevenner) i voksen alder


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Julie Amdal Nordgård, som er takknemlig for at hun turte å ta steget inn i løpemiljøet – det var jo ingenting å frykte, alle skal med! Følg løpingen til Julie på Instagram: @joggejulie

Ønsker du å dele din historie? Send en e-post med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!

Da årene med trening kun bestående av å løpe etter småbarn var over, tok jeg grep. Jeg begynte å løpe! Jeg løp så klart alene, måtte jo opp på et visst nivå før jeg kunne løpe med andre. Føltes tryggest sånn, alle andre virket jo så proffe…

Etter det som tok sin tid, begynte jeg etter hvert å føle meg trygg på at løpingen var kommet for å bli i livet mitt. Så jeg opprettet en Instagram-konto hvor jeg la ut egne løpebilder og begynte å følge mange andre løpere. Jeg ble så motivert, både av mangfoldet og hvor mye glede alle fikk av løpingen. 

Skape minner sammen

Alle blir heiet på, om det er fordi man har klart å løpe 5 kilometer sammenhengende for første gang eller man har perset på maraton. Jeg begynte etter hvert også å melde meg på mosjonsløp, og på den måten møtte jeg flere av dem jeg allerede fulgte på Instagram.

Jeg husker min første konkurranse etter jeg startet kontoen, hvor jeg gjenkjente flere jeg fulgte. Vi ga hverandre gjenkjennende nikk og kanskje et forsiktig «lykke til». Etter løpet derimot, høye på adrenalin, gratulerte vi hverandre, vi dro kanskje på med en selfie sammen til og med, for vi hadde jo plutselig skapt minner sammen, det fortjener en selfie!

Lett løpesmalltalk 

Samtidig begynte jeg å delta på forskjellige løpe-arrangement i Oslo. Jeg fant ut at det var jo et helt hav av muligheter for sosiale løpenerder som meg!  Det har blitt mange faste månedlige morgenturer, testløp av løyper før en konkurranse, løpeturer med prøving av forskjellige joggesko.

Det er perfekte settinger for å møte andre likesinnede. Jeg oppdaget også fort at det var mange av de samme menneskene som møtte opp på de forskjellige løpe-eventene, så det ble mindre og mindre skummelt å dra alene.

Synes du det er vanskelig med smalltalk (som meg), så finnes det en lang liste over temaer du kan prøve deg på. Jeg er ganske sikker på at mange kaster seg i samtalen. Det er alltid et kommende løp å prate om, eller om bakken opp til St. Hanshaugen under Oslo Maraton er så tøff som alle skal ha det til, hvor kjedelig styrketrening faktisk er, hvilket utenlandsløp skaper egentlig den beste stemningen, og hvis du er ekstra tøff, sett i gang en diskusjon om ikke karbonsko egentlig er litt oppskrytt for oss mosjonister.

Helt på nett

Jeg kan irritere meg kraftig over de altfor mange timene min 13-åring sitter på TikTok eller Youtube, men jeg kjenner samtidig på en enorm glede over hvor gøy det er med Instagram. (Jeg er vel ikke alene i å være verdensmester i å kaste stein i glasshus?).

På grunn av kontoen min der, er jeg en av de heldige som er ambassadør for Trondheim Maraton. Det er så fantastisk gøy å være en del i en så stor løpegruppe! Skal innrømme at det var litt skummelt å dra på AfterRun alene etter løpet. Men jeg hadde jo så klart ikke noe å frykte, de tok meg så varmt imot!

Vi deler nå både hverdagen og løpeøkter på Snapchat, vi heier hverandre frem på Instagram, og vi forteller hverandre om favorittjoggesko eller favorittfrukt på Teams (her er det overraskende stor uenighet om det er grønne eller gule bananer som er best).

Nye venner

Etter hvert som jeg ble mer og mer bitt av løpebasillen, begynte jeg også å utfordre meg selv med ultraløp. Jeg ble så fascinert av denne sosiale kulturen her fra første stund! Et av mine første ultraløp var Romeriksåsen på Langs. Målet mitt var, som så mange andres, kun å gjennomføre uten å tenke på tid, men ha en fin opplevelse.

Ukjente før start, venner etter et par kilometer. Randi Frøyland, Maren van Son, Ingrid Aartun Bøe og artikkelforfatter Julie Amdal Nordgård etter målgang på Romeriksåsen på Langs. Foto: Privat

Når jeg løp i så mange timer, så hadde jeg jo masse tid til å bli kjent med andre underveis. Vi var fire damer som ikke kjente hverandre før start, men som ble kjent underveis. Samtalene var gode (helt til den siste mila, da stilner praten merkelig nok alltid), vi oppdaget å få gnagsår på steder vi ikke ante vi kunne få gnagsår. Vi delte den euforiske gleden over litt smågodt underveis, vi klagde kanskje en del, men vi backet hverandre opp enda mer. Og gjett om vi delte på godfølelsen som vi fikk etter målgang da vi fikk den velfortjente og store medaljen rundt halsen!

Etter dette har jeg løpt flere ultraløp og hver eneste gang blir jeg så positivt overrasket over den gode stemningen. Som Backyard-konseptet, hvor man løper en distanse på ca. 6,7 km på mindre enn én time. Så går starten for neste runde nøyaktig en time etter forrige runde. I tillegg til at det er en utrolig god mulighet til å prøve ut selve ultradistansen, så tror jeg knapt det finnes et løp som er mer sosialt. Her spiller det ingen rolle om man løper raskt eller sakte, starten for neste runde er lik for alle. Så her er det store muligheter for å løpe med nye løpere hver runde, og min erfaring tilsier i hvert fall at alle synes det er hyggelig å slå av en prat underveis! 

Alle skal med

Er du en løper som også er på Instagram kan du nesten ikke ha unngått å få med deg disse grønn- og svartkledde løperne som dukker opp overalt. Bamford1869. En ny løpeklubb som startet opp i 2021 med slagordet «Alle skal med». For det er akkurat det som er så fint med løping! Vi er i dette sammen, uansett nivå!

En gjeng fra løpeklubben Bamford 1869 deltok sammen på ultraløpet Nøsen Hundreds i år. Foto: Privat

For meg var det i det hele tatt utenkelig å løpe noe lenger enn 10 kilometer for noen få år siden, mens i år dro jeg til Nøsen for å løpe et ultraløp med førti andre «Bamfordinger» som jeg ikke engang kjente for et år siden – som den mest naturligste ting i verden! (ok, jeg jukset bittelitt her ettersom jeg dro med søsteren min, men jeg hadde dratt uten henne også, helt sant!) Vi er en supersosial gjeng som har plass til flere, uansett hvor du bor i landet. Meld deg inn, ta på deg et Bamford-plagg, så kan jeg faktisk garantere deg at du også vil få deg noen nye løpevenner!

Bare gjør det

Å få seg nye venner i voksen alder er lettere sagt enn gjort for mange av oss. Å utvikle nye vennskap krever en innsats og det kan være skummelt å melde seg på noe alene, hvor mange tenker at alle andre kommer i grupper. Men bare gjør det! Jeg er i hvert fall utrolig glad for at jeg har lagt ned denne innsatsen, for i tillegg til bedre kondisjon har jeg fått mange fantastiske nye venner på veien!



Åtte kjappe med Sylvia Nordskar

Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Les mer

Vil du delta på Fýri Trail med Team RW?

Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Les mer

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Treningsprogram for RW-medlemmer – på alle distanser, for alle nivåer

Treningsprogram for RW-medlemmer – på alle distanser, for alle nivåer


Nå starter veien mot ditt neste løp! Våre egenutviklede treningsprogram er laget for alle løpere, både deg som vil løpe ditt første løp og deg som vil sette ny personlig rekord. Ta første steg på veien mot ditt nye mål og velg treningsprogram under. Når programmet åpnes i nettleseren din, trykk på nedlastingsikonet oppe i høyre hjørne for å lagre. Våre løpeprogram er designet for å gi deg kontinuitet og progresjon i treningen, uansett hvilket utgangspunkt du starter på. I løpet av treningsprogrammet vil belastningen og treningsvolumet gradvis øke etter hvert som du blir i bedre form. Når det nærmer…

Glemt passord?

Få mer som abonnent

Som abonnent på Runner’s World får du tilgang til en rekke fordeler, bedre priser i shoppen og mulighet for å lese bladet digitalt når du logger inn.

eller

Opprett konto

Er du abonnent? Aktiver kontoen din

Test av Coros Apex 2 Pro

Test av Coros Apex 2 Pro


Den nye toppmodellen fra Coros er et meget godt alternativ for løperen som har lange dager ute, har bruk for god kartfunksjon, og gjerne gjør mye annen type trening i tillegg.

Vi har testet Coros Apex 2 Pro i seks uker. Som en ivrig Garmin-bruker i flere år og naturlig nysgjerrig skeptiker var det spennende å teste et nytt klokkemerke.

Ved første øyekast så dette bra ut. Klokka veide inn på 55 gram og er liten og nett til tross for at den er spekket med funksjoner.

Med en god passform og borrelås-reim med trinnløs justering som fungerer prima, gis klokka terningkast 5+ for følelse av å ha den på.

Solid batteritid

Batterilevetiden til Apex 2 Pro er også meget bra. Når du ikke er i aktivitet varer batteriet i 30 dager, i normalt GPS-modus 30 timer og i ultramax-modus 100 timer. Mer enn nok også for ultraløperne.

Vi testet hvor lenge vi kunne bruke klokka med én aktivitet på mellom 45–90 minutter per dag, og endte opp med å lade klokka cirka hver tiende dag. Klokka lades fra null til full på ca 1 time og 45 minutter.

Knapper og sensorer

Klokka har tre knapper, alle på samme side, og du kan velge hvilken side du foretrekker å ha knappene på ved å rotere skjermvisning 180 grader i Coros-appen.

Lurte en stund på om det spilte noen som helst rolle, men fant ut at det faktisk har betydning. Ved å skifte til å ha knappene nærmest hånda ble det straks lettere å bruke knappe-funksjoner underveis da det ga tilgang til knappene uten å slite ermet langt opp på underarmen. Dog kom det også med en ulempe. Selv om klokka går i tastelås-modus automatisk ble det ufrivillig satt i gang laps og start/stopp for løperen som til tider har en ufrivillig rar håndleddsknekk.

Den midtre knappen har en elegant scrolle-funksjon som blir satt stor pris på når du skal bla deg gjennom tallverdier eller lange menyer. Den samme knappen har også en hjertefrekvens-sensor som brukes til måling av hjertevariabilitet. Selv om HRV fortsatt er et omdiskutert mål på restitusjonstilstand, vekker det mer tillit med en fysisk sensor som vi vet er mye mer stabil enn de optiske sensorene som brukes til håndleddspuls.

Håndleddspulsen på apex 2 pro viser dessverre ingen fremgang fra tidligere optiske sensorer. Skal du bruke puls som mål på intensitet på en pålitelig måte bør du bruke pulsbelte. Et stort pluss er at pulsbelter fra andre merker, for eksempel Garmin, er kompatible med klokka.

COROS APEX 2 PRO

  • Vekt: 55 gram
  • Pris: Ca. 5000 kr
  • Les mer her: coros.com

Brukervennlighet og kartfunksjon

Brukervennligheten er det ingenting å si på. Veldig intuitivt og lett gjennom hele linja, fra valg av aktivitet og skifte av datafelter til software og app som følger med.

Kartfunksjonen skal også få skryt. Coros Apex 2 Pro gir deg gode, detaljerte kart og det er veldig enkelt og intuitivt å laste inn løyper eller lage dine egne.

Et stort pluss er at klokka går i touchskjerm-modus når kartet er oppe, noe som gjør det lettere å scrolle rundt og zoome inn/ut.

Coros Apex Pro 2 er et meget godt alternativ for løperen som har lange dager ute, har bruk for god kartfunksjon, og gjerne gjør mye annen type trening i tillegg!


Åtte kjappe med Sylvia Nordskar

Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Les mer

Vil du delta på Fýri Trail med Team RW?

Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Les mer
12 elleville løp du aldri vil glemme

12 elleville løp du aldri vil glemme


Å løpe maraton er en stor utfordring i seg selv. Så hvis du først skal slite deg gjennom 42 195 meter, kan du like gjerne gjøre det til en opplevelse du aldri vil glemme – og en historie du aldri vil slutte å fortelle. 

1. Antarctica Marathon

Animasjonsfilmen “Happy Feet” kan umulig være inspirert av maratonløpet på klodens kaldeste kontinent.

2. Great Wall Marathon

42 kilometer på den kinesiske muren – verdens hardeste trappeløp? Et av de mest utfordrende maratonløpene er det uansett. 

Foto: Getty Images

3. Midnight Sun Marathon

Et nord-norsk eventyr for alle løpere. Uavhengig av sluttid, skinner midnattssola når du løper over målstreken i Tromsø.

4. Las Vegas Half Marathon

Kveldsløp i glitter og glamour, med konsert og fest før start. What happens in Vegas… 

Foto: Getty Images

5. Petra Desert Marathon

Løp tilbake i tid med maraton fra ørkenbyen Petra. Finnes knapt et tyngre løp å misse på drikkestasjonene. 

6. Lewa Safari Marathon

Leopard, løve eller hyene som fartsholder? Maraton gjennom Lewa Wildlife Conservatory i løpingens hjemland, Kenya, er intet annet enn vilt. 

7. Burro Days Marathon

Om det blir for lett å løpe maraton på egenhånd; dra et esel etter deg, da vel. Tiden stopper først når eselet krysser målstreken. 

Foto: Getty Images

8. North Pole Marathon

Løypa er aldri den samme, men forholdene er like iskalde hvert år. Ryktes om et heidundrandes afterrun på julenissens verksted etter løpet. 

9. Medoc Marathon

Skal godt gjøres å bli dehydrert i et løp med tjuetre vinsmaking-drikkestasjoner i løypa langs de franske vinranker i Bordeaux. 

Foto: Getty Images

10. Disney World Marathon

Drømmeløpet for alle foreldre som er glad i å konkurrere med løpevogn. Eller for alle som har tråkket sine mil i fornøyelsesparker. 

11. World’s Fastest Marathon

Glem Berlin. Løp heller i konstant nedoverbakke fra Sierra Nevada til Granada. 1938 meter nedover, for å være helt nøyaktig. 

12. ET Full Moon Marathon

Maratonløp i fullmåne på mystiske Area 51 i Nevada, stedet hvor det er observert UFOer flest ganger. Runner’s high får en ny mening av sånt. 

Foto: Getty Images
Magnus Warwik har Norges nest lengste runstreak: – Jeg har løpt hver dag i syv år og syv måneder

Magnus Warwik har Norges nest lengste runstreak: – Jeg har løpt hver dag i syv år og syv måneder


Han ble båret hjem av foreldrene etter maratondebuten og servert mat på stuegulvet. Men en tøff start har ikke preget konkurranseiveren til Magnus Winther Warvik. Nå har han løpt hver dag i snart åtte år, og konkurrerer så ofte han kan.

Tekst og foto: Sylwia Sørensen

Magnus pleier å stå opp klokka seks. Han jobber i et IT-firma, har hjemmekontor, og sitter foran skjermen i flere timer. Etter to–tre timers arbeid knyter han på seg skoene og tar seg en tur ut. 

– Selv om man bare sitter i ro, så blir man sliten av å jobbe. Det er godt å komme seg litt ut og få et avbrekk med en løpetur, mener han. 

Magnus er glad i å konkurrere, og deltar på alt fra fem kilometer til ultra, hvor halvmaraton er favoritten. Etter hans erfaringer fungerer trening mot maraton veldig godt, selv når man er mosjonist. 

– Maratontrening fungerer for alle typer distanser opp til maraton. Da jeg første gang hadde en veldig god periode med trening mot maraton, så forbedret jeg også tidene på alle andre distanser. Men hvis man vil bli enda raskere på mila og fem kilometer, så må man selvfølgelig trene enda mer spesifikt, sier Magnus. 

Ifølge Magnus er det ingen overraskelser i treningsopplegget hans, han løper når han har tid, springer intervaller tirsdag, torsdag og lørdag, og har langtur på søndag. Samtidig skulle han gjerne ha løpt enda litt mer, men har slitt med diverse skader den siste perioden. 

I leiligheten i Oslo, hvor han bor med kjæresten June Kieu-Van Thi Bui, står en ellipsemaskin. Som løpere flest foretrekker han selvfølgelig å løpe, men ellipsemaskina er god å ha, selv om øktene ofte blir avsluttet etter 30 minutter (bortsett fra den ene gangen han tok en ellipseøkt på ti timer).

Magnus trener ofte sammen med kjæresten June Kieu-Van Thi Bui.

Alt startet med karate

Magnus vokste opp i Tromsø og trente karate i ungdomstida. En av trenerne, Svein Erik Setermo, mente at Magnus burde starte med løping, og mente han var god for sub 40 minutter på mila. «Det er jo ganske fort», tenkte unggutten, men tok utfordringen og løp inn til 39:52 i 2011. Etter det ballet det bare på seg, og Magnus trente mer og ble sulten på nye distanser.

Sin første maraton sprang Magnus i hjembyen for åtte år siden. I Midnight Sun Maraton kan man oppleve vakker nordnorsk natur, men løypa er ikke den letteste. To ganger må løperne over Tromsøbrua. Og uavhengig av trasé, en maraton er langt når du ikke helt vet hva du går til.

– Jeg startet rolig, men det kjentes lett, så jeg økte tempoet. Det var ikke lurt. Jeg knakk helt sammen, og på slutten måtte jeg faktisk gå mye. Jeg tapte flere minutter den siste mila, forteller Magnus. 

Han debuterte med tiden 3:15:23, og husker godt hva som skjedde etter selve konkurransen. «Dette her gjør du nok ikke igjen», fikk han høre av moren og faren.

– Jeg kunne ikke gå, og foreldrene mine måtte bære meg hjem. Jeg lå langflat på gulvet i stua, klarte ikke å bevege en muskel, de serverte meg mat der. 

Til tross for en hard debut og tydelige formaninger fra foreldrene, ble det likevel flere maratonløp. Hans beste tid på 2:25:34 kom i Valencia i 2021.

Magnus Winther Warvik

Alder: 28

Klubb: SK Vidar

Streak: Har løpt hver dag i over syv år.

Meritter: 17. plass fra VM 50 kilometer i 2019.

Mål: Sub 31 min på mila, etter hvert teste et 24-timersløp.

Personlige rekorder:

3000 m: 8:49

5000 m: 15:05

10 000 m: 31:09

Halvmaraton: 1:07:55

Maraton: 2:25:34

50 km: 2:59:09 

Oslotrippelen (73,3 km): 4:29:22

Har løpt hver dag i syv år

Han er veldig glad i å konkurrere, men dørstokkmila til treningsturene er ofte lang. Likevel har han kommet seg ut hver bidige dag de siste syv årene, i snitt har han løpt 12 kilometer hver dag.

– Jeg har en del tiltak for å komme meg ut, blant annet hjelper det å ha løpe-streaken, innrømmer Magnus. 

Den offisielle definisjonen av en løpe-streak, vedtatt av Streak Runners International og United States Running Streak Association, er «å løpe minst én mile (1,61 kilometer) i løpet av hver kalenderdag». For å få navnet ditt på nettsiden runeveryday.com må man allerede ha en streak på minimum ett år. På listen finnes fire personer som har løpt hver eneste dag i over 50 år, og den lengste registrerte løpe-streaken er på over 53 år.

På listen står det flere norske navn. Magnus er på andreplass i Norge. Mellom ham og løperen på førsteplass skiller det 123 dager.

Hvordan det hele begynte, husker han ikke helt. Men da Magnus var 20 år gammel, løp han 150 dager på rad. Streaken ble brutt en hektisk dag hvor han ikke rakk å tenke på trening før klokka plutselig hadde passert midnatt.

– Etter ei uke bestemte jeg meg for å starte det prosjektet på nytt. Mange løper kjempefort, jeg kan løpe hver dag. Det er litt artig å se hvor lenge jeg klarer å holde på, sier løperen. 

Hvile = to kilometer løping

For tre år siden gikk det nesten galt. Magnus skrev masteroppgave, og trengte en liten lur på ettermiddagen. Da han våknet, var klokken 23:52. 

– Jeg hoppet ut av senga, kastet meg i skoene, og spurtet av gårde. Jeg hadde ikke strøm på klokka heller, så jeg måtte ta mobilen og bruke Strava-appen. Da fikk jeg akkurat løpt 1,61 km noen få sekunder før midnatt. Hadde jeg våknet ett minutt senere, så ville jeg ikke klart det, forteller Magnus.

Hans nåværende streak startet 3. mai 2015, og har nå passert over 2700 dager, over syv og et halvt år.

– Folk gjør mye forskjellig hver dag og har egne streaker. Jeg pusser tenner hver dag også. Hvis man gjør et minimum for å beholde løpe-streaken, er det bare snakk om 10 minutter daglig, påpeker Magnus. 

Han har laget seg et eget minimumskrav på to kilometer, bare for å ha en trygg margin i tilfelle det er noe galt med gps-en eller lignende. Dette betyr at hviledagene til Magnus ikke er løpefrie dager, det er minimum to rolige kilometer med løping. Stort sett fungerer dette fint, selv om dagene etter et utraløp kan være i overkant tunge. I tillegg har han vært plaget en del med skader de siste årene, blant annet et tretthetsbrudd. Som fysioterapeuten har påpekt, det tar lenger tid å bli kvitt en skade når du løper hver dag. 

– Hvis jeg hadde vært en toppidrettsutøver som Jakob Ingebrigtsen, så hadde jeg måttet ta en pause. Men jeg driver med løping på fritiden, og for meg er det å holde på kontinuiteten en stor motivasjon, sier Magnus.

Skaper seg motivasjon til vintertrening

Som ekte nordlending trives Magnus best i løpetemperaturer på mellom fem og ti grader. Tidvis savner han Tromsø, men innser etter tre år i hovedstaden at det er lettere løpe i Oslo med mildere og kortere vintre.  

– For meg er det fint når det kommer litt snø. Men det er meg, jeg vet at det er få som tenker det samme, ler han. 

Derfor anbefaler Magnus å skape seg motivasjon ved å melde seg på løp. Det gir en god grunn til å komme seg ut når man vet at det er en konkurranse rett rundt hjørnet. 

Magnus går gjennom intervalløkta med trener Gustav Vasdal i SK Vidar Lang.

Magnus har løpt Mørketidsløpet i Tromsø hvert eneste år de siste ti årene. I fjor vant han maratondistansen med tiden 2:48:05. 

– Det var litt tungt, jeg hadde ikke fått nok lange turer. Å springe maraton allerede i januar kan være krevende. Forberedelsesperioden er viktig, men det viktigste er å finne et løp som gir deg en god grunn til å trene. 

Magnus anbefaler å ikke utsette påmeldingen, men tvert imot melde seg på tidlig, og på den måten holde motivasjonen oppe gjennom vinteren. 

– Man kan også prøve å løpe litt mer på vinteren. Jeg får ofte bedre kontinuitet på den årstiden, med mer mengde, men roligere trening. Ofte er jeg i ganske god form i starten av januar, forteller han.

Lettere å trene med andre løpere

Magnus trener mye alene, men alle intervaller springer han med Sportsklubben Vidar. Det hjelper ham både med tanke på motivasjonen, og ikke minst med riktig intensitetsstyring. Av og til løper han også langturer med andre fra klubben, eller med kjæresten. Det at både han og June løper, hjelper. Det blir ingen uenigheter rundt det at noen trener så mye. I tillegg holder begge på med sine løpe-streaker, og liker å delta i konkurranser. Paret foretrekker å kombinere reise med å delta i løpekonkurranser.  

– Den store grunnen til hvorfor jeg springer, er egentlig at jeg liker å konkurrere. Jeg synes at det er gøy både å konkurrere mot meg selv og mot andre, spesielt mot dem man treffer ofte og vet er på omtrent samme nivå, forteller Magnus, og legger til: 

– Det er gøy å konkurrere, men det er tungt også. Mot slutten bruker jeg å være bra sliten. Jeg ser bare fremover og på klokka, og tar meg ikke tid til å se meg rundt. Da jeg sprang Paris Maraton, hørte jeg etterpå at det var så fint å løpe ved siden av Eiffeltårnet, men jeg hadde ikke lagt merke til det, ler han.


Åtte kjappe med Sylvia Nordskar

Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Les mer

Vil du delta på Fýri Trail med Team RW?

Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Les mer
Seks feil løpere gjør når de kjøper løpesko

Seks feil løpere gjør når de kjøper løpesko


Til og med erfarne løpere går i disse fallgruvene.

Uavhengig av hvor lenge du har holdt på med løping, kan det å kjøpe løpesko være en liten utfordring.

Skoteknologien er i konstant utvikling, hvor skum og karbonplater stadig fornyer seg for hvert år som går. I tillegg kan passform og løpsfølelse også forandre seg – selv om du holder deg til ditt svorne favorittmerke.

Så hvilke varseltegn skal du se etter? Og hvilke egenskaper skal du jakte på?

Dette er de vanligste feilene ved kjøp av løpesko:

1. Du måler ikke foten din

Foto: Getty Images

Når du entrer en skobutikk, vet du hvilken størrelse du bruker i sko. Men skostørrelser kan bety forskjellige ting hos forskjellige merker, men foten din er alltid den samme. Derfor bør du alltid måle foten din i butikken når du skal kjøpe løpesko.

2. Du forveksler volum med bredde

Skoens volum måler plassen på innsiden av skoen. Ofte spør folk om en bredere sko når det ikke er nok volum. Trikset er derfor å målet rommet mellom de øverste snørehullene med fingrene.

Når du knyter lissene, skal skoen sitte godt – ikke for stramt og ikke for løst – og du bør få plass til to fingre mellom snørehullene. Tre fingre betyr at det ikke er nok volum inni skoen og at passformen er for trang. Én finger betyr at det for mye volum og at skoen sitter for løst.

3. Du er redd for å gå opp i størrelse

Mange som kjøper løpesko opplever at deres “normale” størrelse er litt trang før de måler foten.

Føtter blir sjeldent kortere. De små musklene i føttene dine som støtter kroppen din hver dag, gjør at føttene dine vil vokse fordi musklene vil strekke seg uten å trekke seg tilbake – med mindre du løper barbeint eller gjør styrkeøvelser for føttene.

Tenk over forskjellen i skostørrelser: En hel størrelse er som bredden av en skolisse. Ganske lite, med andre ord. Å gå opp en hel, eller bare til og med en halv, vil utgjøre en stor forskjell i komfort, uten at løpevennene dine spør hvorfor du har kjøpt klovnesko.

4. Du gir etter for gruppepress

Foto: Getty Images

De viktigste egenskapene å se etter når du skal kjøpe løpesko er passform, følelse og funksjon.

Ofte kjøper løpere den samme skoen som løpevennen deres løper i. Enten du har fått anbefalt en spesiell type sko eller vil løpe i de populære skoene mange andre bruker. Men det er ingen sko som passer for alle. Bruk heller venners anbefalinger som gode råd, men ikke glem at det handler mest om hvordan føles – ikke hvordan den ser ut.

5. Du unngår spesialbutikkene

Foto: Getty Images

Mange nybegynnere som kjøper løpesko er ivrige etter å komme i gang eller ikke villige til å bruke penger på det beste skoparet. Istedenfor å gå i løpeskobutikk hvor det jobber eksperter på løpesko, faller uerfarne løpere for fristelsen av lave priser i andre butikker eller på nett.

Og selv om du potensielt kan spare penger, risikerer du også å kjøpe et skopar som ikke passer deg og din fot, og dermed bruke enda mer penger. I en nisjebutikk for løpesko, vil valgmulighetene være flere og bedre. Hvis skoen passer, se på det som en investering og et ekstra verktøy i kampen mot fremtidige skader.

6. Du glemmer at det bare et par løpesko

En feil løpere kan gjøre er å lete etter en sko som skal fikse måten de løper på, eller få de til å løpe på en spesiell måte. Ikke glem at skoen skal passe til deg og din kropp, og ikke motsatt.

Og husk at det er du som løper, ikke skoene.


Åtte kjappe med Sylvia Nordskar

Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Les mer

Vil du delta på Fýri Trail med Team RW?

Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Les mer