Fit for fjelløp

Fit for fjelløp


Nå åpner samfunnet sakte men sikkert opp igjen. Fortsetter ting å gå riktig vei vil det være et mangfold av løp å velge i når høsten kommer. Er du en av de som har løpt dine kilometer på asfalt og...

vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-

ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-

ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd

ABONNER

Tre møller til hjemmebruk

Tre møller til hjemmebruk


Runner’s World har besøkt Treningspartner for å teste ut tre forskjellige møller som alle er bestselgere i kategorien hjemmebruk. Vurderer du å skaffe deg en mølle, kan du plukke opp noen nyttige tips her.

Se video av mølletesten lenger ned

Vi vet at en god løpsfølelse er viktig for løpere som bruker mye tid på mølla. Sammenlignet med monstermøllene du finner på treningssenteret, er møllene for hjemmebruk noe nettere i omfang, men det betyr ikke at de ikke presterer like bra.

I løpet av besøket vårt hos Treningspartner rakk vi innom tre forskjellige møller, som alle er sammenleggbare og solide nok til at du får kjørt de aller fleste type økter på dem. Her får du en kjapp gjennomgang av spesifikasjonene – videoen av testen finner du lengst ned i artikkelen.


SOLE F63

Runner’s World mener: Til deg som har tenkt at du må selge leiligheten og bilen for å få råd til en brukbar mølle, tenk om igjen. F63 er et godt eksempel på at kvalitetsleverandører også leverer møller som ikke ruinerer deg. Denne mølla vil fungere ypperlig til deg som vil ha muligheten til å kunne supplere med mølleøkter i blant. Det er ikke den raskeste eller bredeste mølla, men for brorparten av oss vanlige mosjonister, vil denne gjøre nytta. Utrolig enkel og brukervennlig, og de to tynne båndene sørger for god demping og løpsfølelse.


  • Prisgunstig
  • Kraftig motor på 3 HK
  • Toppfart 20 km/t
  • Opptil 15 % stigning
  • Bluetooth-oppkobling til Sole App
  • Zwift-kompatibel
  • Sammenleggbar


SOLE F85

Runner’s World mener: De mest rutinerte mølleløperne blant oss vil merke at dette er en god oppgradering sammenlignet med F63. Her er båndet litt bredere og hele konstruksjonen mer robust og stabil. Mange løpere, særlig de som liker å løpe fort eller de som veier mer enn en kvinnelig maratonløper i verdenstoppen, vil sette pris på det. Du må naturlig nok opp litt i pris, men oppgraderingen til F85 rommer såpass mange detaljer som den aktive løperen vil sette pris på, at det er verdt det. Løpsfølelsen er god, både i lunke-fart og når man gønner på. Dette kan bli en god kamerat i kjellerstua.


  • Godt valg for den aktive løperen
  • Bredere enn F63 og meget stabil
  • Stor kraftig motor på 4 HK
  • Fargeskjerm
  • 22 km/t toppfart
  • 15 % stigning
  • Bluetooth-oppkobling til Sole app
  • Zwift-kompatibel
  • Sammenleggbar


NordicTrack 2950

Runner’s World mener: Først og fremst svært fascinerende med en stor og flott fargeskjerm. Det medfølgende årsabonnementet på iFit gjør at du kan velge hvilket som helst sted i verden (omtrent) og løpe rundt i hæla på en coach langs Adriaterhavet eller på stier på New Zealand. Men, vi antar at etter man har testet ut dette et par ganger, så har du funnet mute-knappen på coachen og er ganske så gira på å bare kjøre en god svettefest på mølla. Og for oss løpere er det egentlig da denne mølla kommer til sin rett. Vi liker jo å løpe, og trenger stort sett ikke fargeskjerm for å opprettholde kontinuiteten, selv om det kan være artig i blant. Mølla er enda mer stabil og robust enn Sole F85, og kommer i to dempingsgrader – en for de rolige turene og en for de raske intervallene. NordicTrack 2950 gir den beste løpsfølelsen, mener vi – men vi er usikre på om vi hadde trengt alle de høyteknologiske remediene in the long run.


  • Toppmodell for interaktiv trening.
  • Følger med ett års medlemskap i iFit.
  • Kan lage egne løyper på Google Maps og møllen justerer seg etter
  • terrenget.
  • Finnes tusenvis av treningsprogrammer, løyper og filmer
  • Meget kraftig motor på 4,25 HK
  • 22 km/t toppfart
  • 15 % stigning
  • 3 % helling
  • Justerbar demping i to nivåer for tilpasning til løpesteg og eventuelle
  • skader.
  • Sammenleggbar


WARNING! Detaljsyken

WARNING! Detaljsyken


Det er lett å henge seg opp i uviktige detaljer rundt trening og utstyr. Fokuserer du i stedet på tingene som virkelig har betydning – da kommer du til å gjøre store forbedringer.

Detaljsyken sprer seg som en farsott blant løpere. Symptomene består av at vanlige, oppegående mennesker plutselig henger seg opp i relativt uinteressante detaljer, i stedet for det som faktisk har betydning for deres utvikling som løpere.

Bruk tid på de riktige tingene. Noen faktorer har nemlig større betydning enn andre for utviklingen din som løper.

Den magiske nøkkeløkta

En trenerkollega fikk spørsmål om persen hans på mila. Da svaret var en tid på nærmere 32 minutter, fikk han umiddelbart oppfølgerspørsmålet om hva som kreves for å løpe så raskt.

«Masser av tid og hardt arbeid», svarte treneren.

Den undrende løperen: «Ja, det skjønner jeg jo. Men hvilken økt er nøkkeløkta?»

Dette er et utmerket eksempel på detaljsyken. Selvfølgelig, små detaljer kan være kjempeviktige og avgjørende hvis du skal kvalifisere deg til OL, men for de fleste som løper for mosjonens og gledens skyld, er det bedre å fokusere på de store, enkle faktorene i stedet for detaljene som har marginal effekt. Denne spørsmålsstillende løperen i eksempelet har ikke skjønt det. Det er ingen spesiell nøkkeløkt som ligger bak 10-kilometertida på 32 minutter. Det finnes ingen hemmelighet. Bare mye tid og hardt arbeid.

Hvis du vil bli god …

På de fleste andre områder er dette klokkeklart. Vil du bli god til å spille gitar, må du spille veldig mye gitar. Det er mindre interessant om du lærer deg noter eller improviserer til jazzskiver. Tid, tålmodighet og hardt arbeid gjør deg til en bedre gitarist.

Og akkurat sånn er det også med løping. Å velge et par sko som veier 50 gram mindre enn de du vanligvis løper med, eller å bælme rødbetejuice før et løp vil muligens forbedre prestasjonen din. Men, dette er kanskje ikke de viktigste komponentene hvis du vil bli en raskere løper. Hvis du vil bli god til å løpe, mener jeg at du skal … (trommevirvel) … løpe!

I prinsipp er det ikke noe annet som har en så sterk kobling til prestasjon som hvor mye du løper. I studier der man har spurt løpere om hvilke tider de har på maraton samt hvor mange mil de løper i uka, ser man et lineært samsvar mellom antall tilbakelagt mil per uke og prestasjon. Selvfølgelig finnes det store individuelle variasjoner, men jevnt over er de som i gjennomsnitt løper mer, raskere enn de som løper mindre.

Kontinuitet

Løper du 25 kilometer i uka i dag, kan du altså glemme å lure på om du bør ha 60 eller 90 sekunders pause mellom tusenmetersintervallene. Ved å øke til 35–40 kilometer i uka vil du bli bedre.

Men det gjelder helt klart å øke med fornuft. Legger du til én intervalløkt i uka, bør du muligens innledningsvis redusere totalvolumet noe. Og øker du volumet, bør du kanskje roe litt ned på de hardeste øktene i starten. Man blir ikke bedre av skadeavbrekk – kontinuitet er en av nøklene til framgang som faktisk fungerer.

I prinsipp er det ikke noe annet som har en så sterk kobling til prestasjon som hvor mye du løper.

Variasjon

Det er også lurt å variere treningen. Men ikke legg ned mange unødvendige timer på å google og lete etter det perfekte programmet. Du kan blande litt som du vil. For de fleste er det faktisk ikke så nøye.

Løp langt, løp kort, løp i motbakke, løp på flata. Løp ofte ganske rolig slik at du orker all løpingen, men løp også kanskje så fort i blant. Løp alt mellom lange langturer og 10-sekundersintervaller. Av og til tar du lange pauser mellom intervalldragene, og av og til korte. Da justeres også tempoet deretter.

Treningsvariasjonen er ofte viktigere i seg selv, enn eksakt hva du velger å trene.

Styrketrening

Hvis du ønsker å sikre framgangen og redusere skaderisikoen, kjører du også litt løpsspesifikk styrke og bevegelighetstrening. Dette spesielt om du har en heltidsjobb som innebærer mye sitting.

Dessverre finner man detaljsyken også her. Ikke bruk alt for mye tid og krefter på å fundere over hvor ofte du skal kjøre en styrkeøkt, eller om du bør trene styrke før eller etter løpingen. Bare kjør litt styrke! Det store problemet er ikke om løpere legger styrkeøkta til før intervalløkta eller etter langturen, eller om man gjør to eller fem serier. Det store problemet er at de ikke trener styrke over hodet. Søk på «strenght exercises runners» på Youtube og gjør de øvelsene som ser morsomst ut. Så nøye er det ikke for de aller fleste mosjonister, så lenge du gjør noe.

Søvn

Og du, glem ikke søvnen. Det finnes mengder med studier som viser at neste alle blir raskere, mer utholdende og sterkere i en rekke ulike idretter hvis de sover en time ekstra per natt. Uten å endre noe i selve treningen får de likevel, takket være den ekstra søvnen, store forbedringer sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke sov noe ekstra. Høres ikke det ut som noe som er verdt å sove litt på?


Detaljer som er mindre viktige for prestasjonen og utviklingen din:

  • Om du skal ha stående eller joggende hvile mellom intervalldragene.
  • Om droppet på skoene dine er på 6 eller 8 millimeter.
  • Om du kjører korte eller lange bakkedrag.
  • Om GPS-klokka di har masse analysemuligheter.
  • Å jogge ned etter intervalløkta
  • Å bruke kompressjonsklær for restitusjon og/eller prestasjon.
  • Hvorvidt raske 200-metere eller terskeltrening gir best effekt.
  • Å ta isbad for å fremskynde restitusjonen etter trening
  • Å fylle på med proteiner innen 30 minutter etter styrketrening.
  • Om skoene dine har karbonfiberplate.
  • Å drikke rødbetejuice før et løp.
  • Å lande på forfoten.
  • Å spise bikarbonat.
  • Valget av styrkeøvelser og antall reps og sett.
  • Hvor mye solbrillene dine veier.
  • Å spise supermat og kosttilskudd.
  • Å vite eksakt hva terskelpulsen din er på.

Faktorer som virkelig påvirker prestasjonen og utviklingen din:

  • Å løpe mer. Prestasjon er veldig nært koblet til antall mil i uka (og det er helt ok å holde farten rolig for å takle det økte treingsvolumet).
  • Å løpe fort innimellom. Utfordrer du ikke kroppen, kommer den ikke til å forandre seg.
  • Å øke treningsvolum og –intensitet mye saktere enn du tror, og å ikke øke begge to samtidig ettersom skaderisikoen da øker. Kontinuitet er nøkkelen her, så unngå avbrudd i treningen på grunn av skade eller sykdom.
  • Å trene styrke og bevegelighet. Men det viktigste er at styrketreningen skjer – ikke hvorvidt du gjør utfall, armhevinger eller markløft.
  • Å sove mer. Mye mer!

Les også: Slik ble Wilson Kipketer raskest i verden

Seks upiggede vintersko for varierende underlag

Seks upiggede vintersko for varierende underlag


Slaps, regn, snø og kulde – ispedd bar asfalt innimellom. Her er seks robuste og solide sko for variert vintervær. Noen er avhengige av piggsko gjennom store deler av vinteren, mens andre bor i mildere områder av landet, og klarer...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Randonee som vinteraktivitet for løpere

Randonee som vinteraktivitet for løpere


Randonee er i vinden som aldri før og nå snakkes det om at det skal bli en offisiell gren i OL i Italia 2026. Stadig flere løpere kompletterer løpingen med toppturer i fjellet i vinterhalvåret. De to aktivitetene er nemlig svært komplementære da de begge stiller høye krav til kondisjon, utholdenhet og styrke. Vi har tatt en prat med det unge stjerneskuddet Hans Inge Klette fra Voss for å lære mer om denne sterkt voksende idretten: Hva er det som ligger bak den voldsomme interessen for randonee, hvordan bør man trene og hva slags utstyr bør man ha?

Hans Inge Klette elsker å kjøre på ski og å være i fjellet. Fog for ham handler randonee om kombinasjonen av det å presse seg oppover, spennende og morsomme nedkjøringer og fantastiske naturopplevelser:

– Det som driver meg og det som er morsomst er litt todelt: Følelsen av å lykkes i konkurranse er utrulig morsom, som for eksempel å fullføre et spektakulært fjelløp som Trofeo Mezzalama i Italia. Samtidig er det fantastisk når det er perfekt pudderføre en ettermiddag etter jobb med hodelykt, eller en langtur i fjellet om våren med sol i ansiktet.



Hans Inge Klette

  • Alder: 23 år
  • Bosted: Voss
  • Meritter: 3. plass verdenscup sprint, 5. plass VM sprint (2 x U23), flere pallplasser U23 verdenscup distanse, 7. plass Trofeo Mezzalama.
  • Mål for sesongen: seier verdenscup sprint. Topp 10 verdenscup distanse.
  • Mål for framtida: Bli en av verdens beste randoutøver og kunne leve av sporten.


Trening, adrenalin og naturopplevelser

Selv om Hans Inge har hatt randoneeutstyr siden han var 13 år begynte han å konkurre først for tre år siden. Som første nordmann har han allerede rukket å komme på pallen på seniornivå i verdenscupen, og forklarer den raske framgangen med at han hadde gått mye på litt tyngre randoutstyr fra han var ung og behersket nedoverkjøring bra helt fra starten av.

I tillegg satset han på langrenn slik at han kunne bygge videre på kapasiteten fra det. Hans Inge trener også mye sammen med vossingen og landslagsløperen Lars Erik Skjermheim hvilket har gitt god matching.

I begynnelsen av oktober kickstartet Hans Inge skisesongen med å gjennomføre verdens første innendørs «everesting» på ski sammen med landslagskollega Vegard Øie i SNØ innendørsanlegg i Oslo.

Everesting innebærer at man går opp 8848 høydemeter uansett sted. Det er liten tvil om at gutta er godt trent: Mens heisen opp de 80 høydemeterne til toppen av bakken tar fem minutter, brukte landslagsgutta i gjennomsnitt syv minutter fordelt på 111 turer.

– Alt i alt var det ei kjekk utfordring og en skikkelig kickstart på vintersesongen. Vi brukte 13 timer, men det føltes ut som tre og en halv, var Hans Inge sin kommentar etterpå.

Perfekt trening for fjelløpere

Verdens beste fjelløper, Kilian Jornet, bytter ut løpeskoene med randoneeutstyr halve året og i følge Hans Inge er ikke det så dumt.

– For fjelløpere er randonee definitivt god trening vinterstid. Det er skånsomt og man kan lett få trent mange timer uten den samme slitasjen som man ofte får når man løper.

Selv om randonee er en kompleks idrett mener han videre at det ikke er vanskelig å komme i gang:

– Teknikken oppover er rimelig enkel, det er jo «bare» å gå. Sammenlignet med andre idretter er det en teknikk som er lett å lære seg, selv om man må beherske en del ulike egenskaper. I tillegg til å gå oppover må man være god på ski nedover, beherske å ta av og på feller og i enkelte konkurranser må man kunne ferdes i eksponert og teknisk terreng. Men alt dette kan man lære seg rimelig kjapt, og det tar ikke så lang tid å komme på et ok nivå.

Hans Inge er opptatt av at terskelen for å komme i gang ikke bør være for høy:

– Dersom man ikke ønsker eller har råd til å kjøpe utstyr med en gang, finnes det mange muligheter for å låne eller leie utstyr. Bli med noen som har litt erfaring og kan vise hvordan utstyret fungerer.

For nybegynnere anbefaler Hans Inge å først lære utstyret å kjenne.

– Start enkelt, gjerne i alpinanlegg så man blir trygg på utstyret. Deretter kan man flytte seg ut i fjellet og nyte naturen og få gode treningsøkter. Etter hvert som skiteknikken og arbeidsøkonomien blir bedre kan man kjøre intervalløkter om man ønsker.

Dersom man ønsker å prøve seg i konkurranser er de mest kjente norske randoneekonkurransene Romsdal Rando og Tromsø Artic Skimo, i tillegg til konkurransene i norgescupen og lokale arrangementer. De mest kjente internasjonale konkurransene (som ofte går over flere dager i svært utfordrende terreng 2000–3000 meter over havet) er Pierra Menta, Patrouille des Glacier, Trofeo Mezzalama, Tour Du Rutor, Adamello Skiraid, Mountain Attack.



Utholdenhet viktigst

Innen randonee er god utholdenhet det aller viktigste, og dermed er også det meste av treningen utholdenhetstrening. Som barmarkstrening er det å løpe mye i fjellet god trening og man bør fokusere på å få en del høydemeter på øktene. Intervaller i motbakke med staver er bra, eventuelt kan man gå i motbakke med ankellodd da det blir veldig likt som å gå på ski. Sykkel er også svært bra for å bli god i randonee. Det er også skånsomt og det er lett å få mange timer og høydemeter. Styrke er derimot ikke førsteprioritet, men litt styrke på bena er viktig for å takle utforkjøringene og ikke pådra seg for mye melkesyre på vei nedover.

– Teknikk i barmarkssesongen er ikke så lett å trene. Å gå med ankellodd er nok det som er mest overførbart, så fokus på teknikk er størst vinterstid når man er på ski. I randonee-teknikken er det viktig å finne en god rytme der man også klarer å involvere armene, forteller Hans Inge.

Om vinteren trener han mest mulig ute i terrenget og i fjellet, men for å få best mulig kvalitet på hardøktene kjører han mange av de i preparerte løyper i alpinanlegg. Akkurat som langrenn er teknikk også viktig.

– God tyngdeoveføring er viktig for å få trygt feste på fellene. Svingteknikk, kick turns, bør man også trene på slik at det blir effektivt. God skiteknikk nedover er viktig og her er god grunnposisjon og mye mengde på ski viktig. Å væra sterk i beina er en fordel, sier Hans Inge.


Enorme treningsmengder for å nå verdenstoppen

Internasjonalt er nivået skyhøyt innen randonee som domineres av heltidsutøvere fra Italia, Sveits, Frankrike og Østerrike som har tilsvarende høy status i hjemlandene som våre langrensstjerner har her hjemme i Norge. Det står i sterk kontrast til forholdene i Norge hvor det er få konkurranseutøvere og hvor støtten fra landslag er svært begrenset. Hans Inge er første nordmann som har klart å utfordre verdens beste randoneeutøvere i verdenscup-sammenheng på seniornivå.

– En vanlig treningsuke for meg gjennom hele året inneholder 20–25 treningstimer inkludert 2–4 hardøkter primært rundt terskel, 1–2 styrkeøkter og resten rolige økter. Jeg prøver å variere bevegelsesformen i sommerhalvåret, men det blir mye sykkel og løping. Utover høsten blir det også litt rulleski i motbakke og gange med staver og ankellodd. Når jeg begynner å gå på ski tidlig på vinteren ser ukene ganske like ut, bare at jeg stort sett kun går på ski og kanskje legger inn litt styrke.



Typisk treningsuke for Hans Inge

  • 20-25 timer trening
  • 3 hardøkter
  • 5–6 x 10 minutt i3, 2 min pause
  • 6 x 6 minutt i4, 2 min pause
  • 60–75 minutt i3 sammenhengende med nedkjøring underveis
  • langtur 4­–6 timer i helgen
  • Resten kortere rolige økter og gjerne med innslag av hurtighet


Sikkerhet i fjellet

I alpene har mange alpinanlegg etablert egne randonee-parker, hvor de har merket egne randoneeløyper og rassikret nedkjøringer. Det finnes det lite av i Norge og Hans Inge er tydelig på at det å ferdes i bratt fjellterreng innebærer en sikkerhetsrisiko. Samtidig kan man ta mange forholdsregler.

– Om jeg må trekke fram noe negativt med randonee, må det være at det ikke er helt ufarlig. Likevel er det mange tiltak man kan gjøre for å få det så trygt som mulig. Når jeg er på ski utenfor preparert bakke har jeg alltid med meg skredsøker, spade og søkestang. I tillegg leser jeg alltid gjennom skredvarsel slik at jeg vet hvilke utfordringer jeg må forholde meg til. Da kan jeg velge tur og terreng ut ifra dette. Kunnskap er svært viktig i fjellet og dette kan man tilegne seg gjennom diverse kurs, eller å være på tur med erfarne fjellfolk. Man blir aldri ferdig utlært i fjellet.


Ski, sko og binding må henge sammen

De siste 20 årene har det skjedd en revolusjon på utstyrsfronten som også har endret folks adferd i fjellet. Mens folk før gikk på smale turski via dalsøkkene går de fleste i dag via fjelltoppene og kjører ned bratte skråninger. For mange er valg av toppturutstyr vanskelig da denne aktivitetsformen er ny for mange i Norge, samtidig som tilbudet er enormt og tilpasset forskjellig type bruksområde, skiferdigheter og preferanser.

I Norge – hvor randonee er en relativt ny aktivitet for de fleste – har aktivitetsformen utviklet seg som en slags motpol til langrenn og de fleste kjøper kraftig utstyr som er tungt å drasse på oppover, men som gir god stabilitet og flyteevne ned fjellet. I alpene, hvor randonee har mye sterkere tradisjoner og hvor fjellene er høyere og brattere, har de fleste lettere utstyr. Dermed kan de gå raskere og lengre turer og har mer energi igjen til nedkjøringen. Forskjellen kan kanskje forklares av at randonee er en relativt ny aktivitetsform for de fleste i Norge hvor svært få konkurrerer. Fokus fra de kommersielle aktørene har da vært på å selge inn utstyr til de feteste pudderdagene i stedet for utstyr som er laget for å bevege seg raskt i fjellet både opp og ned.

Uansett hva man velger er det ifølge Hans Inge viktig at valg av ski, binding og sko henger sammen, det vil si at ski, binding, støvler og øvrig utstyr er laget for det samme bruksområdet. Kjøper man lette ski og bindinger laget for raske toppturer er det ikke noe vits å kjøpe tunge og kraftige skistøvler som primært er laget for de bratteste nedkjøringene i høy fart.

Før man kjøper nytt toppturutstyr må man derfor ha tenkt igjennom følgende spørsmål:

1) Hva er bruksområdet? Er det trening/raske toppturer, eller er det den spennende nedkjøringen i dyp pudder som er det primære fokuset?

2) Hvor mye skierfaring har du?

3) Når går du toppturer?

Foto: Tor Einar Wahl

Utstyr til trening og raskere toppturer

Hans Inge er tydelig på at man bør velge utstyr etter hva slags egenskaper man er ute etter, men dersom man er glad i å bevege seg raskt og gjerne vil få med seg flere topper i fjellet, er det lurt å velge lettere randoneestøvler, bindinger og ski. Det samme gjelder dersom man mest går om våren når det er mindre nysnø og forholdene ofte er fastere.

– De aller fleste vil ha best utbytte av en lett ski med tilhørende lette sko og bindinger. Generelt sett vil en ski med en midtbredde på 75–85 millimeter kunne fungere til det meste. Disse er lette oppover, lettkjørte og artige å kjøre med nedover igjen. Man skal være rimelig god på ski og kjøre rimelig fort nedover for å ha utbytte av en bred pudder-/frikjøringsski. I tillegg er det jo stort sett ikke dyp pudder slik som man drømmer om når man skal kjøpe ski.

Hans Inge legger også til at kortere ski er mer lettkjørte, lekne, gjør det enklere å svinge i trange passasjer og lettere å vende med i bratt terreng oppover. Nybegynnere velger derfor ofte kortere ski enn dem med mer erfaring. Det morsomme er at det gjør også de som konkurrerer i randonee da lav vekt, det å enkelt kunne vende i bratt terreng oppover og å kjøre korte svinger ned trange renner er viktigere enn stabilitet i høy fart.

– For konkurranser bør man ha eget utstyr. Utstyret som blir brukt i konkurranse er svært lett og minimalistisk. Dette utstyret er også perfekt for lange skiturer i fjellet, spesielt om våren. Med lett utstyr kan man gå over flere topper og ha overskudd til nedkjøringen. Det aller letteste konkurranseutstyret er ganske dyrt, men det finnes heldigvis rimeligere alternativer som er bare noen få gram tyngre og som er perfekt for nybegynnere.

I konkurranse går Hans Inge på konkurranseski og bindinger fra den italienske familiebedriften Skitrab, som håndlager alle ski i egen fabrikk i Bormio. Selv om Skitrab er en mygg i en stor skiindustri er de kompromissløse når det gjelder kvalitet og markedslededende når det gjelder innovasjon. At over halvparten av verdenseliten innen randonee bruker Skitrab sine ski og bindinger sier sitt. Konkurranseskiene Hans Inge bruker er 164 cm lange med en vekt på 750 gram, bindingene veier cirka 100 gram og støvlene cirka 500 gram.  

Det er naturlig at man på worldcup-nivå i randonee velger ekstremt lett utstyr, men det interessante er at Hans Inge velger Skitrab sine Maestro- eller Magico-ski til pudderdagene. De har en midtbredde på 76–85 millimeter og en vekt på cirka 1 kilo. Han bruker også tilsvarende lette bindinger og støvler. Til sammenligning selges det stort sett ikke en randoneeski fra en vanlig skibutikk i Norge med en midtbredde under 95 millimeter og få ski som veier under 1,5 kilo.  

Hans Inge bruker i likhet med Kilian Jornet og mange andre i verdenstoppen randoneetøy fra Crazy Idea. På lik linje med Skitrab er Crazy Idea en familiebedrift fra randoneesportens fødested Bormio i Italia og som har levert kompromissløs design og kvalitet i generasjoner.

– Selv bruker jeg ofte konkurransedress også til trening i fjellet, så justerer jeg temperaturen med bukse og jakker utenpå. Klær som puster godt er å foretrekke, med vind- og vanntett i sekken.»

Denne vinteren vil Hans Inge bruke Skitrab sin nye hjelm Aero Double Sertification, som ikke bare er verdens letteste sertifiserte skihjelm, men også godkjent som klatre- og sykkelhjelm. Siden den har god passform, lufting og kun veier 260 gram tar man den av først når man er ferdig med turen slik at man slipper å styre med å feste hjelmen på sekken når man går opp som de fleste gjør med tyngre, tradisjonelle hjelmer.

Foto: Tor Einar Wahl

Ekstrautstyr i sekken

Når man går topptur er det viktig å ha med seg sikkerhetsutstyr i sekken i tillegg til skredsøkeren som man har på kroppen. Hans Inge bruker sekker laget for konkurranse til alle turer.

– De er lette med gode løsninger for enkel tilgang slik at man ikke trenger å stoppe og ta av sekken dersom man trenger noe. Generelt sett vil en sekk på 20–30 liter kunne ha plass til alt man trenger til en dagstur.

Litt avhengig av hva slags tur man legger ut på er det viktig å ha med kart og kompass, vindsekk, førstehjelpskit inkludert sportstape, et multiverktøy, hodelykt, skifeller, eventuelt skarejern (for å unngå å skli i bratt terreng) og en dunjakke. For mer alpine turer har man også med klatresele, tau, stegjern og isøks.

Når det gjelder skifeller lages de i stort sett enten av Mohair fra angorageit som gir best glid, syntetmateriale som har best holdbarhet eller en miks av de to materialene. Tradisjonelle limfeller kan være litt knotete å håndtere da de er vanskelige å holde rene og man må ha et mellomlegg mellom fellene da de brettes sammen. Dette har langt på vei felleprodusenten Contour funnet en løsning på ved å bruke en limteknologi som gjør at skiene sitter bedre på skiene, er enklere å håndtere og ikke tiltrekker seg smuss i like stor grad som tradisjonelle feller.


Randonee ikke nødvendigvis en dyr aktivitetsform

De som konkurrerer i randonee har ultralett utstyr med mye karbonmaterialer hvor ski (som er korte), bindinger og støvler veier godt under tre kilo til sammen og koster fra 20 000 kr og oppover. En nybegynner som har lyst til å gå på topptur noen helger i året i den norske fjellheimen kan komme unna med litt over halvparten. Gitt at man har egnet tøy og sekk fra før av, tilkommer minimum også staver, feller, hjelm og skredutstyr. Til sammen kan man da få godt toppturutstyr for i overkant av 15 000 kr. Det er ikke dyrere enn en ok terrengsykkel.

Foto: Glenn Tore Løland

Ut på tur!

Randonee er definitivt kommet for å bli i Norge selv om det har potensial for å bli enda mye større med tanke på de fantastiske fjellene vi har i Norge og på hvor stor denne idretten er internasjonalt. For fjelløpere er randonee en perfekt treningsform, hvor man kan kombinere adrenalin-rush, fantastiske naturopplevelser og det å pushe kondisjonen. Husk å selv tenke igjennom hva slags randonee-utøver du er og hva du skal bruke utstyret til før du kjøper nytt. Ellers er sannsynligheten høy for at du ender opp med tyngre utstyr enn du har bruk for. God tur!



Hans Inges utstyrsliste:

  • Ski: Skitrab gara aero world cup 70
  • Binding: Skitrab gara titan wc
  • Sko: Pierre Gignoux race pro
  • Staver: Skitrab vertical carbon qc
  • Feller: Skitrab skins gara wc
  • Hjelm: Skitrab Attivo helmet
  • Sekk: Gara Aero wc
  • Briller: Julbo alpha spectron, Julbo rush spectron
  • Racedress: Crazy Idea Hugo 
  • Spade: Merelli carbon shovel
  • Søkestang: Arva carbon probe
  • Skredsøker: Pieps micro
  • Stegjern: Petzl Irvis
  • Isøks: Ice Rock Idol
24 utfordrende timer

24 utfordrende timer


Mange fulgte runddansen i Måndalen i helgen. Her er en oppsummering av verdensrekordforsøket på 24-timers og løpernes egne refleksjoner i etterkant.

Som vanlig var terrengultraløperen Kilian Jornet ambisiøs på forhånd, idet han kløv ned fra fjellene for å delta i et 24-timersløp på bane. Det ble snakket eksplisitt om verdensrekorden til grekeren Yiannis Korous på drøyt 303 kilometer, satt i 1997.

Seks karer sto klare på startstreken fredag klokka 11. Mange prediket nok Kilian som vinner av dette løpet, men mange holdt nok også en knapp på Simen Holvik som har løpt lengst av alle i feltet på 24-timers tidligere, med over 257 kilometer. Mange var også spente på Didrik Hermansens 24-timersdebut. Jo Inge Norum og Harald Bjerke er også svært habile langløpere, og som alle vet – alt kan skje i løpet av et døgn.

Resulatlista endte «på hodet» i forhold til hva mange hadde sett for seg.


Kilian Jornet og Sebastian Conrad Håkansson la lista høyt og satte av gårde i en forrykende fart. Første mila til Kilian ble unnagjort på 4:16 min/km. Første maraton ble tilbakelagt på 3:02:23.

Startskuddet går og Sebastian og Kilian tar teten. Foto: Haavard Dalen

Halvveis ute på den 338. runda, falt Kilian i bakken og ble straks sett til av det medisinske personellet på banen.

– Jeg følte meg ganske så bra, med de normale opp- og nedturene man får under et langt løp. Kroppen føltes bra, beina var lette, og så – plutselig, følte jeg intens smerte i brystet og ble veldig svimmel og sliten. Medisinsk personell kom bort til meg og sa det var best å ta turen til sykehuset, forteller Kilian i en pressemelding fra Salomon.

Og slik endte kvelden for den store stjernen.

– På sykehuset tok de en rekke tester for å prøve å finne ut hva det var. Men de mente at det ikke kunne være særlig alvorlig, forteller Kilian.

Samboer Emelie Forsberg og datteren heiet underveis. Foto: Vegard Breie

– Jeg kunne ønske at utfallet ble annerledes, men samtidig er det gøy å utforske nye ting og nye prosjekter. Jeg vil takke Salomon og Suunto for støtte til dette prosjektet, og alle som bidro til gjennomføringen og organiseringen – frivillige og lokale fra Måndalen og friidrettsklubben. Det var nok kaldere for funksjonærene enn løperne.

For kaldt ble det. Med temperaturer som aldri var over 0 grader, ble dette en kjøligere affære enn løperne kanskje ville foretrukket.

Foto: Haavard Dalen

Tre av seks løpere fullførte løpet, med Harald Bjerke som vinner på utrolige 232,2 kilometer.

– Jeg har vondt over alt, utbrøt han da løpet nærmet seg slutten. Den eneste komfortable bevegelsen er å fortsette å løpe.

Og det gjorde han, helt til sluttsignalet gikk. Hele 580 runder inne ved lista i en saltet bane 1.

Harald Bjerke på vei mot seier i Phantasm24. Foto: Haavard Dalen

Jo Inge Norum løp inn til en andreplass med 219,2 kilometer (548 runder). RWs ultraspaltist Simen Holvik var ikke langt bak ham med 208,13 kilometer (520 runder). Didrik Hermansen ga seg etter 174,8 kilometer og uttalte på Facebook i etterkant at det ble i kaldeste laget, men at han uansett var fornøyd med distansepers.

Sebastian Conrad Håkansson ga seg etter 100 miles og knuste (uoffisielt) den norske rekorden på distansen, med tiden 12 timer og 46 minutter. Han satte også norsk rekord på 12-timers, også den uoffisiell.


Mitt dårligste løp, men min beste prestasjon

– Det var et stort event, med over 2 millioner seere innom, et eventyr å være med på, forteller Runner’s Worlds egen ultraspaltist, Simen Holvik.

Til tross for at han gjorde sitt dårligste 24-timersløp distansemessig, har flere påpekt at dette likevel må være en av hans beste prestasjoner, nettopp på grunn av svært utfordrende forhold.

– Jeg har aldri vært så langt nede, så sliten. Det var skikkelig kaldt, med minus fem grader på det kaldeste og en sur vind.

Han forteller om 18 timer i mørke, og det faktum at han aldri klarte å havne «i bobla», fordi han hele tiden kjempet for å holde seg varm.

Simen, som startet ut iført shorts, la ikke merke til at han etter hvert ble stivfrossen, og måtte få hjelp til å kle på seg etter hvert. Gjennom natta lyste fullmånen og Simen satte på norsk svartmetall på øret.

– Det var fint, men kaldt.

Simen Holvik tar med seg masse motivasjon og inspirasjon etter Phantasm24 – samt lærdomen om å ikke løpe i shorts i minusgrader. Foto. Haavard Dalen

Som å våkne fra de døde

Colaen ble slush, bananen ble isbiter. Alt av mat og drikke måtte varmes på innsiden av jakka til hans faste support, faren Audun Holvik.

Som Kilian nevnte var det vel så tøft for crewet på sidelinja som løperne i bane 1. Pappa Audun uttalte at det var utrolig tøft å se sønnen sin slite i kulda, runde på runde.

Når Runner’s World snakker med Simen to dager etter målgang, er formen fin og humøret på topp. Så fort sluttsignalet lød, la Simen seg på ryggen og sovnet. Da han åpnet øynene hadde han tre kameraer over seg.

Alle som fulgte live-streamen så de tre gjenstående løperne kjempe til siste slutt. Et syn som beveger selv den minst sportsinteresserte. Rekkevidden dette arrangementet har hatt, merkes godt av løperne selv.

Simen forteller om drøssevis av meldinger fra hele verden, som fulgte hans zombie-lignende, stivfrosne steg de siste timene. Selv beskriver han det som å våkne fra de døde, når du får brekket kroppen i gang og øker fra haltende gange til jogg.

Og en oppvåkning har det også vært for svært mange der ute, som nå har fått øynene opp for en av ultraløpingens mest krevende disipliner.