En alvorlig skade måtte til for å rive  Ann-Kristin ut av prestasjonsjaget

En alvorlig skade måtte til for å rive Ann-Kristin ut av prestasjonsjaget


Ann-Kristin Lien (40) jaktet pallplasseringer. Med skader og operasjoner oppsto nye verdier. Nå jakter hun kun mestring og glede.

– Prestasjonsjaget har kommet fullstendig ut av proporsjoner. Det blir for drøyt når mosjonister sutrer for en hamstring som er i ulaget når det er ni måneder igjen til sesongens mål, mener Ann-Kristin.

Stjørdalskvinnen har ikke alltid tenkt slik. Hun har vært supermosjonist selv, og en gang i tiden handlet det meste om å oppnå pallplasseringer. Hun var en «prestasjonsjeger» som skulle klare alt selv. Til nå har hun deltatt på Norseman, NM langdistansetriatlon, Jotunheimen rundt, AXTRI x 3, Horten-Moss, 10K Open Water, diverse terrengsykkelritt, motbakkeløp og over 10 triatloner.

Ann-Kristin mener at treningsmengden til supermosjonister ligger tett opp mot mengden til fulltidsutøverne.



– Å investere i trening mener jeg i utgangspunktet er positivt, men supermosjonisten er ofte ikke forunt kun å ha konkurranser som prestasjonsarena. Som regel er det jobb og familie som også forventer resultater. Det er den totale belastningen i livet som teller, ikke bare treningen. Da kan lyset fort bli brent i begge ender.

Hvilepuls: Den tidligere supermosjonisten Ann-Kristin jaget pallplasseringer. I dag mener hun at aktivitet skal være et sted for frihet og avkobling. Foto: privat

Alenemor på småbruk

Før Ann-Kristin begynte aktivt med trening og konkurranser, drev hun et småbruk på Lånke fra 2003 til 2010. Hun var alene med barna på da to og fire år, en hund og fire geiter. Livet var godt å leve, men fysisk tungt.

– Jeg satt knapt i løpet av en dag. Det var gamle hus, vedhogging, dårlige veier og mange beiter å gjerde inn samtidig som jeg tok meg av barna alene. Når jeg ikke jobbet på småbruket, var jeg ute i skog og fjell, både til bens, på ski og sykkel.

Tanken slo henne ikke en eneste gang at det var trening hun holdt på med, selv om hun kunne vært med på en triatlon så godt trent som hun var. 



– I senere tid hadde jeg nok logget det meste som trening i en eller annen treningsapp.

Det var først da Ann-Kristin ble kjent med noen i Trondheim Triatlonklubb at hun begynte å definere sin fysiske aktivitet på gården som trening.

– Jeg ble raskt hektet og skjønte at lange konkurranser passet meg bra, både fysisk og mentalt. Tidlig kom tanken: «hvor god kan jeg bli?»  

Drømte om pallplasseringer

Fra da av kjente Ann-Kristin gradvis på prestasjonsjaget som snek seg med på svømmetreninger og sykkelturer. I treningsmiljøet var det flere av de mer erfarne som kommenterte at hun hadde talent for utholdenhet, og hun la stort press på seg selv.

– Jeg har alltid hatt en stor aktivitetskapasitet. Da jeg først fikk smaken på triatlon, kom jeg opp i et høyt antall treningstimer per år. Til min forbauselse klatret jeg høyt på resultatlisten, og ett år ble jeg til og med sponset med alt av utstyr. 



Kroppen responderte godt på trening, og Ann-Kristin fikk betalt i form av stadig å bli mer utholdende. Hun begynte å drømme om pallplasseringer. De første konkurransene handlet kun om å reise på eventyr, treffe folk og bare ha det gøy, påpeker hun. 



– Men etter hvert ble hver eneste treningsøkt gjennomført kun med tanke på en god plassering i neste års konkurranse. 


Skader og nye verdier

Ann-Kristin trente hver dag og kroppen var sterk og smidig. Sommeren 2013 fikk hun plutselige smerter i bekkenet under løpeøkter. Smertene forverret seg og etter hvert ble det vanskelig å fungere både på jobb og hjemme.
 


– Det var ikke på grunn av overbelastning jeg ble skadet. Jeg måtte ufrivillig slutte å løpe på grunn av smertene, så sluttet jeg også å sykle og svømme for å se om kroppen ble bedre. 



I denne perioden forsvant mye av det fritida hadde dreid seg om tidligere. Spretne ben over fjellsidene og sterke lår pumpende på sykkelen. Alt fikk brått en slutt. Ann-Kristin ble sittende i sofaen i seks måneder. Uten at hun enda forsto det selv, var dette starten på et nytt tankesett. Pausen fra treningen og konkurransene fikk henne til å innse hva det hele dreier seg om.


– De gangene jeg møtte treningsvenner, leste innlegg om konkurranser på Facebook eller andre steder, ble jeg nærmest uvel av det stadige fokuset på prestasjon. 



Fra sofakroken med strikketøyet i fanget fikk hun tid til å reflektere. Prestasjonskjøret gir skylapper, tenkte Ann-Kristin.



– Vi glemmer hvorfor vi egentlig holder på med dette som i utgangspunktet bare er gøy. Vi legger et umenneskelig press på oss selv og evaluerer og dømmer ut fra hvor raskt det går. Det er mulig at jeg hadde vært på prestasjonskjøret enda om jeg hadde hatt en funksjonell kropp, mener hun.

Nye interesser: Etter skaden fant Ann-Kristin glede i nye aktiviteter som kajakk, telt- og toppturer, men treningen holdes fortsatt ved like. Her er hun på treningssamling på Gran Canarias høyeste topp, Pico, under en treningssamling i 2018. Foto: privat

Tusenkunstner i tilpasning

Ann-Kristin har nå vært skadet i bekkenet i sju år og nylig opererte hun bort halebeinet. Bekkenet blir stadig mer smertefullt, og hun står på morfin døgnet rundt. 



– Legene sier at sjansen for invalidisering er stor. Det har kommet til et punkt der vi må bestemme om jeg skal gjennom omfattende operasjon for å stive av hele bekkenet. Utfallet er usikkert. 



Fra å jage etter pallplasseringer til å finne gleden i en enkel ski-økt. Ann-Kristin måtte brått lære og ta en dag av gangen og finne frem sin kreative side. Smertene har tvunget henne til å bli en tusenkunstner i tilpasning.

– I ett år kunne jeg ikke gjøre annen aktivitet enn å svømme ved å dra meg fram etter armene og låse av underkroppen. I stedet for å tenke på det jeg ikke får til å gjøre, så gjelder det å sette pris på og finne gleden ved det jeg kan gjøre. Tidligere var det dokumentering av de beste prestasjonene som gjaldt.

«Jeg tenker at de genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli flinkere til å prestere innover?«, sier Ann-Kristin. Foto: privat

«Det som ikke er på Strava, har ikke skjedd»

Ann-Kristin påpeker at vi i dag har verden med oss i lommen uansett hvor vi er. 



– Behovet for å vise andre hva man gjør og få bekreftende tilbakemeldinger fra andre, er iboende hos alle mennesker. Treningsturer, utstyr og konkurranser deles hyppig i sosiale media. Jeg er selv dårlig på å bruke sosiale medier, men har hatt et «av og på»-forhold til Strava, sier Ann-Kristin.

Hun forklarer at Strava er et sosialt treningsnettverk, en app, som først og fremst brukes til å spore sykling og løpeøvelser, ved hjelp av GPS-data.  



– En godt befestet setning er: «det som ikke er på Strava, har ikke skjedd!» 

Ann-Kristin innrømmer at hun fortsatt liker tanken på å få «kroner». Det vil si at man sykler eller løper raskere enn alle andre som har syklet eller løpt samme segment eller strekning. Hun dro gjerne ut på treningsturer med et spesielt segment i hodet som hun enda ikke hadde fått «kronen» på. 



– Og med tanken på at det her segmentet, det skal jeg vinne, ja da klarte jeg å holde motivasjonen oppe til å sykle hele intervallet. Og så er det slik at alle andre på Strava får se dine prestasjoner, og folk får beskjed om du stakk av gårde med deres «krone». Faren med Strava, er om du blir for opptatt av å koble det opp mot prestasjon, det er så veldig målbart. Det blir slitsomt om du alltid skal være en bedre utgave av deg selv i morgen enn du var i dag. Å perse på hver eneste økt.

Ann-Kristin mener at hver og en må finne ut hva som passer for seg, men om man merker at man nærmest får et tvangsmessig forhold til å poste på sosiale medier og i treningsapper, så bør varselklokkene ringe.


Prestasjon spiller ingen rolle lenger

Kanskje var det skadene i bekkenet som tvang frem nye verdier og nye strategier for å holde seg i form på. Kanskje var det naturopplevelsene, vennskapene eller aha-opplevelsene med at det ikke alltid handler om å bli best. Ann-Kristin mener det er en kombinasjon. Det beste hun vet er å trene sammen med venner, kjenne jorda under beina, le og mestre i fellesskap og trille av gårde på raceren en varm sommerdag.



– Min største motivasjon for trening de siste årene har vært å være i såpass god form at jeg kan sykle lange turer på raceren om sommeren samt å kunne reise på sykkeltrening til Spania om vinteren. 

Ann-Kristin mener at det er ikke mange som husker den pallplasseringen, men solnedgangen, klemmen og latteren er enkel å gjenkalle.

– Om den eneste motivasjonen for aktivitet er prestasjon, så mener jeg man er langs en vei som stadig blir trangere. Du blir sneversynt. Dersom målet er et livslangt liv i aktivitet, så bør gleden være altoverskyggende. Aktiviteten skal være et sted for frihet og avkobling. Det viser seg at det er ikke treningsøkten i seg selv som er mest verdifull for meg. Prestasjonen er nå å klare det jeg klarer, ikke å få en gullmedalje.

Kosetur uten prestasjonsjag

I dag er Ann-Kristin i såpass form at hun klarer å sykle, og for å feire det, reiser hun ned til Gran Canaria for å sykle i fjellene slik hun har gjort mange år tidligere. 


– Denne gangen vil ikke bakkene angripes med tanke om effekt på neste sesongs resultater. Jeg reiser med bestevenninna mi og vi skal kose oss med å være på oppdagelsesreise, le og mestre sammen.

Tidligere var Ann-Kristin redd for at vanlige ferier ødela formen, siden hun da ikke fikk inn alle treningsøktene i treningsplanen. 



– I dag vet jeg at det er reinspikka tull! Jeg har blitt mer ydmyk for de opplevelsene jeg får, og også funnet glede i andre friluftslivsaktiviteter som kajakk og teltturer. Jeg tenker at de genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli flinkere til å prestere innover?


Les også:

Liv Richter: – Det handler om å dele opplevelsene

Sofiia Granheim: Alt eller intet

– Jeg er ikke den som skriker høyest

– Jeg er ikke den som skriker høyest


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 11 kjappe med Filip Ingebrigtsen.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Det første jeg tenker på er mat. Mat er ofte motivasjonen. Jeg liker å stå opp litt tidligere enn jeg må, for da kan jeg spise litt mer før jeg skal dra på trening, og da må jeg spise litt tidligere. Jeg ofrer litt søvn for å spise.

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Det må være Italia. Der har de god mat og det er et veldig fint og sammensatt land – både syden og fjell.

Hvilken rolle har du i familieselskapet?

– Jeg er ikke den som skriker høyest i hvert fall. Jeg er mer interessert i de andre enn å snakke om meg selv. Jeg pleier alltid å spørre om hva de driver med , for det er ikke så ofte jeg får sett dem. De vet hva jeg holder på med uansett, så det er ikke så spennende.

Hvordan ville vennene dine beskrevet deg med tre ord?

– Den er litt verre … Tre ord? Stort sett glad, sikkert litt kverulerende – jeg liker å terge dem litt når de kommer med sånne sannheter som alle er enige om, ting som «bare er sånn». Og opptatt av mat, selv om det ikke er et ord. He he! Det er alltid fokuset: Hva skal vi spise nå?

Hvilke tre ting er du takknemlig for?

– At jeg kommer fra Norge, at jeg har ei så kjekk kone og at jeg har en så stor familie.

Hvilken personlige egenskap er du stolt av?

– At jeg kan snu det meste til noe positivt. Jeg er litt optimist, Ikke en dum optimist, men jeg tenker at det aldri er så galt at det er noe vits i å legge seg ned.

Hva hører du på i bilen?

– På vei opp hit til Olympiatoppen hørte jeg på podkast – Jan Thomas og Einar. Det er gøy å høre norske podkaster siden jeg er så mye ute og reiser. Men jeg henger veldig etter, da. Og så liker jeg Friminutt – den er bra, og der er jeg ajour. Ellers hører jeg mye på rap og hip hop.

Hva liker du å gjøre når du ikke trener?

– I det siste har jeg blitt mer og mer glad i å lese. Ellers liker jeg å se på serier og så liker jeg å være ute i en eller annen form – fiske, tenne bål, gå tur.

Og hva leser du akkurat nå?

–Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar.

Hva skulle du ønske du var flinkere til?

– Jeg skulle vært flinkere til å gjøre ting med en gang. Jeg utsetter ting litt, og det angrer jeg alltid på når jeg til slutt må gjøre det. Det er i hvert fall sånn i voksen-livet. Før likte jeg det godt, men som voksen er det ikke så lurt å utsette å betale regninger og de tingene der.

Beskriv følelsen du har etter en kanonøkt med ett ord.

– Euforisk! Det er ikke noe annet å si enn det. Man kan ikke gjenskape den følelsen på noen annen måte.


Les også: 14 kjappe med Amalie Iuel

Amalie Iuel: – Tør, vil, kan!

Amalie Iuel: – Tør, vil, kan!


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 14 kjappe med Amalie Iuel.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Det første jeg gjør er å kjenne etter hvordan kroppen føles. Jeg gjør en kort analyse for å finne ut av hvordan kroppen har respondert på de siste dagenes trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

– Energisk, sta og rasjonell.

Hvilken rolle har du i familieselskapet?

– Rundt middagsbordet vil jeg nok si at jeg tar en aktiv rolle med tanke på familiediskusjoner. Hvis lillesøsteren min er til stede tar vi klovnerollen – hun får frem min goofy side.

Hvilket band er du litt flau over at du hørte mye på i ungdommen, men som betydde mye for deg da?

– Jeg pleide å elske Backstreet Boys.

Hva er du takknemlig for?

– Jeg er takknemlig for min egen helse, familien og venner.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– Jeg tror nok at den egenskapen jeg er mest stolt av må være det at jeg er veldig dedikert og hardtarbeidende mot målene mine.

Hva hører du på i bilen?

– Det går stort sett i gode gamle «oldies» som jeg kan synge til.

Hva ligger på nattbordet ditt?

– Der ligger boka jeg leser og en vannflaske.

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Det må bli Norge. Det er her jeg er vokst opp og det er så mye vakker natur og fine steder å besøke. I tillegg bor størsteparten av familien min i Norge, og familien betyr alt for meg.

Hva het ditt første kjæledyr?

– Katten Ursus.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Ugo Costessi, friidrettstreneren min på high school. Han trodde virkelig på meg og så potensialet mitt. Han fikk meg også til å søke på college i USA og oppmuntret meg til å fortsette friidrettskarrieren der.

Hva gjør du når du ikke trener?

– Da slapper jeg av med en god film eller serie, eller henger med familie og venner.

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt.

– Jeg føler meg så motivert og god – det er fantastisk å se at alt det harde arbeidet man legger ned betaler seg, og det gir en god følelse å ta med seg fram mot sesongen.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

– Treneren min er en mann med mange visdomsord. En ting som virkelig har festet seg hos meg er akronymet TVK: tør, vil, kan. Det er jo de tre komponentene man trenger for å lykkes.


Les også: 11 kjappe med Karsten Warholm

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 11 kjappe med Karsten Warholm.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Stå opp og gjøre meg klar til trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

– Glad, positiv og impulsiv.

Hva er du takknemlig for?

– At jeg har en meningsfull hverdag der jeg får gjøre det jeg liker aller best.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– Det at jeg klarer å holde fokus når det gjelder.

Hva hører du på i bilen?

– Alt mulig.

Hva er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Har ikke noe bestemt favorittland, men mange gode ferieminner fra Portugal.

Hva var navnet på ditt første kjæledyr?

– Kaninen Pelle.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Veien har blitt til mens jeg har gått, jeg har vært heldig som fra jeg var liten har hatt støtte fra mine foreldre, trenere og et godt treningsmiljø. Toppidrettsutøver har jeg vært de siste årene og det har kommet som et resultat av hard jobbing som har gitt gode internasjonale resultat. Det at trener Leif Olav Alnes har den kunnskapen han har og har hatt troen på meg som utøver på internasjonalt nivå har vært helt avgjørende.

Hva gjør du når du ikke trener?

– Da er jeg sammen med kjæresten min og venner. 

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt.

– Det er rett og slett herlig, det å kjenne at kroppen fungerer og at alt tyder på at jeg har gjort fremgang er en fantastisk følelse som nesten kan være vanskelig å beskrive.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

– Han har lært meg så mye både når det gjelder trening og livet generelt at det er ikke lett å trekke frem en ting.

– Hvis jeg må velge én ting fra treningsarbeidet så må det være at han har fått meg til å lytte bedre til kroppen og hvordan den responderer på treningen. Dette er en veldig viktig del av treningsarbeidet og er avgjørende for å kunne få kvalitetsøkter. 


Les også: 14 kjappe med Hedda Hynne

Statusrapport fra Simen etter 2000 km

Statusrapport fra Simen etter 2000 km


Ultraløper og RW-spaltist Simen Holvik bruker som kjent ferien til å løpe Norge på langs i år. Han ligger godt an til å smadre verdensrekorden, helt etter skjema som tilsier Nordkapp til Lindesnes på 30 dager. Vi har tatt en kjapp prat med vår egen Forest Gump.

Vi er på dag 21 av 30, og Simen nærmer seg Lillehammer. Derfra går ruta på vestsida av Mjøsa over Hadeland mot Hoksund og videre sørover. Se ruta og dagsetappene under. Og her er link til trackingen som viser hvor Simen er akkurat nå.

Vi tok en kjapp prat med Simen rett etter at han hadde passert Ringebu. Humøret og kroppen var bemerkelsesverdig bra med tanke på at han har tilbragt ferien på en litt annerledes måte enn de fleste av oss.

Hvordan har du det?

– Jeg synes det går veldig bra, men merker at jeg har løpt 2000 km på 20 dager. Kjenner det i den ene lårmuskelen etter mye bakker de siste dagene, men skal innom en fysioterapeut i dag. Den ene leggen er også litt hoven, men ingen smerter.

– Alt dette er jo etter planen. Og det er jo dette mennesker er skapt for – å løpe langt.

Tenker du på de forestående etappene, eller tar du én dag av gangen?

– Jeg tar en dag av gangen, ser på det som en treningsøkt. Jeg tenker faktisk veldig kortsiktig, til neste måltid egentlig.

Hva har vært den største overraskelsen så langt?

– Det har dukket opp mye mer folk enn jeg har sett for meg, det har vært et enorm engasjement, fra nord til sør. Litt overraskende, det har vært både folk som ikke løper og de som løper. Det er folk som stopper bilen og går ut for å heie. I Trøndelag møtte jeg 30-40 damer med flagg og heiarop. Skikkelig show!

– Jeg har møtt både Vebjørn Rodal og Jørgen Graabak. Jørgen løp med meg en etappe. To OL-gullvinnere, det er skikkelig stas.

– Ultra har virkelig kommet ut til folket, det er helt sinnsykt.

Hva har vært mest utfordrende?

– Det må nok være varmen, det var fryktelig varmt ved Setermoen, nesten 35 grader, da ble jeg skikkelig kokt.

– Men så er det kontrastene … Et par dager etterpå, over Saltfjellet, måtte jeg ha på stillongs og topplue. Jeg løp midt på natta, mens trailerne suste forbi og spruta vann på meg. Jeg får virkelig oppleve kontrastene norsk sommer har å by på.

Hvordan lukter det i bobilen?

– Haha … I går kom ungene, så nå er det helt kaos. Men vi har rydda litt, så det lukter faktisk ganske bra.


Følg Simen videre:

Simens Facebook-profil

Norge På Langs nettside

Tracking

Mila som treningsmål

Mila som treningsmål


Kort nok til at man rekker å trene adekvat, lang nok til at det likevel er en real utfordring. Vi digger den klassiske mildistansen. Her er et treningsprogram med nøkkeløkter for tre forskjellige nivåer.

Siden RW kom til Norge har vi hvert år sendt ut en stor spørreundersøkelse for å kartlegge leserne våre. 

På spørsmålet om hva som er favorittdistansen, har alltid mila tronet høyest – helt frem til i fjor. Da ble det faktisk en knepen seier til halvmaratondistansen, 30 prsent, fremfor 26,66 til mila). 

Kanskje vi er blitt mer utholdende? Når det gjelder leserne av Rw Sverige svarer faktisk hele 68 prosent at 10 kilometer er deres favorittdistanse.

Uansett, mila er i hvert fall en av de mest populære distansene, og selv om mange kanskje foretrekker lengre og roligere fremfor kort og hardt, deltar de fleste løpere på en eller flere milløp i løpet av sesongen. den korte restitusjonstiden gjør dette til en fin konkurransedistanse.

Tidseffektivt

Fordelen med 10-kilometerdistansen er at den ikke krever uoverkommelig mye trening rent tidsmessig. Skal du løpe et milløp holder det lenge å trene før jobben eller i lunjsen om du har et fullspekket program på kveldene. I helgene holder det med økter på 45–90 minutter, hvilket de aller fleste har tid til.

Sjansen for å møte veggen, gå på en smell, at utholdenheten ikke strekker til, at du får i deg for lite næring underveis – alle disse faktorene er minimale når det gjelder et milløp. Dette er derimot vanlige problemstillinger på lengre løp som maratondistansen og lengre. For å klare å løpe en mil kreves ikke mye mer enn at man trener variert og spiser vanlig husmannskost, for å si det enkelt.

En god base

I tillegg er miltrening en perfekt start om du vil teste lengre løp i framtida. Vil du ta det steget, trener du som du har gjort mot mila, men øker etter hvert treningsvolumet og legger inn lengre langturer. Da er du snart klar for halv- og helmaraton.

Miltrening gir også godt grunnlag for å løpe mer avslappet på lengre distanser. Du skaffer deg nemlig en «overfart» som gjør at halvmaraton og maratonfarten føles mer behagelig.

Hvis den personlige rekorden din på mila er 48 minutter (4,48 min/km) og du åpner første mila i et halvmaratonløp på 52 minutter (5.12 min/km), så har du altså en buffer på fire minutter (24 sekunder per kilometer) – en fart som føles kontrollert og behgagelig sammenlignet med milfarten din.

Nøkkeløkter

Hvor mye du må trene for å klare å løpe mila er naturligvis avhengig av hvilken tid du sikter mot, hvilken treningsbakgrunn du har, hvilket nivå du holder akkurat nå, samt til en viss grad talentet ditt for løping.

Generelt kan alle klare å løpe 10 kilometer ved å gjennomføre 2–3 treningsøkter i uka i en åtteukersperiode. Nå har dessuten de fleste av oss greit med tid til å forberede oss til et framtidig milløp, ettersom det angivelig drøyer ytterligere en stund før løp arrangeres igjen. Har du trent løping, ski eller litt styrketrening gjennom vinteren, så er det dessuten ennå lettere å nå målet.

Det finnes noen nøkkeløkter som er å foretrekke hvis du skal trene mot mila, selv om du rent generelt bør trene variert med både langturer, tempoøkter, terskeløkter og bakkedrag. Langturene og et høyt ukesvolum er derimot ikke like avgjørende som når du satser mot lengre distanser.

Målsetting

Har du en konkret tidsmålsetting bør noen av øktene dine rettes inn mot denne farten. Hvis du for eksempel vil løpe mila på under 50 minutter (5.00 min/km), bør du løpe litt raskere enn denne farten på visse økter.

Et eksempel på slik trening er å løpe intervaller som for eksempel 5 x 1000 meter i en fart rundt 4.50 min/km, med 90 sekunder pause mellom dragene.

En annen variant er å trene såkalt terskeltrening der du løper i en mer kontrollert fart, for eksmpel 3 x 10 minutter på 5.10 min/km med to minutter joggepause mellom dragene.

Med denne typen trening i en fart som ligger nære den du sikter på å holde i en hel mil, løper du kontrollert med ganske høy puls samt med et steg som er likt det du vil ha i konkurransen.

Selv roligere turer på mellom 5 og 20 kilometer er viktig – både i restitusjonssammenheng og for å bygge deg opp til å tåle belastningen. Du kan også krydre treningshverdagen med bakkedrag og styrketrening for å bli sterkere og mindre skadeutsatt.

På neste side kommer tre forslag på fireukersopplegg mot mila, for løpere som tar sikte på å løpe 10 kilometer på under 40, 50 og 60 minutter.

MÅL: SUB 40 MINUTTER

Treningsfrekvens: 4–5 økter i uka

UKE 1

Nøkkeløkt 1Terskeløkt: 6 x 5 min (4.15 min/km), joggepause 1 min
Nøkkeløkt 2Langtur: 50–60 min
(4.30–4.45 min/km).
Nøkkeløkt 3Bakkeøkt: 14 x 40 sek. Løp med aktivt steg og god teknikk. Farten kan være noe raskere enn distansefart.
Nøkkeløkt 4Langtur: 90 min
(4.45–5.00 min/km).

UKE 2

Nøkkeløkt 1Pulserende tusenmetere: 8 km sammenhengende, annenhver km på 4.00 min/km og annenhver på 4.30 min/km.
Nøkkeløkt 2Langtur: 50–60 min
(4.30–4.45 min/km).
Nøkkeløkt 3Terskeløkt: 3 x 3 km (4.10 min/km), joggepause 3 min.
Nøkkeløkt 4Langtur: 50–60 min
(4.30–4.45 min/km).
Nøkkeløkt 5Langtur 100 min
(5.00 min/km).

UKE 3

Nøkkeløkt 1Pulserende 500-metere: 6 km sammenhengende, annenhver 500 meter  på 3.50 min/km, annenhver på 4.20 min/km.
Nøkkeløkt 2Rolig langtur:
45 minutter rolig.
Nøkkeløkt 3Langtur i kupert terreng: 60 min, fart etter dagsform.
Nøkkeløkt 4Bakkedrag: 3 x 90 sek + 3 x 60 sek + 3 x 30 sek. Gå/jogge ned. Farten høynes når draget blir kortere. Fra terskel til milfart til 5k-fart.
Nøkkeløkt 5Langtur: 90 min
(5.00 min/km).

UKE 4

Nøkkeløkt 1Splittet 10 km: 4-3-2-1 km, joggepause 2 min mellom hvert drag. Høyere fart desto kortere drag: 4.10-4.00-3.50-3.40-fart. Noter deg totaltiden på 10 km.
Nøkkeløkt 2Langtur: 45 min
(4.45 min/km).
Nøkkeløkt 3Intervall: 15 x 400 m, 1 min hvile. Øk farten suksessivt. Drag 1–5: 84 sek, drag 6–10; 82 sek, drag 11–15: 80 sek.
Nøkkeløkt 4Rolig langtur:
75 min rolig.

MÅL: SUB 50 MINUTTER

Treningsfrekvens: 3–4 økter i uka

UKE 1

Nøkkeløkt 1Terskeløkt: 5 x 5 min (5.15 min/km), joggepause 1 min.
Nøkkeløkt 2Langtur: 50–60 min
(5.30–5.45 min/km).
Nøkkeløkt 3Rolig langtur: 90 min
(5.45–6.00 min/km).

UKE 2

Nøkkeløkt 1Pulserende tusenmetere: 6 km sammenhengende, annenhver km på 5.00, annenhver på 5.30 min/km.
Nøkkeløkt 2Langtur: 50–60 min
(5.30–5.45 min/km).
Nøkkeløkt 3Terskeløkt: 3 x 2 km (5.10 min/km), joggepause 2 min mellom.
Nøkkeløkt 4Rolig langtur: 100 min
(6.00 min/km).

UKE 3

Nøkkeløkt 1Pulserende 500-metere: 5 km sammenhengende, annenhver 500 meter på 4.50 min/km, annenhver på 5.20 min/km.
Nøkkeløkt 2Rolig langtur:
45 min rolig.
Nøkkeløkt 3Bakkeøkt: 3 x 90 sek + 3 x 60 sek + 3 x 30 sek. Gå/jogge ned. Høyere fart desto kortere drag: terskel, milfart, 5k-fart.
Nøkkeløkt 4Rolig langtur:
90 min (6.00 min/km).

UKE 4

Nøkkeløkt 1Splittet 10 km: 4-3-2-1 km. Joggepause 3 min mellom. Høyere fart desto kortere drag: 5.10-5.00-4.50-4.40 min/km. Noter deg totaltiden på 10 km.
Nøkkeløkt 2Langtur: 45 min
(5.30–5.45 min/km).
Nøkkeløkt 3Intervall: 12 x 400 m. 1 min hvile. Øk farten suksessivt: Drag 1–4: 1.50 min, drag 5–8: 1.45 min, drag 9–12: 1.40 min.
Nøkkeløkt 4Rolig langtur:
60 min i rolig tempo.

MÅL: SUB 60 MINUTTER

Treningsfrekvens: 2–3 økter i uka

UKE 1

Nøkkeløkt 1Terskeløkt: 4 x 4 min (6.10 min/km). Joggepause 2 min.
Nøkkeløkt 2Langtur: 50 min
(6.40 min/km).

UKE 2

Nøkkeøkt 1Langtur: 50 min
(6.30 min/km).
Nøkkeløkt 2Bakkeøkt: 3 x 75 sek + 3 x 45 sek. Gå/jogg ned igjen. Fart rundt 6.20 min/km
Nøkkeløkt 3Langtur: 60 min
(6.40 min/km).

UKE 3

Nøkkeløkt 1Progressive tusenmetere: 5 x 1000 m. Øk farten med 5 sek per drag: 6.00–5.55-5.50-5.45-5.40 min/km. Pause 2 min.
Nøkkeløkt 2Rolig langtur: 70 min
(6.45 min/km).

UKE 4

Nøkkeløkt 1Splittet 5 km: 200-1500-100-500 m. 2 min pause mellom hvert drag. Her kan du trøkke til litt. Noter deg totaltiden på 5 km.
Nøkkeløkt 2Langtur: 45 min
(6.30 min/km).
Nøkkeløkt 3Rolig langtur:
45 min i rolig tempo.