Best på baktropp

Best på baktropp


Den solbrente nakken lider under solen. Det er over 30 grader i Medoc. Innimellom kramper det seg til i lårene. Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. T-skjorten rasper over rått kjøtt rytmisk og forutsigbart. Det er langt fra noen runner’s high, det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.


Denne teksten inngår i spalten Runner’s World-stafetten, hvor ulike løpere forteller sin historie. Vil du dele din historie? Send teksten din til sara@runnersworld.no.


Jeg begynte å løpe for ti år siden. Vel, strengt tatt begynte jeg å løpe rett før jeg lærte å gå, i likhet med alle småbarn. Men jeg har sluttet  så mange ganger, så den siste gangen jeg begynte med løping var for ti år siden. Jeg har aldri vært god til å løpe, hverken fort eller langt, og med årene har kroppen tatt form etter sofaen.

Denne siste løpestarten var resultat av en altfor sen kveld på julebord og det overmotet som ofte dukker opp i slike sammenhenger. Det var maraton som gjaldt, og det ble veddet. Trenger jeg å legge til at jeg snart fylte 40? Når man ikke har budsjett til verken sportsbil eller Everest-ekspedisjon, så er  løping et alternativ.

Artikkelforfatter Vile Horg. Foto: privat.

Et uforløst potensiale

Morgenen etter var jeg i gang, noe redusert etter nattens eksesser luntet og disset 130 kilo utrent kropp seg gjennom 12 kilometer i sludd og snø. Jeg var ikke i tvil om at dette kom til å gå som en lek. Det hender iblant at jeg tar feil. Jeg hadde lest at man burde komme seg opp mot 100 kilometer i uka for å få noe fremgang, så jeg begynte å løpe en mil hver dag unntatt søndag, da var det langtur. Det tok omtrent en uke før knærne ymtet frampå om at dette kom litt brått på. Da ble det litt roing, sykling og ellipse før en litt mer forsiktig tilnærming ble valgt.

Frem mot det oppsatte løpet kom jeg meg ned mot 105 kilo, og klarte meg gjennom lengste langtur på 27 kilometer en uke før løpet. Den ble så tett innpå fordi jeg kollapset uken før på en litt kortere tur, næringstom med stive bein og diaré. Lite egnet til å bygge selvtillit, så jeg måtte ha en langtur til, selv om det ikke er anbefalt. Jeg startet med dette en tiårig tradisjon med å være for dårlig forberedt.

Etter hvert er det blitt rundt 20 langløp, der maraton er den korteste distansen. Det er også blitt mange kortere løp. Jeg har aldri vunnet et løp, men jeg har visstnok vunnet et skirenn. Jeg ble klubbmester som fireåring. Jeg la opp to–tre år etterpå etter å ha mistet staven i klubbmesterskapet. Vinnersjansen glapp, og jeg brøt. Om ikke annet klarer jeg nå å glede meg over å være med. Og godt er det, for jeg har aldri vært under fire timer på maraton, og aldri under 100 kilo på løpsdagen. Jeg trøster meg med at her ligger det et stort uforløst potensiale.

De dedikerte

Mitt lengste løp så langt er EcoTrail Oslo 80 km. Maraton gjennomført med størst kroppsvekt er Wien Marathon, på rundt 130 kilo. Det desidert hyggeligste er Leiden Marathon. Størst gåsehudfaktor var da tusenvis av løpere sang den Sør-Afrikanske nasjonalsangen i Durbans gater før solen gikk opp ved starten av Comrades.

Jeg hadde ikke luntet langs landeveiene med tapede brystvorter og vaselin på lårene i timesvis hvis jeg ikke hadde hatt en glede av løpingen.

Av og til tenker jeg at det er baktroppløperne som er de mest dedikerte. Vi er ute i løypa over dobbelt så lenge som vinnerne. Det er vi som ser de som kollapser. Vi ser sykebilene i skytteltrafikk. Vi ser folk som spyr, og de som hyler og vrir seg med kramper. Vi får oppleve tilgrisete og overfylte festivaldasser, og dersom vi er riktig heldige er det tomt for mat i målområdet når vi endelig kommer frem. Likevel melder vi oss på nye løp. Alle skjønner hvorfor vinneren får lyst til å løpe mer. Men hva motiverer baktroppen?  

Det er altså ikke seirene som driver meg. Jeg hadde ikke luntet langs landeveiene med tapede brystvorter og vaselin på lårene timesvis hver uke hvis jeg ikke hadde hatt en glede av løpingen. Men hva slags glede? Jeg har prøvd å tenke over hvorfor jeg gjør dette, men det er vanskelig å komme frem til én enkelt grunn. Det kan være stillheten og alenetiden, der jeg kun har selskap av pusten og skrittenes rytme, og tankene som drar akkurat dit de ønsker.

I en verden der stillhet er blitt luksus, og frenetisk klikking er blitt hverdagen, er løpeturen en velsignelse. Det er forbausende hvor meditativ en rolig løpetur i skogen kan være. Du vil aldri se meg med musikk på øret når jeg løper. Jeg liker musikk, men bare når jeg lytter til musikk. Når jeg løper, så løper jeg.

Samleren

Jeg liker å melde meg på et langt løp frem i tid, å lage en plan. Dessverre er jeg bedre til å lage planer enn å følge dem opp. Så har jeg en litt barnlig samlemani. I oppveksten samlet jeg på alt fra tegneserier og frimerker til fotballkort og LP-plater. Nå er det medaljer og startnummer som gjelder. Akkurat den delen har fått et oppsving nå i virusvalsen. Det er så mange virtuelle konkurranser at man kan få medalje for nesten hver eneste lille joggetur. Hvis man liker bling blir det mest et spørsmål om å begrense seg.

Planene for løp fremover er litt vage, som det er for de fleste nå. Det langsiktige målet er å løpe et maraton en gang der jeg er skikkelig godt forberedt, med en BMI som nærmer seg det optimale for en løper. Jeg tror jeg har en ganske god plan for hvordan det kan gjennomføres. Men så var det dette med oppfølging. Det er litt vanskelig å få samordnet den planen med livet forøvrig. Men kanskje når jeg blir pensjonist? I mellomtiden finner jeg glede i å løpe på det nivået jeg er. Det er ikke så ille det heller.

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Utfordre deg selv på favorittdistansen

Utfordre deg selv på favorittdistansen


Helgen 4.–6. september arrangeres det virtuelle løpet Favoritten, i regi av Runner’s World Challenge. Delta alene eller som et lag!

Ta del i høstens virtuelle løpsfest! Hva er din favorittdistanse? Er det 5 km, 10 km, halvmaraton eller maraton? Uansett lengde, hver distanse er en bragd i seg selv.

Jakten på godfølelsen

Et virtuelt løp kan både betraktes som en formtest eller en persemulighet – men, det aller viktigste er muligheten du får til å pushe deg selv og bryte egne grenser. Det må ikke være ditt første løp, ditt lengste løp eller ditt raskeste løp – det viktigste er gjennomføringen, mestringen og løpegleden.

Godfølelsen du får etter endt løp er en medalje i seg selv. Men vi sender deg selvfølgelig en ordentlig medalje i posten også, slik at du kan huske den godfølelsen en vinterdag når dørstokkmila føles usedvanlig lang.

Til påmelding her!

Delta som et lag – vinn flotte premier

Som en nyhet lanserer vi muligheten for å delta som et team!

Hvert team består av fem personer. Medlemmene av teamet trenger ikke å løpe sammen eller samme distanse, men de melder seg på sammen og registrerer resultatet sitt under samme lagnavn.

Å delta som team koster 700 kroner. Dermed kan man melde på fem personer til prisen av fire!

Alle team som deltar er med i trekningen om en premiepakke som inkluderer T-skjorter med Favoritten-emblem, sko fra Puma og abonnement på Runner’s World (total verdi: 12 500 kroner)!

Lagpåmelding her!

Løper for åpenhet rundt mental helse

Løper for åpenhet rundt mental helse


Thomas Stordalen vier en uke av ferien sin til å løpe én maraton hver dag. Grunnen? Den kommer rett fra hjertet.

En lett andpusten stemme tar telefonen. Det er Thomas Stordalen som kan bekrefte at han er ute og løper.

Det er onsdag morgen. Klokka er ikke 10 en gang, men han har allerede tilbakelagt 25 kilometer. Det er dag tre. Kroppen føles bra.

Hjertesak

Denne uka har bydd på strålende vær med svært varme temperaturer. I dag startet han tidligere for å slippe unna den verste varmen. Han har jo tross alt fire maraton igjen.

– Jeg har tenkt på det i løpet av det siste året, at den dagen jeg føler meg så frisk som jeg kan være, den dagen jeg har nok energi til å gi, så skal jeg finne på et eller annet sprell i forbindelse med en sak som betyr mye for meg, forteller Thomas.

Og hva den saken er, er det ingen tvil om: Aktivitet og mental helse.

Inspirasjonen kom fra Jimmy Vikas maratonstunt for noen år tilbake, hvor han løp 20 maraton på 20 dager i 20 fylker (19 + Svalbard), til inntekt for Right To Play, hvor Jimmy er daglig leder.

– Først var planen å løpe fire maraton på fire dager, men så innså jeg at det blir for lett, forteller Thomas.

– Jeg vil bruke en uke av ferien min og få ut så mye inspirasjon og informasjon om menn, åpenhet, mental helse. Det er så viktig for meg!

Smerte i perspektiv

Thomas innrømmer at det er tungt, men legger fort til:

– Det spiller ingen rolle. Endelig har jeg kommet dit i løpingen – nå handler det ikke om meg. Den smerten jeg kjenner er så liten i forhold til andres. I dag er det en mann som kommer til å ta livet sitt på grunn av psykiske problemer. Det er så mange som sitter hjemme og har det vondt.

Målet til Thomas er å få mest mulig ut av denne uka. Men egentlig er det bare begynnelsen. Han røper at han planlegger enda større prosjekter.

– Denne uka håper jeg å så et lite frø, og så skal det smelle til neste år!


Se dette innlegget på Instagram

JANUAR 2013 «Nå er du blitt en feit faen så enten drar du til en fjelltopp og gjør det slutt eller så bruker du hver dag resten av livet på å bli den beste utgaven av deg selv.» Tøft å gå på vekta den vinterdagen når tallet viste 136 kg og jeg hatet meg selv og var ikke lenger glad i livet. Løping visste jeg omtrent ikke hva var, men det skulle endre seg. AUGUST 2020 Idag er det dagen før dagen. Dagen før jeg skal ut på min tøffeste løpsutfordring. 7 maraton venter på 7 dager. Den kommende uken skal jeg vie all tid til saken, til fysisk og mental helse, koblingen mellom dette samt vise at det meste er mulig uansett hva du kommer fra. Oppladningen til denne uken har vært perfekt! I år har jeg trent mer en noen gang og jobbet knallhardt med meg selv hver eneste dag fra morgen til kveld. Nå skal jeg nyte, være tilstede og ta en dag av gangen. Jeg er rolig og avbalansert nå, litt spent men mest fylt med glede og engasjement fordi dette handler om så mye mer. Det handler om oss alle! 💚 Jeg starter 0900 på Rådhusplassen hver dag og du er hjertelig velkommen til å bli med. Om du blir med på 5 km eller løper en hel maraton med meg spiller ingen rolle. Uansett hyggelig med selskap. Og skulle du være i byen mellom 09 og 14 denne uken så er jeg glad i kanelbolle og kald cola. 😂🥳 «If you want something you’ve never had, you must be willing to do something you’ve never done.” Kjør da, Thomas! 🔥💪🏻🏃‍♂️

Et innlegg delt av Thomas Stordalen (@thomasstordalen)

Vi er ikke skapt for asfalt

Vi er ikke skapt for asfalt


Kan en sko virkelig bidra til at du går riktigere? Ja. Les hvordan her.

GaitLine er en norsk skoprodusent som har som hovedmål å bidra til at du skal gå riktig og holde deg frisk. Å gå riktig vil si at du går med et bevegelsesmønster som belaster ikke bare foten din, men også resten av kroppen på en hensiktsmessig måte. La oss ta dere med inn i detaljene i GaitLines såleteknologi, tankene bak, og veien videre for den ambisiøse skoprodusenten.

Valgus calcaneus

GaitLines standpunkt er at mange mennesker går med et lite hensiktsmessig bevegelsesmønster. Kjernen av dette, forteller GaitLines Håvard Engell, er overdrevet valgus calcaneus.

Valgus calcaneus er en del av pronasjonsbevegelsen som oppstår ved gange når foten er i bakken. Pronasjonsbevegelsen er en del av fotens naturlige mekanisme for å dempe støtkreftene som virker mellom foten og bakken.


Hardt underlag

Videre forteller Engell engasjert at denne bevegelsen ikke var problematisk i de tider asfalt og betong ikke fantes. Da var underlaget vi gikk på mykere og mer variert, og belastningen ble bredere distribuert gjennom et større spekter av bevegelsesmønstre i steget vårt. Problemet ligger i at et ellers helt fint steg møter kilometere av asfalt og betong hver dag. Da er det spesielt to utfordringer som oppstår:

Den første er at hvert steg blir tilnærmet likt. Med et monotont bevegelsesmønster blir den største belastningen fokusert på samme struktur i foten. Gang på gang på gang. Et aspeløv begynner ikke å brenne av normal solstråling. Setter du derimot et forstørrelsesglass foran og fokuserer strålingen begynner det å brenne etter en viss tid. Betongen vi går på fungerer på samme måte og fokuserer store krefter på et mindre område gang på gang – til slutt begynner det å brenne, og vi risikerer belastningsskader.

GaitLine-ambassadør Alice Ulla Berg

Den andre utfordringen er at betong og asfalt er ekstremt rigid. Det hverken fjærer eller demper på samme måte som skogbunnen i marka. Når hælbeinet møter underlaget er trykket ca. to ganger kroppsvekt. Det stiller ekstreme krav til stabilitet av hælbeinet.

Problemet med dette, forklarer Engell, er at foten blir kastet brutalt raskt inn i pronasjonsbevegelsen, og det starter med valgus calcaneus. Pronasjon alene er altså ikke problemet, men interaksjonen mellom foten og våre moderne underlag.


Skånsomt og skadefritt

Derfor er målet med GaitLines SGL-teknologi ikke å stoppe pronasjon, men å endre tidspunktet og hastigheten til pronasjonsbevegelsen.  På den måten kan foten gjøre det den kan best, med litt gjennomtenkt støtte og veiledning.


Teknologi utvikler seg raskere enn menneskets evolusjon. Vi mennesker er ikke stort forskjellig fra da vi levde uten asfaltveier og betonggulv. Møtet mellom foten vår og våre moderne materialer kan skape problemer og belastningsskader. Unn derfor foten din en sko som aktivt korrigerer steget, fremhever dine beste egenskaper og lar deg gå skånsomt og skadefritt gjennom hverdagen.

Les mer og se utvalget av GaitLine-sko her.

Sponset innlegg
Team RW går for raske tider på 25 km

Team RW går for raske tider på 25 km


Bli kjent med Team RW. To jenter og to gutter har planer om å teste formen på Runner’s World Challenge-løpet 25 kilometer i helgen. Her er deres tanker før start.

Hva gjør man når alle planlagte løp er avlyst, undrer Mona Young. 2020 var året hun skulle fullføre sin første maraton, men slik ble det ikke. I helgen løper hun likevel for medalje – i Runner’s World Challenge 25 km.

Løpekarrieren for Mona Young, en travel firebarnsmor, startet i 2014.

– Det var da blitt irriterende å se hvor lett et par av mine ansatte løp en mil, og hvordan de kunne trene når som helst. For meg dreide livet seg stort sett om å få de 24 timene jeg hadde til å klare å dekke alt jeg skulle gjøre med hus og hjem, følge opp alle barna og i tillegg jobben som daglig leder i barnehage, forteller hun.

Mona Young. Foto: privat

Mona startet rolig med å løpe 100 meter og gå 100 meter, til hun etter et par uker klarte å løpe 5 km i et strekk. Superfornøyd løp hun like godt 10 km uka etter.

– Helt ferdig var jeg, og måtte til og med ha klut på pannen, likevel meldte jeg meg på et 10-kilometersløp fire uker etter, og dagen før løpet byttet jeg til halvmaraton distanse. Jeg var bitt av basillen. 

Nå løper hun daglig. Enten til eller fra jobb, gjerne med en omvei. Hennes svakeste side er ifølge henne selv å lytte til kroppen, så noen skader er det blitt. Men dette året løsnet det, og hun så for seg endelig å løpe maraton – helst tre stykker. Debuten skulle være i Frankrike. Slik gikk det ikke.

Men i helgen står hun likevel på startstreken i Runner’s World Challenge-løpet 25 kilometer.

– Helgens 25-kilometer vil være med å gi en god indikasjon på hvor formen er for øyeblikket.  Jeg har et hårete mål om å prøve og komme meg gjennom på ca 2 timer, det gjenstår og se om det er noe jeg klarer. Det er veldig varmt i disse dager så jeg satser på å stå opp litt tidlig og løpe før heten setter virkelig inn. Det er litt skrekkblandet fryd før hvert løp: vil jeg nå mitt mål og hvor skuffet blir jeg om jeg ikke når det? Krysser fingrene og håper at de siste ukenes gode trening har satt litt spor og at dette går strålende!

Meld deg på 25-kilometeren her!

Morten Dalhaug. Foto: privat

Vanskelig å disponere

Morten Dalhaug har alltid likt å løpe, men det er kun de siste tre–fire månedene at han virkelig har begynt å trene løping jevnlig.

Det har resultert i forbedring av 10-kilometerspersen med fem minutter, og en forbedring på 10 minutter på halvmaraton. Selvfølgelig gir det mersmak. Nå skal han bryne seg på 25-kilometersdistansen.

– Jeg tenker at distansen blir vanskelig å disponere, så jeg kommer nok til å løpe kontrollert den første halvdelen og eventuelt legge inn en god sluttspurt de siste 5 kilometerne hvis beina orker det. Det store uromomentet er hvordan beina reagerer når jeg bikker 21 km. Minstemålet mitt er å komme under 2 timer. Det er meldt veldig varmt vær i Sør-Norge så det kan bli en utfordring. Men jeg håper å komme inn lavt på 1:50 tallet, forteller han.

Mette Fredriksen. Foto: Privat

– De siste kilometerne kan bli tunge

Mette Fredriksen har kun løpt i snaue tre år, men er en habil løper på lengre distanser. Under Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World Challenge, plasserte hun seg på en pen 16. plass blant nesten 500 kvinner på halvmaratondistansen, som også er Mettes favorittdistanse.

– Det blir spennende å løpe 25 km. Etter å ha løpt en halvmaraton begynner man å bli sliten, så de siste kilometerne kan bli tunge. Håper på en tid mellom 01:50:00 og 01:55:00. Krysser fingrene! 

Meld deg på 25-kilometeren her!

Ole Martin Nilsen Synnes. Foto: Tonje Lien Wold

Negativ split

Ole Martins Nilsen Synnes’ planer er å debutere på maraton i høst. 25-kilometeren er en god kvalitetsøkt og formtest på veien.

– Min plan er derfor å åpne ganske så kontrollert de første 15 km på 4.00 min/km, og så jage en negativ split de siste 10 km ned mot 3.50–3.45 min/km. Har definitivt best erfaring fra tidligere løp med kontrollert åpningsfart for så å pushe på siste del, så det blir hovedfokus.

Han forteller at han både forventer av seg selv og har som mål å komme inn på 1.38.00, men hvor mye han klarer å presse seg ned mot 1.37 er han usikker på.

– Ettersom jeg løp 1.19 på halvmara i april, burde jeg hatt 1.36 inne, men mye skadetrøbbel siden mai gjør at jeg er fryktelig usikker på formen. Så derfor handler det egentlig mest om å få en best mulig opplevelse av distansen og egen form, og bli motivert til å gjøre mye bra trening utover høsten. 

Siden han er usikker på egen form, har han alliert seg med gode hjelpere, og det ser ut til at jeg får med meg egen følgebil som vil supplere med drikke og gels underveis i tillegg til minst 2-3 gode løpekamerater som gjør at de kan danne et lite felt.

– Jeg har staket ut en flat asfaltløype på ca 18 km, som derfra peiler seg inn på Lillestrøm stadion hvor jeg løper de siste kilometerne på bane. Høydeprofilen skal ifølge Strava være så og si paddeflat, så jeg har ingen unnskyldninger annet enn dårlige bein hvis dette ikke går bra! 

Meld deg på 25-kilometeren her!

Speeddating i fjellet – FKT på Rondane 2K maraton

Speeddating i fjellet – FKT på Rondane 2K maraton


For mange av oss er deltagelse på løp en viktig motivasjon i treninga. Hva gjør vi når alle løpene gjennom våren og sommeren er utsatt eller avlyst? Virtuelle løp blir løsningen for mange. Men den kansellerte løpssesongen kan også gi tid i kalenderen til å trene mot andre typer mål. Kanskje det er nå du skal gjøre et forsøk på å sette en Fastest Known Time – en FKT?

Ti fjelltopper på over 2000 meter, nesten 5000 høydemeter og en maratondistanse i teknisk krevende terreng med mye ur og løse steinheller – på én tur. Så raskt som mulig. For de fleste toppturentusiaster er det en tilstrekkelig ambisiøs målsetting å nå samtlige av de ti 2000-meterstoppene i Rondane i løpet av livet. Men det blir stadig mer populært å nå alle toppene på én enkelt tur.


Hva kvalifiserer for en FKT?
Distansen er anerkjent som en rute interessant nok til at andre kan ønske å løpe eller gå den.
Det er ingen krav til rutens lengde eller underlag. Den kan gå på vei, sti eller utenfor sti.
Ruten skal ikke være et offisielt løp.
Ruten skal i all hovedsak løpes eller gås.

Rekordsommeren i Rondane

I løpet av den varme sommeren 2018 ble det satt tre nye rekorder på det som omtales som «Rondane 2K maraton». I juni 2018 slo Gjermund Nordskar en flere år gammel rekord da han løp alle toppene på ni timer. Kun en drøy måned senere ble imidlertid rekorden slått på ny av Vegard Fredheim. I tillegg satte Sylvia Nordskar, Gjermunds yngre søster, kvinnenes rekord på distansen da hun samme sommer løp ruta på elleve og en halv time.

– Løpingen har egentlig kommet snikende nå som ambisjonsnivået er redusert.

Vegard Fredheim er 34 år og har tidligere satset aktivt på ski og sykkel. Lavere ambisjoner har ikke vært til hinder for gode prestasjoner i norske terrengultraløp. Etter en sterk debut med sjetteplass i Ecotrail 80 km og tredjeplass i Xreid Jotunheimen i 2018, vant han i 2019 Geiranger ultra og løp inn til en andreplass i Hornindal rundt.  

Vegard Fredheim. Foto: Tore Martin Søbakk Gundersen

Tidligere har Vegard jaktet fartsrekorder i norske fjell med randoneeski. Sammen med en kamerat tok han rekorden på Høgruta i 2016. Fjellene i Rondane hadde han ikke mye kjennskap til, men Vegard hadde hørt om Ola Hovdenaks gamle rekord på Rondane 2K maraton.

– Jeg hadde ikke løpt så mye i Rondane tidligere, og tenkte at det var en fin måte å få plukka alle toppene på.

Høsten 2017 gjorde han et første forsøk, men det viste seg å være for seint på året til å sette fartsrekorder i Rondane. Turen ga likevel Vegard erfaring med toppene og terrenget som han kunne bruke ved planleggingen av neste tur.

– Jeg planla et nytt forsøk sommeren 2018, men på grunn av Ecotrail og Xreid hadde jeg ikke tid før i juli. Og da juli kom, hadde Gjermund slått rekorden til Hovdenak, og jeg visste at all snøen i fjellet var borte. Uten muligheten til å skli ned Trolltind langs en snørenne ville jeg bruke for mye tid ned blokkura på nordsiden. Jeg måtte finne en annen måte å spare tid på, og peilet ut en rute over alle toppene som man kunne løpe fort uavhengig av snøforholdene.

Fredheim forteller at det i etterkant har vært litt diskusjon om Rondane 2K er en bestemt rute hvor toppene tas i en bestemt rekkefølge eller om det handler om å nå alle 2000-toppene raskest mulig, slik FKT beskriver utfordringen.

Vegard sier at han så på det taktiske elementet i å finne den raskeste og mest effektive ruta som en del av utfordringen. Et smart rutevalg er uansett bare en del av forklaringen på hvordan det er mulig å løpe Rondane 2K på under ni timer.

– Jeg er nok seig som type. De lange turene passer meg bedre enn konkurranser som handler om å løpe raskest opp en kort distanse. Og så handler det om å finne en passe flyt og å få i seg mat og drikke. Det er egentlig ikke mer hokus pokus enn det. Jeg hadde lett oppakning med et par brødskiver og noen sjokolader. Med et sånt minimalistisk oppsett skal du vite at du kommer til å ha bra vær på turen. Jeg visste at jeg skulle løpe en dag i sola, og at jeg ville være fremme før natten kom. Men man må vite hva man begir seg ut på. Distansen i seg selv er ikke en utfordring, men det tar lag tid å bevege seg i ura i Rondane. Du må vite litt om ditt eget nivå i forkant, og være realistisk. Om formen og erfaringen din tilsier at du kommer til å bruke 20 timer på turen, så må du pakke for det.


Rondane 2K maraton
Rondane 2K maraton starter på Rondvassbu og går innom toppvardene på Veslesmeden, Storsmeden, Trolltiden, Digerronden, Midtronden Vest, Midtronden Øst, Høgronden, Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden før den avsluttes på Rondvassbu.

Fastestknowntime.com

Rekordene i Rondane ligger registrert på fastestknowntime.com. Nettstedet er etablert som en oversikt over fartsrekorder på kjente stier, ruter eller fjelltopper over hele verden. Jakten på Fastest Known Times, eller FKTs, er internasjonalt en trend i sterkt vekst.

Rekorder settes på stier i områder hvor det ikke kan arrangeres løp, som i Rondane nasjonalpark, og på ruter som er for lange for konkurranser. Bøkene Summits of My Life om Kilian Jornets rekorder på noen av verdens mest legendariske fjell, og North om Scott Jureks 46 dagers løpetur langs Appalachian Trail i USA, har bidratt til å gjøre konseptet FKT kjent og populært.

Rekorder og rekordforsøk på stier og fjell er ikke noe nytt. Også i Norge har flere topper og turer lenge hatt uoffisielle rekorder, slik som Trekanten i Trollheimen og De syv søstre på Helgelandskysten. Men rekordene som tidligere bare har vært kjent og omtalt lokalt i en bygd, eller innad i et løpsmiljø, kan nå gjøres tilgjengelig for alle gjennom bruk av sportsklokker med GPS og sosiale medier.

Trenden forsterkes av at flere av de store utstyrsleverandørene dokumenterer eliteutøveres rekordforsøk med lyd og bilde, og bruker FKT aktivt i markedsføringen av sine produkter.

Vegard var ikke kjent med nettstedet før han fikk vite at rekorden fra Rondane var registrert der. Han sier at det ikke har vært så mye snakk om FKT som i konsept i hans miljø. Men det er foreløpig ikke så mange norske ruter som er registrert, og det kan bli mer snakk om FKT etterhvert som flere ruter gjøres tilgjengelig.

– Det er jo morsomt å sammenligne seg med andre, og dette kan også være en kanal til å finne nye ruter og utfordringer. Det er positivt som en kilde til informasjon som tidligere bare har vært tilgjengelig på folkemunne.


Kjente rekordtider på Rondane 2K
Vegard Fredheim 17. juli 2018 på tiden 08:48
Sylvia Nordskar, raskeste kvinne, 9. juni 2018 på tiden 11:30
Gjermund Nordskar 2. juni 2018 på tiden 09:00
Ola Hovdenak 10. Juli 2014 på tiden 09:16

Ikke for alle

– Det har nok vært en økning i antall folk som prøver seg på Rondane 2K, men langt fra alle klarer å gjennomføre, sier Øystein Gården, bestyrer på Rondvassbu. Turisthytta er start og mål for Rondane 2K. Vertskapet på Rondvassbu har bevisst unnlatt å promotere denne turen.

– Mange har nok lest om Rondane 2K, men langt ifra alle vet hva de legger ut på. Mange bruker veldig mye lengre tid enn de tror de kommer til å gjøre. De vet ikke hvor mye stein det er. Dessuten skjer det noe med kroppen etter 15–16 timer. De som skal gå denne runden må legge inn en solid sikkerhetsmargin når det gjelder både tid, varme klær, mat og førstehjelpsutstyr.

Sylvia Nordskar er rekordholder på Rondane 2k på kvinnesiden. Foto: Sylvain Cavatz

Rådene fra bestyreren på Rondvassbu er basert på lang erfaring og utallige turer på toppene i Rondane. Det er lite eller ingen mobildekning i store deler av området, og selv om man får tilkalt hjelp kan det være lang tilkomst for redningsmannskaper. På Rondvassbu stiller de kritiske spørsmål til alle gjester som skal gjennomføre Rondane 2K.

– Spørsmålene vi stiller kan fornærme enkelte, men vi vet hvor krevende denne turen kan være. Det er vår oppgave å få folk til å tenke gjennom sin egen sikkerhet.

Ifølge Øystein bør turen gjennomføres i juli.

– Da har du natta på deg. I august er været mer ustabilt. Det kan bli såpeglatt, det er nattefrost og det er korte dager.

Øystein oppfordrer også til å bli kjent med ruta på forhånd.

– Ikke gjør rutevalgene underveis når du skal komme deg frem raskest mulig. Som et minimum må du ha gått Smedtraversen i forkant. Jeg har gått traversen sikkert 20–30 ganger, og likevel kan jeg slite med kjenne meg igjen om tåka kommer, forteller han.

Vegard Fredheim har fortsatt Fastest Known Time for Rondane 2K. Nå har han nye planer. Rekorden han har hatt på Høgruta ble slått i fjor vinter. Nå skal han ta den tilbake.

NB! Ny FKT er satt i sommer: Erik Johannes Husom løp de ti toppene på  8:47:52 – 21 sekunder raskere enn FKT-en fra 2018