Jaget av Johaug, virtuell Ecotrail og 10 km – det har da skjedd litt i vår
Tiden har gått fort siden jeg skrev i februar. Veldig fort. Da skrev jeg om at jeg gikk mye på [...]
Tiden har gått fort siden jeg skrev i februar. Veldig fort. Da skrev jeg om at jeg gikk mye på [...]
En vintersesong med mye skigåing har vist seg å være en suksessoppskrift tidligere, men da var riktignok treningssentrene åpne ... [...]
2020 har vært et merkelig år på alle måter. Løpeåret har blitt betraktelig roligere enn planlagt. Jeg skulle gå fra 7 til 10 maraton, og hadde flere andre løp planlagt. På tampen av året skulle en virtuell stafett sette fyr på løpsnervene igjen.
21. august – endelig var dagen kommet for ny husmorferie over Hardangervidda. Denne gangen var det ikke planlagt like lenge [...]
Det er en del spenning knyttet til næring på ultraløp. I hvert fall for meg som ikke er en erfaren ultraløper. Hvordan skal jeg gjøre det denne gangen? Vil det funke? Blir jeg dårlig? Får jeg vondt i magen? Må nesten bare krysse fingrene for at det går bra.
«Soria Moria til verdens enda kommer nok aldri jeg til å løpe. Det er for langt for meg!»
JEG MÅ JO HA TROEN! VI må jo tro på at det går! Sissel og jeg har vært ute i hardt vær før – haha – og vi gir oss ikke så lett.
Det har vært en rar løpevår. Ganske annerledes enn det som var planen. Det som skulle bli mitt travleste løpeår hittil har nå blitt det roligste på lenge.
Det er kun 4 uker og 4 dager til Limassol Marathon på Kypros. Jeg får gåsehud.
Klar for et nytt år med spennende, kule og for min del litt hårete mål (Sliter med konstant makspuls grunnet et av mine påfunn for 2020).