For noen uker siden skrev jeg litt om vinterens forfall, da var jeg i Gran Canaria og trente med et håp om å rekke å komme i form til Paris Maraton 3. april.
Like etter det forrige innlegget ble skrevet så ble jeg slått ut av et virus (for n’te gang i vinter) som gjorde at jeg ble sengeliggende med hoste og febertokter i en ukes tid.
Som om jeg ikke var sent nok ute til å komme meg i maratonform, så dukket det opp en ny utfordring.
I går, to uker før Paris Maraton, testet jeg covid-positivt.
Med løpebein slappe som kokt spagetti og lunger som brenner, så er det mye som tyder på at det blir ytterligere noen dager uten løping.
Veien er målet
For meg er det veien som er målet, alle løpene jeg deltar på er bare desserter og gode unnskyldninger til å reise på en ny ferietur.
En langhelg i Paris i april hadde passet fint nå, men om det ikke blir tur dit i år, så kan vi jo alltids løpe i Paris sine gater neste år.
Nytt mål
Hvilke andre løp jeg har planlagt?
Faktisk er jeg ikke påmeldt noen andre løp i år enn Paris Marathon 3 april.
Akkurat nå, så er det ikke noen løp som frister, jeg vil bare bli frisk og komme i gang med ordentlig god trening. Deretter så blir det å finne seg noen gøyale løp som jeg kan skrive om neste gang.
Ønsker du å følge meg på ferden, så finner du meg på:
Har du opplevd hvordan det er når du mister motivasjonen til å løpe og brått slutter å trene?
Jeg vet jo hvor viktig kontinuiteten er for at jeg skal løpe raskest mulig. Men for meg handler ikke løpingen om hvor fort jeg løper en gitt distanse. Så kontinuiteten betyr dessverre lite for meg.
Jeg har prøvd å bli mer opptatt av tid og fart i håp om gi motivasjonen en boost når løpegleden trotter i mot, men foreløpig så er det for meg likegyldig om jeg bruker 3 eller 4 timer på en maraton.
Jeg elsker å løpe, derfor løper jeg, og da løper jeg mye. Uten løpeglede har jeg ingen grunn til å løpe, og da blir det forfall.
Det første jeg kjenner på når jeg kutter ut løpeturene er skyldfølelse, men jeg kan også oppleve overskudd og at bena er rastløse, men ikke nok til at jeg kommer meg løs fra sofaen.
Etter hvert som dagene går, så blir hode og kropp vant til dvalen.
Skyldfølelsen forsvinner og jeg begynner å trives veldig godt med sofatilværelsen.
Det blir lengre og lengre mellom hver treningsøkt og plutselig er du der jeg havnet: 100 dager med forfall.
Når du har begynt å røyke vinkorker, da har forfallet kommet langt nok.
Start på et nivå kropp og motivasjon tåler
Har det gått måneder uten trening, er det viktig å starte opp forsiktig. Selv om du i fjor høst løp 20-kilometersturer lett som bare det, så er det ikke det du skal begynne med nå.
Tren på det nivået du er på, ikke tren på det nivået du husker du var på.
Så ta løpeturene du liker, men ikke for mange og ikke for langt. Hold deg skadefri og ta vare på løpegleden.
Kunsten å finne løpegleden igjen
Jeg klarte ikke å finne løpegleden hjemme i kalde Trondheim, så for å finne løpegleden, så dro vi til Gran Canaria og der kom motivasjonen med en gang.
Bena mina var blitt så slappe, så jeg brukte 3-4 uker med opptrening der jeg løp rolige fine turer langs strandpromenaden uten noen motbakker da jeg har litt smerter i hamstring.
I dag løp jeg årets første fjelltur, jeg var litt bekymret for bena og belastningen de får, spesielt ned bakkene, så jeg holdt igjen litt, men det ble 2 magiske timer.
Årets fineste tur vil jeg si.
Nå blir det noen uker med løping i fjellene med deilige sydentemperaturer før jeg må vende hjem til hverdagen – og da forhåpentligvis med løpegleden på plass.
Jeg prøver alltid å spre treningsglede og deler det jeg kan av tips og triks.
Men nå er det jeg som behøver hjelp.
Jeg fikk akkurat vite at jeg skal løpe et 24-timesløp – om tre dager.
Nå er hodet mitt fullt med spørsmål om alt hva angår lange løp.
Kan du noe om ultraløping, så vær så snill og hjelp meg!
Men først, la meg ta deg med på Trondheim Maraton som ble arrangert denne helgen.
TrondheimsTrippelen
I Trondheim har det vært grått, regn og høstvær i flere uker nå, men som alltid kom sola fram og det var perfekte løpevær hele lørdagen Trondheim Maraton ble arrangert.
Og for en fest det ble. Selv løp jeg TrondheimsTrippelen og fikk være med på moroa hele dagen.
Først en 5-kilometer, deretter mila og til slutt en halvmaraton.
Løpere og arrangører pleier jo alltid å være blide, men nå var alle ekstra glade – for mange var dette deres første store løp på 18 måneder.
Til og med flere av PCM Securitys mange vektere viste antydning til idrettsglede.
Fra Trondheimstrippelen 2021. Foto: Tord Romundstad
24 hours in Hell
Det blir gøy, sa dem. Du bli hekta, sa dem.
Men de 36 kilometerne jeg tilbakela under Trondheim Maraton blir nok ingen ting i forhold til det som venter.
I gledesrus etter Trondheim Maraton ble jeg nemlig spurt om jeg ville delta på 24 hours in Hell.
Høy på meg selv, hørte jeg meg si: «ja, det blir kult».
Nå har jeg grublet i ett døgn og jeg har ikke skjønt hva som kan være så kult med å løpe i et helt døgn, så kult at mange blir hekta av det.
Men jeg har i alle fall fått laget meg en plan.
Den må du veldig gjerne lese, og så må du gi meg en tilbakemelding.
Jeg må ha hjelp slik at jeg klarer å fullføre mitt første (og siste?!) 24-timersløp.
Fredag 10. september 16:00 starter moroa. Kom og hei!
Strategi for 24-timersløpet
Jeg har fått et tips om å drite i farten, og å kun bry meg om puls og holde meg i sone 1, og hele tiden ligge på rundt 135 slag/min. Det tipset likte jeg veldig godt, men jeg vet ikke om jeg tørr å løpe så fort.
Skal jeg følge det rådet så blir det 4:30min/km fart til å begynne med, og det føles vel overambisiøst.
Så jeg vurderer å løpe så sakte jeg kan mens jeg fremdeles har god løpeteknikk, antagelig rundt 5:30-6:00 fart eller noe slikt, eller holde på lav sone 1, rundt 120-125 i puls.
Skade
Selv om jeg aldri har løpt ordentlig langt, så ser jeg ingen grunn til at jeg ikke skal klare å løpe 200 km på ett døgn. Men for å klare det, så må jeg vite hva som er farlig og hva som er ufarlig smerte.
For vondt, det kommer det til å bli, såpass har jeg skjønt.
Hvordan vet jeg om smertene som kommer er en skade som gjør at jeg må bryte, eller om det kun er kroppen som prøver å lure meg til å stoppe med galskapen?
Skader er det jeg frykter mest i forbindelse med 24-timersdebuten.
Klær
Det er meldt 10-15 grader til helgen og oppholdsvær, men med en viss fare for heftig regnskyll. Hvilke klær må jeg ha med, og hvor mye?
Jeg har funnet frem en ullongs og ulltrøye, skal jeg starte med de, eller skifter jeg om når jeg blir kald?
Hva mer behøver jeg? Buff, luer, genser, sokker, jakke, pledd – hva mer?
Her er en video som oppsummerer tankene mine om 24-timersdebuten:
Sko
Her går jeg for lette sko med god demping og karbon. Nike Alphafly kommer jeg til å løpe mest med, godt dempet og mye fremdrift.
Puma sine superlette Nitro Elite Racer (190 gram) blir også med, kanskje vil jeg bruke dem på lørdagen når sola står opp og det kun er 10 timer (!) med løping som gjenstår.
I tilfelle jeg kjenner antydning til gnagsår så er Puma Deviate Nitro klar som backup. Deviate Nitro er treningsmodellen av Elite Racer, litt tyngre og med delt karbonplate. Om det er plass i bagen, så får også Brooks sine Hyperion Elite 2 være med.
Næring
Jeg tar med meg en hel haug med Maurten gel og sportdrikke,
Planen er å drikke en halvliter i timen og ta 1 gel hver 10 km.
I bagen har jeg pakket med havregryn til å lage tynn suppe av, toppet med syltetøy og nøtter.
Nidar sjokolade, potetgull, smågodt og Munkholm IPA blir også med.
Hvordan går det med tennene med 24 timer med konstant sukkerpåfyll? Bør jeg ha vann til å skylle med, eller fluorskyll?
Skål for 24-timersdebutanten! Er dette noe å ha på drikkeflaska når motivasjonen butter etter 20 timer, tru?
Support
Jeg har ikke med noe support, men jeg håper at alle som kan, kommer og heier på meg, jeg er veldig glad i heiing.
En runde er på 1000 meter, så det blir ikke mange minuttene i mellom hver passering, men jeg vil du skal heie hver eneste runde 🙂
Få distanser er så klassiske som mila. Kort nok til at du kan gi gass. Lang nok til at du underveis i løpet vurderer å gi faen i hele skiten. Les om hvordan det gikk da jeg skulle prøve meg på pers i Rekordmila.
Dette året har jeg endret mye på treningen min, endringer som har gjort meg til en bedre løper, men fortsatt med løpeglede som første prioritet.
La meg få ta deg med på noen av sommerens kvalitetsøkter.
Langturen og årets endringer
For 8 år siden begynte jeg å løpe, og frem til i år har jeg for det meste løpt mange lange rolige turer. Du blir god på det du øver på, så jeg ble god til å løpe langt sånn passe fort.
I år har jeg skrudd opp tempoet på løpeturene.
Der jeg før stort sett løp i sone 1, bryr jeg meg ikke om pulsen nå – om jeg har løpt litt i sone 2 og 3 under treningsøkta så gjør det ingenting,
Så lite som vi mosjonister trener, så rekker vi fint å restituere oss til neste økt.
Ved å løpe langturene raskere får hjertet mer effektiv trening, og du får løpt mer i konkurransefart med god teknikk.
“Hjemme” i Gran Canaria, litt mere fart, fortsatt like blid.
Ubegrunnet lapskausfrykt
Til alle dere som frykter lapskaustrening i sone 2, så vil jeg si at det behøver du ikke å bekymre deg for.
Ta hensyn til totalbelastningen med tanke på trening, jobb og livet, men ikke frik ut om du får litt høy puls på en langtur.
Tenk på hva som motiverer deg!
Er den rolige søndagsturen ukas høydepunkt i treningsplanen din?
Da skal du fortsette med den, alt som motiverer deg ut av sofaen er gull.
Det er ikke noe mål i seg selv at vi må løpe langturen sakte nok.
Korset, cirka 3 km fra huset vårt. Med den utsikten er det lett å komme seg ut på tur.
Kilometer i banken
Jeg løper normalt 5–10 ganger i uka og har stort sett alltid 1 eller 2 treningsfrie dager hver uke.
Det vil si at jeg ofte har doble økter, det kan være 2 rolige, 2 harde eller en rolig og 1 hard økt.
Når lysten er der og jeg har anledning, løper jeg gjerne en runde i lunsjen, det er deilig, da får jeg klarnet opp hodet og etter en dusj er jeg klar for nye timer med jobb.
Forslag til økter?
Jeg liker ikke å ha det vondt, så det blir mye terskel trening og lange tempodrag.
Fordelene med det er at kroppen raskt blir restituert og at jeg synes treningene er skikkelig gøy.
Send meg gjerne din favoritt-terskeløkt!
Trening på tid
Jeg har løpt en del på tid i sommer, altså i stedet for kilometer eller meter.
Økter jeg har kjørt er for eksempel 4 x 8 minutter eller 2 x 15 minutter. Dette er lengre drag hvor jeg ligger omtrent på 21 kilometersfart/intensitet.
Spurt/bakketrening
En gang i blant får jeg lagt inn spurt eller bakketrening, men dette er tunge økter som jeg sliter med å gjennomføre alene.
Se video under som viser at de gamle er eldst, og at 14-åringen min gruser meg.
Pyramideintervall
Mange gror fast i 8*1000meter med samme fart hver eneste uke.
Mitt tips er å prøve deg på noen nye økter med forskjellig lengde på dragene.
Her kan pyramide- eller trappeintervall være ett godt alternativ.
For eksempel: 3 x 800-600-400-200 meter.
Løp 800-metersdraget i rundt 10-kilometersfart, deretter 10 sekunder raskere på hvert drag.
Gjør du det 4 ganger, så har du løpt 8000 meter med høyere fart enn hva du klarer på 8 x 1000 meter.
Rekordmila
Endelig var dagen kommet, jeg skulle prøve å forbedre 10-kilometerspersen min på Rekordmila.
12–15 grader og vindstille, mange løpere rundt mitt eget nivå og en paddeflat asfaltløype.
Målet mitt var en forbedring på 1 minutt, men jeg kom i mål på 37:46 og perset med over 2 minutter. Og det beste med det var hvor lett det gikk.
Hadde jeg fått løpe løpet på nytt, ville jeg prøvd å komme i mål på 36 minutter.
Rekordmila, så glad for ny pers på 10 km!
Nye utfordringer
Den 4. september arrangeres Trondheim Maraton, da skal jeg løpe trippelen.
Planen da er å løpe sånn passe fort på de 2 første løpene og gi alt på halvmaraton og forhåpentligvis en ny pers.
Forrige helg gikk Hell Backyard Ultra av stabelen – et løpskonsept som virkelig favner alle, fra 14-åringer til pensjonister – og idioter. Her får du en inspirerende gjennomgang, du blir garantert frista til å prøve sjøl.
Men først, litt om treningshverdagen!
Nå for tiden så koser jeg meg virkelig med løpingen, det har jeg egentlig gjort i hele år, men jeg koser meg ekstra mye nå som solen skinner, fuglene kvitrer og løpegleden er på topp.
39 880 meter over havet
Løpeturene er stort sett uten noe mål, fart og distanse blir til underveis i økten.
Men jeg prøver å bestige noen fjell hver måned, og aller helst nå toppen av Mount Everest i Sky is the Limit-utfordringen til Runner’s World Challenge.
Jeg løper ikke opp og ned bakker for å samle høydemeter, men jeg legger gjerne løpeturen innom noen småtopper slik at på hver tur så får jeg noen bakkedrag. Det har gitt meg 39 880 høydemeter så langt i år, 4000 mer enn jeg klarte i hele fjor.
Skjult perle i nabolaget
Selv om jeg fokuserer på høydemeter, så er det fortsatt opplevelsen og løpsgleden som er det viktigste. Med hjemmekontor så er det ikke så lett med aktiv til jobb, så da får jeg være aktiv på jobb og løper ofte en runde i lunsjen.
Dragvollskogen, en skjult perle like ved NTNU.
I skogen ved NTNU Dragvoll så går det en flere kilometer lang sti som følger Stokkbekken. Det er små fossefall, flere rasteplasser og noen små bruer som må krysses, rett og slett helt fantastisk.
I flere år så har jeg bare løpt forbi uten å vite om denne perlen i nabohagen, men nå er stien funnet og blir nå ett fast turmål.
Ultra for alle
Er du en av de som tror du ikke er i stand til å løpe en ultramaraton? Les hva unggutten Adrian Overvik og pensjonisten Bård Olav Moen greide.
14 år gamle Adrian spiller fotball på Lånke IL og løper gjerne et par turer i uka. Før helgens Hell Backyard, hadde han aldri løpt lengre enn 12–13 km.
Hell Backyard Ultra
På Backyard Ultra så handler det ikke om å løpe fort, her skal du løpe runder på 6,7 km. Man starter hver runde hver hele time.
Står du ikke på startstreken når løpssjefen fyrer av “startskuddet”, så er du ute.
Men å løpe en lettløpt 6,7 kilometer på en time, det klarer de fleste, utfordringen er gjenta det mange nok ganger.
Adrian Overvik Foto: Sjølstad Foto
Ultra for ungdommen
Adrian løp sine runder på rundt 40 minutter, da fikk han 20 minutter pause hver gang.
De første 3-4 rundene løp han veldig lett, deretter så ble han, som oss alle, stivere og stivere. Adrian var positiv i pausene og fokuserte på å ta en runde om gangen.
Målet hans var 7 runder og godkjent ultradistanse 47 km.
Det var en sliten og glad gutt som kom i mål og fikk velfortjent medalje og applaus for å ha fullført Ultradistansen. Han mente selv at han kunne løpt noen runder til, men med fotballkamp som skulle spilles neste dag, så var det nok lurt å gi seg mens leken ennå var god.
Renate Dullum Reitan (startnummer 32) holdt høy fart på sine 10 runder. Mens Hanne Formo (9) og Bård Olav Moen (28) holdt ut i 21 timer og brukte 40-45 minutt på de fleste rundene. Foto: Sjølstad Foto
Ultra for pensjonisten
Pensjonisten Bård Olav Moen var blant de som løp lengst – og han ga seg ikke før han hadde løpt 141 km. Bård Olav løp i lag med Hanne Formo, og de smilte å lo – det oste løpeglede av de gjennom hele dagen og natten.
Begge to så veldig sterke og uberørte ut, og det var mange som ble overrasket når de ga seg et par timer etter soloppgang søndag morgen når de hadde fullført imponerende 21 runder.
Distansepers
Jette Linnea var en av mange som satte distansepers under Hell Backyard Ultra. Hun hadde som mål å løpe 2-3 runder, men ga seg ikke før hun hadde løpt 33 km.
Kristin Stokke satte ny distansepers for kvinner på Backyard i Norge med 24 runder. Distansen på Backyard er slik at du får akkurat 100 miles om du løper 24 runder.
Jette Linnea Kambestad var en av mange som fikk ny distansepers. Foto Sjølstad Foto
Ultra for idiotene
Mitt mål for dagen var å teste maratonfarten min, å gi meg når jeg ikke lengre klarte å holde ønsket maratonfart (4:16 min/km).
På flere av rundene så fikk jeg selskap med Strindheims gode løper Michael Watts, og vi fikk høre det fra mange løpere at vi var idioter som løp så raskt.
Det var mange som tenkte sitt der jeg og Michael Brian Watts løp rundene våre med høy fart. Foto: Sjølstad Foto
De første 33 kilometerne gikk det greit å holde omtrent ønsket maratonfart, men på slutten av runde 5 så var det tomt og jeg bestemte meg for å dra hjem.
Men så gir Jo Inge Norum meg beskjed at jeg måtte ta to runder til.
Når en av Norges beste ultraløpere sier du skal ta ett par runder til, så er det bare å adlyde.
Så da ga jeg meg på 47 km, mens Michael fullførte ytterligere 8 runder til.
Livsglad tobarnsfar som jakter gode opplevelser før, under og etter løp.
Løper alt i fra 60 meter til ultramaraton.
Jeg er daglig leder i UNILIFT AS og jeg er så heldig at jeg får trene i arbeidstiden, hver eneste dag.
Bloggen vil for det meste handle om løp og reiser.
Instagram: @lopenomade
