For noen fantastiske uker på “hytta” – først familie, deretter alenetid, før en treningsuke med Hell Ultraløperklubb stod for tur! Gran Canaria er mye mer enn bare charter, så hvis du vurderer en løpeferie i vinterhalvåret – ta en titt på disse bildene!
Julen på Gran Canaria 2023 ble en uforglemmelig opplevelse for meg og familien. Vi tilbragte julaften sammen med mine foreldre på takterrassen vår i Arguineguin med ribbe, grillspyd og pizza!
Hele julen var bare kos og trivsel, bursdag, voksenfeiring (konfirmasjon), 50 års bryllupsdag og samling på nyttårsaften så fikk vi fyllt opp selskapskvoten denne julen også.
Men det var ikke bare fest, vi fikk løpt, badet og hvilt oss godt.
Den 7. januar reiste samboer og barna hjem. Ettersom vi i Hell Ultraløperklubb skulle samles på øya 21.–28. januar og jeg ikke er så glad i reising, så “ofret” jeg meg og ble like godt igjen. Jeg trives jo godt i midt eget selskap, to uker alenetid er bare helt herlig.
Julaften på takterassen med god stemning, grill og jacuzzi.… Etterfulgt av alenetid og frihet på Cortadores ca 700 moh.
Teknikktrening ved bassenget.
Hell Ultraløperklubb
I 2018 ble Hell Ultraløperklubb stiftet, og selv om jeg ikke anser meg selv som ultraløper så har jeg har vært med klubben hele veien og jeg løper et par ultraløp i året.
Det beste med ultraløperne er at de lever slik som meg, vi har en god BMI og fettlagrene våre er alltid beredt for en langtur.
Det er få som bryr seg om hvor fort du løp ultraløpet, om du brukte 7 eller 11 timer på å fullføre kan være det samme. Det er bare å fullføre, så er det kjempebra.
Ulempen med ultraløp er at løpene er så forbanna lange …
Solnedgang La Aquarela – PatalavacaKlar for after run
Løpeferie
For meg så var denne turen mest ferie, krydret med løping med likesinnede.
Derfor får du heller ikke noen detaljert treningsrapport denne gang, jeg løp en tur hver morgen og ikke noe mer enn det. Totalt logget jeg 90 km og 2000 høydemeter, minst av alle skadefrie løpere som deltok på samlingen.
Dag 1
21. januar ankommer gjengen fra Hell øya. Noen drar rett ut på løpetur mens andre ble med meg og tester ut sangria i bassengbaren.
Vi samles på kvelden og får en veldig gøy kveld, med høy tjas og fjas-faktor.
Dag 2–7
Hver dag delte vi oss opp i ulike grupper og alle fikk flotte løpeopplevelser hver dag.
Se bildene og bli inspirert.
Ayagaures ca 500mohArtenara (1300moh) løpernes eldorado. Foto: Kristin Solbakken
Ida J. Steiro løp mer enn 300km i løpet av uken, her er hun på vei ned mot El Hornillo nord på øya. Foto: Robert William Dall Frøseth.
Nydelige stier! Foto: Lars Erik GyllandSvettefest i godt selskap.
Løping opp og ned sanddynene er skånsomt og litt morsomt. Foto: Lars Erik Gylland
Med én måneds oppladning var jeg heller skeptisk da jeg stilte til start på Trippelen under Trondheim Maraton. Men, det skulle vise seg å bli en magisk dag!
Trondheim Maraton er Norges eldste maraton, og et av Norges største løp med 6–7000 deltakere. Løypa følger en meget pen trasé som for det meste går langs Nidelven og Trondheimsfjorden. I tillegg passerer man en del steder med mye liv, som sentrum, solsiden og Bakklandet.
Det løpes runder på 10,5 km. Rundt halvveis må man opp en ca 200 meter lang motbakke, men ellers er det en flat og nokså rask og lettløpt løype (ca 130 høydemeter på halvmaraton).
Vinnertiden på halv ble i år på 1:06 og 2:26 på hel.
I sommer slet jeg med en skulderskade som gjorde at jeg ikke klarte å løpe. Først 4-5 uker før løpet kom jeg i gang med ordentlig trening, så det var med god grunn at jeg var meget betenkt før start. Jeg skulle løp trippelen, det vil si først løpe maraton, deretter halvmaraton og til slutt 10 km, totalt 73 km.
Maraton – fire runder, start 09:30
Planen var å løpe så uanstrengt som mulig men med nokså godt driv. Jeg lå lenge i et felt og første runden ble gjennomført med jevn, fin fart i sone 1. På andre runde begynte magen og gjøre seg til, jeg skal spare deg for detaljene, men det ble noen stopp …
Frem til 30 kilometer så var det lett å løpe, på siste runden derimot så kokte kroppen, jeg var skikkelig dehydrert men klarte å holde farten oppe. Håret var som en vannspreder, svetten sprutet for hvert steg.
Publikum og min indre stemme dro meg fremover og jeg kom meg til mål – for herlig og bisarr følelse.
Det er jo alltid deilig å fullføre en maraton løp, men det var også spesielt å tenke på at jeg kun var halvveis.
Jeg fikk i meg mye næring og dro rett til rommet vi disponerte og la meg i senga med bena opp langs veggen og døset av.
Foto: Hele familien deltok under Trondheim Maraton.
Halvmaraton på tømmerstokker – start 14:00
VIP-området lå like ved start, jeg lå fremdeles i sengen når startskuddet for pulje 1 ble fyrt av. Da karret jeg meg bort til start og stilte meg opp bakerst i pulje 2. Pang – startskuddet gikk.
Jeg prøvde og løpe, men bena var stive som to tømmerstokker, en bisarr løpestil, publikum ga meg flirende blikk og positive tilrop.
Den verste stivheten ga seg etter noen få kilometer, men det var tungt å løpe. Magen hadde normalisert seg, men hodet måtte jeg jobbe med.Jeg fokuserte på positive tanker, “kroppen tåler det, det er hodet som må overbevises“.
Halvmarton var rett og slett 21 kilometer med vondt fra start til mål.
Men jeg kom meg i mål! I målområdet fikk jeg drukket mye, og deretter bar det rett bort til startområdet for å løpe dagens siste etappe, 10 kilometer.
Mario (15) løp sin første 10 kmTrondheimsTrippelen har vært arrangert to ganger og begge medaljene står framme i stua.
10 km – start 16:00
Jeg hadde et håp om å starte 10 km i lag med med min sønn, han var i startpulje 2, men jeg rakk ikke å komme frem dit i tide.
Når starten min gikk, merket jeg at nå var endelig bena mine gode igjen. Det måtte altså en halvmaraton til for å løsne bena, men nå var det så deilig å løpe.
Den siste av totalt sju runder rundt Trondheims gater var ett eneste stort glis.
Jeg klarte ikke å løpe fort og ved den minste antydning til motbakke så måtte jeg gå. Men følelsen var helt fantastisk, alt var så vakkert, sansene var skjerpet og de tok kun inn positivitet.
Ved målgang ventet familien, samboeren hadde satt pers på halvmaraton, Mario (15) løp sitt første 10-kilometersløp og datteren vår Amanda (14) hadde hatt en gøy dag som ansiktsmaler på barna ned ved minimaraton-området. Så dette var dagen der alt klaffet.
Jeg har nylig vært på rundreise ved Middelhavet, og som alltid er løpeskoene med i kofferten. Her kommer en løpende beskrivelse av prima og mindre prima løpedestinasjoner i Italia, Spania, Frankrike og Hellas.
ITALIA
Milano
I Milano bodde vi like ved Il Duomo som er en av verdens største og mest berømte gotiske katedraler. I dette området er det mange severdigheter, og selvfølgelig flust av design og mote. På papiret et kult sted for løpende sightseeing.
Milano er en flott by, men hvorfor i alle dager har de plassert den midt i landet? For meg ble det for mye turister og for lite hav.
Løpemessig var det altså ikke helt optimalt – biler, lyskryss og vaggende turister overalt.
Naviglio, Milano
Palermo og Catania, Sicilia
Vi burde selvsagt besøkt Europas største vulkan Etna når vi var i Catania, i stedet valgte vi å løpe på trange fortau tett på gale billister.
Løpsmessing ingen stor opplevelse på de to stedene, men det kan være vi løp på feil sted.
Napoli
Det er omtrent 15 år siden sist jeg var i Napoli, men byen er akkurat like kaotisk og grusom som jeg husket den. Trafikkaos, tuting, tuting og atter tuting.
Pizza er vel det eneste positive jeg har å si om Napoli, ellers så er det bare å komme seg vekk fra byen, ta turen til Vesuv, Pompeii eller besøk en annen by, gjerne Roma.
Vi var ikke innom Roma på vår Italia ferd denne gangen, selv jeg som ikke liker turistfeller synes Roma er helt magisk. Alle severdigheter ligger i gangavstand, og det er kunstverk overalt og det ene mesterverket overgår det neste.
Kommer du deg opp tidlig og slipper å løpe i kø, så runder du byen på en god løpetur.
Februar 2020: Roma ble tømt for turister når covid kom til landet, så da fikk vi byen for oss selv.
Ostia er en veldig koselig liten by med utallige løpemuligheter enten på skogsstier og/eller langs sjøen, hele byen er full av historie og ruiner.
Fra Ostia og nordover langs kysten så er det mange små perler som feks Pisa, Genova eller Savona. Alle de stedene er fine og løpevennlige.
Savona er en sjarmerende liten by som kan være en fin plass å stoppe på for å finne roen en dag eller to. Her bor du billig på ett koselige strandhotell, stranden er gylden og fin.
Strandpromonaden er ikke helt komplett, men du kan stort sett løpe tett på havet så langt du vil. Turistattraksjoner er det dårlig med, det er en borg og mange koselige restauranter nede ved havnen.
FRANKRIKE
Marseille
Marseille, Frankrikes nest største by, er en vakker storby uten stress og mas, her er det fantastisk å løpe med mange spennende løpemål. Her trives jeg mye bedre enn i Paris.
Tips: har du tenkt å løpe til det store Marseille-“Hollywood”-skiltet, så anbefaler jeg å kjøre dit da det er ekstremt dårlig tilrettelagt for løping ut dit (ca 10 km). Men når du først kommer dit, er det mange fine stier å løpe på.
Marseille med Notre-Dame de la Garde i bakgrunn
Nice
Flyplassen i Nice ligger nesten på stranden, og med direkte flyruter til flere byer i Norge, er dette en perfekt plass å reise til for en liten ferie. Like ved stranden så har du gamlebyen med mye god mat og drikke.
Å løpe på strandpromonaden her er helt himmelsk og om du ennå ikke er påmeldt noen høstløp, så er løpet Nice–Cannes i slutten av oktober ett spennende alternativ. Her kan du løpe maraton fra Nice til Cannes, eller delta på 20 kilometer om maraton blir for langt. Et alternativ er å løpe maratonstafett med en eller flere andre løpere.
Tett flytrafikk like ved stranden/hotellet, og nesten like mange helikoptre som frakter piffen til sine fete yachter i Monacco.Nice. Gamlebyen til høyre og en lang flott strandpromenade som går langs hele kysten omtrent helt til Cannes.
SPANIA
Barcelona
Hovedstaden i Catalonia, løpernes eldorado, milevis med strandpromonader. I tillegg kjente steder og severdigheter som La Rambla, Camp Nou, Sagrada Familia og vakre småbåthavner.
Denne byen har alt.
Barcelona, løpetur ved stranden
Vi er ofte i Barcelona og jeg ender som regel opp med å løpe langs stranda, men det er også flott å løpe rundt i byen, for eksempel Triumfbuen og parken rundt der.
Barcelona Maraton arrangeres i mars, løpet går i sentrum og løypa er én stor runde som tar deg innom de fleste severdigheter.
Barcelona ❤️
HELLAS
Athen
Jeg blir fort veldig svett om jeg må gå i kø, og i Athen var det mye kø, så mye kø at jeg var helt utslitt etter noen timer sighseeing, så der fikk jeg ikke løpt, det fristet heller ikke å løpe der. Men om man kommer seg opp på løpetur før turisthelvete starter, så er det sikkert flott å løpe der.
Foto: Google maps
Kreta
Kreta er en stor øy det er flott å løpe på. Her hadde jeg planlagt en langtur, men på grunn av varmen og litt for mye moro kvelden før, så ble det kun en én times løpetur i Heraklion. Her kan du lese mer om løping i Kreta.
Vi øyhoppet videre og var innom Mykonos og Oltidens Thera.
Jeg synes de fleste av de små øyene på Hellas er nokså like å løpe på, der løper jeg stort sett på bilvegen mens jeg nyter havet og ser på de fine små hvite husene.
Varmt og fint.
Tett i tett, Gamlebyen Mykonos.
Resten av sommeren tilbrakte vi på vårt paradis i Gran Canaria.
Synes du det blir for varmt på ferie ved middelhavet på sommeren, så reis til Gran Canaria, der blir det sjelden varmere enn 30 grader, og det går fint å løpe midt på dagen.
Jeg ble utsendt av Runner’s World til Helsinki sammen med Polar Norge for å lære om 45 år med fascinerende teknologihistorie – og teste nyheten Polar Pacer Pro.
Som om ikke det var nok, slang jeg på et par ekstra dager for litt løpesightseeing i den finske hovedstaden, noe som for øvrig anbefales. Her er en oppsummering fra oppholdet.
Sportsmuseum og olympiske omgivelser
Først så fikk vi en omvisning på Finlands Sportsmuseum på Olympiastadion.
Utstillingen Sports & Tech fremhever finske teknologiske nyvinninger innen sport fra de siste 100 årene.
Finnene er gode på teknologi og har bidratt til til utvikling innen blant annet skøyting, motorsport, skihopp, spydkast, e-sport, fotball og løping.
Olympiastadion og det 72 meter høye tårnet må besøkes når du er i Helsinki.
Apropos finske løpere. Den mest kjente er antakelig Paavo Nurmi.
Paavo Nurmi var en finsk mellom- og langdistanseløper. I 1920-årene var han verdens sterkeste løper på alle distanser fra 1500 meter og opp til 10.000 meter.
I karrieren vant han 9 OL-gull og satte 22 offisielle verdensrekorder.
OL-medaljene til Paavo Nurmi.
Polar Pacer Pro
Så fikk vi møte Polar-sjef Sander Werring som fortalte om den fasinerende 45-årige historien til Polar, nåtid og fremtidige trender for Polar og den bærbare teknologiindustrien.
Polar har en stolt historie og de hviler ikke på laurbærene. På den måten er de stadig i førersetet når de kommer med teknologiske nyvinninger.
Etter møtet fikk vi muligheten til å teste Polar-teknologi i praksis med den nylanserte Polar Pacer Pro som undertegnede har testet noen dager i Helsinki.
Polar Pacer Pro har samme skjermstørrelse som min Garmin 945, men klokkehuset er vesentlig tynnere og mindre. Reimen er god og klokken sitter godt på hånden.
For nøytrale tester om pulsklokken så anbefales Pulssonen.no
Løpeferie i Helsinki
Helsinki er en by det er lett å reise til, daglige flyavganger med kort flytid og sentralt beliggende flyplass.
De tusen sjøers lands hovedstad har ikke overraskende nok mange vann som det er flott å løpe rundt. bakker eksisterer nesten ikke og det er brede gangfelt overalt. Perfekt for oss løpere!
Nydelig vann å løpe rundt i sikte.Himmelsk utsikt fra tårnet på Olympiastadion.
Helsinki Parkrun
Helsinki Parkrun er et 5 km løp som arrangeres hver lørdag klokken 09:30. Løpet er gratis og krever ingen påmelding.
Vi var rundt 40 løpere som møtte opp denne lørdagen og løpet i seg selv er verd en reise til Helsinki.
Oppvarming til Parkrun
Helsinki har mye annet enn fine løpeforhold og by på. Finnene er veldig glade og lette å småprate med. Byen har mange gode restauranter og hyggelige barer. Jeg vil så absolutt anbefale et besøk til Helsinki.
April byr på mye lys men lite varme, så jeg velger meg mai.
I takt med at kvikksølvet på gradestokken kryper oppover, peker også formpila mi i riktig retning.
Her er en oppsummering av aprils løpeeventyr.
Bjørnestjerne Bjørnson har rett, april er en herlig måned, våren har kommet i gang, snøen forsvinner og atter igjen kan vi løpe på barmark.
Årets første intervall ute på tartandekke er en stor opplevelse for mange.
Foto: Jan A. Aunes Sportsfoto – Trønderjogg 2022
Selv liker jeg rolige solskinnsturer best, bare løpe å kjenne på friheten. Smile og si hei til andre turfolk, tenke på alt, eller tenke på ingenting, deilig avkobling.
For meg er det dette som er det beste med løpingen – smileturen i sone 1.
Solskinnstur
Alltid frem
Etter vinterens mange lange virusinfeksjoner har jeg brukt våren til opptrening slik at kroppen igjen er i stand til å tåle høy treningsbelastning uten å bli skadet.
For seks uker siden så begynte jeg å løpe intervaller igjen.
Formen min var da så dårlig at 1000-meterdragene ble løpt saktere enn fjorårets maratonfart.
Etter det har det bare gått rette veien, det har vært fin progresjon hele tiden og det er det som er målet.
Alltid frem!
Løpeværet i april varierer fra vinter til høststormer og sommer, gjerne alt på samme løpetur. Foto: Festningen Parkrun
Parkrun og Trønderjogg
Løp har det selvsagt også vært i april.
Det har blitt noen lokale parkruns og Trønderjogg. Tempomessig så ligger jeg nå ca 2 minutter bak 5-kilometertidene fra samme løp i fjor.
Men jeg kjenner både overskudd og fremgang fra uke til uke, så dette blir bra.
NM i terreng for folk flest
Forrige helg debuterte jeg på NM terreng kort løype.
Terrenget besto for det meste av tørt gress samt noen gruspartier, og distansen var på 3 km.
Jeg vet ikke hvor mange hundre løpere det var som deltok på stevnet, men for de som stilte i veteranmesterskapet (35 år +) så var det så mange aldersklasser at det var gode muligheter for alle å få gode plasseringer.
Selv fikk jeg en fin tredjeplass og med det en god grunn til å skryte av meg selv i sosiale medier.
NM terreng kort løype, tredjeplass i klassen.
På dag 2 var jeg publikum og så på NM senior stafett. Hvert lag består av to løpere som hver løper tre etapper på 1 km.
Dette var skikkelig publikumsvennlig, høy fart og mye syre mot slutten av løpet. Et kult konsept!
Nå er jeg altså klar for å ta fatt på mai måned – skadefri og motivert.
Takk for denne gang. Vi sees snart igjen 🙂
Jeg velger meg april
Jeg velger meg april
I den det gamle faller
I den det ny får feste;
det volder litt rabalder
- dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
- i den blir somren til!
For noen uker siden skrev jeg litt om vinterens forfall, da var jeg i Gran Canaria og trente med et håp om å rekke å komme i form til Paris Maraton 3. april.
Like etter det forrige innlegget ble skrevet så ble jeg slått ut av et virus (for n’te gang i vinter) som gjorde at jeg ble sengeliggende med hoste og febertokter i en ukes tid.
Som om jeg ikke var sent nok ute til å komme meg i maratonform, så dukket det opp en ny utfordring.
I går, to uker før Paris Maraton, testet jeg covid-positivt.
Med løpebein slappe som kokt spagetti og lunger som brenner, så er det mye som tyder på at det blir ytterligere noen dager uten løping.
Veien er målet
For meg er det veien som er målet, alle løpene jeg deltar på er bare desserter og gode unnskyldninger til å reise på en ny ferietur.
En langhelg i Paris i april hadde passet fint nå, men om det ikke blir tur dit i år, så kan vi jo alltids løpe i Paris sine gater neste år.
Nytt mål
Hvilke andre løp jeg har planlagt?
Faktisk er jeg ikke påmeldt noen andre løp i år enn Paris Marathon 3 april.
Akkurat nå, så er det ikke noen løp som frister, jeg vil bare bli frisk og komme i gang med ordentlig god trening. Deretter så blir det å finne seg noen gøyale løp som jeg kan skrive om neste gang.
Ønsker du å følge meg på ferden, så finner du meg på:
