Løpetur rundt Middelhavet

Løpetur rundt Middelhavet


Jeg har nylig vært på rundreise ved Middelhavet, og som alltid er løpeskoene med i kofferten. Her kommer en løpende beskrivelse av prima og mindre prima løpedestinasjoner i Italia, Spania, Frankrike og Hellas.

ITALIA

Milano

I Milano bodde vi like ved Il Duomo som er en av verdens største og mest berømte gotiske katedraler. I dette området er det mange severdigheter, og selvfølgelig flust av design og mote. På papiret et kult sted for løpende sightseeing.

Milano er en flott by, men hvorfor i alle dager har de plassert den midt i landet? For meg ble det for mye turister og for lite hav.

Løpemessig var det altså ikke helt optimalt – biler, lyskryss og vaggende turister overalt.

Naviglio, Milano

Palermo og Catania, Sicilia

Vi burde selvsagt besøkt Europas største vulkan Etna når vi var i Catania, i stedet valgte vi å løpe på trange fortau tett på gale billister.

Løpsmessing ingen stor opplevelse på de to stedene, men det kan være vi løp på feil sted.

Napoli

Det er omtrent 15 år siden sist jeg var i Napoli, men byen er akkurat like kaotisk og grusom som jeg husket den. Trafikkaos, tuting, tuting og atter tuting.

Pizza er vel det eneste positive jeg har å si om Napoli, ellers så er det bare å komme seg vekk fra byen, ta turen til Vesuv, Pompeii eller besøk en annen by, gjerne Roma.

Vi var ikke innom Roma på vår Italia ferd denne gangen, selv jeg som ikke liker turistfeller synes Roma er helt magisk. Alle severdigheter ligger i gangavstand, og det er kunstverk overalt og det ene mesterverket overgår det neste.

Kommer du deg opp tidlig og slipper å løpe i kø, så runder du byen på en god løpetur.

Februar 2020: Roma ble tømt for turister når covid kom til landet, så da fikk vi byen for oss selv.

Du kan løpe halvmaraton fra Roma og ut til Ostia.

Ostia er en veldig koselig liten by med utallige løpemuligheter enten på skogsstier og/eller langs sjøen, hele byen er full av historie og ruiner.

Fra Ostia og nordover langs kysten så er det mange små perler som feks Pisa, Genova eller Savona. Alle de stedene er fine og løpevennlige.

Savona er en sjarmerende liten by som kan være en fin plass å stoppe på for å finne roen en dag eller to. Her bor du billig på ett koselige strandhotell, stranden er gylden og fin.

Strandpromonaden er ikke helt komplett, men du kan stort sett løpe tett på havet så langt du vil. Turistattraksjoner er det dårlig med, det er en borg og mange koselige restauranter nede ved havnen.


FRANKRIKE

Marseille

Marseille, Frankrikes nest største by, er en vakker storby uten stress og mas, her er det fantastisk å løpe med mange spennende løpemål. Her trives jeg mye bedre enn i Paris.

Tips: har du tenkt å løpe til det store Marseille-“Hollywood”-skiltet, så anbefaler jeg å kjøre dit da det er ekstremt dårlig tilrettelagt for løping ut dit (ca 10 km). Men når du først kommer dit, er det mange fine stier å løpe på.

Marseille med Notre-Dame de la Garde i bakgrunn

Nice

Flyplassen i Nice ligger nesten på stranden, og med direkte flyruter til flere byer i Norge, er dette en perfekt plass å reise til for en liten ferie.
Like ved stranden så har du gamlebyen med mye god mat og drikke.

Å løpe på strandpromonaden her er helt himmelsk og om du ennå ikke er påmeldt noen høstløp, så er løpet Nice–Cannes i slutten av oktober ett spennende alternativ. Her kan du løpe maraton fra Nice til Cannes, eller delta på 20 kilometer om maraton blir for langt. Et alternativ er å løpe maratonstafett med en eller flere andre løpere.

Tett flytrafikk like ved stranden/hotellet, og nesten like mange helikoptre som frakter piffen til sine fete yachter i Monacco.
Nice. Gamlebyen til høyre og en lang flott strandpromenade som går langs hele kysten omtrent helt til Cannes.

SPANIA

Barcelona

Hovedstaden i Catalonia, løpernes eldorado, milevis med strandpromonader. I tillegg kjente steder og severdigheter som La Rambla, Camp Nou, Sagrada Familia og vakre småbåthavner.

Denne byen har alt.

Barcelona, løpetur ved stranden

Vi er ofte i Barcelona og jeg ender som regel opp med å løpe langs stranda, men det er også flott å løpe rundt i byen, for eksempel Triumfbuen og parken rundt der.

Barcelona Maraton arrangeres i mars, løpet går i sentrum og løypa er én stor runde som tar deg innom de fleste severdigheter.

Barcelona ❤️

HELLAS

Athen

Jeg blir fort veldig svett om jeg må gå i kø, og i Athen var det mye kø, så mye kø at jeg var helt utslitt etter noen timer sighseeing, så der fikk jeg ikke løpt, det fristet heller ikke å løpe der. Men om man kommer seg opp på løpetur før turisthelvete starter, så er det sikkert flott å løpe der.

Foto: Google maps

Kreta

Kreta er en stor øy det er flott å løpe på. Her hadde jeg planlagt en langtur, men på grunn av varmen og litt for mye moro kvelden før, så ble det kun en én times løpetur i Heraklion. Her kan du lese mer om løping i Kreta.

Vi øyhoppet videre og var innom Mykonos og Oltidens Thera.

Jeg synes de fleste av de små øyene på Hellas er nokså like å løpe på, der løper jeg stort sett på bilvegen mens jeg nyter havet og ser på de fine små hvite husene.

Varmt og fint.

Tett i tett, Gamlebyen Mykonos.

Resten av sommeren tilbrakte vi på vårt paradis i Gran Canaria.

Synes du det blir for varmt på ferie ved middelhavet på sommeren, så reis til Gran Canaria, der blir det sjelden varmere enn 30 grader, og det går fint å løpe midt på dagen.

Her kan du lese mer om løping på Gran Canaria

Det var i korte trekk sommeren min!

Men nå må jeg komme meg ut på trening – til helgen er det på med startnummer og delta på løp, jeg gleder meg skikkelig.

Vi snakkes!

DREAM IT – WISH IT –  DO IT
Instagram: lopenomade
Strava: Stig Sjølstad

Foto: Yte og Nyte

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Ukategorisert
Runner’s World og Polar på tur til Helsinki

Runner’s World og Polar på tur til Helsinki


Jeg ble utsendt av Runner’s World til Helsinki sammen med Polar Norge for å lære om 45 år med fascinerende teknologihistorie – og teste nyheten Polar Pacer Pro.

Som om ikke det var nok, slang jeg på et par ekstra dager for litt løpesightseeing i den finske hovedstaden, noe som for øvrig anbefales. Her er en oppsummering fra oppholdet.

Sportsmuseum og olympiske omgivelser

Først så fikk vi en omvisning på Finlands Sportsmuseum på Olympiastadion.

Utstillingen Sports & Tech fremhever finske teknologiske nyvinninger innen sport fra de siste 100 årene.

Finnene er gode på teknologi og har bidratt til til utvikling innen blant annet skøyting, motorsport, skihopp, spydkast, e-sport, fotball og løping.

Olympiastadion og det 72 meter høye tårnet må besøkes når du er i Helsinki.

Apropos finske løpere. Den mest kjente er antakelig Paavo Nurmi.

Paavo Nurmi var en finsk mellom- og langdistanseløper. I 1920-årene var han verdens sterkeste løper på alle distanser fra 1500 meter og opp til 10.000 meter.

I karrieren vant han 9 OL-gull og satte 22 offisielle verdensrekorder.

OL-medaljene til Paavo Nurmi.

Polar Pacer Pro

Så fikk vi møte Polar-sjef Sander Werring som fortalte om den fasinerende 45-årige historien til Polar, nåtid og fremtidige trender for Polar og den bærbare teknologiindustrien.

Polar har en stolt historie og de hviler ikke på laurbærene. På den måten er de stadig i førersetet når de kommer med teknologiske nyvinninger.

Etter møtet fikk vi muligheten til å teste Polar-teknologi i praksis med den nylanserte Polar Pacer Pro som undertegnede har testet noen dager i Helsinki.

Polar Pacer Pro har samme skjermstørrelse som min Garmin 945, men klokkehuset er vesentlig tynnere og mindre. Reimen er god og klokken sitter godt på hånden.

For nøytrale tester om pulsklokken så anbefales Pulssonen.no

Løpeferie i Helsinki

Helsinki er en by det er lett å reise til, daglige flyavganger med kort flytid og sentralt beliggende flyplass.

De tusen sjøers lands hovedstad har ikke overraskende nok mange vann som det er flott å løpe rundt. bakker eksisterer nesten ikke og det er brede gangfelt overalt. Perfekt for oss løpere!

Nydelig vann å løpe rundt i sikte.

Himmelsk utsikt fra tårnet på Olympiastadion.

Helsinki Parkrun

Helsinki Parkrun er et 5 km løp som arrangeres hver lørdag klokken 09:30. Løpet er gratis og krever ingen påmelding.

Vi var rundt 40 løpere som møtte opp denne lørdagen og løpet i seg selv er verd en reise til Helsinki.

Oppvarming til Parkrun

Helsinki har mye annet enn fine løpeforhold og by på. Finnene er veldig glade og lette å småprate med. Byen har mange gode restauranter og hyggelige barer. Jeg vil så absolutt anbefale et besøk til Helsinki.

Det var alt for denne gang, vi sees snart igjen.

Stig Sjølstad

Ukategorisert
Jeg velger meg mai

Jeg velger meg mai


Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april.

April byr på mye lys men lite varme, så jeg velger meg mai.

I takt med at kvikksølvet på gradestokken kryper oppover, peker også formpila mi i riktig retning.

Her er en oppsummering av aprils løpeeventyr.

Bjørnestjerne Bjørnson har rett, april er en herlig måned, våren har kommet i gang, snøen forsvinner og atter igjen kan vi løpe på barmark.

Årets første intervall ute på tartandekke er en stor opplevelse for mange.

Foto: Jan A. Aunes Sportsfoto – Trønderjogg 2022

Selv liker jeg rolige solskinnsturer best, bare løpe å kjenne på friheten. Smile og si hei til andre turfolk, tenke på alt, eller tenke på ingenting, deilig avkobling.

For meg er det dette som er det beste med løpingen – smileturen i sone 1.

Solskinnstur

Alltid frem

Etter vinterens mange lange virusinfeksjoner har jeg brukt våren til opptrening slik at kroppen igjen er i stand til å tåle høy treningsbelastning uten å bli skadet.

For seks uker siden så begynte jeg å løpe intervaller igjen.

Formen min var da så dårlig at 1000-meterdragene ble løpt saktere enn fjorårets maratonfart.

Etter det har det bare gått rette veien, det har vært fin progresjon hele tiden og det er det som er målet.

Alltid frem!

Løpeværet i april varierer fra vinter til høststormer og sommer, gjerne alt på samme løpetur.
Foto: Festningen Parkrun

Parkrun og Trønderjogg

Løp har det selvsagt også vært i april.

Det har blitt noen lokale parkruns og Trønderjogg. Tempomessig så ligger jeg nå ca 2 minutter bak 5-kilometertidene fra samme løp i fjor.

Men jeg kjenner både overskudd og fremgang fra uke til uke, så dette blir bra.

NM i terreng for folk flest

Forrige helg debuterte jeg på NM terreng kort løype.

Terrenget besto for det meste av tørt gress samt noen gruspartier, og distansen var på 3 km.

Jeg vet ikke hvor mange hundre løpere det var som deltok på stevnet, men for de som stilte i veteranmesterskapet (35 år +) så var det så mange aldersklasser at det var gode muligheter for alle å få gode plasseringer.

Selv fikk jeg en fin tredjeplass og med det en god grunn til å skryte av meg selv i sosiale medier.

NM terreng kort løype, tredjeplass i klassen.

På dag 2 var jeg publikum og så på NM senior stafett. Hvert lag består av to løpere som hver løper tre etapper på 1 km.

Dette var skikkelig publikumsvennlig, høy fart og mye syre mot slutten av løpet. Et kult konsept!

Nå er jeg altså klar for å ta fatt på mai måned – skadefri og motivert.

Takk for denne gang. Vi sees snart igjen 🙂


Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller
I den det ny får feste;
det volder litt rabalder
- dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
- i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson


DREAM IT – WISH IT –  DO IT
Instagram: lopenomade
Strava: Stig Sjølstad

Ukategorisert
Treningsleir uten trening og Paris Maraton

Treningsleir uten trening og Paris Maraton


For noen uker siden skrev jeg litt om vinterens forfall, da var jeg i Gran Canaria og trente med et håp om å rekke å komme i form til Paris Maraton 3. april.

Like etter det forrige innlegget ble skrevet så ble jeg slått ut av et virus (for n’te gang i vinter) som gjorde at jeg ble sengeliggende med hoste og febertokter i en ukes tid.

Som om jeg ikke var sent nok ute til å komme meg i maratonform, så dukket det opp en ny utfordring.

I går, to uker før Paris Maraton, testet jeg covid-positivt.

Med løpebein slappe som kokt spagetti og lunger som brenner, så er det mye som tyder på at det blir ytterligere noen dager uten løping.

Veien er målet

For meg er det veien som er målet, alle løpene jeg deltar på er bare desserter og gode unnskyldninger til å reise på en ny ferietur.

En langhelg i Paris i april hadde passet fint nå, men om det ikke blir tur dit i år, så kan vi jo alltids løpe i Paris sine gater neste år.

Nytt mål

Hvilke andre løp jeg har planlagt?

Faktisk er jeg ikke påmeldt noen andre løp i år enn Paris Marathon 3 april.

Akkurat nå, så er det ikke noen løp som frister, jeg vil bare bli frisk og komme i gang med ordentlig god trening. Deretter så blir det å finne seg noen gøyale løp som jeg kan skrive om neste gang.

Ønsker du å følge meg på ferden, så finner du meg på:

Vi løpes.

Stig

Ukategorisert
Komme i gang med treningen etter 100 døgn med forfall

Komme i gang med treningen etter 100 døgn med forfall


Har du opplevd hvordan det er når du mister motivasjonen til å løpe og brått slutter å trene?

Jeg vet jo hvor viktig kontinuiteten er for at jeg skal løpe raskest mulig. Men for meg handler ikke løpingen om hvor fort jeg løper en gitt distanse. Så kontinuiteten betyr dessverre lite for meg.

Jeg har prøvd å bli mer opptatt av tid og fart i håp om gi motivasjonen en boost når løpegleden trotter i mot, men foreløpig så er det for meg likegyldig om jeg bruker 3 eller 4 timer på en maraton.

Jeg elsker å løpe, derfor løper jeg, og da løper jeg mye. Uten løpeglede har jeg ingen grunn til å løpe, og da blir det forfall.

Det første jeg kjenner på når jeg kutter ut løpeturene er skyldfølelse, men jeg kan også oppleve overskudd og at bena er rastløse, men ikke nok til at jeg kommer meg løs fra sofaen.

Etter hvert som dagene går, så blir hode og kropp vant til dvalen.

Skyldfølelsen forsvinner og jeg begynner å trives veldig godt med sofatilværelsen.

Det blir lengre og lengre mellom hver treningsøkt og plutselig er du der jeg havnet: 100 dager med forfall.

 Når du har begynt å røyke vinkorker, da har forfallet kommet langt nok.

Start på et nivå kropp og motivasjon tåler

Har det gått måneder uten trening, er det viktig å starte opp forsiktig. Selv om du i fjor høst løp 20-kilometersturer lett som bare det, så er det ikke det du skal begynne med nå.

Tren på det nivået du er på, ikke tren på det nivået du husker du var på.

Så ta løpeturene du liker, men ikke for mange og ikke for langt. Hold deg skadefri og ta vare på løpegleden.

Kunsten å finne løpegleden igjen

Jeg klarte ikke å finne løpegleden hjemme i kalde Trondheim, så for å finne løpegleden, så dro vi til Gran Canaria og der kom motivasjonen med en gang.

Bena mina var blitt så slappe, så jeg brukte 3-4 uker med opptrening der jeg løp rolige fine turer langs strandpromenaden uten noen motbakker da jeg har litt smerter i hamstring.

I dag løp jeg årets første fjelltur, jeg var litt bekymret for bena og belastningen de får, spesielt ned bakkene, så jeg holdt igjen litt, men det ble 2 magiske timer.

Årets fineste tur vil jeg si. 

Nå blir det noen uker med løping i fjellene med deilige sydentemperaturer før jeg må vende hjem til hverdagen – og da forhåpentligvis med løpegleden på plass.

DREAM IT – WISH IT –  DO IT

Ukategorisert
24 hours in Hell

24 hours in Hell


Jeg prøver alltid å spre treningsglede og deler det jeg kan av tips og triks.

Men nå er det jeg som behøver hjelp.

Jeg fikk akkurat vite at jeg skal løpe et 24-timesløp – om tre dager.

Nå er hodet mitt fullt med spørsmål om alt hva angår lange løp.

Kan du noe om ultraløping, så vær så snill og hjelp meg!

Men først, la meg ta deg med på Trondheim Maraton som ble arrangert denne helgen.

TrondheimsTrippelen

I Trondheim har det vært grått, regn og høstvær i flere uker nå, men som alltid kom sola fram og det var perfekte løpevær hele lørdagen Trondheim Maraton ble arrangert.

Og for en fest det ble. Selv løp jeg TrondheimsTrippelen og fikk være med på moroa hele dagen.

Først en 5-kilometer, deretter mila og til slutt en halvmaraton.

Løpere og arrangører pleier jo alltid å være blide, men nå var alle ekstra glade – for mange var dette deres første store løp på 18 måneder.

Til og med flere av PCM Securitys mange vektere viste antydning til idrettsglede.

Fra Trondheimstrippelen 2021. Foto: Tord Romundstad

24 hours in Hell

Det blir gøy, sa dem. Du bli hekta, sa dem.

Men de 36 kilometerne jeg tilbakela under Trondheim Maraton blir nok ingen ting i forhold til det som venter.

I gledesrus etter Trondheim Maraton ble jeg nemlig spurt om jeg ville delta på 24 hours in Hell.

Høy på meg selv, hørte jeg meg si: «ja, det blir kult».

Nå har jeg grublet i ett døgn og jeg har ikke skjønt hva som kan være så kult med å løpe i et helt døgn, så kult at mange blir hekta av det.

Men jeg har i alle fall fått laget meg en plan.

Den må du veldig gjerne lese, og så må du gi meg en tilbakemelding.

Jeg må ha hjelp slik at jeg klarer å fullføre mitt første (og siste?!) 24-timersløp.

Fredag 10. september 16:00 starter moroa. Kom og hei!

Strategi for 24-timersløpet

Jeg har fått et tips om å drite i farten, og å kun bry meg om puls og holde meg i sone 1, og hele tiden ligge på rundt 135 slag/min. Det tipset likte jeg veldig godt, men jeg vet ikke om jeg tørr å løpe så fort.

Skal jeg følge det rådet så blir det 4:30min/km fart til å begynne med, og det føles vel overambisiøst.

Så jeg vurderer å løpe så sakte jeg kan mens jeg fremdeles har god løpeteknikk, antagelig rundt 5:30-6:00 fart eller noe slikt, eller holde på lav sone 1, rundt 120-125 i puls.

Skade

Selv om jeg aldri har løpt ordentlig langt, så ser jeg ingen grunn til at jeg ikke skal klare å løpe 200 km på ett døgn.
Men for å klare det, så må jeg vite hva som er farlig og hva som er ufarlig smerte.

For vondt, det kommer det til å bli, såpass har jeg skjønt.

Hvordan vet jeg om smertene som kommer er en skade som gjør at jeg må bryte, eller om det kun er kroppen som prøver å lure meg til å stoppe med galskapen?

Skader er det jeg frykter mest i forbindelse med 24-timersdebuten.

Klær

Det er meldt 10-15 grader til helgen og oppholdsvær, men med en viss fare for heftig regnskyll. Hvilke klær må jeg ha med, og hvor mye?

Jeg har funnet frem en ullongs og ulltrøye, skal jeg starte med de, eller skifter jeg om når jeg blir kald?

Hva mer behøver jeg? Buff, luer, genser, sokker, jakke, pledd – hva mer?

Her er en video som oppsummerer tankene mine om 24-timersdebuten:

Sko

Her går jeg for lette sko med god demping og karbon. Nike Alphafly kommer jeg til å løpe mest med, godt dempet og mye fremdrift. 

Puma sine superlette Nitro Elite Racer (190 gram) blir også med, kanskje vil jeg bruke dem på lørdagen når sola står opp og det kun er 10 timer (!) med løping som gjenstår.

I tilfelle jeg kjenner antydning til gnagsår så er Puma Deviate Nitro klar som backup. Deviate Nitro er treningsmodellen av Elite Racer, litt tyngre og med delt karbonplate. Om det er plass i bagen, så får også Brooks sine Hyperion Elite 2 være med.

Næring

Jeg tar med meg en hel haug med Maurten gel og sportdrikke,

Planen er å drikke en halvliter i timen og ta 1 gel hver 10 km.

I bagen har jeg pakket med havregryn til å lage tynn suppe av, toppet med syltetøy og nøtter.

Nidar sjokolade, potetgull, smågodt og Munkholm IPA blir også med.

Hvordan går det med tennene med 24 timer med konstant sukkerpåfyll?
Bør jeg ha vann til å skylle med, eller fluorskyll?

Skål for 24-timersdebutanten!
Er dette noe å ha på drikkeflaska når motivasjonen butter etter 20 timer, tru?

Support

Jeg har ikke med noe support, men jeg håper at alle som kan, kommer og heier på meg, jeg er veldig glad i heiing.

En runde er på 1000 meter, så det blir ikke mange minuttene i mellom hver passering, men jeg vil du skal heie hver eneste runde 🙂

Ønsk meg lykke til og send meg dine tips!

Du finner meg på Instagram: lopenomade / Strava: Stig Sjølstad