23 kilometer. Litt over 1000 høydemeter. Fjell og vidda så langt øyet kan se. Høgevarde Trail Run er et godt eksempel på at antall kilometer ikke alltid sier så mye om hvor stor løpsopplevelsen kan bli.
Tekst: Kristina Bakly. Foto: Racedays / Samuel Hafsahl
Det er noe eget med å stille på startstreken til et løp du aldri har løpt før. Du vet omtrent hvor langt du skal, men resten får du egentlig bare oppleve underveis.
I starten av august gikk turen til Høgevarde Fjellpark i Flå. Jeg hadde gledet meg til å løpe et nytt løp, men jeg tror ikke helt jeg hadde tatt inn over meg hvor mye høyde det faktisk er på en relativt kort distanse.
For 23 kilometer er jo ikke en distanse som høres voldsom ut når man er vant til å løpe litt lengre. Men når over 1000 høydemeter skal fordeles på de samme kilometerne, blir det fort en helt annen type løp. Det merket jeg ganske tidlig.
Her måtte jeg legge bort tanken på vanlig kilometertid og heller finne en rytme som fungerte for terrenget. Noen steder gikk det fort, andre steder sakte. Noen bakker løp jeg, andre gikk jeg opp. På fjellet handler det ikke alltid om å holde samme tempo. Det handler om å bruke kreftene smart og spare litt til det som kommer.
Og så kommer de partiene hvor man bare må løfte blikket, trekke pusten og nyte hvor utrolig fint det er.
Det var flere ganger jeg tok meg selv i å se bort fra klokka og bare nyte hvor jeg faktisk var. Det er kanskje noe av det jeg liker aller best med denne typen løp. Du får trent kroppen, men hodet får også en liten pause.
Fjellet bestemmer
Løypa er variert, med både sti, stein og mer lettløpte partier. Du må hele tiden være litt til stede og tilpasse stegene etter terrenget.
Men fjellet bestemmer også litt mer enn bare tempoet.
På vei opp mot selve Høgevarde-toppen møtte jeg en ganske kraftig motvind. Plutselig føltes bakken enda lengre, og jeg begynte å regne på klokka. Jeg visste at den første cut-offen var klokken 13.00, og akkurat da ble jeg faktisk litt stresset for om jeg kom til å rekke den.
Det var egentlig ganske fascinerende hvor fort hodet kan skifte gir.
Et øyeblikk før hadde jeg bare gått oppover og kost meg. Så begynte tankene å gå:
Rekker jeg cut-offen? Hvor langt er det igjen? Hvor fort må jeg gå?
Heldigvis gikk det helt fint. Men opplevelsen ble en fin påminnelse om hvorfor det er lurt å lese informasjonen om løpet godt på forhånd.
Høgevarde Trail Run har cut-off-tider, og deltakerne må være gjennom enkelte punkter innen gitte tidsfrister. Derfor ville jeg satt meg godt inn i løypa, høydeprofilen og tidsgrensene før start. Er du usikker på om du rekker cut-offen, kan det være lurt å velge en kortere distanse.
Samtidig må det sies at det var et ganske sterkt startfelt denne lørdagen, og de aller fleste deltakerne passerte den første cut-offen i god tid.
Jeg ville derfor anbefalt Høgevarde til løpere som allerede er litt komfortable med motbakker og har lyst til å prøve seg på et fjelløp. Du trenger absolutt ikke være en erfaren ultraløper eller en vaskeekte fjellgeit, men det er en fordel å ha noen høydemeter i beina.
Har du mulighet, ville jeg lagt inn noen treningsturer som ligner på det du skal møte i løpet. Lange motbakker og nedoverløping er noe annet enn en vanlig løpetur på asfalt, og litt spesifikk trening gjør at du får enda mer ut av dagen.
Husk at fjellværet kan snu
Når man først skal løpe på fjellet, er det også én ting man ikke får bestemme selv: været.
Fjellvær kan skifte fort. En dag som starter med sol og sommerfølelse, kan plutselig bli både kaldere, våtere og mer vindfull når du kommer høyere opp.
Min egen opplevelse med vinden på vei mot toppen ble en liten påminnelse om akkurat dette.
Derfor synes jeg det er viktig å sjekke værmeldingen, men samtidig være forberedt på at forholdene kan endre seg. Gode klær og riktig utstyr handler ikke bare om komfort. På fjellet handler det også om å være forberedt dersom været skulle snu.
Og kanskje er det nettopp noe av sjarmen med fjelløp. Du kan planlegge mye på forhånd, men du må samtidig være flink til å tilpasse deg det dagen byr på.
En fin helg på fjellet
Noe annet jeg likte veldig godt med Høgevarde, er beliggenheten.
Det er ikke langt fra Oslo, og derfor synes jeg løpet passer perfekt som en liten helgetur eller dagstur.
Jeg kan absolutt se for meg at familier kan gjøre dette til en liten fjellhelg. Man trenger ikke nødvendigvis være med på selve løpet for å få en fin opplevelse. Området rundt Høgevarde gir mange muligheter for turer og friluftsliv, og løpet kan være høydepunktet for den som liker å løpe.
For min del er det også noe ekstra fint med å kunne kombinere et løp med en liten tur ut av byen. Man får liksom litt mer enn bare selve løpet.
God stemning og fine minner
Høgevarde Trail Run ble arrangert for aller første gang i år, og jeg synes det var ekstra gøy å få være med på den første utgaven.
Det var en hyggelig og personlig stemning rundt arrangementet, og det var noe fint med å oppleve et helt nytt løp helt fra starten.
Det blir spennende å følge utviklingen videre og se hvordan løpet vokser de neste årene. Høgevarde har absolutt potensial til å bli større, og samtidig håper jeg de beholder noe av den gode, personlige følelsen som gjør at et løp ikke bare føles som en stor produksjon.
En annen ting jeg virkelig satte pris på, var løypemerkingen. Den var rett og slett kjempebra. Jeg trengte faktisk ikke å sjekke kartet på klokka én eneste gang.
Det høres kanskje ut som en liten detalj, men for meg har det mye å si. Når jeg først er ute på et løp, vil jeg helst kunne være til stede i opplevelsen, løfte blikket og følge løypa, ikke bruke tid på å lure på hvor jeg skal.
Og så må fotografene få litt ekstra skryt.
De gjorde en fantastisk jobb! Jeg synes personlig det er utrolig fint å kunne sitte igjen med ordentlige bilder fra slike løp. Når du løper i så flotte omgivelser, blir bildene en fin del av minnene fra dagen.
Det er så mye man ikke rekker å ta inn over seg mens man løper, og derfor er det ekstra fint å kunne se tilbake på øyeblikkene etterpå.
Ville jeg løpt igjen?
Ja. Absolutt.
Det er kanskje den enkleste oppsummeringen av hele opplevelsen. Jeg dro til Høgevarde for å oppleve et nytt fjelløp, og selv om jeg først og fremst var opptatt av selve turen og opplevelsen underveis, hadde jeg også gjort meg noen tanker om tiden.
Etter å ha studert høydeprofilen på forhånd, satte jeg meg derfor et lite mål om å komme i mål på under fire timer. Jeg liker egentlig å ha et sånt lite mål i bakhodet, ikke fordi tiden er det viktigste, men fordi det gir litt ekstra motivasjon når man først står på startstreken. Og det klarte jeg.
Det er jeg selvfølgelig veldig fornøyd med. Samtidig er det ikke tiden jeg sitter igjen med som det viktigste etter denne dagen. Det jeg husker best, er følelsen av å være ute på fjellet, alle de fine partiene underveis og gleden over å ha gjennomført et helt nytt løp.
Men når jeg først har sett på klokka, er det jo også litt gøy å se hvor jeg kunne hentet noen minutter til. Spesielt etter Gråfjell, hvor det kommer flere kilometer med slak nedoverbakke, vet jeg at jeg kunne ha løpt litt smartere og kanskje sluppet meg litt mer løs. Det får bli noe å ta med seg til neste år.
For ja, jeg kan allerede se for meg en ny tur til Høgevarde. Neste års utgave har allerede fått dato: 7. august 2027.
Så kanskje får jeg muligheten til å prøve meg på nytt, se om jeg kan hente ut litt mer på de løpbare partiene og selvfølgelig nyte fjellet minst like mye som denne gangen.
Og kanskje er det akkurat derfor jeg liker slike løp så godt. Du vet hvor mange kilometer du skal løpe, men du vet aldri helt hva dagen kommer til å gi deg.
Denne dagen ga meg bevegelse, frisk fjelluft, fantastisk utsikt, nye inntrykk og gleden av å oppleve et helt nytt sted.
Høgevarde Trail Run minnet meg igjen på noe jeg stadig oppdager gjennom løpingen:
Det er ikke alltid de lengste løpene som gir de største opplevelsene.
Noen ganger holder det med 23 kilometer. Bare du legger til et par fjell.
