Hvordan er det egentlig å løpe New York Marathon? Jeg kunne begynt med sluttiden. Eller med kilometerpasseringer, puls og hva klokka mente om innsatsen. Men etter å ha løpt New York Marathon 1. november 2026 er det noe helt annet som sitter sterkest igjen. En hel by som heier på deg.
Tekst: Thorbjørn Kvam
Jeg løper mange løp, men dette var spinnvilt. Kanskje er det omtrent slik Haaland har det når han scorer et viktig mål og titusenvis av mennesker jubler. Bare at her varer det i over 42 000 meter.
Maratonhelgen satte sitt preg på Manhattan lenge før startskuddet. Foto: Getty Images
Manhattan kokte av maratonfeber
Det som overrasket meg mest, var hvor gjennomført hele byen var rigget for arrangementet. Ikke bare startområdet, målområdet og gatene vi skulle løpe i. Maratonhelgen satte sitt preg på Manhattan lenge før startskuddet.
Lysreklamer, butikkvinduer og folk overalt fortalte at noe stort var på gang. Byen kokte av mennesker med maratongull i blikket.
Og engasjementet stoppet ikke ved løpebutikkene.Jeg så tilbud om alt fra gratis is, mat og kaffe til rabatter på produkter som strengt tatt hadde lite med løping å gjøre. Medaljen kunne åpne flere dører enn man skulle tro. Det var verdt å følge med på tilbudene rundt omkring, både før og etter løpet.
Men det aller fineste var menneskene.
«Are you here for the marathon?»
Spørsmålet kom gjerne fra noen du aldri hadde møtt. Så fulgte ekte entusiasme. Noen hadde løpt selv. Andre drømte om å gjøre det. Og noen ristet smilende på hodet:
«I could never do that.»
Plutselig var du del av en samtale. Og en del av byen.
Startnumrene hentet og reisefølget samlet: Lauren Høivik, Aretha Melo, Thomas og Wenche Hansen – og meg. Nå begynner det å bli alvor. Heldigvis synes ikke nervene på alle bilder. Foto: privat
Oppladning med litt ekstra farge
Dagen før løpet var det Halloween. Vi hadde reist til New York for å løpe maraton, men det måtte jo være plass til litt annet også.
Gjengen stilte i rosa og neongrønt. Diskré var vi ikke. Men i en by som New York må man nesten gjøre en innsats hvis man skal bli lagt merke til.
Maraton er også dette: turen, reisefølget og alt man opplever sammen før startnummeret festes på skjorta.
Halloween dagen før maraton. Vi tok ingen sjanser på å bli oversett i New York. Foto: privat
Femti år gjennom fem bydeler
Årets arrangement markerte 50 år siden maratonløypa første gang gikk gjennom alle New Yorks fem bydeler i 1976. Selve løpet startet allerede i 1970, den gangen med runder i Central Park. I 2026 oppga arrangøren 61 146 fullførende.
Det er vanskelig å forestille seg at et arrangement kan bli så stort og samtidig oppleves så personlig. Likevel er det nettopp det New York får til.
Litt ekstra stas å være norsk
Vi nordmenn har også en helt spesiell plass i denne historien. Grete Waitz vant New York City Marathon ni ganger. Hun hedres blant annet gjennom Grete’s Great Gallop 10K, som arrangeres i Central Park.
Dronninga av New York-maraton var norsk.Det er ganske fint å ha med seg når man selv kommer hit med startnummer på brystet. Grete er en del av løpets historie, og det gjør opplevelsen litt ekstra stas for en nordmann.
Første av i overkant mange broer: Verazzano-Narrows Bridge. Foto: Getty Images
Det jeg burde ha lest meg opp på: broene
Jeg skulle gjerne sagt at jeg hadde full kontroll på løypeprofilen.Det hadde jeg ikke.
Man har jo bare seg selv å takke. Broene står der på kartet. Og de blir ikke flatere av at du overser dem.
New York Marathon krysser fem broer:
– Verrazzano-Narrows Bridge
– Pulaski Bridge
– Queensboro Bridge
– Willis Avenue Bridge
– Madison Avenue Bridge
Anslag for samlet stigning varierer mellom løypeguider og målemetoder; rundt 250–300 høydemeter, er et nyttig bilde av at dette er en kupert bymaraton, ikke et flatt gateløp. Bakken langs Fifth Avenue og avslutningen i Central Park kommer dessuten sent, når beina allerede har fått sitt.
Mitt råd? Se på høydeprofilen før du reiser. Ikke bare på kartet over severdighetene. Og First Avenue? Den føltes som verdens lengste gate.
«Det jeg tar med meg hjem fra New York Marathon, er alle menneskene.» Foto: Getty Images
En liten landsby av nerver og forventninger
Før du kan løpe gjennom New York, må du komme deg til starten på Staten Island. Med over 60 000 deltakere er det litt av en logistikkøvelse. NYRR organiserer blant annet ferge- og busstransport til startområdet ved Fort Wadsworth.
For min del gikk transporten smertefritt, med en knapp times busstur i en av 250 innleide busser. Deretter ventet noen timer i startområdet, «runners’ village». Det høres kanskje lenge ut, men jeg opplevde en fantastisk leir av forventningsfulle mennesker.
Nerver. Smil. Kaffe. Folk som gjorde seg klare til en dag de hadde gledet seg til lenge. Det var godt med toaletter, mat og kaffe der jeg var. Jeg fant meg til rette og lot ventetiden bli en del av opplevelsen.
Det er lett å bli revet med. Lett å øke farten fordi publikum gir deg følelsen av at du er mye sprekere enn du egentlig er. Foto: Getty Images
Jeg valgte et tempo som ga plass til opplevelsen
Jeg bestemte meg for å løpe i et tempo som gjorde at jeg kunne nyte turen. Det valget er jeg glad for.
Fra vi kom inn i Brooklyn, var folkelivet voldsomt. Jubel, tilrop og et engasjement som jeg knapt vet hvordan jeg skal beskrive.
Desibelalarmen på klokka gikk sikkert tjue ganger. At klokka ber deg passe på hørselen mens du løper maraton, sier litt om stemningen.
Det er lett å bli revet med. Lett å øke farten fordi publikum gir deg følelsen av at du er mye sprekere enn du egentlig er. Jeg prøvde å la jubelen være noe jeg tok inn, uten at beina måtte svare på alt sammen.
Artikkelforfatter Thorbjørn Kvam med maratongull i blikket. Foto: Privat
Ville jeg anbefalt New York Marathon?
Ja. Uten å nøle.
For meg finnes det knapt noe å sammenligne denne opplevelsen med. Broene, ventingen og den tilsynelatende endeløse First Avenue er også en del av historien.
Men det jeg tar med meg hjem, er menneskene.
En by som spør om du skal løpe. Som gleder seg på dine vegne. Og som får en helt vanlig mosjonist til å kjenne seg som en stjerne.
Det er også noe av grunnen til at jeg driver Run4.no. Jeg liker utstyret og detaljene, men aller mest liker jeg det som får oss til å snøre på oss skoene og melde oss på enda et løp.
Selv når vi ganske nylig har bestemt oss for at vi aldri skal gjøre det igjen.
