Nye løpesko rett fra esken. Den ubrukte løpstrøya fra arrangøren. En porsjon bikarbonat noen timer før start, fordi du har lest og hørt at eliteløperne gjør det. Fristelsene på løpsdagen er mange – men flere av dem kan koste deg dyrt når det virkelig gjelder. Her er mytene du bør legge fra deg før du stiller på startstreken.
Høsten er offisielt her, og med den står konkurransene i kø. Etter en lang sommer tenker vi kanskje at vi trenger all hjelp vi kan få for å få en god løpsopplevelse på race day. Men, konkurransedagen er kanskje ikke dagen for å dra opp alle essene i ermet på én gang.
Fristelsene på løpsdagen er mange – men flere av dem kan koste deg dyrt når det virkelig gjelder. Foto: Sigurd Jakola
Myte 1: Splitter nye sko på startstreken er en god idé
Etter uker med løpeøkter i de samme treningsskoene, kan det virke fristende å spare et par med helt nye løpesko som du venter med å bruke til konkurransedagen. Tanken på et skopar som har maksimal demping og respons, som gir deg størst mulig effekt når det virkelig gjelder, er dessverre bare ønsketenking.
Grunnen til at skoene du løper med i konkurranse bør være testet og brukt på en løpeøkt før du løper med startnummeret på brystet, er for å minimere risikoen for gnagsår og blemmer. Løpesko du ikke har brukt tidligere kan ha en annen passform enn foten din er vant til, som kan skape unødvendig friksjon mot føttene dine.
Belastningen du påfører beina dine når du løper konkurranse, og presser intensiteten høyere enn det du gjør på trening er også høyere enn kroppen din er vant med. Når du skal skvise ut de siste kreftene på de siste kilometerne på vei mot mål, er det siste du vil tenke på og bruke energi på at skoene ikke er komfortable å løpe i.
Tips: Skoene du har sett deg ut og valgt å bruke på løpsdagen, må ikke testes på en full intervalløkt før løpet. Løp f.eks. 10–15 minutter i rolig, behagelig tempo før du avslutter løpeøkta med 4–5 stigningsdrag på ca 30 sekunder.
Myte 2: Den utdelte t-skjorten er greit å løpe i
Når du melder deg på et løp, får du som oftest utdelt løpets offisielle T-skjorte sammen med startnummeret ditt, eller muligheten til å kjøpe løpets trøye når du melder deg på løpet.
I noen tilfeller kan t-skjorta være laget av bomull eller et ukjent tekstilmateriale, men de siste årene har flere og flere løpsarrangører samarbeid med sponsrer som leverer t-skjorter i tekniske materialer som vi løpere foretrekker.
Problemet med å løpe i en t-skjorte dagen etter du har fått den, er at huden din ikke er vant til stoffet. Akkurat på samme måte som at våre indre systemer i kroppen trenger å teste ernæringsprodukter som gels og sportsdrikk før selve løpet, trenger huden vår også å være forberedt på tøyet du skal løpe i.
Løper du i en t-skjorte du aldri har løpt i tidligere, vil risikoen for gnagsår og blødende brystvorter øke betraktelig.
Tips: I motsetning til medaljene får etter målgang som aldri blir brukt, kan t-skjorta fra løpet være en t-skjorte du kan bruke på trening etter løpet – som den medaljen du faktisk får vist frem.
Unngå disse enkle myte-fellene på løpsdagen, og gå heller for tiltakene som faktisk fungerer. Foto: Sigurd Jakola
Myte 3: Bikarbonat gir deg bedre resultat
Bikarbonat (også kjent som bicarb) har fått mye oppmerksomhet som prestasjonsfremmende middel. Senest under EM i friidrett uttalte flere av de norske løperne at de tok bikarbonat før de løp, og blant treningsinfluensere dukker produktet stadig opp som en del av forberedelsene til løpet.
Aller først; bikarbonat er ikke noe nytt og fancy high-tech produkt som har oppdaget en prestasjonsfremmende effekt som ingen har hørt om før. Enkelt forklart er det bakepulver som er pakket inn i en mer spiselig pakke, f.eks. i en gelégrøt, som gjør at kroppen klarer å ta opp bikarbonatet som forsinker at syra – også kjent som laktat – bygger seg opp når du løper.
Kort fortalt: Du kan løpe på et høyere intensitetsnivå uten at kroppen merker det.
Problemet med bikarbonat er at effekten er svært individuell, bivirkningene – kvalme, magesmerter, akutt diaré – kan ramme hardt og uforutsigbart, og de færreste mosjonister har testet stoffet grundig nok i trening til å vite hvordan kroppen reagerer.
I tillegg er bicarb-produktene laget for kortere og mer høyintensive aktiviteter, hvor konkurransetiden er under syv minutter. Noen studier viser til og med at det kan ha negativ påvirkning på lengre utholdenhetsaktiviteter.
Tips: Bicarb er ikke noe du tester ut for første gang på løpsdag, og for de aller fleste dedikerte mosjonister er gevinsten neppe verdt risikoen. Bruk heller tid og krefter på å samle mest mulig overskudd, og la karbohyhdrater og koffein gi deg en boost på løpsdagen.
Les også: Dette er den viktigste intervalløkta du gjør før ditt neste løp
To tips som alltid funker
Varm godt opp
En gjenganger blant unnskyldningene for et løp som ikke gikk helt som planlagt, er at du ikke fikk en god oppvarming. Men hva er en god oppvarming? Holder det å jogge rolig i 5–10 minutter?
Som oftest ikke. En god oppvarming skal ikke bare heve kjernetemperaturen og aktiverer kroppens energisystemer før startskuddet går, men også forbedrer muskelspenningen og gjøre den klar for det som venter.
Akkurat som du kan føle deg litt tung på de første dragene på en intervalløkt, er det lurt å avslutte oppvarmingen med både noen korte drag à 1–2 minutter på konkurransefart og noen raskere stigningsløp helt til slutt.
Da minimerer du sjansen for å bruke de første par kilometerne på å få kroppen ordentlig i gang, og har du fylt godt opp med energi før løpet, har du mer enn nok krefter igjen til løpet.
Fyll på med enkle karbohydrater helt opp mot start
I motsetning til myten om at man ikke bør spise rett før løp, gjør et lite inntak av lettfordøyelige, enkle karbohydrater (som en gel, en banan eller sportsdrikke) 15–30 minutter før start bidra til å toppe opp glykogenlagrene og gi et lite energiløft – uten å belaste fordøyelsen slik større eller mer fiberrike måltider kan gjøre.
Selv har jeg gjort det helt enkelt; drikke Red Bull eller en annen energidrikk med sukker 15 minutter før løpet og spise små godteribiter med Haribo den siste timen før start.
Topper du inntaket med en gel som magen er vant med – gjerne med koffein – rett før startskuddet smeller, kan du tikke av alle boksene for en energisk og karbohydratrik start på løpet.
Les også: Dette er den viktigste intervalløkta du gjør før ditt neste løp
