Wicked-stjernen Cynthia Erivo setter alltid av tid til en løpetur om morgenen. I en videosamtale med Runner’s World forteller hun om den gjenkjennelige utfordringen med å få plass til lange løpeturer i en travel hverdag og hvilke målsettinger hun har for London Marathon.
Den Wicked-aktuelle stjernen spiller for tiden hovedrollen – faktisk alle 23 rollene – i Dracula ved Noël Coward Theatre i London, frem til mai 2026. Samtidig trener hun målrettet mot London Marathon 26. april – og skal stå på scenen igjen allerede dagen etter.
Etter å ha forbedret tiden sin fra New York City Marathon i 2016 (3:57:07) til 3:35:36 i London i 2022, jakter hun nå en ny personlig rekord. Hun samarbeider med Brooks i kampanjen Shine Under Pressure og trenes av den profesjonelle maratonløperen Erika Kemp.
Her forteller Erivo om hvordan hun bruker positiv selvsnakk under løp – og hvorfor hun ikke stopper ved drikkestasjonene.
Hvordan får du tid til maratontrening med en så travel timeplan?
Jeg setter løpingen først. Er det ille? Alle vet at dagen min starter med trening – med løping. Hvis det ikke er tid til løpeturen om morgenen, da har vi planlagt feil.
Jeg måtte gjøre en innspilling i helgen, og tenkte: «Dette er egentlig dagen for langtur.» Så da må vi finne en løsning som gjør at jeg både får inn langturen i løpet av uka og en økt den dagen. Alt starter med løpingen. Timeplanen eksisterer ikke uten den.
Det handler egentlig om å prioritere seg selv – og det er utrolig viktig.
Hvorfor valgte du løping?
Det skjedde litt tilfeldig. Da jeg jobbet med The Color Purple, oppdaget jeg at løping hjalp meg å bearbeide forestillingen – og å finne tilbake til meg selv i kroppen, fordi jeg levde så sterkt i karakteren.
Løpingen ble en måte å vende tilbake til meg selv på. Jeg bruker den som en slags meditasjon, og den hjelper meg enormt i arbeidet mitt – både med forberedelse, fokus og balanse.
For meg er løping meditasjon. Den hjelper meg å lære, huske og bearbeide ting. Det er derfor jeg alltid vender tilbake til den.
Hva hører du på når du løper?
Alt mulig. Noen ganger podkaster, noen ganger lydbøker, noen ganger spillelister. Og noen ganger ingenting – bare lydene rundt meg og kroppen min.
Det avhenger helt av hva jeg trenger den dagen. Noen dager trenger jeg stillhet og fokus. Andre dager vil jeg bare koble av og la musikken ta meg med.
Hva slags musikk har du hørt på i det siste?
Jeg har hørt mye på Yebba og albumet Jean. Også Cat Burns.
Jeg prøver faktisk å unngå musikk med tydelig rytme, så jeg ikke blir tvunget inn i tempoet. Jeg velger heller musikk som går litt mot min egen fart.
Du forbedret tiden din med over 20 minutter fra 2016 til 2022. Hvordan klarte du det?
For det første: viljestyrke. Jeg visste at jeg ønsket å løpe raskere enn første gang.
For det andre ble jeg plassert sammen med eliteløpere fra start, og de åpnet med en første mile på rundt fem minutter. Jeg bare hang meg på, uten helt å skjønne at det faktisk var tempoet – men det føltes bra, så det kjentes ikke ut som jeg løp fort.
I treningen hadde jeg allerede løpt raske økter, så da tempoet økte i selve løpet, føltes det komfortabelt. Jeg tenkte bare: «Vi er i bevegelse – dette går fint.» Jeg prøvde å holde følge, og det gjorde at tempoet mitt ble høyere.
Da jeg kom i mål og så sluttiden, innså jeg at jeg hadde holdt høy fart store deler av løpet. Adrenalinet tar over, og du merker det nesten ikke. Stemningen langs løypa spiller også en stor rolle.
Hvis du i tillegg har trent godt, får i deg riktig næring, og lar deg løfte av publikum og adrenalinet – da føles det nesten som å fly.
Hva er målet ditt nå?
Jeg vil veldig gjerne løpe på 3:15. Det er hovedmålet. Men om jeg klarer 3:25 eller 3:30, er jeg også veldig fornøyd.
Hvilke sko løper du i nå?
Jeg må vise deg! (løper ut og henter sko)
Det er Brooks Hyperion Max.
De er utrolig komfortable – som å løpe på skyer. Jeg vet ikke om jeg bruker dem på løpsdagen, men de er perfekte til trening.
Hvordan bygger du selvtillit under løp?
Jeg tar det steg for steg. Jeg sier til meg selv: «Bare én kilometer til. Så tar vi neste.»
Jeg snakker med meg selv hele tiden. Det gjør at selv lange økter føles overkommelige.
Det er som å ta små biter i stedet for én stor. Akkurat slik jobber jeg også på scenen – én sang av gangen.
Hva vil du si til noen som ikke tror de er en løper?
Hvis du løp i to minutter i dag – da er du en løper. To minutter er lenge!
Så legger du til to minutter neste dag. Og så litt til. Slik bygger du det opp.
Hva er det viktigste utstyret du må ha med deg til startstreken?
Det er enten et løpebelte eller en vest med vann. Jeg vil ikke stoppe for å drikke underveis. Jeg liker å ha vannet og alt utstyret mitt med meg.
Jeg har gjerne energien min i en liten lomme på vesten eller i sidelommene, så jeg får i meg væske mens jeg løper.
Jeg stopper ikke – rett og slett fordi jeg ikke får det til. Jeg klarer ikke å stoppe, drikke fra en kopp mens jeg løper, og så kaste den etterpå. Det er ikke min greie.
Så jeg bruker heller en softflaske, og da funker det helt fint for meg.
Er London Marathon spesielt for deg?
Ja – det er hjemme. Jeg er født og oppvokst her.
Å få løpe det igjen, samtidig som jeg står på scenen i London, føles som en full sirkel.
Stemningen er helt unik. Folk står langs hele løypa – på broer, utenfor husene sine, overalt. Du blir heiet frem hele veien.
Det er noe helt spesielt med det.
