Å løpe langsmed turkist hav, i perfekt temperatur, med vin og croissanter og deilige franske r-er flyvende rundt ørene dine – det høres ut som et eventyr, og det er jo akkurat det det er.
En tur til utlandet for å løpe maraton har så mye verdi at det er verdt å gjøre selv om man ikke liker å løpe. Noen løper på asfalten mens andre løper i butikker, og alle merker en by kledd i maratonens drakt.
Her er vår opplevelse av det vakre løpet med det lange navnet: Marathon Des Alpes-Maritimes Nice Cannes.
- Marathon Des Alpes-Maritimes Nice-Cannes
- En maraton som går langs den franske rivieraen med start i Nice og målgang i Cannes.
- Distanser: 20 km, maraton, eller maratonstafett i lag på enten to eller seks stykker.
- Dato for 2022 er 30. oktober. Både Norwegian og SAS har direkteflyvninger til Nice.
På den franske riviera er den drakten shorts og singlet, selv i månedsskiftet oktober/november. Det skrives og snakkes så ofte om løping som en god måte å se og oppdage nye byer og steder på.
Det går fort nok til å rekke over ganske mye på morgenjoggen, men sakte nok til at du rekker å se, lukte, kjenne, nyte, kanskje til og med smake.
Og dette er ord for Côte d’Azur – her kan de å nyte livet.
Hvilepulsen finner du ganske enkelt, med unntak av opp de mange trappene som går i serpentinsvinger opp til slottet som rager over Nice. Der venter utsikten over byen og sørover langs maratonløypa.
Vel nede igjen er det flust av kaféer Hemingway hadde bifalt, og med en croissant og kaffe eller to innabords er det kanskje lettere å beholde hvilepulsen, selv når føttene hamrer på veien mot Cannes.
Grader
Veien fra Nice til Cannes starter på Promenade des Anglais, og snor seg langs det turkise vannet gjennom små byer før målgang i filmens by. Men det er mange ting å legge merke til og sette pris på før medaljen havner rundt halsen din.
Sa jeg temperatur? Klimaet på rivieraen er så behagelig at det er vanskelig å ikke ville bli igjen.
Løpet er lagt opp slik at man kan løpe hele maratondistansen selv, som lag på to, eller lag på seks stykker. På vekslingsstasjonen halvveis sto alle halvmaratonløpere sortert etter startnummer, klare til å ta over nummerlapp med chip som var festet i en hendig strikk til å ha rundt livet. Du kan også velge å løpe distansen 20 kilometer.
Denne vekslingsstasjonen var på et langt strekke før Antibes, og til tross for kraftig sidevind med et dryss av sjøsprøyt, var altså shorts og singlet nok.
Stort sett går løypa flatt, med noen få bakker i andre halvdel hvor du runder Antibes-halvøya og andre sjarmerende bebyggelser. Disse ser brutale ut på høydeprofilen, men det er bare fordi det egentlig er så flatt at selv en dump kunne blitt med på profilen.
Denne første helgen i november var det mye vind, men ikke nødvendigvis motvind. Er du litt smart og bruker medvinden til din fordel, stuper inn i bakkene og utnytter nedoverbakkene så er det hverken på vind eller bakker du taper særlig med tid.
I 2022 arrangeres løpet 30 oktober. Perfekt tidspunkt for å få maks ut av løpesesongen.
Dette er en rask, motiverende og sjarmerende løype, og her går det fort så fremt du bestemmer deg for det.
Relay
Franskmennene sier relais, og de sier jo stort sett mye på fransk i stedet for engelsk, så det er hendig når ordene kun varierer med en skarre-r.
Alle vekslingspunkt dekkes av gratis transport, og det er altså mulig å se starten i Nice, gå til togstasjonen, gli forbi løperne, og så se eliten komme mot deg og passere deg på vei fra stasjonen til veksling.
Ved halvmaraton er det doer, mat- og drikkestasjon, og på den smale strandkanten som skiller veien du løper på og Middelhavet, sto det en gjeng lokale med eget, stort anlegg.
Alle i området var høye på noe, men det er heller tvilsomt om akkurat denne gjengens rus var endorfinbasert.
Her kan du også legge igjen klærne dine, og klær til makkeren din som tross alt er ferdig på 21,1 når du starter. Ikke hos DJ-ene på stranden, men hos de frivillige som gjør en fenomenal jobb.
Fra du går inn på expoen i Nice til du sitter på shuttlebuss tilbake fra Cannes, har jeg ikke én ting å utsette på opplegget. Kanskje bortsett fra oppløpet. Det var langt ass.
Bon courage
De frivillige du møter på hele reisen er ufattelig hyggelige og hjelpsomme. Til tross for denne språkbarrieren som for noen av oss oppstår i Frankrike, så fikk jeg hentet ut startnummer og utstyr til både meg og makkeren min, skjønte at det ene startnummeret var chipen som skulle overleveres, fikk servert vin og kjeks som reklame for en helt annen fransk maraton som vi ikke trenger å snakke om nå.
Ikke minst kom jeg meg hele veien til Cannes med tog og til løpende fots, og det med et tidvis stort smil om munnen.
Det skal gjøre vondt i vilja når det gjør vondt nok i alle muskler og ledd, og det gjorde vondt i vilja mi på denne lengste løpeturen på tre år, i nesten helt nye sko.
Men hele veien fra Antibes til Cannes står det frivillige med store smil og heier deg fremover med bon courage.
Ordet cour stammer fra latin og betyr hjerte, og er det en ting jeg liker å løpe med så er det hjertet.
Det tar meg forbi de små bebyggelsene med uteservering som byr på tilskuere av den heiende sorten, og den uvitende og forvirrede sorten. Den første halvdelen av løypa er kanskje flatest, men den andre delen går for å være vakrest.
Fra høydetoppene har du en utrolig utsikt, og du ser Cannes nærme seg. Der venter et oppløp som skal gjøre plass til hordene av tilskuere, så her er det også noe trangt. Det snevrer seg inn så du tror du nærmer deg, og så åpner det seg igjen.
Med et modig hjerte er det bare å presse på og hente ut det siste. Og når mållinja passeres så dunker hjertet, beina svir, tårene presser på.
Med fire blåtær og en solid blodblemme under venstre tåball, halter jeg meg til medaljene våre som på fiffig vis er formet til å passe hverandre. Dette eventyret overlater ingenting til tilfeldighetene.
