Veien mot min første Backyard Ultra!
Jeg har aldri løpt særlig mye lengre distanse enn halvmaraton. Ikke fordi jeg ikke har klart det, men fordi det liksom har vært nok. Langt nok til å utfordre, kort nok til å beholde kontroll, og ikke kreve altfor mye treningstimer i forkant. Nå står jeg overfor et løp med betydelig mindre kontroll på totaldistansen.
Tekst: Silje Marita Saltvik Eggen
Treningen min har stort sett alltid handlet om treningsglede, variasjon og funksjonalitet – en kombinasjon av løping og ulik gruppetrening, både som egentrening og som gruppetreningsinstruktør. Jeg har vært mest opptatt av at kroppen skal fungere i en travel og aktiv hverdag, at trening skal gi overskudd, og ikke hatt så mye fokus på resultater.
Derfor føles steget til Backyard Ultra ekstra stort. Ikke bare fordi ultrakonseptet er nytt for meg, men fordi dette blir første gang jeg stiller til start i et løp der distansen potensielt er betydelig lengre enn noe jeg noen gang har gjennomført tidligere.
Alt startet med en overraskelse
En 40-årsgave hun ikke så komme. Da venninnen min Kari Bjørgen fylte 40 i mars, ønsket jeg å gi henne noe som var mer enn en ting. Noe som ikke kunne pakkes bort i et skap, men som skulle sette seg i kroppen – og i minnene.
Kari og jeg har kjent hverandre i rundt 20 år. Vi har fulgt hverandre gjennom flere faser av livet: fra unge og lovende, via tidvis søvnløse småbarnsår med gutter på samme alder, til der vi er nå – midt i det som vi kanskje kan kalle «livet 4.0». Vi deler en dyp forståelse for hvorfor vi frivillig velger å bli slitne, dag etter dag, gang på gang. Hvorfor vi prioriterer trening, og hvorfor hodet ofte blir roligere jo mer kroppen får jobbe.
Vi trener ikke likt, og heller ikke så ofte sammen. Men vi deler den samme lidenskapen for pust, pes og svette – og følelsen etterpå, når alt med ett føles litt mer på stell enn det gjorde før økta.
Overraskelsen da hun fylte 40 var startplasser til oss begge i et Backyard Ultra-løp!
En felles opplevelse – for første gang
Dette er ikke første gang vi deler en fysisk utfordring. For noen år tilbake løp vi Tough Viking i Oslo sammen, gjennom gjørmete hinderløyper og bratte motbakker hvor vilje var minst like viktig som styrke og utholdenhet. Nå føltes det riktig å skape en ny felles opplevelse – denne gangen i et format som var helt annerledes.
Backyard Ultra er nytt territorium for oss begge. Ingen av oss har deltatt i et slikt løp tidligere. Begge er spente – både på det fysiske, men kanskje enda mer på det mentale. Med ulik treningsbakgrunn blir det ekstra interessant å se hvordan konseptet slår ut når timene tikker og går.
Kari og artikkelforfatter Silje Marita under Toughest. Nå står Backyard Ultra for tur. Foto: Privat
Ulik bakgrunn – samme startlinje
Kari kommer fra en treningshverdag som i stor grad består av utholdenhetstrening, med mange og lange løpeøkter gjennom uka. Hun har alltid vært veldig sprek, og er desidert min sprekeste venninne, og ikke minst den eneste jeg kunne gitt en slik bursdagspresang til! Kari var allerede i gang med å trene mot maraton da hun mottok bursdagsgaven sin.
Jeg kommer fra en treningshverdag der løping kombineres med styrke, bevegelighet og gruppetrening, og der halvmaraton har vært den lengste konkurransedistansen jeg har gjennomført.
Likevel møtes vi på lik linje i Backyard Ultra. Her betyr ikke fart eller tidligere resultater så mye. Det handler om å møte opp på startstreken hver gang klokken slår hel. Alle starter likt. Alle har de samme rammene.
Hva som skjer etter hvert som timene går, er vanskelig å forutsi.
Åtte uker til å gjøre kroppen robust
Fra Karis 40-årsdag til løpsdagen har vi hatt åtte uker. For min del har denne perioden handlet om å løpe mer enn jeg har gjort på lenge – ikke raskere, men oftere og lengre. Målet har vært å øke totalmengden gradvis for hver uke og gjøre kroppen mer vant til belastning, samtidig som jeg har beholdt treningsgleden.
Så kom uke seks. Med sykdom for oss begge. Influensa, sår hals, feber og hoste. Fra å logge 65 kilometer i løpebanken i uke 5, ble det rett ned til 0.
En hel uke der alt stoppet opp. Ingen økter – bare sofasliting, hoste, frustrasjon og behovet for å stole på arbeidet som allerede var gjort. Også det har vært en del av forberedelsene. Kanskje hadde beina bare godt av denne uka?
Spente – og klare
Nå er vi plutselig inne i race week.
Dette prosjektet handler ikke om å slå fartsrekorder eller krysse mållinja først. Det handler om treningsglede, vennskap, nysgjerrighet og det å utfordre seg selv skikkelig. Om å dele en opplevelse der utfallet er ukjent – også for oss selv.
Jeg har aldri løpt lenger enn halvmaraton i konkurranse. Om noen dager står jeg likevel på startstreken i mitt første Backyard Ultra, sammen med Kari.
Klar for runde på runde, og «bare én runde til».
Ønsk oss lykke til!
Race report kommer.
