Sveitsisk persing

Genève Maraton har alt du ønsker deg i et løp. Flatt, fartsfylt og fare for pers!

Byen ligger i krysningspunktet mellom Frankrike i vest, Italia i sørøst, Sveits og Tyskland i nordøst. Det er fjell på nesten alle kanter, en innsjø som pittoresk bakgrunn, og en maratonløype som stort sett beveger seg mellom åker og høyt strå. Sveits ligger midt mellom alt; ikke langt unna noe. Kun en liten direkteflyvning unna, men sånn starter ikke turen vår denne fredagen.

Prosecco

I andre etasje på Gardermoen har vi plukket med oss litt frokost og funnet frem avisene da beskjeden om innstilt flyvning til Genève meldes. Humøret synker ikke av den grunn, men det gjør innholdet i stettglassene. Er man på lounge så er man på lounge, og proseccoen flyter passelig fritt til at klokka er 9.

Vi bookes om på en flyvning via Zürich hvor de også har lounge. Humøret har fortsatt ikke sunket, kanskje fordi stettglassenes innhold opprettholdes? Vel fremme på Genève flyplass tar togturen inn til sentrum seks minutter. Den sveitsiske byen er kanskje en av de letteste man kan reise til. Vi går til hotellet og legger fra oss før vi skal på velkomstaften med andre europeiske journalister. Vel fremme på en erketypisk kontinental kafé omkranses vi av en liten park der eføyen vokser opp langs den lille hytta.

– To øl, takk.

Skjønn harmoni

Du skjønner, vi er her for å perse, men ingen kan å makse en helgetur som to norske jenter med over middels interesse for både løping og livsnyting. Derav godt humør, fulle glass og godt brukte sko som blir med lørdag på morgenjogg fra expo-området i regi av Compress Sport.

Litt regn til tross – løpestemningen er synlig i store smil og årvåkne øyne, og den er til å føle på blant løperne i løpelandsbyen: nervøs tripping, usikker valsing for å finne startnummer, polaroidbildetakning, smaksprøver og ikke minst finne navnet på skiltet. Vi finner mange interessante navn og til slutt oss selv før vi forlater løpebobla og skal vandre gatelangs og oppdage Genève som de turistene vi er.

Vi benker oss ned på en utekafé for et glass hvitt eller knæsjoransj. Aperol spritzen kommer akkurat ut døra i det regnet pøser, og mens sveitserne fordunster inn i sjarmerende bakgater og småskjeve bygninger, søker vi tilflukt i bakeriet med voksduk og akkurat passe gammeldags sjarm. Det er dette vi to enkle sjeler lever for – øyeblikkene som ikke blir helt som du hadde sett for seg, og derfor mye bedre.

Det er dette vi to enkle sjeler lever for – øyeblikkene som ikke blir helt som du hadde sett for seg, og derfor mye bedre.

Bevreleppe

Genève maraton er lite nok til at det er mulig å karre til seg en helt OK plassering, men stort nok til at distansene fordeles utover helgen. Lørdag kveld går 5- og 10-kilometerløpene fra samme start som søndagens halv- og helmaraton også går. Men før den tid er det barneløp i sentrum, og her er det bare å finne frem bevreleppa.

Det er én ting å bli rørt av store idrettsprestasjoner, men ingenting røsker hardere i hjerterota enn barn. Hele spekteret av følelser oppleves både innenfor gjerdene så vel som utenfor. Barna både ler og gråter, og det gjør egentlig vi òg. Underleppa får ristet godt fra seg mens de fem distansene mellom 1 og 5 kilometer gjennomføres.

Så skal jenteløpet på 5 kilometer og 10-kilometeren løpes, men de får være i fred fra oss. Vi skal lade opp i hotellsengene selv om å få sove tidlig naturlig nok er fåfengt. Snart ringer alarmen og dagen er kommet.

Stille før stormen

Mange viktige valg er tatt før dette øyeblikket: Hva slags trening, hvilket løp, hvilke sko blir med i bagasjen? Nå er det magefølelsen som avgjør de siste detaljene ved antrekket, og apropos magefølelse – hvor mye kaffe?

Sara skal løpe halvmaraton med start først. Det ser ut til at hun tar de riktige valgene hun trenger å ta og er snart på vei. Jeg er alene igjen ved frokostbordet, og håper de sokkene ikke gnager etter 35K og at det ikke blir for varmt med en tynn tights.

Fra hotellet er det en liten, forfriskende spasertur i stillheten. Den eneste lyden som preger gatene i Genève denne morgenen er den av myke løpesko. Fra alle byens smale gater snor vi oss mot kjernen hvor bussen venter. Vi skal til Chêne-Bourg.

Alene

På den gratis bussen følger jeg med Sara i appen. Hun har startet og det går fort. Spentheten min er like mye for henne som den er for meg. Jeg vil så inderlig at hun koser seg på tur. At hun nyter meterne og flyr gjennom landsbygda tilbake mot sentrum.

Til slutt må jeg levere fra meg bagasje og gjøre meg klar. Finner den urealistiske fartsholderen, for ikke søren om jeg løper mer i kø enn jeg må.

Så venter vi. Er det ikke rart hvordan man midt blant så mange mennesker allikevel kan være så alene. Ingen kan løpe for deg, og ingen kan hjelpe deg om du er den som ikke klarer å løpe unna veggen.

Starten går og jeg finner marsjfart. Det beste med maraton er at det ikke gjør vondt før det gjør vondt. Så lenge som mulig er det bare å nyte omgivelsene og turen. Og om den er vakker! Mange raske løyper har bismaken av at det er flatt og kjedelig, men ikke Genève. Dette er en drømmenes maraton.

Å fly

Maratonløypa følger et stykke der halvmaratonerne kort tid før løp, før vi tar av mot øst og legger inn en ekstra sløyfe på drøyt 20 kilometer. Det ser og føles ut som landsbygda, og noen meter av løypa er til og med hardpakka jordvei. Litt sidevind og motvind, som for hver nittigraderssving endrer seg stadig mer i vår favør. Mellom åker og blant blomstereng, og med lyden av menn som puster.

Som løpende jente er det få ting som er mer tilfredsstillende enn å ha full kontroll, men høre menn pese, og etter 21 kilometer ser jeg ned på føttene mine og føler jeg flyr; kan ikke tro at det er mine bein som løper så lett. Løypa går tilbake inn i halvmaratonløypa og mot Lac Léman.

Maraton gjør ikke vondt før det gjør vondt, men så gjør det vondt. Og akkurat da kommer du til teknotunnelen.

Som løpende jente er det få ting som er mer tilfredsstillende enn å ha full kontroll, men høre menn pese.

Tunnelen med stor T

Det føles ut som å stupe ned den lille bakken inn i tunnelen. Der venter bred, mørk vei kun opplyst av små lys i sperrelinjen. Og musikken pumper motivasjon fra høyttalerne via veggene og inn i oss.

Liten kneik opp igjen hvor tilskuere med plakater og kubjeller heier på, og så stuper løypa videre ned mot innsjøen. Og der er Genève, og på 38K står Sara, hun har persa. Det kommer jeg til å gjøre også.

Nå er det bare å holde beina gående de siste minuttene. Liten tur gjennom byen før jeg ser broen med målbuen. De aller siste kreftene hentes ut i en form for sluttspurt og på andre siden venter all verdens følelser. Og en god klem fra Sara.

Denne helgen lærte vi at prosecco til alle måltid før løp er en suksessoppskrift. Vi lærte også at å løpe i Genève – det er helt magisk.

Maraton gjør ikke vondt før det gjør vondt, men så gjør det vondt. Og akkurat da kommer du til teknotunnelen

Harmony Geneva Marathon for Unicef

• Arrangeres 9. og 10. mai 2020
• Distanser: maraton, halvmaraton, 10 kilometer (løp og gange), 5 kilometer jenteløp, maratonstafett, rullestol, samt fem distanser for barn mellom 1 og 5 kilometer
• Nettside: harmonygenevamarathon.com