13 utdaterte og potensielt skadelige løpemyter

13 utdaterte og potensielt skadelige løpemyter


Ikke løp deg bort på grunn av myter som ikke stemmer. Dette er faktaene fra løpeeksperter som både roper varsku og forteller deg hva som faktisk kan bidra til smartere og mer effektiv løping.

MYTE: Det finnes en ideell løpeteknikk som vil løse alle problemer.

FAKTA: Løpsøkonomien og teknikken din forbedres jo mer du løper.

– Det finnes ingen «ideell» måte å løpe på. Det finnes ikke noen bevis som foreslår at mosjonister skal løpe slik eller sånn, sier doktor Isabel S. Moore som forsker på sportsmedisin ved Cardiff Metropolitan University i Wales. 

Det er fordi alle kropper er bygget forskjellig, vi har ulikt steg og ulikt fotisett.

– Løpsmekanikken vår er antakelig et resultat av kombinasjonen anatomi, skadehistorikk og løpeerfaring, sier Rich Willy, professor i physical therapy ved Universitetet i Montana. 

– Å løpe uke ut og uke inn vil gradvis optimalisere steget ditt, supplerer Moore. 

Hun ledet en studie på kvinnelige, ferske løpere som deltok på et 10-ukers løpeprogram. Etter de ti ukene var over, hadde alle løperne forbedret løpsøkonomien sin markant uten å ha mottatt noen som helst instruksjoner. Vær skeptisk til enhver løpeekspert som sverger på at de kan forbedre teknikken din. Mange trenere der ute vet ikke en gang hva de skal se etter. Det sier en studie fra 2020 publisert i European Journal of Sports Science. Forskere ved Middle Tennesee State University kartla effektiviteten til fem løpere og sendte videoer av dem til 121 løpetrenere på alt fra high school-nivå til internasjonalt nivå. Overaskende nok, trenerne kunne ikke si hvem som var den mest effektive/økonomiske løperen.

MYTE: Du må tøye!

FAKTA: Statisk tøying reduserer ikke skaderisikoen.

– Statisk tøying forlenger heller ikke musklene dine på noen meningsfull eller beskyttende måte, sier Rich Willy. I 2001 forsket han på hvordan seks uker med hamstring-tøying forandret utøvernes bevegelsesutslag. De klarte å løfte beina høyere enn tidligere, men etter fire uker uten tøying, var alt tilbakestilt og fleksibiliteten var like dårlig som før studien. Utfallet hadde vært annerledes hvis deltakerne i studien hadde trent styrke i seks uker. Den type forbedringer forfaller ikke like raskt, hvilket indikerer at tøying ikke forandrer musklene i like stor grad.

Nå anser Willy tøying som en mer nevrologisk greie. Når vi tøyer, hjelper det oss med å utvikle en toleranse: Hjernen vår lærer seg at det er trygt å utvide bevegelsesutslaget, og dermed følger musklene etter.

– Statisk tøying (å holde en tøyeposisjon) kan faktisk påvirke løpsprestasjonen negativt, sier Todd Buckingham, idrettsfysiolog ved en sportslab i Michigan. En studie fra 2009 publisert i Journal of Strength and Conditioning Research fant at distanseløpere med strammere hamstrings hadde bedre løpsøkonomi enn de mer fleksible deltakerne.

– Se for deg at musklene og senene dine er gummistrikker. Du vil at strikken skal sprette tilbake raskt når den strekkes, sier Buckingham.

– Hvis du liker å tøye, så er det bare å fortsette. Det kan være avslappende, og er i hvert fall ikke skadelig. Men prioriter nedjogg, styrketrening og søvn. Studier viser at det er de beste verktøyene for restitusjon og skadeforebygging etter en økt, sier Willy.

MYTE: Mensen på konkurransedag er krise

FAKTA: Hormonforandringen kan være en fordel.

– Det er ikke nødvendigvis dårlige dager for konkurrering i løpet av syklusen din, sier Stacy Sims, PhD og fysiolog som forsker på kvinnelig prestasjon. Flere studier peker på at menstruasjonsfasen i syklusen kan by på noen fordeler. 

– Dagene før menstruasjon kan være noen av de beste, i et prestasjonsøyemed. I denne fasen er østrogen- og progesteronnivåene noe lavere, hvilket også senker kroppstemperaturen og hvilepulsen. Hjertefrekvensvariabiliteten – svingningene mellom hjerteslagene – forbedres, hvilket betyr at du er mer mottakelig for stress. Lavere nivåer av østrogen og progesteron bedrer også kroppens evne til å nyttiggjøre seg av karbohydrater lagret i muskler og lever, forteller Sims. 

På den annen side, hvis du sliter med kraftige blødninger, kramper, fordøyelsesproblemer og andre plager, kan det naturligvis hemme prestasjonen.

– Over 35 prosent av kvinnelige mosjonister opplever kraftige blødninger, men det snakkes sjeldent om hva som er normalt, så dette får lite oppmerksomhet. Ta en tur innom legen din hvis du opplever at menstruasjonen er hemmende for løpingen din. Det finnes flere måter å redusere problemene på, sier Sims. Hun foreslår å ta tre–fem gram med kreatin-supplement daglig i dagene før menstruasjon. Det kan opprettholde balansen i GI-trakten og dermed redusere fordøyelsesplager under menstruasjonen.

MYTE: Fyll opp, alltid!

FAKTA: Spar snacksen til de lange langturene.

Du trenger antakelig ikke å fylle opp glykogenlagrene for vanlige treningsøkter som varer i en times tid. Du trenger heller ikke påfyll underveis i økta. Det kan være en fordel å trene kroppen til å bruke av fettlagrene når du løper 90 minutter eller mer uten påfyll underveis, sier Michael Newell. Han har en PhD i ernæring og trening og foreleser ved Universitetet i Bedfordshire.

Men, løper du virkelig langt, eller kjører harde, langvarige økter med intervalldrag på 20 minutter, da blir det noe annet. For å få best utbytte av økta kan du da trenge noe karbo underveis. Men ikke overdriv, hverken på trening eller i konkurranse. I en studie publisert i Nutrients i 2018, studerte Newell det optimale karbohydratinntaket for en to timers økt.

Han fant ut at mer enn 40 gram karbohydrat i timen svekket prestasjonen, fordi fordøyelsen trakk blod til magen og vekk fra musklene.

MYTE: Løping er min terapi

FAKTA: Løping er fantastisk for hjernen, men kan ikke erstatte profesjonell hjelp.

– Fagfolk innen mental helse anbefaler ofte trening fordi det kan trigge positive forandringer i hjernens kjemi, sier Dimitrios Tratiris, professor i psykiatri ved Northeast Ohio Medical University. Trening kan øke produksjonen av serotonin, som er bra for humøret. Det kan også bidra til utskillelse av hjernederiverte nevrotrofiske faktorer, som kan bidra til vekst av nye nevroner og synapser. (Antidepressiva har vist samme potensielle effekt).

– Regelmessig aerob trening er koblet til økt størrelse på hippocampus, et område i frontallappen som visstnok er mindre hos deprimerte mennesker. Og for personer med ADHD eller angst, kan løping aktivere områder i hjernen som er ansvarlige for eksekutivfunksjonene, sier Dr. Tsatiris. 

Bare det å komme seg ut på en løpetur, særlig utendørs, kan tvinge oss til å måtte være til stede i nuet. 

– Det kan være nyttig for mennesker som engster seg mye. Løping kan også bidra til økt mestringsfølelse når vi løper raskere eller lengre enn vi trodde vi var i stand til. Og det bygger selvfølelse og selvtillit som kan overføres til andre områder i livet, sier Tsatiris.

Men, han er tydelig på ett område: Løping er ikke det samme som terapi. 

– Målet med terapi er å lære seg selv å kjenne, øke bevisstheten om seg selv. Terapi skal skape et trygt rom hvor du kan få en innsikt i hva det egentlig er som foregår i hodet ditt. En god terapeut vil hjelpe deg med å forstå hvorfor du har destruktive tanker eller humørsvingninger. Når det er gjort riktig, kan terapitimer gi deg de verktøyene du trenger for å forstå hvorfor du – for eksempel – knyter på deg løpeskoene og rømmer hjemmefra i stedet for å konfrontere partneren din når dere krangler.

MYTE: Ikke øk med mer enn ti prosent i uka

FAKTA: Det er ingen universal regel, men ti prosent er lavt.

Denne myten, om at du ikke kan øke treningsvolumet med mer enn ti prosent i uka, er for enkel til å være sann. 

– Underlag, volum, erfaring, terreng, fart og fysiologiske forutsetninger er faktorer vi bør ta med i regnestykket, sier Willy.

Du bør øke ukesvolumet basert på erfaring, skadehistorikk og generell form og overskudd. En studie fra 2007, publisert i American Journal of Sports Medicine, studerte to grupper med ferske løpere som trente mot et løp på cirka syv kilometer. Den ene gruppe fulgte tiprosentregelen, mens den andre gruppa økte med 24 prosent hver uke. Skadetilfellene blant løperne var identiske i de to gruppene. Men, en annen studie fra 2014, fant ut at skaderisikoen økte når nybegynnere økte med mer enn 30 prosent i uka.

Erfarne løpere som har hatt et opphold i treningen kan fint legge på opp til 30 prosent mer volum hver uke, sier Buckingham. Men, hvis du allerede ligger på et høyt volum, bør du være mer forsiktig. 

– Loggfør treningen din og noter ned hvordan du føler deg. Neste gang du skal øke ukesvolumet, kan du konsultere treningsloggen og se hvor ting begynte å bikke over. Hvor gikk det fra «følte meg topp» til «oops, litt vel mye»? fortsetter Buckingham.

Han anbefaler videre å øke i tre–fire uker, for deretter å redusere volumet i én uke.

– Framgang kommer når du stresser kroppen og deretter gir den hvile, sier han.

MYTE: Karbo er bra! Karbo er usunt! Fett er bra! Fett er usunt!

FAKTA: Løpere har godt av begge deler. 

Denne myten spriker i alle retninger. Vi finner tilhengere og motstandere av begge deler, men sannheten er at både fett og karbohydrater er nyttig drivstoff for løpere. 

– For å prestere som best, trenger kroppen din alle tilgjengelige ressurser, sier Louise Burke, leder for sportsernæring ved universitetet i Canberra. 

– Kroppene våre løper på lagret energi, enten i form av glykogen (karbohydrater) eller fett. Det krever mindre å omdanne glykogen til anvendbar energi enn fett. Forskjellen på mengden oksygen som brukes i denne prosessen er mellom fem og åtte prosent. Det er en uvesentlig forskjell når man løper rolig, men på en høyere intensitet kan det hemme farten din, sier Burke.

– Selv om keto-fantastene på treningsstudioet ditt sverger på at du kan løpe på kun ett drivstoff, er det også en myte. Du benytter deg av begge, både karbohydrater og fett. Keto-nysgjerrige kan dessuten få vite at studier har vist at utøvere som trener på lavkarbodiett mister noe av evnen til å omdanne glykogen til energi, noe som gjør den gelen underveis i et løp mindre effektiv, supplerer Dr. Newell.

To myter og en sannhet om sko

MYTE: Erstatt løpeskoene dine etter 800 kilometer.

– Det er alt for mange variasjoner og faktorer å ta i betraktning for at det kan finnes en fasit på dette, sier Matt Trudeau, biomekaniker og senior manager i Brooks.

– Vekten din, typen skum i mellomsålen på skoene, underlaget du løper på, steget ditt. Alt dette preger slitasjen på skoene. Og siden det ikke finnes en fasit på hvor mange kilometer en sko tåler, bør du se etter ytre hint. Når yttersålen i gummi er blankpolert og nedslitt, er det antakelig et tegn på at skoen ikke kan tilby like mye demping og grep som den pleide. Legg også merke til om du føler deg sliten i ankler, knær og hofter. Det kan bety at mellomsålen ikke gir like mye støtte som den en gang gjorde.

MYTE: Skoene varer lenger hvis du rullerer på flere par sko.

– Nei, egentlig ikke. Men de vil befinne seg i skohylla over en lengre tid, sier Trudeau.

– Denne myten stammer fra en oppfatning om at mellomsålen trenger tid til å komme seg igjen etter en løpetur. Men skummet går tilbake til sin vante form bare minutter etter økta, det tar ikke flere dager. Men, det kan være lurt å rullere mellom ulike typer sko i et skadeforebyggingsperspektiv.

Dr. Willy anbefaler at du veksler mellom minst to par forskjellige skomodeller.

Du vil bevege deg litt annerledes i de to parene, hvilket kan forebygge skader som kommer av repetitiv belastning. En studie publisert i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports så en 60 prosent reduksjon av skader blant løpere som brukte flere skopar sammenlignet med løpere som kun brukte ett.

FAKTA: Å flippe av seg skoene uten å knyte dem opp ødelegger dem.

– Skummet i hældelen bidrar til å holde foten din på plass i skoen. Når du moser skummet hver gang du tråkker ned hælen for å få skoen av, eller når du forsøker å skvise foten inn igjen i den samme skoen, fortsatt uten å knyte opp lissene, kan skummet forringes raskere, sier Trudeau. Pluss at det å tøye skolissene lenger enn hva de er ment for, kan ødelegge hempene lissene er festet i. På toppen av det hele svekker du snøresystemets stabiliserende funksjon rundt foten.

MYTE: Løping er ikke bra for knærne

FAKTA: Knærne dine blir faktisk sterkere av å løpe.

Løping beskytter knærne mot å utvikle artrose. Det er tre ganger så mange artrose-tilfeller blant ikke-løpende mennesker, forteller Willy. En metastudie publisert i Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy fant at blant mosjonister som løp regelmessig hadde kun 3,5 % av dem artrose. Blant ikke-løpende personer var prosenten på 10,2. Willy forteller at jo mer forskere studerer brusk, desto mer mening gir disse resultatene. 

– Brusk er som alt annet levende materie, det blir sterkere med regelmessig belastning. Når du løper, stresses brusken i leddene dine. Akkurat som musklene vil brusken restituere og bli sterkere etter en treningsøkt. Forskning på metabolsk helse avslører også at de positive effektene på blodsukker og hormoner som trening gir, også er til fordel for brusken, sier Willy.

Hvorfor er denne myten så seiglivet? Jo, her er grunnen. Forholdet mellom løping og kne-artrose er U-formet. Å ikke løpe øker risikoen for artrose. Men det gjør også for mye løping, særlig hvis du starter i ung alder. Metastudien kom fram til at 13,3 prosent av eliteløperne hadde artrose i knær eller hofter, forteller Willy.

MYTE: Ikke lov å gå

FAKTA: Gåpauser kan gjøre at du løper fortere.

Alle løpere går, bare se på ultraløperne – mange av dem går i hver eneste oppoverbakke. Å bli opphengt i at det ikke er lov å ta et eneste gå-skritt under løpeturen, er bare tull. Hvis du er redd for å bli sett gående, kan egoet ditt faktisk gjøre treningen din en bjørnetjeneste. Å gire ned under en hardøkt gjør at du kan løpe raskere når du faktisk skal løpe raskt. I tillegg kan gåpauser fungere som en overkommelig måte å nå nye distansemål på.

Det beste vitnesbyrdet er antakeligvis Galloway-metoden. I cirka 50 år har metoden til løpecoach Jeff Galloway fått millioner av løpere til mållinja.

Metoden går ut på å bryte opp langturer og konkurranser i korte løpesekvenser på noen minutter, etterfulgt av noen minutter gange. Å veksle på å løpe og gå koster mindre krefter enn å løpe sammenhengende. En studie publisert i Journal Of Science And Medicine In Sport fulgte en gruppe løpere og en gruppe med ikke-løpere i et maratonløp. Median-tiden var ganske så lik for begge grupper: 4:14:25 for de som vekslet på å løpe og å gå, og 4:07:40 for gruppen med løpere. Etter løpet kunne gå-løp-gå-gruppen rapportere om mindre muskelskader og utmattelse enn løperne.

MYTE: Klokka vet best

FAKTA: Vi er mer avanserte enn som så. Lytt til kroppen før du ser på klokka.

I fjor testet eliteløper og løpetrener Sasha Gollish digital detox.

– Forholdet mitt til klokka var blitt skadelig. Den omfattende loggføringen av alt fra søvn til puls og kilometer fikk henne til å sette spørsmålstegn ved om hun virkelig følte seg tung under en løpetur, eller om hun bare følte hva klokka fortalte henne. Klokka får ikke alltid den mest presise dataen, særlig hvis du ikke bruker brystbelte for å måle hjertefrekvensen. Studier viser at de er signifikant mer presise enn håndleddsmålerne, enn så lenge. 

– Og klokka di kan ikke vite om uloggførbar informasjon som kan utgjøre stor forskjell, sier James Heathers, vitenskapelig sjef for Chiper Skin, et firma som utvikler medisinske verktøy som måler helse. 

– Joda, kanskje fikk du bra med søvn i natt og har hatt en rolig uke treningsmessig. Men kanskje har du hatt tolvtimers skift på jobb uten å spise lunsj, sier han. En studie publisert i American Journal of Sports Medicine fant ut at dårlig mental helse korrelerte med større skaderisiko blant løpere.

– Alle som følger klokka slavisk står i fare for å trene suboptimalt, avslutter Heathers.

MYTE: Jeg er ikke konkurranseklar

FAKTA: Alle kan konkurrere, du må ikke være i perseform for å stille til start.

Hva tenker du er best for motivasjonen? Urealistiske forventninger, som det at hvert løp må lede til ny personlig rekord? Eller å hoppe i det og ha det gøy i løypa mens du gir high fives til publikum? 

– Mange av oss er altfor kritiske mot oss selv. Vi fokuserer på hva som ikke går bra i treningsarbeidet og glemmer alt som har gått bra. Det kan hindre oss i å bedømme hvor godt forberedt vi egentlig er til å konkurrere, mener Chelsi Day, idrettspsykolog ved Ohio State University.

– Løp er mer enn perser. Å forvente at ethvert løp skal være bedre enn det forrige vil suge moroa ut av opplevelsen raskere enn du kan suge ut energigelen fra plastemballasjen, sier Jonathan Cane, løpecoach. Å konkurrere skal være gøy. Det skal også bidra til at du kan lære av egne feil og finne små seire – alt fra å få til en jevn splitt til å mestre ernæringsstrategien underveis.

Når Cane opplever at utøverne hans blir for opphengt i perser, og nekter å konkurrere med mindre de kan garantere pers, får han dem til å stille til start i et terrengløp med masse høydemeter, eller et løp med en utradisjonell distanse som de ikke har noe forhold til, som for eksempel 7 km.

– Og plutselig er de kvitt bekymringen rundt tider og har fått øynene opp for hvor givende det er å konkurrere sammen med hundrevis av andre likesinnede, svette løpere.

Nils Harald (75) fra “Norges Sprekeste”: – De unge ser opp til oss

Nils Harald (75) fra “Norges Sprekeste”: – De unge ser opp til oss


Løping, isbading, svømming, sykling, fjellturer og gåturer. Nils Harald Moe og kona Ingebjørg (74) blir bare urolige av å sitte i ro for lenge. Da ekteparet fra Tromsø ble pensjonister fikk de endelig tid til å realisere drømmene som hadde stått på ønskelista i lang tid.

– I sommer malte vi huset selv. Det var ikke noe problem. Det gir oss trening, sier Nils Harald. 

Kona Ingebjørg fyller også ukeplanen med trening. På planen står løpeturer med både langtur og intervaller, styrketrening, svømming og forskjellige turer. 

– Det kan høres veldig mye ut, men vi trives med det, kommenterer Nils Harald.

– Ja, du er ikke frisk hvis du ikke går ut på trening gjennom dagen, smiler Ingebjørg til sin mann. 

Gym var det artigste

Verken Ingebjørg eller Nils Harald har idrettsbakgrunn. Nils Harald har vært aktiv hele livet. Han begynte å jobbe i veldig tidlig alder, og reiste til Ishavet da han var bare 15 år. Ingebjørg vokste opp i Seljord i Telemark. Familien hadde ikke bil, og den ene sykkelen ble brukt som transportmiddel av faren. 

– Så vi måtte bruke beina. Jeg vokste opp i et miljø hvor det var naturlig å bruke kroppen. For meg som var så mye ute og var så aktiv, var kroppsøving og gymnastikk på skolen det artigste som fantes. Jeg mestret det faget virkelig, husker Ingebjørg godt. 

De to møttes på Aker sykehus. Da Ingebjørg startet i praksis på sykehuskjøkkenet, kom en kokk bort til henne og introduserte seg som «Nils fra Tromsø». De ble kjent og fant tonen. Ingebjørg likte å gå turer opp til Grefsenkollen, og Nils Harald ble med. Nå har de vært gift i over 50 år.

Gi rom til hverandre

–  Vi forstår viktigheten av det å gi hverandre rom for å trene. Det er veldig viktig at man ikke legger begrensninger for det den andre har lyst å gjøre, sier 75-åringen bestemt. 

De liker å trene mot felles konkurranser, men har samtidig egne mål. Etter at Nils Harald fylte 70 år begynte han å konkurrere i Fitness og Men’s Physique. Da vi møttes i sommer trente han mot NM for veteraner i friidrett, hvor han skal prestere i tre disipliner: slegge, vektkast og kule. Samtidig var Ingebjørg mye mer opptatt med å løpe i terreng og trene mot Tromsø Skyrace (Bønntuva, 18 km, 800 høydemeter) og Tromsø Mountain Challenge HalvUltra 25 kilometer.

Trening og den aktive livsstilen gjør at Ingebjørg og Nils Harald kan leve ut drømmene sine og ikke minst takle hverdagens utfordringer. Foto: Sylwia Sørensen

I det siste har Nils Harald vært å se som deltaker i TV-serien «Norges Sprekeste», hvor han presterte så godt at han kom til finalen og kjempet med fire andre om å være i den siste duellen. Nils Harald ble invitert til programmet etter at en treningsvideo av ham fra en styrketreningsøkt ble oppdaget. 

 – I programmet var det deltakere som hadde fått mange kongepokaler, vunnet Norgesmesterskap, deltatt i OL og lignende. Da jeg ble spurt hva jeg har gjort, så måtte jeg bare si at jeg bare rørte på meg, smiler Nils Harald.

Ønsker flere motstandere 

– Alle konkurranser har noe i seg som er positivt. Vi er glade hver eneste gang vi kommer til mål. Det at vi klarte det gir mestringsfølelse, sier Ingebjørg, og understreker at hun egentlig ikke er konkurransemenneske. 

Likevel har hun alltid, helt fra hun var barn, likt å mestre fysiske utfordringer. Selv om Ingebjørg ikke jager sterke plasseringer, vinner hun nesten alltid sin klasse. Men det betyr ikke all verdens for 74-åringen.

Ingebjørg i fint driv under Tromsø Skyrace. Foto: Sylwia Sørensen

– I de siste årene har jeg ofte vært helt alene i min klasse. Det er litt kjedelig, sier Ingebjørg, og forteller med entusiasme at når hun stiller i konkurranser med litt flere deltakere og har noen å konkurrere mot, er det mye mer artig. 

Nils Harald har merket at de blir lagt merke til i flere konkurranser.

– De unge ser litt opp til oss og de synes nok at det er litt fint at vi gamlinger møter opp og er med på det her, smiler Nils Harald, og forteller at i mange konkurranser er det ikke klasser for «godt voksne». 

Trening med flere er artig

For 11 år siden åpnet Ingebjørg ei avis og så et bilde av en gruppe løpere i blå jakker. Hun ble nysgjerrig og spurte en kollega, som var aktiv i løpemiljøet, om dem. Ikke lenge etter stilte Ingebjørg på sin første trening med ganske nyetablerte Northern Runners. Fra den tiden tok det helt av, og den lille løpegruppen ble en stor løpeklubb med 2600 medlemmer på Facebook, hvor det er ganske vanlig at 50–60 løpere stiller på intervalltrening.

Nils Harald ble med på treninger med Northern Runners etter hvert, han også. Det resulterte i flere løpekonkurranser og mange flere timer med trening. Paret synes at fellestreningene er gull verdt, og det å trene med folk med samme interesse har en stor betydning.

 – På treningene er ingen på min alder, de fleste er fem, ti, femten eller enda flere år yngre enn meg. Men det å trene sammen med dem er motivasjon for meg, sier Ingebjørg. 

Hun kan ikke både løpe og prate i et raskt tempo, men holder følge uten å si så mye. Og så skravler de alltid før og etter trening, likevel.

Da Ingebjørg pensjonerte seg fant hun ut at hun ville sykle Lavkarittet, Nord-Norges største terrengsykkelritt på 67,5 kilometer og 1200 høydemeter.

Dette er en tøff utfordring, og Ingebjørg la ned masse trening og gjennomførte med glans.

Nils Harald hadde også sitt eget ekstremprosjekt. I en alder av 73 år fullførte han sin første maraton.

I Valencia i 2019 gikk det greit i 30 kilometer, men etter det møtte han den berømte veggen. 

Motivasjon er det minste problemet 

Dørstokkmila har aldri vært et hinder for ekteparet. 

– Vi lager oss motivasjon. Vi melder oss på et eller annet frem i tid og må sørge for at vi møter opp klare til start. Det er motivasjon i selg selv, sier Nils Harald. 

Og store planer betyr mye trening. Da vi snakket med paret i begynnelsen av august var kalenderen full. Høstsesongen består blant annet Tromsø Skyrace (Ingebjørg), MSM halvultra (Ingebjørg), Sherpatrappa Opp, Lisboa halvmaraton (Ingebjørg), Lisboa 8,5 km (Nils Harald), Mørketidsløpet (begge) og selvfølgelig Tromsøkarusellen.

I tillegg til det skal Nils Harald konkurrere i friidrett og fitness, og de skal begge delta i VM i vintersvømming, hvor Ingebjørg skal konkurrere på én distanse og Nils Harald fire. I januar er vanntemperaturen i Bled i Slovenia fire–fem grader. 

Men det ikke bare deltakelse i konkurranser, mestringsfølelse, møter med andre aktive mennesker eller reiseplaner som motiverer Ingebjørg og Nils Harald. 

– Det å kjenne at jeg er i form, at kroppen fungerer bra og at den har godt av å trene, er i seg selv motivasjon. Selv om sykdom skulle ramme meg, så vet jeg at jeg er i fysisk god form og kanskje kan takle det bedre, sier Ingebjørg. 

–  Trening styrker psyken også. Det kan utgjøre forskjellen, supplerer Nils Harald. 

– Hit må du løpe, det er den fineste plassen i hele Davos!

– Hit må du løpe, det er den fineste plassen i hele Davos!


Ola Skildheim er kanskje den nordmannen med mest kompetanse på Davos etter rundt 30 besøk i de Sveitsiske alpene. Her er hans tips til hvor du bør løpe og hva du bør gjøre i Davos!

Davos er jo kanskje mest kjent som vinterdestinasjon, i hvert fall for en skielskende nasjon som Norge. Men ifølge Ola Skildheim er sommeren i Davos enda bedre.

– Det er utrolig fint der, forholdene er lagt til rette på alle måter. Bøndene får betalt for å slå grøftekantene med ljå for at det skal se flott ut, det sier mye om stedet, sier han.

Reiseselskapet Springtime, som har arrangert aktive reiser siden 1986, arrangerer en årlig tur med vandring og løping i Davos, og har gjort dette helt siden 1989. Her har Ola vært med som reiseleder rundt 27 ganger. Det var Ola som i sin tid startet Springtime i Norge, etter at det hadde eksistert i Sverige en stund.

Den spektakulære og vakre naturen gjør denne sveitsiske byen med rundt 12 000 innbyggere til den perfekte destinasjon for aktive ferier. Davos ligger øst i Sveits på drøyt 1500 meters høyde. Sommerstid får du oppleve et makeløst høyalpint landskap med storslått natur.

Ola Skildheim har vært i Davos rundt 30 ganger, og har gode tips til hvilke topper du bør løpe oppom og hva du bør få med deg av lokale, gastronomiske opplevelser. Foto: privat

I tillegg har Ola besøkt Davos i friidrettssammenheng, det er nemlig et ypperlig sted for høydeopphold, og den tidligere friidrettstreneren skryter uhemmet av området.

– Det er turmuligheter rett fra hotellet, men som oftest tar vi en gondolbane opp på toppen, til mellom 2000 og 3000 meters høyde, og så vandrer eller løper vi rundt, forteller han.

Favorittstedene

Et av favorittstedene til Ola er Dürrboden, ei sæter som ligger ikke langt fra Davos. Hit arrangerer Springtime busstur som utgangspunkt for dagens gåtur og lunsj.

Skildheim forteller om alle turene med Springtime, hvor gruppen med deltakere består av natur- og aktivitetsglade mennesker i alle aldre – ofte litt eldre. De deles inn i grupper etter nivå, slik at alle kan gå turer i sitt tempo.

Davos byr på uendelige muligheter for vakre eventyr på stien. Foto: Christian Egelmair

Et annet yndet reisemål er fjellet Jakobshorn. Ola trekker dette fram som en av de absolutte favorittene.

– Hit kan man ta gondolheisen opp, og enten velge å gå opp mot den høyeste toppen, eller løpe slakt utover i 8–9 kilometer, da kommer du ned til den fineste plassen i hele Davos: Sertig Dörfli. Dette er en liten landsby hvor det er perfekt å raste og de serverer god mat. Herfra kan du enten ta buss ned igjen til Davos, eller gå et lite stykke til og ta gondolheis ned.

Davos X-trails

Springtime-uka i Davos avsluttes med valgfri deltakelse i det lokale løpet Davos X-trails, hvor man kan velge mellom mange ulike distanser fra 10 til 68 kilometer. Terrengløpet viser fram det beste Davos har å by på, samtidig som du må regne med å blid god og sliten.

Ola har selv deltatt mange ganger, stort sett på maratondistansen, men også flere ganger på den lengste, på 68 kilometer.

– Sist jeg deltok var som 70-åring, det gikk bra det òg, ler han, og forteller om de lettløpte flytpartiene, men også de bratte og tekniske partiene som tvinger deg ned i gangfart.

– Her og der må man gå, dels fordi det er så bratt og dels fordi det ligger så høyt. Det høyeste punktet er på 2739 meter over havet, man merker det, sier han.

Davos X-Trails – tidligere kjent som Swissalpine – er ikke bare det eldste maratonløpet i Graubünden, men også et av de største i Alpene. Foto: Christian Egelmair

Et must på turen

Er det én ting Ola må ha med seg i Davos, så er det et restaurantbesøk for å spise rösti. Rösti er en sveitsisk potetrett som består av revede poteter stekt i olje eller smør. Potetblandingen blir ofte formet i «kaker» i pannen, gjerne med revet ost på toppen, som en gratinert rett.

Og apropos ost – det bugner av ulike varianter i Davos som absolutt er verdt en smak.

– Jeg setter veldig pris på de sveitsiske ostene – ligger mye ost derfra i kjøleskapet, ler han.

Davos legger til rette for all slags aktivitet, ikke bare løping. Foto: Christian Egelmair

Som en familie

Davos-reisen med Springtime arrangeres siste uka i juli, og gir deg en aktiv ferie der dagene fylles av aktivitet, vandring og inntrykk i alpemiljøet. Uken preges av storslått natur, frisk luft, iskalde elver, lange og korte vandringer og herlige løpeturer.

Alt dette, krydret med en herlig miks av yoga, dans og annen trening, gjør at det finnes noe for alle. Forelesninger, god mat, sosialt samvær og et engasjerende og inspirerende lederteam gjør at dette blir en komplett uke.

– Dagen er ikke over etter middag, sier Ola, og legger til:

– Jeg sitter oppe og snakker om løping til den siste har lagt seg. Det er vel ingen tur jeg har vært på hvor folk blir mer som en familie.

Norsk forskerfunn: Komprimert formtopping

Norsk forskerfunn: Komprimert formtopping


Vi har tidligere skrevet om hvordan tradisjonell formtopping gjennomføres på best mulig måte. Men hva om du ikke har tid eller tålmodighet til å bruke tid på å toppe formen på den tradisjonelle måten? Norske forskere har testet ut en...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Fem økter du bør teste i høst

Fem økter du bør teste i høst


Høsten kan by på mange løpskonkurranser, fine økter i klart vær og perfekte løpetemperaturer. Her er fem økter du kan bryne deg på i ukene som kommer.

Hvis du ikke har konkurrert flittig bør du forsøke å holde farten opp så lenge du kan. Så lenge føret og temperaturen utendørs byr på gode løpeforutsetninger. Spar de lange, rolige øktene til vinteren virkelig tvinger deg til det.

Bruk gjerne den nærmeste tiden til å tenke over hva som begrenser deg som løper. Blir du oftest sliten i hjerte og lunger må du rett og slett jobbe med oksygenopptaket og kondisjonen. Det innebærer intervalltrening og terskeltrening med høyere puls enn på de rolige turene.

Blir du oftest sliten i beina kan det komme av at du er for svak, hvilket du kan gjøre noe med ved å kjøre bakketrening og styrketrening. Men det kan også henge sammen med at du må utvikle kapillærene i beina ved å løpe lange, rolige turer.

Lag et treningsopplegg

Så fort du har konstatert hva du ønsker å forbedre, kan du skisse opp et enkelt treningsskjema som du følger i fire–seks uker framover. Start gjerne perioden med et testløp på fem–ti kilometer for å få en startverdi å ta utgangspunkt i. Under den følgende treningsperioden trener du deretter varert med gode intervalløkter, bakkedrag og rolige, moderate eller progressive turer. Skriv gjerne ned tider, følelsen og puls, hvis du trener etter det.

Fire uker senere gjør du ytterligere et testløp på samme distanse som den første. Hvis du er usikker på værforholdet, kan testløpene, både det første og dette, løpes på mølle. Etter testløp nummer to får du en kvittering på hvordan treningsopplegget ditt fungerer. Juster innhold eller tempo fram mot neste treningsperiode om du kjenner at du trenger å endre på noe.

Når du har gjennomført dine fire–seks uker og kalenderen nærmer seg desember, er det dags for den roligere grunntreningen. Og så er det bare å krysse fingrene for at alt blir bra til våren.


Fem fete høstøkter

1 – Terskel med variasjoner

Kjør 1 x 15 minutter (10 sekunder saktere per kilometer enn milfarten din=. Jogg deretter 3 minutter rolig som pause. Deretter løper du 10 x 400 meter i milfarten din. Stående pause i 1 minutt. Med dette opplegget får du løpe i kontrollert fart i 15 minutter, hvilket lar deg finne rytmen og bli ordentlig varm før du tar fart på de raskere 400-meterne.

2 – Omvendte terskelvariasjoner

Etter oppvarmingen starter du med 10 x 400 meter i milfarten din med 1 minutt stående pause mellom. Deretter avslutter du med 1 x 15 minutter i et tempo som er 10 sekunder saktere enn milfarten din per kilometer. Dette er altså en omvendt variant av økta over. Du starter med de raskere dragene og kommer derfor å oppleve at 15-minuttersdraget føles “rolig” i forhold.

3 – Splittet 10-kilometer

Kjør 4 km – 3 km – 2 km – 1 km. Det vil si 10 kilometer oppdelt i fire deler. Start med 4 km kontrollert, men raskt (altså rundt terskel). Hvil i 2–3 minutter. Løp 3 km noe raskere etterfulgt av pause i 2–3 minutter. Løp 2 km i milfarten din, pause i 2 min. Avslutt med 1 km raskere enn milfarten din. Legg sammen tidene for de fire dragene – det er totaltiden din på 10 kilometer.

4 – Canova-langtur

Kjør 20 kilometer hvir du løper de første 10 i vanlig langturfart. Avslutt de siste 10 km i maratonfarten din. En løper som unnagjør maraton på fire timer kan da løpe første halvdel på 6,30 min/km, og siste halvdel på 5,45 min/km.

5 – Stiterskel

Kjør for eksempel 4 x 3 km med 3 minutter gående pause på en fin og kupert tursti, skogsvei eller lignende. Løp med en intensitet som ligger rundt terskel. Gjør altså 3–4 repetsijoner av 3-kilometersdragene. Her er ikke kiloemtertiden viktigst, men anstrengelsesgraden og pulsen er en bedre målenhet ettersom farten vil påvirkes av kuperingen på løypa. Du skal bli godt sliten, og forsøke å holde jevn fart på alle dragene. Det bør ikke skille mer enn rundt 30 sekunder mellom første og siste drag.



Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
Les mer

Sannheten om øl etter trening

Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
Les mer

– Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
Les mer
Mye mølle for penga

Mye mølle for penga


Mobech Treningsspesialisten har gjort nordmenn sterkere siden 1893. Nå skal de også få oss i bedre løpeform med tre nye tredemøller fra Master Fitness. Og her snakker vi tre utfordrere på det norske møllemarkedet.

Høsten er her og vi nyter krisp luft og kjølige morgenturer mens vi belager oss på mer innendørstrening om bare få strakser.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Runner’s World for Mobech, svarer hele 74 prosent av respondentene at de bruker tredemølla om høsten, mens 99 prosent bruker mølla om vinteren.

Pris er avgjørende

Ja, en tredemølle er en investering i egen helse, og trekker du fra hva du ville brukt på treningssenter, er det ikke mye som skal til før det går opp i opp. Likevel er det ingen hemmelighet at en god tredemølle koster litt. Vi spurte leserne våre hva de er villige til å betale for en tredemølle, og 40 prosent svarer at de godt kan bruke mer enn 10 000 kroner, men svarprosenten daler godt når vi bikker 20 000 kroner.

Tredemøllene fra Master Fitness som Mobech Treningsspesialisten leverer, har alle en fornuftig pris, alt av funksjoner du forventer fra en mølle – og ikke minst, de leverer alle god løpsfølelse.

Master T22 – perfekt hjemme i stua

Dette er en klassisk «mye mølle for penga»-mølle. Her får du alt du trenger i en tredemølle, uten noe særlig ekstra. Perfekt for deg som trenger en enkel mølle som tar lite plass, og som du samtidig kan få gjennomført ordentlige kvalitetsøkter på.

Toppfarten, stigningen og stabiliteten er overraskende god med tanke på hvor nett og rimelig denne mølla er. Denne passer godt til deg som bruker mølla en god del, men ikke daglig.

  • Toppfart: 18 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 46 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: God, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: God
  • Pris: 12 700 kr

Master T25 – for deg som bruker mølla mye

Denne mølla er perfekt for deg som vil ta det et lite hakk opp fra T22, og da snakker vi et hakk opp på det aller meste: Litt bredere bånd, litt raskere toppfart, litt bedre løpsfølelse, litt bedre stabilitet i rask fart, og litt flere funksjoner – som for eksempel at den er kompatibel med pulsbeltet ditt.

Også denne mølla går innunder kategorien «mye mølle for penga». For bare en liten prisøkning fra T22 får du en solid oppgradering i T25. Til tross for at den er stabil og solid, er den fortsatt nett og sammenleggbar, og vil ta lite plass selv hjemme i stua.

Master T25 er i tillegg kompatibel med Zwift, og er kort oppsummert en toppmodell for hjemmebruk som vil tilfredsstille de aller fleste løpere.

  • Toppfart: 20 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 51 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: Veldig god, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: Veldig god
  • Pris: 15 000 kr

Master T55 – for deg som elsker mølleløping året rundt

Her snakker vi luksusmølle med flatskjerm som passer til deg som gjerne tyr til mølla daglig året rundt. Denne tåler mye bruk, så her kan gjerne hele familien være møllefantaster. Motoren er rolls royce, en såkalt AC-motor i motsetning til DC-motoren vi finner i de to foregående modellene. AC-motor er samme type kraftige, slitesterke motor som du finner i treningssenter-møllene, og gjør at T55 tåler mye bruk over lang tid.

På Master T55 kan du lade mobilen, få vifteluft i ansiktet når du løper, og det er god plass til å plassere mobil, drikkeflaske og andre ting foran på mølla. Den er også kompatibel med pulsbeltet ditt, slik at du får opp hjertefrekvensen på skjermen.

Denne mølla er ikke sammenleggbar, så den passer best til deg som har et treningsrom. Toppfarten er den samme som på T25 – 20 km/t – mens båndbredden på T55 er på hele 56 centimeter, så dette er robuste saker.

  • Toppfart: 20 km/t
  • Sammenleggbar: ja
  • Båndbredde: 56 cm
  • Stigning: 15 %
  • Stabilitet: Veldig god, også i toppfart.
  • Demping og løpsfølelse: Veldig god
  • Pris: 24 200 kr

Se testen av de tre møllene her

Runner’s World har besøkt Mobech Treningsspesialisten og testet de tre møllene fra Master. Se filmen her: