Webinar om intervalltrening 23. november

Webinar om intervalltrening 23. november


Må man alltid ha blodsmak i munnen? Hvor lange og mange intervaller skal vi løpe? Her får du kunnskapen og verktøyene til å lage intervalløkter som passer perfekt til ditt nivå og dine mål.

Intervalltrening er ukas høydepunkt for mange løpere. Andre gruer seg forferdelig. Gode intervalløkter er harde, men bærekraftige. Skal du få til det må du styre intensiteten riktig.

Mange snakker om terskelbegrepet, uten å vite hva det egentlig er. Ofte kan det virke som om terskelintervaller er noe som må utføres til punkt og prikke, aller helst med en laktatmåler.

Mange tenker at pauselengden har alt å si, mange tenker at lengden på pausa ikke er så viktig.

Hva er riktig?

Å blåkopiere Team Ingebrigtsen er sannsynligvis ikke suksessoppskriften. Veien til suksess er å forstå hva som faktisk betyr noe. Når du forstår det – etter dette webinaret – kan du leke deg med tusen forskjellige intervalløkter.

I dette webinaret vil du lære deg forskjellen på ulike typer intervalltrening, og ikke minst lære å designe gode økter som passer for deg og dine ambisjoner.

Praktisk info

Webinaret finner sted på plattformen Zoom. Du vil få en e-post med lenke til innlogging i forkant av webinaret.

Webinaret holdes onsdag 23. november klokka 18.30, og det vil bli muligheter for å kunne stille spørsmål underveis og etter foredraget.

Foredragsholderen er RWs Askild Vatnbakk Larsen, som skriver fast om idrettsvitenskap i Runner’s World. Han har en mastergrad i biomekanikk fra Norges Idrettshøyskole, og lang erfaring både som trener og som løper på høyt nivå. I tillegg er han drivandes god på å formidle litt kompliserte ting på en forståelig måte.

Velkommen til webinar!



Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer

Varme vinterfavoritter

Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
Les mer

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

– Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

– Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre


Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.

I september tok Andrine Benjaminsen tre gull på en drøy uke. To av dem i orienterings-NM – her ble det gull på langdistanse og mellomdistanse i mesterskapet som ble avholdt på Krokskogen.

Kun en uke etterpå gikk turen til Skottland. Her deltok hun for første gang i et lengre terrengløp, nemlig Mamores Stalker Trail Race, som er en del av terrengløpsfestivalen Skyline Skottland. Distansen er var på 27 kilometer og 1000 høydemeter i krevende terreng. Til tross for debut på Andrine, ble det seier her også. Da med den nye superterrengskoen Saucony Endorphin Edge.

Ett sekund fra VM-bronse

Andrine er født inn i en orienteringsfamilie. Farmoren startet o-ballet, og nå holder den ferske norgesmesteren det gående som tredje generasjon.

Til vanlig bor Andrine i Danmark hvor hun nettopp har levert en master i psykologi. Men studiene var muligens ikke eneste grunn til at hun flyttet.

– Jeg flyttet i 2019, og det var planlagt VM i Danmark i 2020 – det var kanskje ikke hovedgrunnen til at jeg flyttet, men en fin bonus, forteller hun.

VM ble utsatt til i år, der Andrine løp inn til en fjerdeplass, kun ett surt sekund unna bronsen.

– Noen må ta fjerdeplassen òg. Men, det ble bronse på stafetten, legger hun fornøyd til.

Saucony Xodus Ultra – til langturene

På langturene sine i terrenget tyr Andrine til Xodus Ultra, en komfortabel og veldempet terrengsko.

Dette er mer en mengdetreningssko med god støtabsorbering til å være en terrengsko. For de som er kjent med Saucony-modellen Peregrine, er Xodus noe mindre stiv.

– Xodus byr på enda mer komfort, og jeg synes den er ganske lett til å være en trailsko, sier Andrine.


Saucony Xodus Ultra

  • Lettere enn Xodus 11 (292 gram herre, 263 gram dame)
  • Ultralett PWRRUN PB-skum i hele mellomsåla.
  • En stabil såleplattform som gir god trygghet og bakkekontakt i terrenget.
  • Romslig tåboks.
  • Yttersåle i PWRTRAC for pålitelig grep.
  • Knotter på 4,5 mm for godt grep også i mykere partier og gjørme.
  • Lettere og mer komfortabel overdel.
  • Forbedret rockplate for ekstra beskyttelse.

Saucony Endorphin Edge – til raske økter og konkurranser

– Endorphin Edge er mer en konkurranseko, den er enda lettere enn Xodus og har i tillegg karbonsåle. Karbonplaten kombinert med Speedroll-teknologien gir deg ekstra bounce i forfoten. For meg som fortfotløper er det genialt! Jeg får aller mest igjen for den responsen på flate partier og på grus, men jeg løper såpass mye i terrenget at jeg løper på forfot uansett, så for meg er det helt ypperlig, sier Andrine.

Det var denne skoen hun valgte på det 27 kilometer lange terrengløpet i Skottland, hvor hun løp inn til seier, hele fem minutter foran andre kvinne.

– Jeg var veldig spent på hvordan Endorphin Edge ville fungere i det røffe fjellterrenget, og skoene ble virkelig satt på prøve i en 27 kilometer lang brutal løype. Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, skoene besto testen uten problemer. De var komfortable å løpe i, i tillegg til å ha godt grep, og lett og god løpsfølelse. 


Saucony Endorphin Edge

  • PWRRUNPB-skum i mellomsålen for god demping.
  • Speedroll-teknologi som bidrar til kvikk stegavvikling.
  • Karbonfiberplate for god respons uten at det går utover stabiliteten og bakkekontakten.
  • Lett og pustende mesh i overdelen.
  • Beskyttende lag der det trengs.
  • Knotter på 4 mm for godt grep.
  • Yttersåle i PWRTRAC for god traction.
  • Drop: 6 mm
  • Vekt: 255 g (herre)/221 g (dame)

Sponset innlegg
Kvalitetsøkter på løpende bånd med Master Fitness tredemøller

Kvalitetsøkter på løpende bånd med Master Fitness tredemøller


Skal du ta løpingen et steg videre, er det viktig å ha et godt forhold til tredemølla. Med kvalitetsmøller fra Master Fitness kan du få mer ut av kvalitetsøktene dine når dagene blir korte og kulda setter inn.

Uansett hvor mange kilometer du løper i uka, vil en god tredemølle være alfa og omega for å opprettholde og videreutvikle løpeformen gjennom vinterhalvåret. Mange av oss har allerede satt oss et mål for våren, enten det er 10 kilometer, halvmaraton eller maraton. 

Mølleløping bidrar ikke bare til at kvalitetsøktene dine kan bli bedre, men også til å gi best mulig kontinuitet i treningen din. Når du først finner en god tredemølle, blir den ofte en god og trofast treningskompis året rundt. Hos Mobech Treningsspesialisten kan du velge blant tre forskjellige kvalitetsmøller og finne den som passer best til dine behov. 

Se vår dom over tredemøllene til Master Fitness i videoen under!

Mølleøkt til deg som løper 10 kilometer

10-20 x 90/30

Denne mølleøkta bør du løpe jevnlig hvis du har satt deg et mål på den berømte mildistansen. Hensikten med korte intervaller på 90 sekunder er å trene på en litt høyere fart enn du klarer å løpe ti sammenhengende kilometer på, som gir deg en spesifikk 10 kilometer-økt på en billig måte.

Sett hastigheten på båndet i den farten du har som mål å løpe ti kilometer på og løp 10-20 drag, avhengig av hvilket utgangspunkt du har og hvor nære du er å løpe på målfarten din. Pausen er 30 sekunder, hvor du hopper av båndet og lar det gå mens du står på kanten av mølla.

Etterhvert som du kommer i bedre form og ditt 10 kilometer-løp nærmer seg, kan du løpe flere og flere drag i samme fart. 

Mølleøkt til deg som løper halvmaraton

3 x 7 min + 3-7 x 3 min

Skal du løpe halvmaraton, er det lurt å løpe litt lengre intervaller for å trene opp den aerobe utholdenheten. Samtidig er halvmaraton en distanse du trenger god løpsøkonomi på, for å føle deg komfortabel i din konkurransefart. Derfor bør du som løper halvmaraton kombinere lange og litt kortere drag når du skal kjøre en kvalitetsøkt på mølla.

Først løper du 3 x 7 minutter, på en fart som er fem-ti sekunder saktere enn din halvmaratonfart. Etter hvert drag på 7 minutt tar du 1 minutt pause. Før du begynner på del 2 med 3 minutters-drag, tar du en seriepause på 3 minutter. Velg mellom 3-7 intervalldrag à 3 minutt, avhengig av din nåværende form. Disse dragene løper du på halvmaratonfarten din. Pausen mellom 3 minutters-dragene er også 1 minutt. 

Hvis du trener mot et spesifikt halvmaratonløp, kan du for eksempel starte med 4 drag på 3 minutter, og øke med ett drag for hver gang du løper denne økta. Da får du en god progresjon i mengde og belastning frem mot løpet. 

Mølleøkt til deg som løper maraton

12 min + 6-10 x 2 min + 12 min

Behovet for spesifikke økter er kanskje aller størst for deg som løper maraton. Å løpe maratonøkter på mølla kan føles monotont og tungt å gjennomføre. Løp heller denne mølleøkten som ikke bare gir deg høy kvalitet, men også god variasjon og godfølelse. 

Etter en god oppvarming, begynner du på del 1 av økta: 12 minutter i maratonfart. Ta 1 minutt pause etter det første draget på 12 minutter, før du løper 6-10 raskere drag à 2 minutter, med 30 sekunder pause. Farten på disse kortere dragene starter du på halvmaratonfart, og løp deg progressivt ned mot 10 kilometer-fart. Etter ditt selvvalgte antall 2 minutters-drag, tar du 1 minutt pause før du gyver løs på det avsluttende draget på 12 minutter. 

Med den raskere bolken i midten av økta, er poenget at du skal bryte opp litt i den jevne maratonfarten. De raske dragene vil også gjøre at det siste, lange intervalldraget på 12 minutter vil oppleves hakket mer komfortabelt enn det første draget – selv om du allerede har mange minutter i beina. 

Kvalitet på løpende bånd

Å droppe glatte fortau og slapsete stier til fordel for tredemølla er noe alle løpere setter pris på. På tredemøllene fra Master får du full kontroll over fart og intensitet, i tillegg til mindre skaderisiko på et trygt og godt underlag. 

Sponset innlegg
Avspenning for løpere

Avspenning for løpere


Denne avspenningsøvelsen kan vere nyttig å ta i bruk før ein viktig konkurranse eller krevjande treningsøkter der du ønsker å yte ditt beste. Den kan også vere eit godt verktøy i hektiske periodar med lite søvn eller mykje stress for å hente deg inn og dermed klarer å vere meir «påskrudd» og fokusert.

Det er mykje som krevjar oppmerksemda vår gjennom dagen, både treningsøkter, jobb, studier, møter og alle diverse gjeremål og aktivitetar. I tillegg er vi stadig meir «pålogga» gjennom ulike sosiale medium og duppedittar som gjer oss tilgjengeleg til ei kvar tid. Alle livets stressorar tappar energi frå det same mentale batteriet vårt. 

Fulladet batteri for å yte maks

Stress er ein normal del av livet, som er positiv og nødvendig i små mengder. Kroppen vår er skapt for ein balanse mellom aktivitet og avslapping, men dette kan ofte komme ut av balanse. Det kan vere nyttig å sette av små rom i kvardagen der ein koplar heilt av og hentar ny mental energi. I situasjonar der ein ønsker å yte maksimalt, krevjast både fysisk og mental kapasitet, og ein ønsker sjølvsagt å stille med fullada batteri før ein startar.

I denne artikkelen går vi gjennom ein avspenningsmetode. Avspenningsøvelsar er teknikkar som brukast for å lære å redusere spenning i kropp og sinn, og du kan oppnå ein nærmast søvnliknande tilstand. Avspenningsøvelsar har vist seg å vere effektive for å redusere stress og kroniske smerter, redusere muskelspenningar i kroppen, auke mental kapasitet og betre konsentrasjonsevna.

Hensikta

Denne avspenningsmetoden er ei form for autogen trening. Den tar for seg enkle pusteøvelsar, samt progressiv muskelavspenning ved å systematisk spenne og slappe av i ulike muskelgrupper. Hensikta er å fremje avslapping, ved hjelp av ei sterk muskelspenning, som kan gje ein djup avspenning i etterkant, akkurat som ein pendel som svingar høgt til begge sider.

I denne øvelsen går man gjennom heile kroppen frå topp til tå, og det tar cirka 15–20 minutt å fullføre heile sekvensen. Når du spenner ei muskelgruppe skal du halde spenninga i cirka 5–7 sekund, medan den påfølgande avslappinga haldast i nærmare 30 sekund. Du skal kjenne etter korleis følelsen i muskelgruppene er når du spenner og når du slappar av, og særskilt legge merke til forskjellen mellom spent og avspent. 

Slik gjør du det – steg for steg

Ligg på rygg med armar og bein avslappa langs kroppen, fin ei behageleg og avslappa stilling og lukk augene. Gjennomføringa bør helst skje på ein stad der du ikkje blir forstyrra og utan sterkt lys.

  1. Start med å trekke pusten djupt inn i 5 sekund. Hald pusten i 5 sekund, før du pustar sakte ut i 5 sekund. Gjenta dette nokre gongar og kjenn at det gjer deg rolig og avslappa.
  2. Press bakhodet ned mot underlaget og kjenn at du spenner nakken. Slapp deretter av.
  3. Hev augebryna så mykje du klarar. Slapp av.
  4. Skjegle med augene og rynke på nasa så mykje du klarar, slapp deretter av.
  5. Bit tennene saman og stram kjeven, slepp opp og slapp av.
  6. Press haka mot brystet, slapp deretter av. Kjenn at hovudet, nakke og ansikt er tungt og avslappa.
  7. Press skuldrene ned mot underlaget og trekk deretter skulderblada saman ved å prøve å få dei til å møtes. Slapp av.
  8. Press begge albogar og armar mot underlaget, slapp av.
  9. Knytt høgre og venstre hand så hardt du kan, kjenn spenninga i hender og underarmar. Slapp av.
  10. Press korsryggen ned i underlaget, stram magemusklane og kjenn at du fjernar svaiens mellomrom mellom rygg og underlag. Slapp av. Kjenn at heile overkroppen er tung og avslappa.
  11. Trekk pusten djupt inn i 5 sekund, hald pusten i 5 sekund og kjenn at magen fyllast med luft. Pust sakte ut i 5 sekund. Gjenta dette nokre gongar og kjenn at det gjer deg rolig og avslappa.
  12. Spenn lårmusklane i begge bein og press knehasane mot underlaget. Slepp opp og slapp av.
  13. Press tær og fotblader oppover i retning hovudet og kjenn spenninga på framsida av leggar og anklar. Slapp av.
  14. Snu fotblada innover og krum tærne i begge føter. Unngå å ta i alt du kan i denne muskelgruppa då det lett kan starte krampe. Kjenn spenninga under fotblada. Slapp av.
  15. Press tær nedover og vekk ifrå hovudet, kjenn spenninga i legganes bakside og over vristene. Slapp av.
  16. Press hælane mot underlaget. Slapp av.
  17. Trekk pusten djupt inn i 5 sekund, hald pusten i 5 sekund og kjenn at magen fyllast med luft. Pust sakte ut i 5 sekund. Gjenta nokre gongar. Kjenn at heile kroppen er tung og avslappa og at pusten flyter fritt gjennom kroppen.
  18. Pust vanlig nokre gongar og kjenn at du kjem tilbake til normal tilstand. Åpne augene, beveg lett på hender og føtter, og sett deg etter kvart sakte opp.

Du er no klar for å fortsette dagen med ny energi!

Et slag for gåing

Et slag for gåing


Er du en som hater høydemeter og satser hardt og utelukkende på flate asfaltløp der du alltid hevder deg i eliten? Da kan du bare scrolle videre for å lese om noe som treffer deg bedre. Men er du ikke i denne kategorien? Bli med meg mens vi slår et slag for gåing. 

Gåing, den eldste og mest brukte bevegelses- og transportformen de aller fleste av oss mestrer har også en viktig plass i løpingens sfære. Gåing ligner løping på så mange måter og overgangen mellom dem er glidende. Kappgjengerne lever i gråsoneland mellom disse bevegelsesformene, i likhet med mange av de mer uerfarne joggerne du møter utendørs. 

Stadig møter jeg alt fra ferske til gode løpere som ser på gåing underveis i en løpetur eller en løpskonkurranse som et nederlag. Har man bestemt seg for å løpe, så må man jaggu løpe. Velger du derimot å se på gåing som et viktig verktøy, vil dette gjøre intensitetsstyring lettere. Du vil også kunne ha bedre progresjon og kontinuitet i treninga, samt smartere løpsopplegg i konkurranser som inneholder bratte motbakker. 

Gåing vs løping

Idet begge beina tar av fra bakken mellom hvert steg, så løper du. På flatt underlag blir løping fortere mer effektivt når farten øker, da med tanke på innsatsen du legger ned i framdriften. Dette er fordi man utnytter fjæreffekten i muskler, sener og bindevev på en bedre måte. Når motbakken blir bratt nok derimot, så vil gåing begynne å lønne seg. Dette skjæringspunktet inntreffer ulikt avhengig av farten man beveger seg i. Intensiteten man forsøker å holde, og er individuelt fra person til person. 

Løping og gåing ble sammenlignet på 30 grader stigning blant gode stiløpere. Ved løping var de 40 prosent kortere tid i bakken på hvert steg, mens stegfrekvensen var 40 prosent raskere. Med andre ord vil det lønne seg å gå en del når bakken blir veldig bratt.

Avlast beina ved å lene deg forover og skyve ifra på låra/knærne med hendene dine i motbakkene. På den måten utnytter du en overkropp full av overskudd. Her fra løpet Nøsen Hundreds. Foto: Tonje Lien Wold

Flere studier siden 1990 har vist at når farten økes i motbakke begynner vi ofte å løpe litt før det blir mer effektivt enn å gå. Hvorfor vet man ikke, men teorien er at det kan føles mer muskulært ukomfortabelt å gå på høyere farter til tross for at man ikke er altfor andpusten. Da dette fenomenet ble forsket på hos eliteløpere, fant man at det stemte på stigninger opp mot 15 prosent. Derfra jevnet det seg ut til å treffe bedre på hva som var mest effektivt. 

Når det blir bratt nok, vil det å løpe kreve veldig intens muskulær aktivering for at man skal fortsette å holde den korte kontakttiden i bakken. Sammenlign det med at du skal ta en pushup. Det koster mer å gjennomføre en eksplosiv pushup sammenlignet med en kontrollert en. I tillegg vil kroppen og tyngdepunktet ditt gå mer opp og ned når du løper. Det betyr at du totalt sett må flytte deg større distanse oppover om du løper. 

Når bør du velge gåing?

Rolige og lange løpeturer med bakker underveis byr på det beste jordsmonnet for å dyrke gåing. Er målet at det skal gå rolig, så vil det veldig ofte lønne seg å gå for å holde pulsen jevn og i sjakk.

Slapp av, det er fortsatt lov å kalle det en løpetur på Strava selv om du gikk store deler av turen. Jeg sier i hvert fall at jeg forleden løp Tromsø Skyrace til tross for at jeg nok brukte oppimot 50 prosent av tiden gående. Om du lar det gå stolthet i å ikke skryte, så kall det da heller gågging (gå-jogging). 

Anledningen for å velge gåing er god når det blir bratt og langt nok. Da avlaster du beina ved å lene deg forover og skyve på låra/knærne med hendene dine og dermed utnytte en overkropp full av overskudd. Om du skal løpe langt, vil det å spare muskulaturen ved å variere muskelbruk være veldig viktig for å stå løpeturen eller løpet ut.

Løpere under ultraløpet Nøsen Hundreds trenger en og annen gåpause i bakkene i løpet av de 161 kilometerne. Foto: Tonje Lien Wold

Løper du på sti, så varierer stigningen hele tiden. Samtidig møter du steiner og andre hindringer som krever lange steg. Dermed varierer også hva som er den mest effektive bevegelsesformen sammen med stigningen. Det krever hyppige og effektive bytter for å spare mest mulig krefter.

Hvert bytte mellom teknikk vil koste litt ekstra krefter, noe som betyr at det kan være lurt å trene bevisst på disse byttene. Det betyr også at det kan være lurt å holde seg til én teknikk i noen sekunder før du bytter. Hvor lenge blir opp til deg å finne ut.

Tips for å gå sterkt

Når du nå skal gyve løs og gå på med friskt mot inn i motbakkene så skal jeg gi deg noen tips du kan ta med deg for å finne din vei. 

  • Gjør gåing til en styrke

Fokuser på å gyve løs med pågangsmot. Bruk hele overkroppen og armene godt ved å plante håndflatene rett over knærne. Skyv ifra med armene mot lårene for hvert klyv oppover. Da vil du etter hvert gå fra mentale nederlag til positive assosiasjoner rundt gåing og dermed skaffe deg et meget viktig verktøy i beltet. Kanskje tar det deg de viktige stegene til et svart belte i stiløping. 

  • Sammenlign løping og gåing på et motbakkedrag

Finn en ganske bratt bakke som tar omtrent 5 minutter på sti. Løp opp bakken før du repeterer draget gående. Forsøk å hold samme intensitet og ta tida begge runder. En bonus er det om du får gjennomsnittspuls på draget i tillegg.

Du kan også kjøre ett drag i naturlig bevegelsesform for deg, og du kan gjøre den samme testen i en mer ujevn og mindre bratt motbakke. Dette kan du også gjøre til en vanlig intervalløkt der du hvert drag bytter reglene for framdriftsmetode.

  • Test ulike stigninger på mølla

Hvis du vil gå mer forskningsmessig til verks og liker å eksperimentere med tall: Gjennomfør eksempelvis en intervalløkt på 6 x 6 minutter hvor du kjører de to første dragene på 10 % stigning, de to neste på 15 % stigning og de to siste dragene på 20 % stigning (hvis det går).

Hvert drag deles opp i to, de første 3 minuttene løper du, de siste 3 minuttene går du. Pausen mellom dragene er på 2 minutter. Mål pulsen underveis. Da finner du fort ut om følelsen stemmer med når hjertet må jobbe mest, og dermed også når du med fordel kan gå. Denne økta bør kjøres under/på terskel for at pulsen skal være et pålitelig mål.

  • Tren på jevn intensitet underveis på terrengløpeturen

Sett deg som mål å løpe på jevnest mulig intensitet på en kupert runde på sti. Forsøk å bytte jevnlig mellom gåing og løping for å tilpasse farta til utfordringene du møter. Mål gjerne puls for ærlige svar på om du får det til.

Nå sitter dette framme i frontallappen, så kom i gang og bruk den kommende treningsuka til å sette i gang med å bli bedre til å gå! Stihøsten er enda lang og huser masse potensiale til nytelse og utvikling. Jeg er hvert fall motivert til å utnytte den i all sin prakt og håper jeg har klart å inspirere deg til å ta fatt på den med enda litt mer pågangsmot. 

Vi løpes!

– Trening reddet livet mitt

– Trening reddet livet mitt


Som barn hatet Ingrid Kathrine Hemningsen å løpe. Etter at 54-åringen fikk brystkreft bestemte hun seg for aldri å gi opp – og lære seg å løpe.

– Hver gang jeg skulle ut å løpe, så skulle jeg, som alle andre, løpe fort og langt. Og hver gang tenkte jeg at dette klarer jeg ikke. Jeg var lat, jeg orket ikke. Det var ikke noe artig for meg. Det var et slit for mamma og pappa å få meg på tur, men jeg ble med.

Som 42-åring var Ingrid Kathrine Hemningsen en travel karrierekvinne. Hun hadde to barn på 11 og 14 år, var oppmann på barnas fotballag og jobbet mye. Alt gikk i ett. Jobben som økonomisjef krevde sitt, og ved siden av tok hun lederutdanning ved Handelshøyskolen BI. 

– Da ungene ble litt større kunne jeg bygge videre på karrieren min. Samme dagen som jeg fikk tilbud om jobben som konsernregnskapssjef, fikk jeg også beskjed om at jeg hadde kreft, forteller Ingrid. 

Året med cellegiftbehandling, stråling og medisinering var beintøft, og ikke alt gikk som planlagt. 

– Medisinen gjorde at jeg fikk nedsatt hjertefunksjon, så jeg måtte bryte behandlingen og gå på hjertemedisin. Da hjertet ble bra igjen forsøkte jeg på nytt med medisinene, men det samme skjedde igjen, forteller Ingrid. 

Selv om hun til slutt ble friskmeldt fra kreften, har hun senskader som hun må leve med resten av livet. Hun fikk sekundært lymfeødem, som kort fortalt er en kronisk hevelse i venstre arm. 

– På grunn av lymfeødem fikk jeg masse alvorlige infeksjoner. Jeg måtte legges inn på sykehuset for å få intravenøs antibiotika, gang på gang, forklarer Ingrid. 

De små turene

For 14 år siden, da hun gjennomgikk kreftbehandlingen, tenkte Ingrid konstant på to ting: Hun ville komme tilbake til jobben og få tilbake til sin gamle fysiske form. 

– Jeg var andpusten bare av å gå opp en liten stigning. Det føltes som jeg manglet oksygen, minnes Ingrid, og tilføyer at på den tiden snakket ingen med henne om hvordan hun kunne komme i bedre form. 

– Lytte til kroppen? Jeg kjente ikke igjen kroppen min, hodet mitt kjente ikke igjen det som er fra halsen og ned. Jeg ante ikke hvordan jeg kunne lytte til en kropp som var helt på felgen. Hodet ville, men kroppen fulgte ikke med.

Underveis i behandlingen bestemte Ingrid seg for å gå tur hver eneste dag. Dagene etter cellegiftkurene var så tunge at hun kun klarte å komme seg bort til nabogata, for så å snu og gå tilbake. 

– For meg var de turene som en maraton, sier Ingrid. 

Men hun ga seg ikke. 

– Til slutt visste jeg hvilke naboer som skifter gardiner, hvem har hund og hvem har katt, hvem er hjemme på dagen. Jeg var lei av å gå de samme gatene, men det var det jeg klarte, husker Ingrid.

Idéen om å begynne å løpe kom til Ingrid litt tilfeldig. To måneder etter at hun ble ferdig med kreftbehandlingen så hun annonsen i lokalavisa hvor det sto «Løpekurs, lær å løpe uten belastningsskader». Selv om kroppen hennes fortsatt var dårlig, tenkte hun at dette kunne være noe for henne.

Ingrid ville lære seg å løpe.

Venner for livet

– Det tok meg tid å innse at trening er min egen behandling, både for kroppen og toppen. Dessverre tenker mange nordmenn at hvis man ikke er på jobb på grunn av helsen, så bør man være hjemme, sier hun.

Fire år etter kreftdiagnosen og nesten tre år etter de første løpeturene, bestemte Ingrid å melde seg på sin første løpskonkurranse – mila på Midnight Sun Maraton. I tillegg overtalte en kollega henne til å bli med på Tromsøkarusellen. Baktanken var å trene mot MSM, men å ha startnummer på ga henne mye mer. 

– Jeg husker godt den mestringsfølelsen da jeg løp Folkeparken 7 km. Jeg klarte å fullføre løpet uten å gå ett eneste skritt. Det var utrolig motiverende, smiler Ingrid. 

Ikke lenge etter begynte ei venninne å snakke om at Ingrid burde bli med på trening med lavterskel-løpegruppen Northern Runners. Ingrid nektet, overbevist om at hun ikke var i bra nok form. Da May Liss Hårstad Wasmuth holdt et nybegynnerkurs for løpere, bestemte Ingrid seg likevel for å prøve. Men, dette satt såpass langt inne at hun overtalte ektemannen Bjørn Are til å bli med som moralsk støtte. Den økta endret mye. Hun fant sine medløpere, og han fant sine. 

– Vi hadde begge progresjon, uten tvil. Det var utrolig bra fysisk for kroppen, og jeg fikk også venner for livet. Det hadde aldri blitt halvmaraton på meg hvis det ikke hadde vært for Northern Runners og baktroppen, forteller Ingrid. 

Ingrid var med og arrangerte Rosa Sløyfe-løpet Tromsø i 2017. «Det var som en rosa slange som beveget seg gjennom landskapet her. Jeg gråt nesten, det var så rørende», forteller Ingrid. Foto: Truls Tiller

Hun trener mye med «den ypperste baktroppen», som May Liss kaller det. I løpegruppen er det stort fokus på det at alle får motivasjon til å komme på trening, ikke bare de raskeste. 

Ingrid løper stort sett med andre løpere, men når hun er på hytta tar hun gjerne en langtur alene eller med Bjørn Are. Paret støtter hverandre i treningen og drar hverandre med ut. Hvis regnet pisker ute og det er surt og kaldt, kan den ene ymte frempå om å stå over fellestreninga, men da vil alltid den andre kontre: «Kom igjen! Vi avtalte det».

Drømmer om å fortsette å løpe

Ingrid har deltatt på flere løp, blant annet krevende løyper i terrenget og to halvmaraton. Løpedrømmen er å løpe mila under én time. Persen tilsier at det bare er fire minutter forbedring som skal til, og hun smiler når hun forteller om det løpet i Trondheim. Hun vet at det er mulig å løpe fortere under forutsetning at hun klarer å holde seg frisk, skadefri og klarer å trene jevnlig. 

– Målene handler ofte om å forbedre en tid, men det har vært så mange nedturer at det viktigste for meg er å kunne løpe, sier Ingrid.

Hun vet at planene nok en gang kan bli ødelagt av en sykehusinnleggelse, infeksjon eller operasjon. Flere ganger har hun måttet starte helt på nytt igjen, 

– Sykdom kan ikke ta over livet mitt, men jeg må ta hensyn til senskader, og jeg tror jeg har lært meg å leve med dem på en god måte, sier Ingrid bestemt.

For henne trening er alfa og omega. 

– Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg kunne jobbe 100 prosent og hatt karrieren som jeg skulle ha, men sånn ble det. Jeg har likevel et bedre liv i dag, fordi jeg er mye mer fysisk aktiv enn før jeg ble syk. Det er helt sykt å si det, men sånn er det. Trening har gjort en stor forskjell i livet mitt. 


Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer