Utendørsløping gjennom vinteren

Utendørsløping gjennom vinteren


Denne jenta vil du sjeldent – eller aldri – se på mølla. Abelone Lyng er en utendørsløper, hele året igjennom. Uansett vær, uansett temperatur. Her er hennes tips til vinterløping.

Legg vekk tanker om raske kilometertider, og fokuser på gleden ved å løpe og treningseffekten det gir. Snøen og kulda har fått rykte på seg for å være en løpers, om ikke verste, så i alle fall en slags fiende. De fleste av oss må nok medgi at bar bakke og medgjørlige temperaturer er å foretrekke. Men, det behøver ikke å bety at vintervær må være et hinder for oss løpere. RW-blogger og terrengultraløper Abelone Lyng ser mulighetene, og har erfaringen.

– Å løpe i snø er super utholdenhetstrening. Selv om det ikke går like raskt når man løper med snø opp til knærne, så utfordres musklene og hjertepumpa skikkelig samtidig som belastningen på sener og ledd reduseres, sier Abelone.

Abelone Lyng har vært ute ei vinternatt før. Foto: privat

Her deler hun sine tips slik at du forhåpentligvis får en enda bedre treningsvinter.

1 Test truger

Hvis du er mer glad i å løpe enn å gå på ski, bør du prøve å løpe med truger. Truger gir fantastiske muligheter til å oppleve fjell og mark på vinteren uten ski på beina. Det finnes spesielle truger for løping som både er lettere og som har en mer løpevennlig form.  Trugeløping gir også økt motstand og aktiverer flere muskler, så selv en kort tur med truger vil gi veldig bra treningsutbytte. Bonustips: Ta med deg staver på turen og tren overkroppen samtidig.

2 Godt skodd

Invester i noen gode piggsko. Det å være godt skodd på isete og snøglatte veier er viktig både for å forhindre knall og fall, unødvendig lange køer på legevakten, og ikke minst, for å gjøre løpeturen like morsom på vinteren som på sommeren. Gode piggsko lar deg løpe som normalt selv der folk uten pigger sklir rundt som Bambi på isen. Om du nå rynker på nesa av ordet «piggsko» og får assosiasjoner til tunge, stive klosser som tok livet av alt som het løpeglede, så kan jeg informere deg om at piggsko ikke er hva de en gang var, nå finnes det piggsko som både er lette og behagelige å løpe med.

Om du ikke er vant til å løpe med pigg så har jeg forresten et lite råd; stol på skoene. På de glatteste partiene gjelder det å tørre å løpe på litt ekstra. Da får skoene best feste. Tenk at piggene skal ned i isen – for å få til det må det en del kraft til.

Når vi først er inne på sko, så er det lurt å kjøpe sko som heller er litt romslige i størrelsen enn akkurat passe. For det første bør du ha plass til gode og litt tykke sokker, gjerne med et tynnere par innerst hvis det er skikkelig kaldt. For det andre holder tærne seg varmere om de har et isolerende lag med luft rundt seg. Hvis du virkelig vil satse på vinterløping kan det lønne seg å ha to par sko for vinterløping, et par med plass til ekstra tykke sokker og et par til de dagene når det holder med tynne ullsokker for å holde varmen.

Brodder kan være et alternativ til piggsko de periodene av året hvor det bare på deler av strekningen er behov for pigger. For det er plagsomt å løpe med piggsko på lange strekninger med barmark. Som regel er dette en problemstilling som gjør seg mest gjeldende på våren når isen begynner å smelte. Gå for brodder som sitter godt på skoen og som er tilpasset løping.

3 Lag på lag

Vi som lever i Norge kjenner til «lag på lag-prinsippet». Dette å kle på seg i flere lag gir flere fordeler, men de to viktigste er at det å ha litt luft mellom lagene virker isolerende, og at flere lag gir mulighet for å kle av og på seg ettersom man blir varm eller kald. Når vi løper produserer kroppen varme. Blir vi for varme vil kroppen begynne å svette og da blir klærne våte. Og våte klær blir kalde.

Ta alltid med litt ekstra tøy og pakk det inn i plastposer hvis du skal ut på langtur i kulda. Du har ikke lyst til å finne ut av at du hadde tatt på deg litt for lite klær når du er midt ute i skogen. Dessuten, skulle du være uheldig å skade deg sånn at du må redusere tempoet vil du fort bli kald om du ikke har ekstra klær å ta på.

Ull er gull. Jeg bruker alltid ull innerst på kroppen når jeg løper ute i kulda. Ull har en unik evne til å transportere svette bort fra kroppen og å holde på varmen selv om ulla blir våt. Da er det ikke like farlig om du blir litt svett på overkroppen eller gjennomvåt av sørpe på føttene. I dag finnes det utrolig mange gode ullprodukter som både er kløfrie og tilpasset løping.

Bonustips: Ull trenger ikke å vaskes etter hver økt. Heng ullplaggene til tørk etter hver økt, så kan plagget brukes mange ganger. På den måten bevarer du ullplagget lenger og det vil gagne både miljøet og lommeboka di.

4 Energiforbruk i kulda

Husk at kroppens energiforbruk øker i kulda. Ha alltid med ekstra snacks hvis du skal ut på lengre turer i kjølige temperaturer. Hvis man går tom for energi på en løpetur i kulda vil du raskt bli kald. Sjokolade, nøtter og kjeks er supert som energipåfyll når du er ute på lengre løpeturer vinterstid. Dette er matvarer som fint kan spises selv i dypfryst tilstand.


5 Du vil ha vann, ikke is

Drikk nok! Det høres kanskje rart ut, men om man skal trene ute i kulda er det ekstra viktig å drikke nok. Selv om du ikke svetter like mye som på sommeren, vil kroppens vannforbruk øke i kulda. Det er også større sjanse for å bli kald på hender og føtter hvis du er dårlig hydrert. Hvis gradestokken kryper langt ned på det blå kan det være en ide å bruke isolert flaske (sånn man bruker på sommeren for å holde vannet kaldt) og så fylle med kokt vann og en elektrolyttablett oppi. Da fryser ikke vannet like raskt. Og dropp for all del drikkeblære med slange når det er kaldt. Vannet i slanget fryser nemlig til is, har jeg funnet ut.

6 Ikke dypfrys mobilen

Tapper telefonen seg fort for strøm når du er ute i kulda? Dagens mobiltelefoner liker ikke fukt og kulde… Pakk inn smarttelefonen i plastpose og et varmt plagg. En ullsokk funker supert.

7 Se og bli sett

Let’s face it; det er mørkt mesteparten av døgnet på vinteren her til lands. Og jobber du fra åtte til fire så er faren stor for at det er mørkt ute når du har mulighet til å løpe. En god hodelykt løser det problemet. Hodelykter er ikke billige, men se på det som en investering. En god hodelykt vil du ha glede av i mange år. Og en refleksvest eller løpeklær med masse refleksdetaljer er et must i mørket om du skal løpe steder det kjører biler.

8 Luftveier og lunger

Når er det for kaldt for å løpe ute? Så lenge man er riktig kledd er det effekten kulda har på lungene som er mest kritisk. Dette er individuelt fra person til person, og både luftfuktighet og eventuell vind vil ha innvirkning på det svaret, men intervalltrening i minus 20 kuldegrader er uansett ikke noe jeg vil anbefale. Derimot har jeg ikke noe imot å løpe en rolig langtur selv om gradestokken kryper enda lenger ned mot det blå. Hvis det er veldig kaldt ute og spesielt om det blåser friskt, kan en ansiktsmaske være til hjelp. En ansiktsmaske vil varme opp luften litt før den trekkes ned i lungene. På mindre kalde dager holder det å ha med en ekstra Buff eller to som man drar opp over nese og munn etter behov.

Les også: Vinnende vintertrening

Tre måter å bli raskere på

Tre måter å bli raskere på


Tre tydelige faktorer styrer evnen vår til å løpe raskt over lengre distanser: Maksimalt oksygenopptak, anaerob terskel og løpsøkonomi. Slik trener du for å forbedre alle punkter. I startfasen, når man nettopp har begynt å løpe regelmessig, noterer de fleste...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Forberedelser til vårens store terrengløpsfest

Forberedelser til vårens store terrengløpsfest


Det er vår i lufta og da er også Ecotrail Oslo rett rundt hjørnet. Er du en av dem som skal løpe Ecotrail for første gang i år? Kanskje er det ditt aller første terrengløp noensinne? Eller har du løpt løpet tidligere og skal prøve deg på en lengre distanse i år? Her er Abelone Lyngs tips til hva du kan gjøre for å forberede deg til vårens store terrengløpsfest.

1

Bor du i Oslo-området er det aller beste å gjøre seg kjent med traseen på forhånd ved å løpe igjennom løypa i forkant av løpet. Har du valgt en av de lengste traseene kan du dele opp og løpe igjennom etappevis.

Traseen er på ingen måte veldig krevende teknisk, men om du har løpt igjennom på forhånd slipper du å bli overrasket over at et og annet parti krever at du er litt ekstra fokusert.

Om du ikke bor i Oslo, så gjør deg godt kjent med løypeprofilen. Det kan være verdt å bite seg merke i at blant annet strekningen langs Lysakerelven kan bli bra sleip om det har vært mye nedbør de siste dagene.

2

Ecotrail byr på mat og drikke underveis, men mat- og drikkestasjonene kommer ikke tett nok til at du kan belage deg på å kun fylle på energi på matstasjonene. Ha derfor med deg fuel som fungerer for deg.

Har du tenkt til å løpe 31 kilometer på under 3 timer holder det kanskje med noen gels og en bar i sekken, men løper du 80 kilometer og tror du vil bruke over 12 timer, så ta med deg en skikkelig matpakke i tillegg til gelsene.

En hel dag med bare gels og barer anbefaler jeg ikke, og faren for at du ikke har lyst på skikkelig mat når du løper inn til en av matstasjonene vil alltid være til stede under et langt ultraløp.

Og sørg for å ha et drikkesystem med plass til nok væske til at du kommer deg fra drikkestasjon til drikkestasjon. Om du ikke er godt kjent med traseen er det ikke alltid lett å finne steder å fylle flasken utenom drikkestasjonene.

3

Sørg for å ha alt utstyr i orden i god tid før løpet. Sett deg inn i den obligatoriske utstyrslisten. Test ut sko, klær og sekk som skal brukes under løpet på noen langturer og helst i terreng som ligner det du møter underveis på Ecotrail Oslo.

Om du skal ha med deg fuel i form av gels og barer bør du ha testet ut disse på forhånd også. Gels og barer er like forskjellige som folks mager og smak er. Finn produkter som passer deg og ditt behov.

4

Det kan bli bråvarmt i slutten av mai, og Ecotrail Oslo har hatt noen skikkelig heite editions. Etter en lang og kald vinter kjennes 27 grader ekstra varmt, og uten akklimatisering er det lett å gå på en smell. Da lønner det seg å holde seg til skyggen der det er mulig.

Når anledningen byr seg på veien, så ta deg en liten dukkert. Du løper forbi flere fine badevann på veien. Caps på hodet, luftige klær og en våt buff rundt håndleddet er også lurt å ha.

Og ikke glem å få i deg nok væske og elektrolytter. Ha heller med en softflaske for mye enn en for lite og tilfør kroppen elektrolytter fra start.

5

Tren på å løpe i bakker og på sti. Om du i all hovedsak løper på asfalt, grus eller mølle kan du bli overasket over hvor mye tyngre det er å løpe i terrenget.

Det går gjerne også en del tregere, så forbered deg mentalt på at kilometertidene dine neppe kommer i nærheten den gangen du perset på 10-kilometeren under Oslo Maraton.

Husk også at noen av stiene er smale og at det er hyggelig om du slipper løpere som kommer bak deg i et høyere tempo forbi. (Du tar sikkert igjen sti-entusiasten på neste flate asfaltstrekke).

6

Ta det med ro i starten og i oppoverbakkene. Selv om Ecotrail er relativt snill når det kommer til høydemetre, så lønner det seg ikke å bruke opp kruttet på de to første oppoverbakkene.

Flere av Ecotrail Oslo sine oppoverbakker er lange og seige og kan stjele mye energi om du lar deg rive med av de raskeste løperne på løpsdagen.

Tro meg, det er mye morsommere å surfe forbi dem som løp for hardt ut i starten når dere kommer til Bygdøy.


Les også: Test av Brooks Catamount

Test av Brooks Catamount

Test av Brooks Catamount


En terrengsko som legger til rette for cruise-følelse på flytstien, men samtidig tåler lange distanser. Se vår dom her!

Brooks Catamount ble designet for eliteløperne i det ikoniske 100-milesløpet Western States. Det betyr ikke nødvendigvis at skoen først og fremst kommer til sin rett på så lange distanser. Vi mener at den er vel så bra på raske økter på flytstien.

Se videoen her!

Skadeforebyggende tiltak om våren

Skadeforebyggende tiltak om våren


Løping er noe av det enkleste å starte med. Du trenger i utgangspunktet bare et par joggesko og du er i gang. En annen ting som er enkelt i løping: å få belastningsskader. Her er hvordan du unngår de klassiske vår-feilene.

Asfalten lokker og startkontingenten for et par løp er kanskje allerede betalt. Men, etter en lang vinter med mye skigåing og rolig løping er det fort gjort å gå på en smell. Her er noen forslag til hvordan du kan finne balanse i treningen, uten å få belastningsskader.

Progresjon i mengde

Det grunnleggende tiltaket for å holde seg skadefri er å ha en fornuftig progresjon. Ikke øke for raskt i treningsmengde, nytt underlag eller hastighet.

En fin tommelfingerregel er å ikke øke mer enn 10 prosent i distanse hver uke. Hvis økningen er høyere fordi du bevisst ønsker å ha en tøff uke, kan det være lurt å gå ned igjen på mengden uken etter.

En annen måte å bruke «10 %-regelen» på, er å ikke øke mer enn 10 prosent på én økt. Det vil si at om du for eksempel hver uke har en hurtig langkjøring på programmet, så skal ikke lengden på denne økta øke med mer enn 10 prosent fra en uke til neste.

Det å ha en fornuftig progresjon kan være frustrerende i perioder hvor løpegleden er stor. Ligger du og flyter på en bølge av godøkter, så er det fort gjort å bli ivrig. Ønsket om å bare «gønne» på etter lystens grenser melder seg.

Da håper jeg at du kan forsøke å være fornøyd med alle godøktene du har hatt, og huske på dette: Kanskje grunnen til at du er der du er i dag, nettopp er fordi du har klart å ha en fornuftig progresjon og holdt deg skadefri.

Ikke misforstå meg, det er ikke bare lett å holde igjen. Kanskje er det derfor mange velger å ha en løpecoach de kan sparre med og som er med på å holde litt igjen.

Gradvis overgang

Prinsippet med å ha god progresjon gjelder også løping på asfalt kontra sti/grusvei/tredemølle. Ved å variere underlaget gjør du overgangen fra vinter til vår noe snillere.

Belastningen er større på asfalt enn de andre underlagene, og derfor er det smart å vende seg gradvis til asfaltløpingen om du er vant til å benytte andre underlag.

Målet ditt er kanskje å løpe et halvmaraton på asfalt, men kanskje løper du mest på grus til vanlig? Da er det lurt å venne seg til asfalten gradvis.

Et eksempel på hvordan du kan gjøre det er å dele opp langturen din i både asfalt og grus/sti. Dette kan gjøres ved at du i løpet av turen er innom asfalt og at andelen øker for hver tur.

Fra langrenn til løping

Vinteren byr på veldig gode muligheter for alternativ trening som skigåing. Kanskje du er av de som nesten kutter ut løping i perioder når skiføret er som best, og kanskje du trener mot et eller skirenn i løpet av vinteren.

Jeg er en stor forkjemper for alternativ trening, noe jeg kommer tilbake til lenger ned, og derfor syntes jeg skigåing er ypperlig for løpere. Det du skal huske på er at du tåler mye mengde på ski uten å belaste knær, legger, hofte, rygg på samme måte som ved løping. Nettopp derfor er det en genial treningsform ved siden av løpingen.

Men når snøen smelter, asfalten blir bar og vårsola titter frem er det viktig å huske på at selv om formen kan være – unnskyld utrykket – dritgod, så har du ikke løpt så mye i det siste. Formen tilsier at du tåler både høy mengde og høy intensitet, men Mr. Beinhinne og vennene hans – plantar fascitt, runner’s knee, jumpers knee, hofte og rygg – er kanskje ikke like enige når du går fra ski til løp.

Progresjonen er da viktig. En måte å gjøre denne overgangen snillere på, er å holde på en intervalløkt i uka på mølle. Mølleløping er med på å opprettholde snerten i steget under vinterhalvåret, men jeg vil faktisk argumentere for å kjøre en intervalløkt i uka på mølle gjennom sommerhalvåret også, selv om det er fint å løpe ute. Det er en form for variasjon det og.

Ellers blir det å øke mengden med løping gradvis, og gjerne holde på en rulleskiøkt i uka som alternativ trening.

Variasjon

Kroppen har godt av variasjon for å få maksimal fremgang. Av og til kan det gi effekt å bytte litt om på treningen i perioder før du går tilbake til den røde tråd.

Variasjon kan være så mangt. For eksempel kan man variere intensiteten, lengden, underlaget, pausene mellom intervalldrag, treningsform, eller variere mellom harde og lette uker. Det er fort gjort å komme inn i ett spor og bli der. Da kan det være effektivt å bryte ut av mønsteret og forandre på en liten del av treningsprogrammet.

Alternativ trening for løperen kan være rulleski, sykkel, svømming, ellipsemaskin aquajogg, generell styrketrening, løpedrill, løpespesifikk styrketrening eller spenst. I tillegg bør du, som jeg har nevnt tidligere,  variere underlaget litt.

Legger du til trening i programmet ditt som belaster fysiske faktorer positivt uten å belaste kroppen på samme måte som ved løping er det kjempebra!

I tillegg kan du kjøre økter med styrke og spenst som kan gi deg et sterkere løpesteg. Typiske områder du bør fokusere på når du trener styrke for løperen er legger, bein, rumpe, hofte, mage og rygg.

Gode løpesko er også en faktor du ikke må glemme. Jeg råder ofte utøvere til å ha flere sko å veksle mellom. Med flere par så mener jeg ulike modeller, og ikke flere par av samme type sko. Dette fordi foten og muskulaturen brukes litt annerledes med forskjellige sko, som igjen er skadeforebyggende.

Jeg har selv to par lettvektssko til intervaller, en litt tyngre lettvektssko til hurtige langturer og to mengdetreningssko med bedre demping. Dette er ikke nødvendigvis en fasit – du klarer deg fint med to forskjellige par.

Føre var

Til slutt: Hvis du er i tvil angående en treningsøkt, hvorvidt du skal gjennomføre den eller ikke, så ville jeg lyttet til kroppen og tvilen, og heller utsatt denne økta til du syntes det føles riktig.

Det er veldig kjedelig om én økt ødelegger to–tre uker med trening, og på ingen måte verdt det. Da er det mye mer lønnsomt – både for form og humør – å utsette økta eller trene alternativt, fremfor å risikere skade eller sykdom.

Huskeliste for vårslippet

  • Gradvis overgang fra rolig løping til mer intensitet, fra mølle til asfalt, fra ski til løping.
  • Progresjon
  • Styrketrening
  • Hold på en mølleøkt i uka
  • Variasjon i treningen
  • Gode sko/forskjellige sko
  • Om du er i tvil – heller en–to dager fri/alternativ trening enn 2–3 uker skadet
Koronaknekken

Koronaknekken


Hvordan løping kan bidra til en forbedret psykisk helse under pandemien.

Det siste året har vært annerledes og krevende. For de fleste har isolasjon, avlyste planer og usikkerhet preget hverdagen. Samtidig som årstidene har endret seg siden mars i fjor, har følelsene våre også sirkulert mellom angst og frykt over helsen vår, til ensomhet og bekymring for dem rundt oss, spesielt våre eldre kjære.

Mange av oss som har vært heldige nok til å forbli fysisk friske har kanskje opplevd forverret psykisk helse. Vi har snakket med to professorer innen psykologi og idrettspsykologi for å få de beste rådene og verktøyene

Når småting blir noe stort

Ifølge Torill Christine Lindstrøm, psykologiprofessor ved Institutt for Samfunnspsykologi ved  Universitetet i Bergen, har angst og engstelighet i stor grad økt på grunn av to faktorer:

Korona-angst, som vi for eksempel føler i butikker når vi bekymrer oss for vår trygghet og om vi har vært nær noen som er smittet, og isolasjonen som har ført til at vi har blitt vant til å gjøre veldig lite utenfor hjemmet.

– Tingene du før gjorde til daglig, for eksempel å ta bussen til jobb, føles nå som et «prosjekt» og gir en engstelighet og uro som om du skulle ta et fly til utlandet, sier Lindstrøm.

– For å si det med andre ord: det små blir stort.

Mosjonister har allerede tatt i bruk en teknikk som Lindstrøm mener er et av de mektigste midlene mot angst, depresjon og uro, nemlig fysisk aktivitet.

– Fysisk aktivitet setter i gang veldig mange prosesser i kroppen. Du får endorfiner, du får pulsen opp, du svetter og du blir avslappet etterpå, sier Lindstrøm.

Det kan også hende at nedstengning av treningsstudio har vært et hell i uhell. Både Lindstrøm og flere studier som har sammenlignet innendørs og utendørs aktivitet sier det samme: fysisk aktivitet er flott, men fysisk aktivitet i naturen er det aller beste.

– Når du går eller jogger i naturen, og det er kupert terreng som her i Bergen, er det slik at hvis du driver og tenker på andre ting enn hvor du skal sette foten, da faller du. Så du er nødt til å konsentrere deg om hva du gjør. Og når du er nødt til å konsentrere deg om noe, da presser det ut andre tanker. Du får en liten pause, forteller Lindstrøm.

Selv i lettere terreng kan sansestimulans i naturen også bidra til at tankene får litt hvile.

– Ingenting i kulturen er så komplekst som naturen. Naturen har farger, former, lyder, lukter og overflater, som er så varierte at alle sansene blir stimulert.

Man trenger ikke være spesielt sprek eller bo et sted med nasjonalparker og storslått natur for å merke effekten. Å jogge i en park er mer enn godt nok og det kan være ekstra fint med lysløype nå i mørke måneder. For de av oss som pleier å grue seg til å gå ut i mørket etter jobb, kan vi kanskje ha nytte av et tankegangskifte.

– Det er spennende å gå ut i mørket, er det ikke det? spør Lindstrøm.

– Jeg brukte løping som terapi

For Lindis Iwar Brekke fra Larvik, hjelper utendørsløping henne til å føle seg i ett med øyeblikket. Etter å ha slitt i mange år med depresjon og PTSD, har løping vært veldig legende. I 2007 satte Iwar Brekke seg et mål om å løpe fem kilometer sammenhengende. Det tok åtte år, men i 2015 klarte hun det.

– Da jeg begynte å løpe, det var da ting virkelig endret seg til det bedre. Jeg vil påstå at løping har hatt nesten alt å si for at min psykiske helse er bedre, sier Iwar Brekke.


Lindis Iwar brekke. Foto: Privat

Denne uttalelsen ville sannsynligvis ikke ha overrasket lege Ole Petter Hjelle, forfatteren bak Sterk Hjerne med Aktiv Kropp. I hans bok fra 2018, forklarer Hjelle hvordan fysisk aktivitet både forhindrer depresjon og virker som (og ofte bedre enn) en antidepressiva i behandlingen av depresjon.

Ifølge ham er en av de viktigste grunnene til å være fysisk aktiv at det hjelper mot depresjon, øker selvtilliten, mestringsfølelsen og troen på seg selv – fordi de som sliter føler de har gjort noe godt for seg selv.

Fysisk aktivitet øker mengden serotonin, noradrenalin og dopamin i hjernen, som gjør oss lykkelige, men det at vi gir denne «medisinen» til oss selv gjør at vi har handlekraft i kampen mot psykiske plager.

Bare to år etter hennes første 5-kilometer, løp Iwar Brekke sin første halvmaraton, og i mars i fjor løp hun 30 kilometer sammenhengende. Selv om distansene bare hadde økt og økt, sa hun etter 30-kilometerløpet at hun aldri kom til å løpe lengre enn det. Men så kom korona.

Som en alenemor med fulltidsstilling i et samfunnskritisk yrke, har Iwar Brekke kanskje hatt det litt travlere enn de fleste av oss under korona, men isolasjonen har vært tøff. På toppen av det hele, i fjor sommer fikk hun påvist cyster på eggstokkene og legene lurte på om de kunne være kreft.

– Det, samtidig med at jeg følte meg veldig alene og ensom, alenemor til tre, ingen partner, forvirret med tanke på kjærligheten – alt dette gjorde at jeg brukte løping som terapi, forteller Iwar Brekke.

Iwar Brekke, som også driver med styrketrening, sier at det er noe veldig unikt med det å løpe.

– Når jeg løper, er jeg i en sinnstilstand hvor jeg kan bli kjent med følelsene mine. Jeg har aldri lært å bli kjent med følelsene mine, men løping for meg er et sted der jeg klarer å sortere følelsene og plassere dem. Jeg klarer å plassere tanker og mål om hvordan jeg skal leve livet mitt best mulig.

Redd for hva som skulle komme, om det ville bli cellebehandling eller noe enda verre, vendte hun seg igjen til løping. Den 16. august, to dager før operasjonen for å fjerne eggstokker og eggleder, tok Iwar Brekke på seg joggeskoene og gikk ut av huset sitt for å løpe 42,2 kilometer, hennes først maraton.

Heldigvis slapp hun unna cellebehandling, og siden august har hun løpt flere virtuelle maraton og tre ultraløp, inkludert to på 50 kilometer og syv runder i Backyard Ultra i Sandefjord.

– Det er deilig å se at kroppen min faktisk kan, og kroppen min har vært gjennom så mye dritt at det er helt fantastisk hva den får til. Jeg mener virkelig at løping og mestringsfølelsen det gir har bidratt til at min psykiske helse. Motstandsdyktigheten min har bedret seg, noe som hjelper med å håndtere alle utfordringer som livet byr på, sier hun, og forteller at hun ikke har noen planer om å bremse ned. I 2021 har hun som mål å løpe et løp på 60 kilometer.


HVORFOR LØPER DU?
Jeg løper fordi jeg kan. Jeg løper fordi det er medisinen min. Jeg løper for å vite at jeg er sterk, at jeg ikke er et offer. Det høres veldig klisjeaktig ut, men kroppen min har vært gjennom så mye dritt, at det at jeg faktisk kan løpe – jeg har to friske bein, jeg har et hjerte som funker, jeg har en kropp som har vært overvektig og har blitt brukt og nå klarer jeg å løpe, det er helt fantastisk.
— Lindis Iwar Brekke, 41


Usikkerhetens pris

For andre mosjonister har løping i koronatider ikke kommet så lett. Alexandra Hanson, en erfaren distanseløper som var dypt inne i forberedelsene til flere løp da koronaen kom, sier at tiden siden mars har hatt sine oppturer og nedturer.

Hun er ikke den eneste som stod på startlisten til et løp som ble avlyst den våren og sommeren, men for henne var ikke bare planene å sette ny personlig rekord. I tillegg til Philadelphia halvmaraton i slutten av mars, var hun påmeldt en stafett i april og en maraton i Argentina i mai.

Maratonen ville vært det siste løpet hun trengte for å fullføre en bragd maratonentusiaster kaller The Grand Slam – å ha løpt en maraton på hvert kontinent pluss Nordpolen. Stafetten var nesten like viktig for Hanson, som flyttet til Oslo fra Washington D.C. i sommer for å studere.

Hun hadde rekruttert elleve av sine amerikanske venner til laget sitt for å gjennomføre løypa sammen som et siste «ha det bra-arrangement» før hun dro.

Alle de tre løpene ble avlyst.

Alexandra Hanson. Foto: privat

– Den første fasen av korona var jeg helt knust, ikke bare fordi jeg hadde trent så mye og nå spilte det ingen rolle, men det som var verst for min psykiske helse var den konstante usikkerhetstilstanden fordi vi ikke visste hva sykdommen var, hva det betydde og hvordan den sprer seg. Det var bare så mange ukjente faktorer, og det er det fortsatt, men disse første månedene i mars og april var det en overveldende mengde, sier hun.

For Hanson, som pleier å bruke tiden mens hun løper til å finne inspirasjon, rydde opp i hodet og ha uavbrutt tid til å prosessere tankene, var det å løpe nå bare stressende.

– I starten var det å løpe en del av det ukjente. Jeg tenkte, trenger jeg å ha munnbind på mens jeg løper? Puster personen som løper forbi på meg? Er de to sekundene nok til å bli smittet? Jeg vet at bekymringene mine var trivielle sammenlignet med andre som så deres levebrød forsvinne, men for meg var usikkerheten det å ikke vite, og ikke vite når det å ikke vite skulle ende – det var den verste delen.


HVORFOR LØPER DU?
Jeg løper fordi det gjør meg glad og jeg tror det er en av de beste måtene å oppleve og lære å kjenne et sted. Jeg elsker den friske luften – jeg får ikke samme effekten på mølle – men å løpe i et nabolag eller i skogen er hyggelig på veldig forskjellige måter. Jeg legger merke til hus og rare trær, jeg ser verden på en annerledesmåte som jeg bare ser når jeg løper. Man kan stoppe og ta på noe eller ha føttene i vannet eller se en interessant sti og løpe ned den – det er en unik frihet til å utforske.
— Alexandra Hanson, 36


Hvordan takle utfordringer som en pro

For de fleste av oss er det å bli med i et løp ikke en del av jobbeskrivelsen. Men akkurat som toppidrettsutøvere, ser vi frem til racedatoer langt unna og ofrer både tid og energi for å pushe kroppene våre. Vi har derfor noe å lære fra idrettsutøvere og idrettspsykologene som hjelper dem å takle usikkerhet og andre utfordringer akkurat nå.

Ifølge Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen, er nøkkelen å se muligheter og ikke begrensninger når konvensjonell trening og konkurranse blir midlertidig stoppet.

– Usikkerhet i seg selv er en stressfaktor og utøvere bruker mye tid til å forberede seg til konkurranser, sier Pensgaard.

Nå når antall konkurranser er få, er det selvsagt veldig kjipt når noe blir avlyst. Men utøvere er også mestere i omstilling og i å refokusere, så de evner å finne seg nye mål relativt kjapt.

Selv om det er strategisk å skifte mål med skiftende betingelser, advarer Pensgaard mot å gjøre det for ofte.

– Det er klart – det finnes en grense for hvor lenge du orker å trene når målene hele tiden forskyves, sier hun.

Så hvordan kan vi refokusere måle- ne våre for å holde på motivasjonen og gleden? For de profesjonelle kommer det litt an på.

– Det viktige er å tenke utvikling hele veien og bruke muligheten til å bli enda sterkere på det som er eventuelle svakheter. Det å finne alternative treningsformer kan skape både utvikling og stor motivasjon hos noen, mens andre vil ha det bedre med å følge en noenlunde «normal» plan, men kanskje legge inn virtuelle konkurranser, sier Pensgaard.

Hun anbefaler å være kreativ og sikter til de forskjellige dimensjonene av sporten, inkludert den mentale.

– Kanskje er det nå man skal lære seg oppmerksomhetstrening ordentlig, eller andre mentale treningsformer man alltid har tenkt man skal gripe fatt i, foreslår hun.

Nytenkning

Det å refokusere treningen betyr ikke å gi opp pre-korona mål. Ved å fortsette å trene, kan vi utvide forholdet vårt til idretten og samtidig bli bedre løpere og i bedre stand til å nå større mål når muligheten igjen byr seg. Inntil da kan det å tenke nytt når det gjelder treningen vår hjelpe oss med å finne nye måter å nyte løping på.

Etter hennes først mørke fase da korona kom, gjorde Alexandra Hanson akkurat det. I en periode hun spøkende beskriver som et akseptstadium i hennes stadier av sorg, bestemte hun seg for å ikke la formen sin gå til spille.

Hanson meldte seg på Quarantine Backyard Ultra hvor hun løp 100 kilometer fordelt på 15 runder nær  huset sitt. Dette løpet, som var hennes lengste løp til dags dato, utløste en ny motivasjon som hun tok med til Oslo i juni.

– Da jeg flyttet hit var løping ingenting annet enn en glede og holdt meg ved mine fulle fem. Spesielt da jeg var i karantene og ikke kunne ta offentlig transport, ikke hadde bil og ikke kjente noen. Jeg bare pakket sekken med vann og snacks og utforsket byen og marka.

Denne utforskningen førte til at Hanson fant en ny måte å konkurrere på. På nettsiden FastestKnownTime. com, hvor folk laster opp kjente ruter, fant hun nye steder å løpe og skapte sin 24-kilometersrute fra Lysaker rundt Bogstadvannet og tilbake.

Et mulighet å sette ting i perspektiv

I motsetning til i mars i fjor, sier Hanson at hun nå ikke har noen mål knyttet til løping, og at det har vært overraskende deilig.

– Det har vært ganske lenge siden jeg kunne løpe bare for å løpe – å kunne si «det spiller ingen rolle hvor langt jeg løper denne uken» har fått meg til å huske at jeg ikke trenger et mål for å like å løpe. Det høres rart ut når alt har vært så usikkert, men jeg har hatt glede av å ikke måtte ha løping som en av de planlagte tingene i livet mitt.

Denne justeringen er sunn mener psykologiprofessor Lindstrøm, som advarer om at vi bør være litt forsiktige med oss selv og tenke på balanse når vi setter oss idrettslige mål. Selv om vi identifiserer oss som løpere, må vi huske at prestasjon bare er en del av livene våre.

– Det er flott å ha mål og rutiner, og det er viktig at man klarer å fortsette og ikke gir opp fordi vi har en pandemi – at man klarer å opprettholde og holde koken. Men samtidig er det viktig å spørre seg selv: hvor mye ofrer jeg for å nå dette atletiske målet? Er det verdt det eller er det andre ting jeg kunne hatt lyst til i livet? Hva er godt for meg som et helt menneske?

Svaret kan hjelpe oss til å finne vår indre motivasjon og lede oss til å justere treningen vår på en måte som maksimerer glede, handlekraft og fordeler for psykisk helse.

Om vi kan bli bevisst vår indre motivasjon – om det er å få noe fredelige øyeblikk mens vi lytter til pusten, å styrke kroppen eller å få litt perspektiv ved å oppleve verden på en annen måte, så kan det hjelpe oss å holde rutinen og gjøre at vi opplever løpeturene som det beste innslaget i løpet av dagen.

Det kan også hjelpe med å sikre at vi opprettholder et sunt og balansert forhold til løping og er klar til å omfavne alt verden har å tilby når den igjen er klar til å tilby det.