Smertehåndtering er trenbart
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smertehåndtering er trenbart


Jørgen Myking er et utpreget konkurransemenneske som har trent hele livet, og med det opparbeidet seg en evne til å presse seg svært hardt i konkurranse. Her er hans tips.

Jeg har alltid hatt et lidenskapelig konkurranseinstinkt fra
ganske ung alder. Det spilte liten rolle hva det ble konkurrert i – alt fra
førstemann til å kle på seg, til å score flest mål i en fotballkamp. Man kan
vel si at jeg har vært heldig med å finne en mening og glede ved det å
konkurrere.

Det å sette meg et mål er helt avgjørende for å kunne opprettholde treningsmotivasjonen gjennom året, sier supermosjonist Jørgen Myking. Foto: privat

Konkrete målsettinger

Det å sette meg et mål er helt avgjørende for å kunne
opprettholde treningsmotivasjonen gjennom året, og få kontinuitet i treningen.
Selv om jeg er veldig glad i å trene så er det ikke dermed sagt at jeg alltid
gleder meg til å dra ut, og det er dager hvor jeg synes den berømte
dørstokkmila er ekstremt lang.

For tre år siden var det å bli topp 100 i Vasaloppet et
stort mål, men det er vanskelig. Første året ble jeg 299, andre året 154, og i
år klarte jeg målet og ble nummer 58. Det er utrolig moro når man har lagt ned
så mye innsats og tid. For å nå sånne mål kreves det en viss mengde trening –
også for at selve løpet skal være gøy og bli en positiv opplevelse. Samme i
Oslo maraton hvor det tok meg tre forsøk å komme inn på målet under 3 timer –
2.58.59.

Pusher hardere

Jeg setter meg ofte litt hårete mål så jeg har noe
langsiktig å jobbe mot, og noen kortsiktige, realistiske mål basert på hva jeg
tror er oppnåelig per nå. Mål er altså alfa og omega. Uten dem ville jeg ikke
hatt noen grunn til å gjennomføre de spesifikke øktene. I disse bruker jeg de
mentale strategiene mine, eller bare fokuserer på arbeidsoppgaver. Men skal
ikke legge skjul på at det ofte kan være andre ting, som hvilken pizza jeg skal
spise når jeg er ferdig, eller hvor enormt dritt jeg har det nå.

Jeg tror det at jeg har så konkrete mål gjør at jeg pusher
meg litt hardere, fordi det kanskje betyr litt mer for meg. I tillegg så tror
jeg at det å presse seg er veldig trenbart, og at jeg har gjort det så mye over
så mange år, at jeg rett og slett har et annet forhold til den «smerten» som
oppstår. Det er både vondt og tungt veldig ofte, og da spesielt på de hardere
øktene.

Strategier underveis

Underveis i de verste øktene kan jeg tenke veldig mye
forskjellig. Ofte visualiserer jeg at jeg ligger på ryggen til for eksempel
Anders Aukland opp første bakken i Vasan, og at jeg ikke kan slippe den.

I selve konkurransesituasjonene har jeg flere strategier i
tillegg til å tenke på arbeidsoppgavene som jeg bruker slik at jeg får presset
ut det jeg er god for, og gjerne litt til:

• Jeg visualiserer ofte konkurransen flere dager i forveien,
og bestemmer meg på forhånd hvilke tanker jeg skal tenke og hva jeg skal si til
meg selv slik at jeg trigger meg selv til å pushe videre. Når jeg er blitt
skikkelig sliten kan jeg si «nå er du rå,» eller «det blir bedre, bare fortsett
å pushe».

• Jeg bruker også målsettingen min og den følelsen av
skuffelse jeg vil få når jeg kommer i mål hvis jeg ikke har gitt alt jeg er god
for. Det finnes ingen dårligere følelse hvis man vet at man ikke har gjort sitt
aller, aller beste, og det finnes ingen bedre følelse enn når man har gitt
absolutt alt og klart å vinne den indre kampen mot seg selv under et løp. Det
er mestring på høyt nivå, og som jeg tror flere burde oppsøke.

• Jeg kjenner på smerten som oppstår når jeg gir alt, og
fokuserer på det benet som er så tungt eller hvordan jeg hiver etter pusten. Så
flytter jeg fokus til det andre benet, så til armen og så videre. Da forsvinner
ofte smerten alle andre steder.

• Jeg pleier å rangere opplevelsen av smerte opp mot
hverandre. Hvis 20 er den verst tenkelige smerten – hvor vondt har jeg det nå?
Hvis jeg da kommer frem til at den er på typ 14 så vet jeg at da er det jo ikke
så ille, og at jeg da har mer å gå på.

Gjøre det skikkelig

Jeg bruker også gleden ved det å ha en frisk og fullt
fungerende kropp som en motivasjonskilde i treningen. Jeg føler meg heldig som
kan løpe, sykle eller gå på ski når jeg ønsker det. For meg er det en
frihetsfølelse som gir meg glede og mestring. Jeg tror det er viktig å finne
noe man synes er gøy fordi det er det eneste som er bærekraftig på lang sikt.
Tilegne seg kunnskap så man ser verdien av treningen, og at den er ferskvare.
Om man liker det eller ei så kan faktisk den treningen du har gjort jevnlig to
ganger i uken i over 30 år skille mellom om du kan holde deg sprek som «gammel».

Jeg er for å ha litt struktur i treningen sin så kvaliteten
blir høyere, og ikke preget av litt her og litt der. Også tenker jeg at når man
først er på trening så får man gjøre det skikkelig. Alle har forskjellige
utgangspunkt, men på innsats stiller alle likt, og man kommer faktisk langt med
innsats. 90 % av makspuls er likt både for en godt trent og en som er litt
dårligere trent.

Favorittøkter:

  • Elghufs med staver i korken 5×6 min (hardt).
  • Langtur på ski 3–6 timer (halvhard).
  • Rolig løpetur på sti i Nordmarka 2-4 timer (rolig).
  • 8×4 min motbakke på mølle (hardt).

Den tyngste økta:

Motbakkeintervaller med noen som er litt bedre enn meg er noe jeg synes er sinnssykt hardt, fordi jeg vet hvor vondt det kommer til å bli. 8 x 4 min på mølla er også noe jeg gruer meg litt ekstra til, hvis jeg kan si det sånn.

Runner’s World Camp

Runner’s World Camp


RWC står ikke bare for Runner’s World Challenge. Nå arrangerer vi i samarbeid med Springtime Travel også løpecamper i Norge.

Springtime og Runner’s World arrangerer løpehelger med løpeglede og inspirasjon, trening og sosialt samvær i samarbeid med lokale instruktører på en rekke destinasjoner i Norge sensommer/høst 2020.

For hvem?

Runner’s World Camp er for deg som ønsker en aktiv helg med mye trening, og for deg som liker å trene sammen med andre, men på ditt nivå. Vi har program tilpasset både for nybegynnere og mer erfarne løpere. 

Våre instruktører har relevant kompetanse og erfaring og er enten ansatte i Springtime, Runner’s World, eller er lokale instruktører vi samarbeider med. De ulike kursene har noe ulik innretning, basert på de lokale instruktørenes spisskompetanse, men basisen er lik: løp og løpeteknikk – mye trening og inspirasjon.

Hvor og når?

RW Camp er foreløpig satt opp fire steder:

Ringerike: 14.–16. august – Basecamp: Klækken Hotel.

Haugesund: 28.–30. august – Basecamp: Hotel Clarion Amanda,.

Bergen: 1.–13. september. Basecamp: TBA

Trøndelag: 11.–13. september. Basecamp: TBA

Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Hvem er med?

Av Runner’s World-profiler kan du møte Ninjagirls i Haugesund, Thea Bækkevold i Trøndelag og Jenny Midbjer og Sara Skarabot Pedersen fra redaksjonen, som vil være i med som instruktører flere steder. I tillegg har vi med oss Kirsten Maraton Melkevik, BT Taranger og Hilde Johansen – for å nevne noen.


Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Early bird-tilbud fram til 10. juli!

Nå kan alle teste digital løpecoach fra Racefox

Nå kan alle teste digital løpecoach fra Racefox


Nysgjerrig på å løpe med en digital coach på øret? Prøv Racefox TCS Frekvenstest.

Pressemelding fra Racefox

Tenk deg en digital coach som gir deg håndfaste råd om hvordan du kan forbedre holdningen og bevgelsesmønsteret.

Samarbeid med TCS

Racefox har utviklet et nært samarbeid med TATA Consultancy Services (TCS). Grunnen til dette er at begge selskap anser løping som en måte å oppnå en sunn livsstil på. Som et av verdens ledende IT-konsulentselskaper utforsker TCS hvordan avansert AI-teknologi kan hjelpe mennesker med å utvikle løpingen sin og motiveres til å mosjonere oftere.

Sammen med TCS har Racefox derfor utviklet en spennende stemmebasert øvelse som hvem som helst kan teste, selv om man ikke har det smarte beltet som normalt kreves for å benytte seg av Racefox sine tjenester.

Stegfrekvens er nøkkelen

En god stegfrekvens er nøkkelen til en effektiv løpeteknikk, ifølge Racefox. Racefox TCS Frekvenstest er en forenklet test, der det eneste som kreves for å få en analyse av din nåværende stegfrekvens er telefonen din.

Alt du trenger å gjøre er å laste ned Racefox Run-appen og følge Racefox-coachens stemme som snakker til deg under løpeøkta og gir feedback for å hjelpe deg mot å bli en mer effektiv løper.

Ønsker du å gå all inn med et Racefox-abonnement, kan du lese mer her.

Formtopping

Formtopping


Vi har alle skjønt at formtopping innebærer redusert treningsmengde – men hvor lenge skal formtoppingen vare, og hva skjer egentlig i kroppen når vi topper formen?

Vi har alle ulike motivasjoner for å løpe. Felles er at det må være et mål og en mening med løpingen. En urkraft som driver oss alle er opplevelsen av mestring og fremgang. Det kan vi oppleve i den daglige treningen vår, men for mange er konkurranser den ultimate testen. Det meste av treningstiden bruker vi på å finne ut hvordan vi bør trene for å øke kapasiteten vår og ha en formkurve som peker oppover.

Den siste lille prosenten før en konkurranse kaller vi formtopping, og den skal sørge for at vi prestere den dagen det gjelder. Paradoksalt nok bør vi her trene mindre for å prestere bedre. Hvor lenge skal formtoppingen vare? Hva bør treningsmengden og innholdet være? Og hva skjer med de fysiske egenskapene våre hvis vi topper formen riktig?

Hva er “form”?

Du møter en løpevenn du ikke har sett på en stund. Spørsmålet du kan banne på at kommer tidlig i samtalen er: “Hvordan er formen?”. Hvis du er lei av spørsmålet foreslår jeg at du svarer “Pære. Jeg har pæreform om dagen”. Haha, veldig morsomt. Alle løpere vet at vi spør om formen til kompisen fordi vi lurer på hvordan kapasiteten er. Har du fått trent bra og utviklet kapasiteten din? Det er det vi egentlig mener.

Kroppen trenger tid på å respondere på stimuliet treningen gir deg. Å utvikle kapasiteten din og på den måten komme i bedre form tar derfor lang tid. Ferske løpere kan utvikle formen langt raskere og i større grad enn mer erfarne løpere. Men felles for alle er at vi ikke snakker om timer, dager eller en uke for å se en betydelig formutvikling. Vi snakker minimum om måneder.

Vi tenker oss nå at kroppen og kapasiteten vår er en motor. Vi bruker det aller meste av treningstiden vår på å bygge motoren større slik at vi kan løpe lengre og raskere. Det kan være lett å tenke: “Når jeg topper formen må jeg legge på et ekstra gir i treningen for å sørge for at motoren blir så stor som mulig”. Feil. Det handler ikke om å bygge motoren. Det handler om å trimme den og ta vare på den. Olje alle delene slik at maskineriet går som smurt og sørge for at vi har en full tank med drivstoff.

Hvis formen vår er en kake, så er smør, sukker og mel de grunnleggende ingrediensene vi jobber lengst med å få riktig. Skal kaken være tipp-topp til servering må vi ha topping. Det siste kirsebæret som får alt til å henge sammen. Formtopping er nettopp det: En siste topping som gjør at vi får ut det fulle potensialet av motoren vi har brukt så lang tid på å trimme stor og sterk.

Det handler om å trimme motoren og ta vare på den. Olje alle delene slik at maskineriet går som smurt og sørge for at tanken er full av drivstoff.

Den viktigste ingrediensen er drivstoff

For at motoren vår skal kunne gå for full maskin på konkurransedagen må vi ha rikelig med drivstoff. Vi kan skru og trimme på motoren alt vi vil, men uten nok drivstoff tilgjengelig vil den ikke kunne gå for full maskin hele veien til mål. Drivstoff i denne sammenhengen er overskudd av både fysisk og mental energi. Den viktigste ingrediensen i hver eneste formtopping-strategi er derfor å redusere treningsbelastningen. Trener vi mindre gir vi kroppen og hodet mer tid til å hvile og bygge overskudd. Husk at trening gir stimuli og bryter ned kroppen. Det er når vi hviler mellom øktene at vi blir sterkere.

Hvilken strategi er best?

Vi kan bruke flere ulike strategier når vi reduserer treningsbelastningen. Vi kan redusere intensiteten, antall treningsøkter og varigheten på de ulike øktene. Vi kan også fordele reduksjonen av trening over en lengre eller kortere formtoppingsperiode på ulike måter. Så hva er best å gjøre? Det finnes ingen eksakt fasit, men vi har noen gode konkrete retningslinjer.

Reduserer vi treningen for lite får vi ikke nok overskudd. Reduserer vi for mye, for lenge, får vi ikke nok treningsstimuli og formkurven peker nedover. Det er gjort mange gode studier på formtopping, med ulik konklusjon om hva som er det optimale. Ser vi på alle studiene samlet, så ser vi likevel en klar trend som vi legger til grunn for vår anbefaling:

Reduser treningsvolumet med 30–60 prosent over en periode på 1–3 uker. Hvor mye og hvor hardt du har trent i perioden før legger føringer for hvor lang formtoppingsperioden bør være. Trener du veldig hardt i flere uker i forkant og er helt på stålet, bør fomtoppingen vare lenger. Jo lengre formtoppingsperioden er, jo mindre kan du tillate deg å redusere treningen, fordi du vil ha lengre tid til å bygge overskuddet som trengs.

Velger du en periode på tre uker – sikt mot 30 prosent reduksjon. Velger du to uker ­ sikt mot 40­–50 prosent reduksjon. Og velger du kun én uke – sikt mot 50–60 prosent reduksjon. Prøv den løsningen som passer din hverdagslogistikk og motivasjon best. Ikke vær redd for å eksperimentere. Prøv ulike løsninger til ulike konkurranser og reflekter over hva som fungerer best for deg.

I en hverdag med mange andre gjøremål enn trening kan det være lett å se på formtoppingsperioden som en mulighet til å få gjort mye annet arbeid, siden du bruker mindre tid på trening. Husk at målet med formtoppingen er at du skal få overskudd også mentalt. Er det gjøremål som er lystbetont og ikke suger krefter, kjør på. Pass likevel på at du sitter igjen på slutten av dagen med en følelse av velvære og at du ikke er stresset. Ha i tillegg som mål å få godt med søvn og å spise nok og fornuftig gjennom dagen for å fylle tanken med drivstoff.

Hvordan skal jeg kutte belastningen?

Det er flere måter vi kan redusere treningsbelastningen vår på. Vi kan redusere intensitet, total varighet og frekvensen (hyppigheten) på øktene våre. La oss ta et eksempel på en løper, Marte. Marte trener fire ganger i uka, der hver treningsøkt er 1,5 time lang og to av øktene er harde intervaller. Treningsbelastningen skal reduseres med 50 prosent.

Én måte å redusere belastningen kan være å redusere til to økter i uka der begge er 1,5 time lang, hvorav én økt er harde intervaller. En annen måte kan være å beholde alle fire økter, redusere varigheten litt og kun trene rolig. Begge disse modellene har noen klare svakheter.

For å beholde et tilstrekkelig treningsstimuli samtidig som vi bygger overskudd, trenger vi å beholde hyppigheten på øktene. Vi vil også beholde samme antall rolige og harde økter. Vi trenger å beholde hyppigheten for å opprettholde løpsfølelsen og en god mekanikk i steget vårt. Det bør ikke gå lenger tid mellom øktene dine enn vanlig. I tillegg trenger vi stimuliet de intensive øktene gir oss for å opprettholde et stimuli over et bredt spekter av intensiteter.

Den beste løsningen er derfor enkel å huske. I Martes tilfelle – behold alle fire øktene, og kutt alt med 50 prosent. En rolig løpetur på 1,5 time blir til 45 minutter. En intervalløkt på terskelintensitet som normalt er 8 x 1000 meter blir til 4 x 1000 meter. På en slik redusert kvalitetsøkt kan du tillate deg å løpe på litt høyere intensitet enn normalt hvis beina føles friske. Pass godt på at det ikke blir veldig mye hardere, målet er å sitte igjen med en følelse av overskudd også etter økta.

Reduserer vi belastningen på denne måten klarer vi å bygge overskudd samtidig som vi ivaretar kapasiteten og løpsfølelsen vår. Fordi løpsfølelse og teknikk står sentralt, bør treningen i formtoppingen være veldig spesifikk mot konkurransen. Er konkurransen flatt på asfalt løper du i all hovedsak flatt på asfalt under formtoppingen. Skal du løpe et superteknisk løp på sti bør du oppsøke tekniske stier både på rolige og harde økter under formtoppingen. Det tar tid å bygge kapasitet, men løpsfølelse kan komme og gå relativt raskt. Å trene i det samme terrenget du skal løpe konkurranse i de siste ukene, øker både selvtilliten og opprettholder god teknikk.

Bruk også det samme utstyret som du skal bruke i konkurransen. Hvis du har kjøpt superdyre karbonplate-sko du ikke vil slite ut, trenger du ikke bruke dem på alle øktene. Ta de heller på deg på utvalgte hardøkter som går i konkurransefart for å forberede deg på hvordan det vil bli på konkurransedagen. Skal du løpe et ultraløp i terrenget? Bruk formtoppingsperioden til å teste alt av utstyr du kommer til å bruke i konkurransen. Pakk løpesekken på samme måte og ta på deg den samme t-skjorta for å sjekke at det ikke gnager i armhulene. Test ut ulike sko i både regn og oppholdsvær for å være forberedt på hvilket skopar du skal velge på løpsdagen. Ikke overlat noe til tilfeldighetene.

Spesifikk trening og gjennomtenkte valg av utstyr er nøkkelen til suksess.

Martes eksempel :

En normal uke:

Mandag: Rolig løp 1,5 time
Tirsdag: FRI
Onsdag: Terskelintervall 8 x 1000 m
Torsdag: FRI
Fredag: Rolig løp 1,5 time
Lørdag: FRI
Søndag: Bakkeintervall VO2 max 6 x 3 min
Totalt: 6 timer (50 min hardt)

Formtopping:

Mandag: ROlig løp 45 min
Tirsdag: FRI
Onsdag: Terskelintervall 4 x 1000 m
Torsdag: FRI
Fredag: Rolig løp 45 min
Lørdag: FRI
Søndag: Bakkeintervall VO2 max 3 x 3 min
Totalt: 3 timer (25 min hardt)

TTT – Trust the taper

I idrettssammenheng er tapering det engelske uttrykket for å toppe formen ved å redusere treningsbelastningen.

“Trust the taper” har blitt et uttrykk som følge av at mange blir usikre på egen form under formtoppingen. Når vi reduserer treningsmengden opplever mange å føle seg tung og treg i steget de første dagene. Da er det lett å trekke raske konklusjoner. “Det er fordi jeg gjør noe feil” eller “Jeg må trene mer, så føler jeg meg kvikkere”.

Ha is i magen. Vit at dette er helt naturlig, og at du etter noen dager med tunge bein vil komme ut på den andre siden med masse overskudd og god respons i steget. Hvis du kjenner deg igjen i dette kan det være lurt å velge en formtopping-modell som går over for eksempel to uker istedenfor én uke. Da kommer du deg gjennom den tunge perioden og får tilbake det kvikke steget i god tid før konkurransen. Det gir selvtillit.

Gjør det enkelt. Bestem deg for en varighet på formtoppingen og kutt treningen med de nødvendige antall prosent. Fordel nedskjæringen mellom alle øktene dine, og behold både rolige og harde økter. Slapp av, spis godt, sov mye og gjør ting som får deg i godt humør. Så sees vi struttende av energi på startstreken!

Frå blodpropp til fjelltopp

Frå blodpropp til fjelltopp


Kjell Magnar Berli har gått mange skritt i sjukehuskorridorane. No spring han frå dei fleste fjelløparane. Ikkje for å vinne, berre fordi han kan.

– Det vart vel 372 000 høgdemeter til slutt, seier Kjell Magnar smilande.

Det er fort gjort å love for mykje og heller bortforklare det seinare. Det slapp Kjell Magnar då han sette eg eit hårete mål.

– Det byrja med at eg sa til Lars Hallvard Helsem at eg skulle ta minimum tusen høgdemeter kvar dag i 2018. Eg forsøkte å halde det eg sa utover vinteren og våren. Då sommaren kom, låg eg godt an. Då var det berre å fortsette ut hausten.

Kjell Magnar Berli. Foto: Martin Kristoffersen

Livet kunne sett helt annleis ut

Tusen høgdemeter om dagen. Dei fleste asfaltløpare vil slite med å forestille seg kor mykje det er. Korleis er det å tilbakeleggje så mange høgdemeter dagleg?

– Det var sjølvsagt dagar kor det var tungt. Då vart det til at eg berre gjorde unna åtte hundre høgdemeter, for så å ta to tusen høgdemeter når forma var på topp igjen.

For dei som kjenner Kjell Magnar, er det ikkje sjølvsagt at den sympatiske fjellmannen frå Velledalen kan sjå tilbake på eit kalenderår med så mange høgdemeter i beina. Livet hans kunne sett heilt annleis ut enn kva det gjer i dag.

– Hausten det året eg vart konfirmert, merka eg at forma mi berre gjekk nedover. På den tida var eg veldig glad i å spele dataspel, ofte kunne eg døgne frå laurdag til søndag, for så å gå på jakt med stefaren min søndags morgon. Men utover hausten sleit eg med å halde følgje med han. Slik hadde det ikkje vore før. Eg oppsøkte lege og det viste seg at blodprosenten min var skikkelig låg, det same med jernlageret og vitaminverdien i blodet var også ganske dårleg.

Foto: Martin Kristoffersen

Levertransplantasjon

Kjell Magnar vart sendt rett til sjukehuset i Ålesund kor legane gjorde alt dei kunne for å finne ut av kvifor helsetilstanden var så dårleg. Men då dei ikkje fann ut av problema, vart Kjell Magnar sendt opp til St. Olavs i Trondheim. Der fann dei ut av han hadde ein alvorleg leverskade. Ferda gjekk vidare til Oslo og Rikshospitalet kor han vart grundig undersøkt og fekk medisin som skulle gjere kvardagen betre. Kjell Magnar merka at forma gradvis vart betre og fortsette som før med å døgne framføre dataskjermen før han gjekk ut på jakt i helgene.

– Eg var vel 19 år då eg var på kontroll og prøvane viste svært dårlege resultat. Eg trong ein levertransplantasjon. Sjølv om eg kjente meg i ok form, takka eg sjølvsagt ja til å stå på transplantasjonsliste, då det kunne ta alt frå tre til seks månader år å få transplantasjon.

Heldigvis vart ikkje ventetida så lang. Etter nokre månader vart han ringt opp frå sjukehuset i Ålesund med beskjed om at no hadde dei ei ny lever klar til han på Rikshospitalet. Kjell Magnar måtte kome ned til Oslo med ein gong. Det var berre å hive seg rundt, kome seg på ferja og køyre til Vigra kor det stod eit ambulansefly og venta.

– Eg har nok aldri hatt det så tungt som den dagen eg skulle bli transplantert. Eg fekk ei kjensle av at dette kunne vere slutten for meg. Det er 80–90 prosent sjanse for å overleve ein slik transplantasjon. Eg har aldri før eller sidan gråte så mykje som eg gjorde dei siste timane før operasjonen. Operasjonen gjekk bra, og etter fjorten timar vakna eg opp att. Eg kjente meg faktisk ganske bra, og reiste meg opp for å stå på beina berre for å prøve. Det var ganske vondt dei første dagane etter operasjonen, eg hadde jo eit stort operasjonssår. Men eg kom meg gradvis, og etter kvart gjekk det ganske raskt å kome seg til hektene igjen. Etter tre veker vart eg utskriven og kjente meg i betre form enn på fleire år.

Foto: Martin Kristoffersen

Passert av ein joggar

Men nokon livsstilsforandring skjedde ikkje over natta. Da Kjell Magnar kom heim fortsette han i same leia som før, med ein god del dataspeling, døgning frå laurdag til søndag og jakt neste morgon.

–Eg har jo alltid likt å gå på jakt i fjellet, og etter kvart fekk eg lyst til å bevege meg enda meir, så eg byrja å sanke trimpostar rundt i Velledalen. Resultatet var jo at forma vart betre og betre. Ein dag eg gjekk opp til Vellesetra, vart eg passert av ein joggar på vegen. Han såg lett ut i beina, og eg fekk lyst til å prøve det same. Neste dag tok eg meg ein joggetur, og eg vart positivt overraska over forma mi. Det var eigentleg då eg byrja å springe.

Blodpropp og Birken

Med ei grei grunnform frå jaktturar i fjellet og sanking av trimpostar fekk Kjell Magnar ein rask progresjon på forma, og vart med på fleire mindre motbakkeløp. Men sjukdomen var ikkje heilt ferdig med han. 

– Eg fekk ein skikkelig nedtur då eg fekk påvist blodpropp. Det var tungt å måtte ta ein ny operasjon, og forma var skikkelig dårleg etter operasjonen. Eg har alltid hatt ei haldning om å ikkje gje opp, og i tunge stunder tenkt at det alltid er nokon som har det verre enn meg. Eg bestemte meg for å ikkje gje opp denne gongen heller, og melde meg på Birkebeinerrennet. Eg hadde så vidt kome ut av sjukehuset før rennet gjekk. Sjølv om det var eit tungt renn og forma ikkje var den beste, kom eg meg gjennom det.

Foto: Martin Kristoffersen

Titimars treningstur

For dei som følgjer med på motbakkeløp og særskild lengre fjelløp i regionen, er Kjell Magnar blitt eit kjent namn på resultatlistene. Oftast finn vi namnet hans på pallen. Jo lengre og meir utfordrande eit løp er, jo større er sjansane for at fjellgeita frå Velledalen er ein av dei første i mål. Slik som i fjor då han vann det nye løpet «Fjord to Summit» i Romsdalen. Sjølv seier han at han aldri hadde nokon ambisjon om å bli ein fjelløpar, men at det skjedde av seg sjølv etter kvart som løpeturane vart lengre og lengre.

– Eg synes det er artig å sjå nye område og oppleve nye ting, etter kvart som forma mi vart betre så vart også turane lengre og lengre. Ein dag bestemte eg meg for å ta alle trimpostane i Velledalen på ein og same tur. Det tok om lag ti timar, men eg kjente meg ganske bra undervegs og etterpå. Det var nok då eg bestemte meg for å fokusere på lengre løpeturar. Deltakinga på fjelløpa har kome som eit resultat av dei lange turane. Eg er ikkje den som konkurrerer kjempemykje, eg blir ikkje motivert av det. Det som motiverer meg, er gleda over å kome ut i fjella.

Foto: Martin Kristoffersen

Gjer ting medan du kan

Aller best trivst Kjell Magnar i området rundt Gullmorbreen og Brekktindane. Det er eit bratt og alpint område med fleire brear. Mange vil nok oppleve underlaget i dette området som tidvis krevjande for ein løpetur, men det er i såkalla teknisk løpeterreng som dette, at han verkeleg kjem til sin rett som fjelløpar. Det er ikkje mange som klarar å halde følge med Kjell Magnar når han slepp opp handbrekket i teknisk løpeterreng.

– Om ein skal delta på lengre fjelløp, er det lurt å trene på å springe nedover og ikkje bere fokusere på oppoverløpinga.

Det er tydeleg at det er opplevinga av å vere ute i fjellet som er motivasjonen for løpeturane for Kjell Magnar. Levertransplantasjonen og blodproppen i levra har gitt han eit rasjonelt og takksamt syn på livet.

– Eg har alltid tenkt at eg må gjere ting medan eg kan. Ein vet ikkje kva morgondagen bringar, det har eg jo erfart fleire gongar. Eg set pris på dei dagane eg kan gjere det eg vil, og eg planlegg ikkje så langt fram i tid. Det er sjeldan eg set meg mål eit heilt år fram i tid. Til sommaren har eg ikkje planlagt nokon konkurransar, bortsett frå Stranda Fjord Trail Race (avlyst nå, red. anm). Eg tar alt anna som det kjem. Eg vil berre kose meg i fjellet med fleire langturar i nye område.

Foto: Martin Kristoffersen

Korleis bli betre på nedoverløping?

Til tross for at han har sanka ufatteleg mange høgdemeter i løpet av eit år, mener Kjell Magnar at det å vere god i nedforsbakkane er vel så viktig for å bli ein god fjelløpar. Her er råda hans.

– Først og fremst må ein kjenne på beina sine, og vere smart. Det er ikkje lurt å starte med å springe nedover for lenge om gangen. Ta det gradvis. Musklane får bra med juling når ein spring nedover, så dei må få tid til å venne seg til ei ny form for belastning. Kor lenge ein kan springe nedover i starten, er svært individuelt, men helst ikkje meir enn 15 minutt om du har lite erfaring.

Dei fleste tenker berre oppoverløping når dei trener. I konkurransar ser ein ofte at mange tapar mykje tid nedover. Å springe nedover handlar om teknikk. Du må vere bevisst på kor du plasserer beina og tyngda. I steinur til dømes, om du då legg vekta på eit bein, ligg du plutselig der.

Sommerinspirasjon

Sommerinspirasjon


Vi har spurt løperne: Hva er deres favoritter? Her får du en rekke tips til økter, løp, turløyper og løpesko.

Her kan du blant annet sanke inspirasjon til nye økter du bør teste ut, og nye steder å løpe i Norge. I tillegg får du kanskje noen nye løp å sette på konkurransekalenderen for neste år.


Christer Øren

Favorittløp: St. Hansgaloppen. En klassiker flere burde få øynene opp for. En flott trasé i fine omgivelser rundt Maridalsvannet. 

Favorittsko: Asics Gel-Nimbus 22. Dette er gode mengdetreningssko med mye demping.

Favorittøkt: Rolig langtur. En god økt for å øke utholdenheten, og legger man turen til fine omgivelser kan det også ligge mye rekreasjon i slik økt.

Søndagsturen: Som Vestfolding må jeg si at Brunlanes er et eldorado for løping. Her kan man løpe kystnært over store områder, på godt underlag. Jeg legger som oftest turen innom Mølen som er den sydligste spissen på Brunlaneskysten – et flott og fredet urtidslandskap som går rett ut i havgapet.


Sophia Leiva


Favorittløp: Et av mine favorittløp er maratonkarusellen i Bergen. Her er det alltid god stemning og alle heier på hverandre. I disse tider er det ekstra kjekt å fremheve et godt arrangert lokalløp.

Favorittsko: Jeg sverger stort sett til mengdesko fra Asics til lange turer på asfalten. Mest fordi dette merket sitter best på foten min. De kuleste skoene er gel-noosa serien. De er så fargerik og det å snøre dem på meg gjør meg lykkelig.

Favorittøkt: Jeg ELSKER å komme meg tidlig avgårde på en fridag, med ingenting jeg skal rekke – og bare løpe. Helst på fjellet og helt til jeg blir lei. Gjerne sammen med noen eller alene og det er ekstra kjekt å teste nye stier. Jeg kan fint holde på i både 5 og 8 timer. 

Søndagsturen: I Åsane utenfor Bergen finnes det en rekke nydelige turer. Min favoritt har lenge vært Høgstefjellet, men det har blitt betraktelig mye mer folksomt der etter korona. Allikevel er det uendelig med stier i området rundt og man kan fint holde på i timesvis. I tillegg ønsker jeg å nevne Gullfjellsmassivet med endeløs vakker natur og bratte bakker. Her har jeg store planer om å tilbringe søndagene mine i sommer. 


Preben Thaur

Favorittløp: Norgesløpet – en veldig fin og rask løype.

Favorittsko: Hoka One One Carbon X er en artig og rask sko som gir mye demping og samtidig respons 

Favorittøkt: Primært intervall. 10 x 2 min (45 sek pause) i høyt tempo eller 2-4 x 10 min i moderat tempo (2 min aktiv pause). Disse øktene gir gode resultater på både hurtighet og utholdenhet. Den klassiske 4 x 4 er også fast på listen. 

Søndagsturen: Primært langturer i fine omgivelser rundt Eidsvollsbygningen eller i Romeriksåsene. Et annet fint sted er Hove på Tromøy.


Truls Wæraas


Favorittløp: Jeg startet med løping for fire år siden. I en alder på 53 år så har jeg blitt mer og mer fascinert av lange løp. Tiden er vel forbi der jeg kan perse på halvmaraton, men gleden av å fullføre 60 km i fjellet er utrolig tilfredsstillende. Å kjenne at kroppen fungerer over lang tid, frihetsfølelsen og storslått natur trigger meg. Så favorittløpet mitt må bli Oppdalsenern.

Favorittsko: Jeg sverger til Hoka, ulike modeller avhengig av hva jeg skal løpe. 

Favorittøkt: En langøkt (minimum 20 km) med stigningsløp. På mine rolige langturer så legger jeg ofte inn to stigningsløp, der intensiteten økes fra lav til moderat+ (maratonfart). Stigningsløpets varighet er omlag 2 km.  Da får jeg variasjon i løpingen og det gir hjertet litt å jobbe med.

Søndagsturen: Favorittruten min en helgedag er i Trollheimen. Nærmere bestemt i Gjevillvassdalen hvor vi har hytte. Ofte går turen opp på fjellet, følger DNTs rutenett mot Gjøldalshytta eller Trollheimshytta. Å ta en avstikker opp på en av Trollheimens flotte topper gjør turen ekstra spesiell.


Anna Nilsen

Bildet er fra Runner’s World Challenge-løpet 100 minutter. Anna hadde et mål om å klare 14 km, og kom inn på 14,65 km – en god start på mai ☺

Favorittløp: 10km Trondheim Maraton. Jeg er utflyttet trønder, og 10-kilometersruta er ei nydelig løype i Norges fineste by. Blir glad av å løpe denne!

Favorittsko: Akkurat nå er det New Balance 1080 V9 – lette sko med god demping. I terreng bruker jeg Scott Supertrac RC, lette med godt grep i terrenget. 

Favorittøkt: Rolig løpetur ute (gjerne i skogen) på cirka en time med enten en lydbok eller musikk på øret. 

Søndagsturen: Grønliåsen som ligger helt sør i Oslo, fylkesgrensen mellom Oslo og Viken går tvers over. Sommeren 2019 ble det satt opp et branntårn der, med nydelig utsikt. 

Les også: Test av syv trådløse øreplugger – egnet for løping.