Runner’s World Camp

Runner’s World Camp


RWC står ikke bare for Runner’s World Challenge. Nå arrangerer vi i samarbeid med Springtime Travel også løpecamper i Norge.

Springtime og Runner’s World arrangerer løpehelger med løpeglede og inspirasjon, trening og sosialt samvær i samarbeid med lokale instruktører på en rekke destinasjoner i Norge sensommer/høst 2020.

For hvem?

Runner’s World Camp er for deg som ønsker en aktiv helg med mye trening, og for deg som liker å trene sammen med andre, men på ditt nivå. Vi har program tilpasset både for nybegynnere og mer erfarne løpere. 

Våre instruktører har relevant kompetanse og erfaring og er enten ansatte i Springtime, Runner’s World, eller er lokale instruktører vi samarbeider med. De ulike kursene har noe ulik innretning, basert på de lokale instruktørenes spisskompetanse, men basisen er lik: løp og løpeteknikk – mye trening og inspirasjon.

Hvor og når?

RW Camp er foreløpig satt opp fire steder:

Ringerike: 14.–16. august – Basecamp: Klækken Hotel.

Bergen: 11.–13. september. Basecamp: Scandic Bergen City

Trøndelag: 11.–13. september. Basecamp: Scandic Hell

Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Hvem er med?

Av Runner’s World-profiler kan du møte Ninjagirls i Bergen, Thea Bækkevold i Trøndelag og Jenny Midbjer og Sara Skarabot Pedersen fra redaksjonen, som vil være i med som instruktører flere steder. I tillegg har vi med oss Kirsten Maraton Melkevik, BT Taranger og Hilde Johansen – for å nevne noen.


Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Formtest før vinteren

Formtest før vinteren


Gjennomfør en formtest før du starter vintertreningen. Her er hvorfor, hvordan – og til og med et tips til når.

Noe av det verste og beste med løping er at det er brutalt ærlig. Det klokka viser når du passerer målstreken er det du er god for akkurat nå. Det kan enten være oppløftende eller nedslående. Uansett gir det oss et svar – i alle tilfeller et svar vi ønsker å bygge videre på.

Opptatt av egen framgang

Mange av oss har en klassiker av en økt vi stadig vender tilbake til. Vi utfører den likt hver gang, gjerne til og med på samme sted, nettopp for å kunne sammenligne med tidligere resultater fra lignende økter. Denne økta fungerer som en formtest – en pekepinn på hvor i løypa vi ligger.

Noen av oss tyr til tester, for eksempel terskeltest eller VO2 maks-test i laboratorium. Noen få har gått til innkjøp av egen laktatmåler og følger med på denne. Brorparten loggfører treninga si i en treningsdagbok eller app. Med andre ord: De aller fleste løpere er opptatt av egen framgang.



Test formen på timesløp – delta i det virtuelle løpet 60 minutter

Realistisk trening, realistiske mål

For å unngå at vintertreninga blir en rotete mølje, kan det lønne seg å definere hvor du ønsker å være når snøen smelter. Hva er målet for neste sesong, hva ønsker du å oppnå gjennom de mørke grunntreningsmånedene?

Her er et eksempel:

La oss si at målet ditt er å løpe under 1.30 på halvmaraton våren 2021

Hvordan skal du nå det målet? Ved å trene regelmessig og riktig gjennom vinteren.

Men. Hva betyr det, sånn egentlig? Regelmessig er greit nok, det finnes en definisjon av det. Men hva er riktig trening – for deg?

Derfor kan en formtest være lurt

For å kunne sette så realistiske mål som mulig, er det kjekt å vite eksakt hvordan det står til med formen i dag. Et ærlig resultat du kan bygge videre på. Ikke minst, for å kunne trene på så riktig intensitet som mulig på intervalløktene, kan det være lurt å ha kjørt en formtest på forhånd. Tredje argument: tenk for en motivasjon det er å kunne måle framgangen om noen måneder!

Ifølge spørreundersøkelser som Runner’s World har sendt ut, løper de fleste av leserne våre 10 kilometer og halvmaraton i konkurranse. Dette gir en konkurransetid på mellom 35 minutter og 2 timer, for å regne grovt. Dermed håper vi at det kan passe mange å teste formen på et timesløp.

Mange av treningsturene våre varer i nettopp en times tid. Men hvordan blir det når vi skrur opp farten til terskelintensitet?

Test deg selv ved å delta på det virtuelle løpet 60 minutter. Snittiden du får etter endt løp kan være fin å ta utgangspunkt i når du senere skal løpe intervalløkter som er spesifikt rettet mot 10 km og halvmaraton.

Det fine med 60 minutter er at det ikke krever alt for lang resititusjonstid, og er dermed en test du kan gjenta på nyåret for å måle framgangen.

Samtidig er det en real kvalitetsøkt. Løper du flest 10 kilometere vil disse føles som en lett match sammenlignet med timesløpet, hvis du vanligvis forserer mila raskere enn 60 minutter. Sikter du deg inn mot halvmaraton får du trent på moderat intensitet over lang tid, og de siste 6–7 kilometerne av løpet vil ikke virke så tunge med et par 60-minutters formtester i beina.



Virtuelt løp som formtest

Runner’s World Challenge arrangerer både løpet 60 minutter og andre virtuelle løp på tampen av året. 60-minuttersløpet går helgen 6.–8. november. Velger du å gjennomføre løpet som en formtest, kan det være lurt å planlegge inn en tilsvarende test om for eksempel tre måneder. Legg det inn i treningsplanen allerede nå.

Som vi vet er det vanskelig å motivere seg for krevende fysiske anstrengelser – det er nettopp derfor vi råder deg til å gjennomføre formtesten i et virtuelt løp. Da har du drahjelp og motivasjon fra både medaljen og resultatlista.

Sterk og skadefri vinter

Sterk og skadefri vinter


To ulike styrkeøkter og to komplette ukeprogrammer for den perioden vi er på vei inn i nå – passer både for deg som digger styrketrening og deg som helst vil slippe unna med et minimum. Mange roter seg inn på...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Jan Billy har fullført 1000 løp

Jan Billy har fullført 1000 løp


Det er først og fremst en takknemlig og ydmyk mann som går i mål på sitt tusende løp denne oktoberdagen. Med så mange løp på CV-en er det naturlig å mimre tilbake til da det hele startet …

Planen hadde vært klar lenge. Den 17. juni 2022, dagen han fyller 40, skulle Jan Billy Aas gjennomføre sitt tusende løp. Men så kom pandemien. Og i dette tilfellet kan det kalles hell i uhell. Takket være de virtuelle løpene har karen fra Kråkstad sanket 166 løp siden 18. mars i år, og ligger med det ett år, syv måneder og tre uker foran skjema.

Lørdag 24. oktober fullførte han sitt løp nummer 1000. Og ikke hvor som helst, men akkurat der det hele startet i 1997.

Bare i år har Jan Billy Aas løpt 198 løp, 166 av dem er virtuelle. Bildet er tatt foran Kråkstad skole, der det hele startet en maidag i 1997.

– Det har vært et eventyr, helt fra mitt første løp den 22. mai 1997, mimrer han.

Det var Tinestafetten og Jan Billy gikk i sjuende klasse på Kråkstad skole. Stafetten gikk av stabelen på Ski stadion og laget hans vant overlegent. Løpingen og konkurransen tente en flamme i unggutten. En flamme som var sårt tiltrengt.

Han hev seg med på et knippe lokale karuselløp. I ungdomsskolemesterskapet noen måneder senere vant han 800-meteren og kom på andreplass på 100 meter. Det lå et talent her, noe medeleven Martin Skaarer og læreren Anne Marie Mellegård la merke til. De visste også om den trøblete barndomen som preget Jan Billy, og fikk ham med på friidrett.

– Jeg kan takke dem for at jeg i det hele tatt lever og for at jeg har nådd mitt tusende løp, sier han.

For Jan Billy blir løpene et bevis på hva kroppen er i stand til.

– Det viktigste for meg har vært å fullføre alle disse løpene, uavhengig av om jeg ble først eller sist. Jeg løper det kroppen orker.

Ronny Kristiansen (t.v) og Jan Billy (i midten) arrangerte sin egen jubileumsmaraton i sommer. Ronny ble denne dagen den yngste i Norge som har løpt 50 maraton. Tidligere rekordholder var selvfølgelig Jan Billy, som denne dagen tok tittelen «Norges yngste som har løpt 100 maraton». Til høyre: støtteapparat, fotograf og far til Ronny, Erling Kristiansen.

Hans tusende løp ble en virtuell halvmaraton kalt The Rainforest Race i hjemlige trakter. Løpet samler inn penger til regnskogen, og både saken og distansen passet Jan Billy godt. Med lite vind og 6–7 grader, i en litt krevende løype, satte han av gårde.

– Kroppen fungerte utrolig bra selv om det gikk tregere tidsmessig denn det føltes innimellom. Jeg er alltid fornøyd bare jeg fullfører, men hadde et lite håp om årsbeste, forteller han.

Jan Billy Aas etter målgang på sitt tusende løp med årsbeste på halvmaraton med tiden 1.26.09.

Og det klarte han med 53 sekunder. Dette var Jan Billys raskeste halvmaraton på nøyaktig ett og et halvt år, eller for nøyaktig 45 halvmaratoner siden, om du vil. Til tross for at det har blitt mange løp, har han full oversikt over tider og tidspunkt.

Familien Barth heiet underveis. Jan Billy er friidretsstrener for barna.

Jan Billy har planlagt 32 løp til dette året, så veien mot 2000 løp er allerede påbegynt. Det er bare å la seg inspirere. Ikke bare av antallet løp, men den innsatsen og løpegleden han sprer som friidrettstrener, arrangør for egne løp – og selvfølgelig løpsdeltakelsen.

SILVA Nightrun – en fuktig gjørmefest

SILVA Nightrun – en fuktig gjørmefest


SILVA Nightrun ble arrangert for femte året på rad 22. oktober. 170 løpere stilte til start og kom i mål med et smil og samme rekasjon: – Det var bløtt!

Værforholdene er alltid en faktor når SILVA Nightrun avholdes i månedskiftet oktober/november. I de fem årene løpet er blitt arrangert, har deltakerne møtt alt fra tørre stier til dyp snø. I år satte regnet sitt preg på løypa.



Men til tross for både innsjøer og elver der stien egentlig skulle vært, stilte 170 av de 200 påmeldte deltakerne til start. Sola hadde akkurat gått ned da første pulje på 25 løpere ble sendt av gårde, og innen alle puljene hadde nådd skogen, var det mørkt nok til at hodelyktene måtte gjøre jobben med å navigere etter refleksene langs den 9 kilometer lange skogsløypa i Nordmarka.

Det var en klissvåt, gjørmete gjeng som veltet i mål. Førstemann returnerte allerede etter 38 minutter og 39 sekunder – unge og lovende Karl Fremstad fra IK Tjalve. Et halvminutt bak ham fulgte Eirik Kamstrup Hovind fra Nydalen Skiklubb. Tredjeplassen gikk til en som vanligvis løper lenger enn 9 kilometer, terrengløper og skimo-utøver Erik Husom.

Fornøyde gutter i mål: Eirik Kamstrup Hovind, Karl Fremstad og Erik Husom. Foto. Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Raske jenter: Elise Svaleng Johnsen, Jenny Wissting og Malene Teresia Jebsen. Foto. Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Også i dameklassen ble det levert gode tider i den krevende løypa. Seieren i kvinneklassen gikk til svenske Jenny Wissting fra Svorkmo N.O.I. med tiden 48,50. Deretter fulgte Malene Teresia Jebsen fra Heming to minutter bak, og Elise Svaleng Johnsen to minutter bak andreplassen.

Før løpet kjørte Runner’s World som mediepartner en konkurranse i samarbeid med tittelsponsor SILVA: Blant de første 100 påmeldte trakk vi en vinner av den splitter nye hodelykta SILVA Trail Runner Free H. Etter målgang møtte vi vinneren av lykta, Yann Le. Arkitektfirmaet han jobber i har vært med hvert år siden løpet startet. I år innså han at han ikke hadde noe valg, og stilte til start han også, og oppsummerer det som en våt, morsom og uvant opplevelse.

Selv om regn og tåke forringer sikten, var Yann fornøyd med den nye lykta fra SILVA.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Tradisjonen tro serverte Ali varm og god suppe i målområdet.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

«Det var bløtt», lo Eivis etter målgang og viste fram et par gjørmete legger.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

SILVA Nightrun var det første fysiske løpet post covid fra arrangøren Springtime Event, og viser at mindre, kontrollerte løp er fullt mulig å få til.
Foto: Sylvain Cavatz/SILVA Nightrun

Link til resultater her

Se bildegalleri fra løpet her

Jobben som kreves for å lykkes

Jobben som kreves for å lykkes


Amalie Iuel har preget toppen i norsk friidrett i mange år, og tatt steg for steg opp mot verdenstoppen. I år kronet hun karrieren med kongepokalen etter flotte prestasjoner i NM. Her er et innblikk i hennes mentale strategier.

Runner’s World møtte hekkeløperen tidligere i høst for en løpetur. Her kom det fram at konkurranseinstinktet har vært intakt hos Amalie Iuel helt siden barndomen. Intakt og vel så det.

I tillegg hadde jentungen mengder av energi.

– Foreldrene mine visste ikke helt hvor de skulle gjøre av meg, forteller Amalie.


Når de så tok henne med til en friidrettstrening, hvor hun kunne få utløp for både konkurranseinstinkt og energien, gikk det opp et lys for Amalie. Og i friidretten har hun blitt. Valget falt etter hvert på den intrikate distansen 400 meter hekk – en disiplin som passer Amalie bra. Det er en sammensatt øvelse med mange elementer som stadig kan jobbes med, finpusses, forbedres.

I 2017 satte hun norsk rekord på 400 meter hekk, og siden da har hun forbedret den en rekke ganger. I dag har hun norgesrekorden på både spesialdistansen (54,72 sekunder) og 400 meter flatt (51,82 sekunder). Du kan jo forsøke selv – finne en friidrettsbane og løp alt du kan. Hvor mange sekunder bak Amalie havner du?

RW-redaktør Sara Skarabot Pedersen forsøker å holde følge med Amalie Iuel rundt Sognsvann. Skoene de løper i er PUMA SPEED 600 2 og PUMA Sutamina 2.

Favorittøkta

For å komme dit hun er i dag, trenes det jevnt og trutt med trener Leif Olav Alnes og gruppa som består av blant andre verdensmester Karsten Warholm. På samme måte som Amalie snakker varmt om sponsoren PUMA, og anser dem som en storfamilie, snakker hun også om treningsgruppa som en familie, og forteller om et klokt treningsopplegg med stadige skadeforebyggende forholdsregler.

Favorittøkta til hekkeløperen består av intervaller på 150 meter, og ser slik ut:

– Vi starter med en god og lang oppvarming med litt rolig jogg i cirka 6–10 minutter, etterfulgt av tøying, drill, stabiliseringsøvelser, litt spenst og hekkedrill. 

Hva er hekkedrill, tenker du kanskje? Se Amalie lære RW-redaktør Sara noen øvelser i denne videoen.

– Etter oppvarmingen begynner vi med selve løpsøkten der vi løper 6–10 150-metere med start hvert femte minutt. Her har man gradvis økning av fart fra løp til løp. Til slutt kjører vi en lett nedjogg på 5 minutter cirka, forteller Amalie. 


Stole på eget opplegg

 For å prestere i verdensklasse, kreves ikke bare talent, treningsiver og dedikasjon over tid. En annen viktig ingrediens er troen på at du kan få det til. Når Amalie entrer stadion og stiller seg i startblokka, er det derfor dette hennes indre dialog dreier seg om:

– Et slags mantra eller mental strategi jeg repeterer for meg selv før jeg skal ut å prestere er at jeg har gjort hele jobben som trengs for å lykkes. Jeg har lagt inn alle timene, spist riktig, restituert, og trent godt. Så da gjenstår det bare å få det ut i konkurranse.

En realistisk og selvsikker holdning. Når funksjonæren roper «innta plassene», og kroppen heves til startposisjon i blokka, er blikket riktignok rettet ned i tartandekket. Men det betyr ikke at det metaforiske blikket ikke er rettet opp og fram.

– Man må stole på opplegget og den treningen man har lagt ned, for man får ikke gjort mer når man står der på startstreken.

Se hele videointervjuet av Amalie her.