Kilian prøver seg på 24-timersløp

Kilian prøver seg på 24-timersløp


Kilian Jornet, en av historiens mest meritterte terrengultraløpere, forsøker seg nå på en helt ny utfordring – ikke i fjellet, men på en friidrettsbane. Her får du et innblikk i hvordan han har trent de siste månedene.

Pressemelding fra Salomon / Suunto

Iført de nye konkurranseskoene fra sponsoren Salomon, S/LAB Phantasm entrer han det ovale tartandekket i Måndalen for å løpe rundt og rundt i 24 timer. Opprinnelig var datoen 21.–22. november, men grunnet dårlig vær er løpet utsatt. Ny dato er fredag 27. november klokken 11.00.

Salomon S/LAB Phantasm

Kilian Jornet er først og fremst kjent for sine fjellbragder, men med blant annet hans gateløpsdebut friskt i minne, er han ikke fremmed for nye utfordringer.

– Motivasjonen ligger i å gå ut av komfortsonen, prøve nye ting og se hva jeg er i stand til å få til – enten det er sanking av høydemeter eller som i dette tilfellet, løping på flatt dekke, sier Kilian.

Han kommer ikke med noen eksplisitte forskutteringer med tanke på distanse eller rekordforsøk, men vi er jo godt vant med at ekstraordinære ting skjer når Kilian snører på seg skoene.

Den offisielle bestenoteringen i verden på 24-timersløp ble satt tilbake i 1997, av Yiannis Kouros som løp 303,506 kilometer, noe Kilian kaller en «absolutely wild» prestasjon.

– Det er så mange kilometer at jeg ikke klarer å visualisere det. Jeg har tittet på Yiannis’ rundetider, så jeg planlegger å holde tritt med dem så lenge jeg kan. Jeg vet hvilken fart jeg må ligge på hver time, og hvilken kilometertid jeg må ligge på for hver runde. De første ti timene vil naturlig nok gå litt raskere, for så å roe litt ned for hver time etter det, så jeg har en plan. Den store utfordringen ligger i å unngå muskulære problemer og å få i seg nok mat uten alt for store nedturer underveis i løpet, sier han.


Kilian har vunnet renomerte løp som UTMB, Hardrock 100, Western States 100 i tillegg til et utall andre fjelløp rundt om i verden. Nå har han rådført seg med trenere og fysioterapeuter for å inkorporere mer fart i treningsarbeidet.

Mye har handlet om å minimere sjansen for skadene som kan oppstå etter den repetitive dunkingen på det flate underlaget. Det er også grunnen til at det opprinnelige 24-timersforsøket ble utsatt noen uker – nemlig en liten muskulær skade etter gateløpsdebuten i Hytteplanmila i oktober, hvor han løp på 29:59.

– Fjelløpere har en stor motor og en god utholdenhet, men beina mine er ikke vant til å bevege seg så fort. For å forberede meg har jeg hatt tre dager med tempotrening på friidrettsbanen eller asfalten ukentlig. Men løpemåten og steget er veldig annerledes fra hvordan du løper i terrenget, hvor du må forsere hindringer og plassere føttene på ulike måter ut ifra hvordan terrenget skifter, forteller han.


Det har vært noen småskader denne høsten, som en følge av forandringen i treningen, og Kilian innrømmer at det har vært frustrerende.

– Jeg har hatt gode perioder med trening, men så har det kommet en skade som har tvunget meg til å holde meg i ro. Etter 10-kilometeren måtte jeg ta en pause på grunn av en skade. Nå er planen å få inn en god treningsuke og se hvordan kroppen føles, og deretter hvile frem til 24-timersforsøket.

Du kan lese mer og følge løpet live her.

De andre løperne i feltet er RW-spaltist Simen Holvik, Didrik Hermansen, Harald Bjerke, Jo Inge Norum og Sebastian Conrad Håkonssen.

Sko og klokke

Under løpet vil Kilian løpe i Salomons nye S/LAB Phantasm, en superlett gateløpssko som lanseres våren 2021. Han har allerede brukt skoen i flere måneder på bane- og asfaltøktene.

I tillegg kommer han til å bruke GPS-klokken Suunto 9 for å sammenligne rundetidene med verdensrekordholderen Yannis Kouros sine tider.

– Et øyeblikk jeg har drømt om i mange år

– Et øyeblikk jeg har drømt om i mange år


Kristian Blummenfelt tok et historisk OL-gull i triatlon. «Det var en merkelig følelse å komme inn på de siste 100 meterne og vite at jeg hadde seieren», forteller han.

Etter en vel gjenomført svømmeetappe og en teknisk og svingete sykkeletappe hvor nordmennene virkelig var med og preget konkurransen, var det klart for den avgjørende løpsdelen på 10 kilometer.

Blummenfelt, som har blitt en komplett triatlet; en som ikke bare er sterk på svøm, sykkel og løp, men som også er veldig bevisst på alt som skjer i feltet, og er en god taktikker, la seg fram i løpsfeltet før utøverne hoppet av sykkelen og dro på seg joggeskoene.

Verdens beste landslag

Også Casper Stornes og Gustav Iden var langt fremme, og igjen så var det Stornes som kom først gjennom skiftesonen av de norske. Stornes og Blummenfelt ble med i en tetgruppe, mens Iden så ut til å slite etter overgangen.

Både Blummenfelt og Stornes klamret seg fast når briten Alex Yee dro opp tempoet, mens stadig flere andre falt av. Etter halvveis på løp var det fortsatt to nordmenn i tetgruppen, som til sammen telte åtte sterke utøvere.

Stornes var en av de som måtte slippe på den tredje av fire runder, og ut på fjerderunden ble det tydelig at seieren skulle stå mellom Blummenfelt, Yee og Hayden Wilde fra New Zealand.

Det ble de tre, i den rekkefølgen, som tolk medaljene. Iden kom opp bakfra og kom inn på 8.-plass, 56 sekunder bak, mens Stornes til slutt endte på 11.-plass, 75 sekunder bak, etter å ha slitt på sisterunden.

Alex Yee, Hayden Wilde og Kristian Blummenfelt fikk etter hvert et forsprang på resten av feltet.
Foto: Geir Owe Fredheim/Norges idrettsforbund.

Berømmer teamet

Kristian Blummenfelt forteller om en drøm som har gått i oppfyllelse, i en pressemelding fra Norges triatlonforbund:

– Vel, dette er et øyeblikk som jeg har drømt om i så mange år. Også når jeg kommer hit, går gjennom svømme- og sykkeltraseen. Å kunne se mållinjen først og den siste biten av det blå teppe og berøre målbåndet har vært noe jeg har drømt om i så mange år. Og å kunne sette det sammen på dagen er noe jeg er veldig stolt av. Det er en merkelig følelse å komme inn på de siste 100 meterne og vite at jeg hadde seieren.

Mange seere rynket på nesen når vi fikk høre at det var 30 grader i vannet og at starten gikk grytidlig om morgenen, men det norske laget var ekstremt godt forberedt.

– Temperaturen var faktisk ganske behagelig, vi har forberedt oss på varmen i så mange år. Jeg har et veldig bra team rundt meg, sannsynligvis verdensledende når det gjelder varme-akklimatisering. Vi var faktisk litt skuffet da vi kom til Miyazaki (treningsleir før Tokyo), og temperaturen ikke var så varm som vi håpet på. Det er rart å komme fra Norge, et land der det regner og er kaldt og vite at vi har varme som en av våre styrker. Det viser styrken på teamet jeg har rundt meg.

Strøken taktikk

Det gikk rykter om langspurt fra Kristian, og allerede med tre kilometer igjen kom det et rykk. Deretter, med underkant av to kilometer igjen økte han, og satte inn støtet med en drøy kilometer igjen.

– Jeg gjennomførte med ganske lik taktikk som i Yokohama for åtte uker siden og også i Lisboa. Jeg har ikke hurtigheten i beina som trengs hvis jeg hadde kommet til det blå teppet med Alex Yee og Hayden Wilde, så jeg visste at jeg måtte prøve å gå veldig hardt i fem minutter, og forhåpentligvis ville det være nok å bryte dem. Det var en så god følelse da jeg fikk et lite forsprang, og jeg måtte bare sørge for at det var stort nok til å holde hele veien inn.

– Jeg er ikke den som skriker høyest

– Jeg er ikke den som skriker høyest


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 11 kjappe med Filip Ingebrigtsen.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Det første jeg tenker på er mat. Mat er ofte motivasjonen. Jeg liker å stå opp litt tidligere enn jeg må, for da kan jeg spise litt mer før jeg skal dra på trening, og da må jeg spise litt tidligere. Jeg ofrer litt søvn for å spise.

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Det må være Italia. Der har de god mat og det er et veldig fint og sammensatt land – både syden og fjell.

Hvilken rolle har du i familieselskapet?

– Jeg er ikke den som skriker høyest i hvert fall. Jeg er mer interessert i de andre enn å snakke om meg selv. Jeg pleier alltid å spørre om hva de driver med , for det er ikke så ofte jeg får sett dem. De vet hva jeg holder på med uansett, så det er ikke så spennende.

Hvordan ville vennene dine beskrevet deg med tre ord?

– Den er litt verre … Tre ord? Stort sett glad, sikkert litt kverulerende – jeg liker å terge dem litt når de kommer med sånne sannheter som alle er enige om, ting som «bare er sånn». Og opptatt av mat, selv om det ikke er et ord. He he! Det er alltid fokuset: Hva skal vi spise nå?

Hvilke tre ting er du takknemlig for?

– At jeg kommer fra Norge, at jeg har ei så kjekk kone og at jeg har en så stor familie.

Hvilken personlige egenskap er du stolt av?

– At jeg kan snu det meste til noe positivt. Jeg er litt optimist, Ikke en dum optimist, men jeg tenker at det aldri er så galt at det er noe vits i å legge seg ned.

Hva hører du på i bilen?

– På vei opp hit til Olympiatoppen hørte jeg på podkast – Jan Thomas og Einar. Det er gøy å høre norske podkaster siden jeg er så mye ute og reiser. Men jeg henger veldig etter, da. Og så liker jeg Friminutt – den er bra, og der er jeg ajour. Ellers hører jeg mye på rap og hip hop.

Hva liker du å gjøre når du ikke trener?

– I det siste har jeg blitt mer og mer glad i å lese. Ellers liker jeg å se på serier og så liker jeg å være ute i en eller annen form – fiske, tenne bål, gå tur.

Og hva leser du akkurat nå?

–Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar.

Hva skulle du ønske du var flinkere til?

– Jeg skulle vært flinkere til å gjøre ting med en gang. Jeg utsetter ting litt, og det angrer jeg alltid på når jeg til slutt må gjøre det. Det er i hvert fall sånn i voksen-livet. Før likte jeg det godt, men som voksen er det ikke så lurt å utsette å betale regninger og de tingene der.

Beskriv følelsen du har etter en kanonøkt med ett ord.

– Euforisk! Det er ikke noe annet å si enn det. Man kan ikke gjenskape den følelsen på noen annen måte.


Les også: 14 kjappe med Amalie Iuel

Amalie Iuel: – Tør, vil, kan!

Amalie Iuel: – Tør, vil, kan!


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 14 kjappe med Amalie Iuel.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Det første jeg gjør er å kjenne etter hvordan kroppen føles. Jeg gjør en kort analyse for å finne ut av hvordan kroppen har respondert på de siste dagenes trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

– Energisk, sta og rasjonell.

Hvilken rolle har du i familieselskapet?

– Rundt middagsbordet vil jeg nok si at jeg tar en aktiv rolle med tanke på familiediskusjoner. Hvis lillesøsteren min er til stede tar vi klovnerollen – hun får frem min goofy side.

Hvilket band er du litt flau over at du hørte mye på i ungdommen, men som betydde mye for deg da?

– Jeg pleide å elske Backstreet Boys.

Hva er du takknemlig for?

– Jeg er takknemlig for min egen helse, familien og venner.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– Jeg tror nok at den egenskapen jeg er mest stolt av må være det at jeg er veldig dedikert og hardtarbeidende mot målene mine.

Hva hører du på i bilen?

– Det går stort sett i gode gamle «oldies» som jeg kan synge til.

Hva ligger på nattbordet ditt?

– Der ligger boka jeg leser og en vannflaske.

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Det må bli Norge. Det er her jeg er vokst opp og det er så mye vakker natur og fine steder å besøke. I tillegg bor størsteparten av familien min i Norge, og familien betyr alt for meg.

Hva het ditt første kjæledyr?

– Katten Ursus.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Ugo Costessi, friidrettstreneren min på high school. Han trodde virkelig på meg og så potensialet mitt. Han fikk meg også til å søke på college i USA og oppmuntret meg til å fortsette friidrettskarrieren der.

Hva gjør du når du ikke trener?

– Da slapper jeg av med en god film eller serie, eller henger med familie og venner.

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt.

– Jeg føler meg så motivert og god – det er fantastisk å se at alt det harde arbeidet man legger ned betaler seg, og det gir en god følelse å ta med seg fram mot sesongen.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

– Treneren min er en mann med mange visdomsord. En ting som virkelig har festet seg hos meg er akronymet TVK: tør, vil, kan. Det er jo de tre komponentene man trenger for å lykkes.


Les også: 11 kjappe med Karsten Warholm

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 11 kjappe med Karsten Warholm.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Stå opp og gjøre meg klar til trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

– Glad, positiv og impulsiv.

Hva er du takknemlig for?

– At jeg har en meningsfull hverdag der jeg får gjøre det jeg liker aller best.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– Det at jeg klarer å holde fokus når det gjelder.

Hva hører du på i bilen?

– Alt mulig.

Hva er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Har ikke noe bestemt favorittland, men mange gode ferieminner fra Portugal.

Hva var navnet på ditt første kjæledyr?

– Kaninen Pelle.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Veien har blitt til mens jeg har gått, jeg har vært heldig som fra jeg var liten har hatt støtte fra mine foreldre, trenere og et godt treningsmiljø. Toppidrettsutøver har jeg vært de siste årene og det har kommet som et resultat av hard jobbing som har gitt gode internasjonale resultat. Det at trener Leif Olav Alnes har den kunnskapen han har og har hatt troen på meg som utøver på internasjonalt nivå har vært helt avgjørende.

Hva gjør du når du ikke trener?

– Da er jeg sammen med kjæresten min og venner. 

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt.

– Det er rett og slett herlig, det å kjenne at kroppen fungerer og at alt tyder på at jeg har gjort fremgang er en fantastisk følelse som nesten kan være vanskelig å beskrive.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

– Han har lært meg så mye både når det gjelder trening og livet generelt at det er ikke lett å trekke frem en ting.

– Hvis jeg må velge én ting fra treningsarbeidet så må det være at han har fått meg til å lytte bedre til kroppen og hvordan den responderer på treningen. Dette er en veldig viktig del av treningsarbeidet og er avgjørende for å kunne få kvalitetsøkter. 


Les også: 14 kjappe med Hedda Hynne

Statusrapport fra Simen etter 2000 km

Statusrapport fra Simen etter 2000 km


Ultraløper og RW-spaltist Simen Holvik bruker som kjent ferien til å løpe Norge på langs i år. Han ligger godt an til å smadre verdensrekorden, helt etter skjema som tilsier Nordkapp til Lindesnes på 30 dager. Vi har tatt en kjapp prat med vår egen Forest Gump.

Vi er på dag 21 av 30, og Simen nærmer seg Lillehammer. Derfra går ruta på vestsida av Mjøsa over Hadeland mot Hoksund og videre sørover. Se ruta og dagsetappene under. Og her er link til trackingen som viser hvor Simen er akkurat nå.

Vi tok en kjapp prat med Simen rett etter at han hadde passert Ringebu. Humøret og kroppen var bemerkelsesverdig bra med tanke på at han har tilbragt ferien på en litt annerledes måte enn de fleste av oss.

Hvordan har du det?

– Jeg synes det går veldig bra, men merker at jeg har løpt 2000 km på 20 dager. Kjenner det i den ene lårmuskelen etter mye bakker de siste dagene, men skal innom en fysioterapeut i dag. Den ene leggen er også litt hoven, men ingen smerter.

– Alt dette er jo etter planen. Og det er jo dette mennesker er skapt for – å løpe langt.

Tenker du på de forestående etappene, eller tar du én dag av gangen?

– Jeg tar en dag av gangen, ser på det som en treningsøkt. Jeg tenker faktisk veldig kortsiktig, til neste måltid egentlig.

Hva har vært den største overraskelsen så langt?

– Det har dukket opp mye mer folk enn jeg har sett for meg, det har vært et enorm engasjement, fra nord til sør. Litt overraskende, det har vært både folk som ikke løper og de som løper. Det er folk som stopper bilen og går ut for å heie. I Trøndelag møtte jeg 30-40 damer med flagg og heiarop. Skikkelig show!

– Jeg har møtt både Vebjørn Rodal og Jørgen Graabak. Jørgen løp med meg en etappe. To OL-gullvinnere, det er skikkelig stas.

– Ultra har virkelig kommet ut til folket, det er helt sinnsykt.

Hva har vært mest utfordrende?

– Det må nok være varmen, det var fryktelig varmt ved Setermoen, nesten 35 grader, da ble jeg skikkelig kokt.

– Men så er det kontrastene … Et par dager etterpå, over Saltfjellet, måtte jeg ha på stillongs og topplue. Jeg løp midt på natta, mens trailerne suste forbi og spruta vann på meg. Jeg får virkelig oppleve kontrastene norsk sommer har å by på.

Hvordan lukter det i bobilen?

– Haha … I går kom ungene, så nå er det helt kaos. Men vi har rydda litt, så det lukter faktisk ganske bra.


Følg Simen videre:

Simens Facebook-profil

Norge På Langs nettside

Tracking