Da Karoline Kyte ble gravid hadde hun VM i motbakke i bakhodet. Utfordringen var bare at VM skulle arrangeres fem måneder etter termin.
Som en av Norges beste motbakkeløpere har Karoline Kyte mange internasjonale mesterskapsdeltakelser, NM-medaljer, seire i Skåla opp og Stoltzen. Men hvordan kunne hun komme raskt tilbake til toppnivå etter fødsel?
Siden det var første graviditet ante ikke Karoline hva hun gikk til, og å oppnå VM-drømmen var som en ekstra bonus å regne om alt klaffet. Med lite forskning på feltet eliteløping og graviditet måtte Karoline stake ut veien til VM – trimester for trimester.
Første trimester
– Jeg tenkte umiddelbart at jeg ville holde meg aktiv og løpe det jeg kunne, men at det aldri skulle gå på bekostning av ungen. Da måtte jeg finne ut hva som er greit og ikke greit, forteller Karoline.
– For meg gikk første trimester veldig fint med unntak av et par uker med dårlig trening hvor jeg var kvalm og trøtt. Ellers trente jeg ganske lik mengde som vanlig med 1-2 økter om dagen, men jeg kuttet alle knallharde økter og trente heller mer terskel.
Fra første trimester løp Karoline alle intervaller i motbakke på mølle, noe hun fikk utnyttet til det fulle da hun i 13. svangerskapsuke stilte til start i løpet “Storehesten Opp”. Løpet er 11 kilometer langt med 1209 meter stigning hvor løypas siste del består av fjellsti og ur. Karoline vant løpet og slo utøvere som var tatt ut til å representere Norge i EM i motbakke.
– Det var dødsgøy! Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå siden alle intervallene hadde vært på terskel og jeg egentlig ikke hadde følt meg i superform på trening. Jeg blir også ofte gira før løp, så jeg bestemte meg for å følge med på pulsen underveis og sakke ned hvis jeg så at jeg nærmet meg 90% av makspuls. Derfor løp jeg med god kontroll, og jeg følte meg i bra form. En måned senere stilte jeg også opp i løpet “Kvasshovden opp” – men da var det tydelig at det hadde skjedd noe for hele løpet var skikkelig tungt, forteller Karoline.
Andre trimester
Inn i andre trimester faset Karoline den flate løpingen mer og mer ut. Hun klarte likevel å holde bra volum på treningen og løp fortsatt intervaller på mellom 5% og 25% stigning. Samtidig merket hun at formen kunne variere veldig.
– Med magen som vokste gikk formen gradvis nedover. Farten på øktene varierte. På morgenen gikk det alltid veldig fint, men på ettermiddagen var det seigt.
Derfor ble det ofte til at Karoline løp på morgenen og trente alternativt eller tok fri på ettermiddagen. Underveis i svangerskapet ble Karoline en del av studiet Strong Mama på Norges Idrettshøgskole, som ville forske på gravide og høyintensiv trening.
– Det var betryggende å se at det gikk helt fint med både meg selv og barnet underveis i treningen, sier Karoline.
– Det var ikke så lett å finne ut hvordan man skal trene som gravid. Jeg leste litt og spurte andre som har fått barn og trent, men det er jo veldig individuelt. Taktikken ble å finne ut hva som funket for meg.
Les også: – Ikke kopier det andre gjør
Tredje trimester
Karoline holdt løpingen gående helt til uke 36 av svangerskapet. Da hadde hun løpt nesten hver dag siden hun ble gravid, men plutselig sa det bom stopp akkurat en måned før termin.
– Jeg skulle løpe en mølleøkt og fikk plutselig vondt i bekkenet. En uke senere prøvde jeg også å jogge, men da gjorde det så vondt at jeg måtte stoppe å gå. Jeg var heldig som var i bra form hele svangerskapet og kunne løpe så lenge.
Heldigvis var ikke bekkenleddsplagene så ille at Karoline ikke fikk trent.
– Jeg var tung og lei på slutten og holdt på med siste år på medisinstudiet, så det var bra å ha treningen som en positiv gulrot i løpet av dagen. Det ble aquajogging, ellipse og ski.
Veien mot VM
Siste skitur gikk Karoline på termindagen – to mil i bra tempo. Dagen etter kom lille Johanne til verden, og den nybakte mammaen tok seg noen uker helt treningsfri.
Første treningsøkt ble gjennomført 17. januar. Da var det 15 dager siden fødsel og 3 måneder til uttaksløpet før VM. Hun startet veldig forsiktig og de første treningsøktene var kun gåing i motbakke hvor hun gradvis la inn mer og mer jogging. Noen økter ble også gjort på ski. Første flate løpetur ventet hun med til 6 uker etter fødsel.
– Helt i starten var det sykt tungt. Pulsen føyk rett i været, det skulle ingen ting til! Å komme seg til VM i motbakke føltes veldig urealistisk. Jeg skjønte at her har jeg en jobb å gjøre samtidig som det skjer mye både i livet og i kroppen.
Opptreningen gjorde Karoline først og fremst i motbakke på mølla, tillegg til å løpe med Johanne i vogna da hun følte seg klar til å løpe ute. Frykten for at treningen skulle bli stress ble heller ingen realitet.
– Jeg kutta ut oppvarming og nedjogg, men gikk til treningssenteret hvor Johanne sov mens jeg kjørte intervall. Etter økt var det å trille hjem. Vi har vært heldige med en bra sovebaby!
Karoline fulgte nøye med på puls og tok jevnlige laktatmålinger, som ga henne tydelig fremgang for hver uke.
– Det var så gøy, for det var lenge siden jeg hadde kjent på så mye fremgang på så kort tid. Jeg ble veldig motivert til å gi VM en sjanse, erindrer Karoline.
VM med baby på armen
Karoline vant uttaksløpet, og dermed var VM-billetten sikret. Ekstra stas var det at mannen, Halfdan-Emil Færø, også kvalifiserte seg. Karolines mamma sydde VM-drakt til Johanne, så da kunne hele familien reise ned til VM Innsbruck i landslagstøy.
– Alt må planlegges mye mer med en baby. I Oslo har vi klart oss uten barnevakt, men i VM var vi avhengig av at foreldrene mine var med. Uten dem hadde det ikke gått.
Denne gangen var logistikken snudd på hodet, sammenlignet med tidligere mesterskap.
– Jeg fullammet fortsatt Johanne på det tidspunktet, og å springe konkurranse med melkespreng er ikke noe særlig. En time før start ammet jeg Johanne, før jeg startet å varme opp. Men så kjente jeg at det fortsatt var en del melk igjen. 20 minutter før startskuddet gikk, måtte jeg sette meg ned å pumpe melk på vei inn i call room. Da fikk jeg noen blikk!
Selv melkespreng og amming under tidspress ble ingen hindring for Karoline.
– Selve løpet gikk veldig bra, og det ble faktisk mitt livs beste løp. Og så var det noe helt eget å se Johanne og Halfdan heie da jeg kom i mål, forteller Karoline.
Med den gode løpsopplevelsen og nyttig erfaringer fra VM, ser Karoline Kyte lyst på fremtiden som aktiv løper, småbarnsmor og nyutdannet lege.
– Livet fremover nå som lege i turnus og med en ettåring i hus byr på nye utfordringer, men jeg er fortsatt motivert for å løpe fort!