Generelt kan man si at all trening på sykkel eller med joggesko vil gi en effekt på den aerobe kapasiteten. Likevel er mange løpere skeptiske til sykling, og redd for at det vil ha en negativ effekt.
POSITIV TILLEGGSTRENING
En av Norges aller beste løpere de ti siste årene, Øystein Sylta (36), med 2.15,58 som personlig rekord på maraton, mener syklingen kan være et godt alternativ ved siden av løpingen.
– Jeg har et inntrykk av at vi som løpere nærmest er opplært til å tro at sykling er en treningsform som passer dårlig i kombinasjon med løping. Tunge bein, store lår, ulikt muskelarbeid, annerledes belastning og lignende er forklaringene som brukes. Min mening er imidlertid litt annerledes. For de fleste av oss er for lav total treningsmengden hovedgrunnen til manglende resultater. Å løpe mye er vanskelig på grunn av stor belastning, og i så måte kan sykling være en fin treningsform for å øke volumet. Jeg mener ikke at vi skal konvertere til å bli syklister, men å gjøre noen økter i tillegg til vanlig løpetrening, eller som alternativ når en er skadet, tror jeg bare er positivt, sier Øystein.
SE PÅ TRIATLON
Øystein har en mastergrad i idrettsfysiologi fra Idrettshøyskolen, og jobber i dag med en doktorgrad på Universitetet i Agder/Olympiatoppen innen tema «Beste praksis for utholdenhetstrening». Han ble Norgesmester i duatlon (løp/sykkel/løp) i 2013.
– Hvis en ser på prestasjonsnivået til for eksempel triatleter, så løper de beste der 10km på rundt 28.30 internasjonalt. Også i Norge har vi meget gode juniorer som er i Europa toppen i triatlon, men som samtidig er gode nok til å representere landslaget i friidrett på terrengløp. Nevnte utøvere har en enorm treningsdisiplin, og trener nesten dobbelt så mye som «spesialløpere» på samme nivå. Dette kan tyde på at treningsmengden er av større betydning enn myten om at «sykling ikke er bra for løpere». Når det er sagt så må det også nevnes at blant de beste løperne i verden sykles det svært lite, men så har den kategorien løpere helt andre forutsetninger for å løpe enn majoriteten av oss som mosjonerer, sier Øystein.
GODT ALTERNATIV
Johan Kaggestad har bred bakgrunn som friidrettstrener og er far til syklisten Mads Kaggestad. Johan mener sykling kan være et godt alternativ i visse situasjoner.
– Jeg har god erfaring der utøveren er utsatt for stor skaderisiko, og der utøveren er på vei tilbake etter skade. For eksempel der bein og lignende ikke tåler den løpingen som er nødvendig. Da er syklingen et godt alternativ for å nå nødvendig mengde. Dette ble blant andre brukt av Rod Dixon fra New Zealand som vant New York City Marathon i 1983 på tiden 2.08,59, og vår egen Bente Moe som ble nummer fire i VM i Roma i 1987 på tiden 2.33,21.
– I ressursperioden kan sykling lettere gi større mengde, og dermed bedre mulighet til å trene fettforbrenning for de som løper ekstra langt. For de som er utsatt for skader gir syklingen mulighet til å trene mye uten å pådra seg skader. For å lykkes i lange konkurranser, er det sentralt at volumet er godt. Sykling gir også en god mental variasjon, sier Johan.
Han legger også til at syklingen gir styrke i lårene, som kan være godt å ha i et maratonløp. En forutsetning er da at det sykles på lette gir, og at den spesifikke styrketreningen holdes ved like.
Artikkelen er hentet fra Runner’s World utgave 3/14 som er i salg nå. Der finner du hele artikkelen, blant annet hva Johan og Øystein sier om restitusjonssykling og hvilken type sykling løperen bør drive med ved siden av ordinær trening.
