Enkelte sier i alle fall det, selv om det helt sikkert bare er ment som en spøk. Nesten … Litt mer seriøse er nok de som anbefaler oss å slette appen. De syns ikke at vi skal bry oss om å sanke kudos for hver treningsøkt. Men, som stolt Strava-streber har jeg en litt annen vinkling på tematikken.

Med jevne mellomrom diskuteres det uskrevne regler om hvordan og hva du har «lov» til å registrere i Strava. Er det lov å stoppe pulsklokken i intervallpauser, for å gi inntrykk av at du er raskere enn du egentlig er?

Og er det ikke litt uinteressant for folk om du deler de rolige øktene dine? Noen mener at ALT skal deles. Men hva med hagearbeid og snømåking … Bør man ikke egentlig spare vennene sine for den typen aktiviteter? 

Jeg er jo ikke en sånn

Hvis du har lest mitt forrige RW-innlegg om konkurranseinstinkt, så vet du kanskje at jeg har løpt lenge. Når det gjelder Strava, så var jeg i utgangspunktet tilbakeholden. 

Den eneste grunnen til at jeg lastet ned appen, var at jeg i 2024 hadde meldt meg på en aktivitetsjulekalender, der kalenderlukene måtte registreres nettopp via Strava.

Etter 24. desember sluttet jeg umiddelbart å registrere øktene igjen, for det var jo klart; Jeg var jo ikke en sånn som trenger kudos for å motiveres til trening! Ingen trengte vel Strava i 2014, og alt var mye bedre før, og så videre, og så videre. 

Men noe hadde skjedd. Selv om jeg stort sett bare fikk 3 kudos pr økt i desember 2024, så hadde jeg nok blitt litt hektet. I alle fall nok til at jeg, i mai 2025, nok en gang begynte å registrere økter for offentligheten. Hvis min nærmeste familie kan regnes for offentligheten, så klart. Mine tre faste kudos kom nemlig fra mamma, søster og samboer. 

Den siste faktoren

De fleste som kjenner meg sånn passe godt tror at jeg er svært ekstrovert. Sannheten er at jeg trives ekstremt godt i mitt eget selskap. Så selv om jeg spiser sunt, sover godt og trener bra, så begynte jeg faktisk å bekymre meg for den siste faktoren som er viktig for å ha et godt liv. Relasjoner! Hva har dette å gjøre med Strava, tenker du kanskje? Jeg skal prøve å forklare.  

Jeg sitter mye på hjemmekontor, og jeg er mye alene på kveldene. I tillegg er jeg opptatt av en idrett som egentlig kan gjennomføres 100 % alene. Jeg begynte faktisk å innse at jeg måtte ta grep for å stoppe utviklingen. Jeg var på vei inn i eremitt-tilværelsen. 

Møt opp

Derfor bestemte jeg meg for å begynne å møte opp.

Jeg møtte opp på fellestreninger og social runs. Og når jeg kom i snakk med folk på disse arrangementene, så var jeg så freidig at jeg la dem til på Strava etter økta.

I tillegg la jeg merke til at flere gjorde det samme med meg; la meg til på Strava etter at vi bare hadde hatt én økt sammen. Kanskje det rett og slett var flere enn meg som stort sett bare fikk tre kudos på registrerte økter, og som trengte noen flere Strava-venner? 

I løpet av det siste året har jeg møtt mange av mine nye venner på enda flere økter enn den første som førte oss sammen på Strava. Når jeg nå møter disse menneskene på trening, så husker vi hva hverandre heter, og jeg opplever at vi alle syns det er veldig kjekt å treffes. 

I en hektisk hverdag, der det ikke er så mye tid til lange jentekvelder eller hytteturer og storbyferier, så er Strava-fellesskapet noe av det kjekkeste jeg har. Ikke kudosene eller kommentarene jeg får på gjennomførte økter, men at jeg har blitt kjent med folk som er like nerdete opptatt av løping som meg selv. 

Pia på løpetur med Thomas Abelsen, podkastvert i «Veien til startstreken». Foto: Robert Leonard Kvinge

Ikke slett Strava

Så, selv om enkelte gamle travere anbefaler de unge å slette Strava, så oppfordrer jeg til det motsatte!

Ikke tenk så mye på pace eller om andre trener mer enn deg. Bruk Strava til å få flere nye venner, vær modig og møt opp på fellestreninger og social runs.

Til slutt vil jeg sitere en av mine nye løpevenner Ole Holgersen (@oleloperlangt), som sa det så fint på Instagram: «Å trene er fryktelig mye artigere å gjøre i lag med andre».

Det er klart at du har trent selv om du ikke logger det på Strava. Selv innrømmer jeg at jeg er stolt «Strava-streber», og du skal ikke se vekk i fra at jeg registrerer en økt med snømåking i januar. Det kan være jeg inviterer deg med på økta!

PS: Runner’s World sin podcast har en fersk episode om temaet, der de snakker med Marie Norum som har skrevet masteroppgave Strava. Har du ikke hørt den enda, så er det bare å glede seg!