MEST LÄSTA
    High Five-ruta

    High Five-ruta


    Nå som vinteren står for tur, så kan vær og føre fort sette begrensninger for langturene i marka. Det kan ofte være fristende å trekke innendørs på mølla for å få opprettholdt planlagt treningsmengde. Med litt planlegging og et årvåkent blikk på Yr så kan man få fantastisk flott løpeturer i marka også på vinterstid.

    En gjeng fra Hell Ultraløperklubb hadde en plan om å ta turen fra Åsen til Stjørdal via High Five-ruta, en tur på 42 km og 2100 høydemeter gjennom skog, over fjell og kilometervis med myr.

    Dette kunne bli himmel eller helvete, men god timing ga oss strålende sol og barfrost – et perfekt utgangspunkt for å gjennomføre denne turen i midten av november.

    Veivisere. Foto: Eirik Yven

    Fem topper

    Fem optimistiske ultraløpere setter seg på toget klokken 07:59 ved Stjørdal stasjon og entrer perrongen på Åsen en halvtime senere.

    Jeg kjenner på en viss spenning – hvordan vil tempoet bli, løypeprofil og underlag, og ikke minst – ville Yr holde lovnaden om godvær?

    Lars Erik, Kristin og Sigurd i godt driv. Foto: Eirik Yven

    Etter et par kilometer med flatt terreng starter den første stigningen, vi skulle tilbakelegge 500 høydemeter til vi kom over tregrensen. Jeg kjenner tidlig i stigningen at her må jeg finne mitt eget tempo for ikke å gå på en smell.

    Jeg gir beskjed fremover i gruppa og det viser seg at det er flere som har startet i et litt vel ambisiøst tempo. Vi justerer oss inn og etter 50 minutter når vi første av i alt fem topper som skal erobres i løpet av dagen.

    Utsikt mot Trondheimsfjorden. Foto: Sigurd Eriksson

    Ingen kosestopp

    Flyten blir fin og jevn innover fjellet, vi går i motbakkene og løper når terrenget flater ut.

    Etter om lag 20 kilometer kommer vi til en åpen turhytte, her er planen å fylle opp med vann og innta litt fast føde. Min første tanke er at det sikkert blir en liten pust i bakken også, men gjengen er ivrig og vi klokker ut etter kun et par minutter med teknisk stopp.

    En liten skuffelse slår innover meg, jeg tenkte at det måtte da være greit å kose seg litt, gå inn i hvilepuls og kjenne på gleden over å være en del av dette turfølget.

    Planen var nok mer gjennomtenkt enn hva jeg hadde forstått, skulle vi komme oss over fjellet før mørket satte inn kunne vi ikke prioritere «unødvendige» pauser etterfulgt av stive og støle bein – så slik ble det.

    Som perler på en snor. Foto: Eirik Yven

    Omveier og barfrostmyr

    Gjengen holder et jevnt tempo og vi rullerer på å ligge i front, vi «spiser» jevnt og trutt kilometer.

    Lars Erik, primus motor og kjentmann kommer med forslaget om en alternativ rute. Forslaget innebar en noe kortere distanse inn mot løypas høyeste punkt, Forbordfjellet (590 moh).

    Denne såkalte snarveien endte med både flere høydemeter og noe lengre distanse, men ingen sure miner av den grunn – vi var jo på langtur.

    Kneika på 400 høydemeter opp til Forbordfjellet gikk i rusletempo, på toppen ble det fotoshoot og inntak av næring før vi satte kursen mot dagens to siste topper.

    Nå ventet alle de sugende myrene vi skulle forsere, men kong vinter hadde sørget for at kuldegradene hadde forvandlet blaut myr til knallhardt underlag. Frykten for å legge igjen alle kreftene i blautmyra var ubegrunnet takket være god planlegging og værguder som innfrir.

    Marka byr på vakre øyeblikk. Foto: Eirik Yven

    De siste kilometerne inn til endestasjonen på Stjørdal går på grus og asfalt, da er det lett å sette på autopiloten uten å måtte konsentrere seg om terrenget og hvor du setter ned føttene. Da fikk vi anledning til å småprate og utveksle løpserfaringer, samt la oss begeistre over tanken på cola og baconpølse som belønningsmat. 

    En flott løpetur – i flott fjellterreng – med flotte folk.


    Nightrun – en uforglemmelig løpsopplevelse

    Nightrun – en uforglemmelig løpsopplevelse


    Et «nytt» løpekonsept har inntatt Trondheim, Silva Nightrun gikk av stabelen 8. november i Bymarka et steinkast utom Trondheim. Konseptet var å samle løpeglade mennesker til en løpefest i marka på kveldstid, hvor fakler, hodelykt og reflekser skulle vise vei gjennom den 5,5 km lange løypa.

    Dette løpekonseptet hørtes jo gøy ut, men etter en periode med influensa og forkjølelse så var jeg usikker på om jeg skulle stille til start. Tanken på en rolig økt under slike forhold fristet for mye, så her var det bare å snøre skoa og stille til start.

    Atmosfærisk

    Jeg hadde også plan om å få testet nye løpesko, Hoka stilte med utlån av Speedgoat 5 og Mafate Speed 4 og jeg valgte å teste Mafate.

    Det ble en utrolg fin atmosfære når rundt 150 hodelykter lyste opp startområdet, et fasinerende skue. Speaker annonserer 2 minutter til start og deltakerne samler seg i startstreken.

    Jeg valgte å legge meg langt bak i startfeltet, planen var jo at jeg skulle ta det som en rolig gjennomkjøring. Startsignalet går og jeg hadde knapt kommet ut av startblokken før konkurranseinstinktet slår inn med full kraft, det ble umulig å ikke la seg rive med.

    Resultatet ble 0,5 km med rolig løping og 5 km med blodsmak i munnen, men under en slik ramme og sammen med alle de hyggelige og spreke folka så ble det en uforglemmelig løpsopplevelse. 

    Gode sko

    Løypa slyngte seg gjennom skogsterreng over sti og grusvei, forbi to skogstjern deretter en lang og sugende motbakke før turen gikk i slakk nedoverbakke inn mot mål. 

    Fra en deltakers ståsted må jeg si at jeg opplevde dette som et knirkefritt arrangement, i en ramme jeg aldri før har opplevd – dette løpet frister til gjentakelse.

    En honnør til Hoka som gjorde det mulig for mange av oss å få testet nye løpesko. Mafate Speed 4 passet foten min godt, hadde et godt grep og ga god respons. Gode sko er viktig, og i dette tilfelle bidro det til å gi meg en uoffisiell andreplass i klassen.

    IG: trulswaeraas

    Flott stemning i marka
    Fornøyd deltaker
    Klar til start

    Stockholm Halvmaraton med testing av Samsung-produkter

    Stockholm Halvmaraton med testing av Samsung-produkter


    Årets første halvmaraton stod for tur og spenningen var ekstra stor denne gangen. Runner’s World ble invitert til å løpe sammen med Team Samsung, for å teste ut smartklokken Galaxy Watch 5 Pro og ørepluggene Buds 2 Pro, og jeg var den utsendte.

    Team Samsung består av løpere på ulikt nivå fra hele Skandinavia så her stilte både mosjonister, supermosjonister og eliteløpere.

    Stockholm Halvmaraton er et tradisjonsrikt løp som går av stabelen hvert år i midten av september, og løypa slynger seg rundt i Stockholms sentrumsgater.

    Det er ingen tvil om at denne folkefesten er populær, for om lag 16.000 forventningsfulle løpere med ulike ambisjoner stilte til start. For min egen del var spenningsnivået høyere enn normalt før dette løpet, og det var det flere grunner til.

    To spenningsmomenter

    Dette var mitt første gateløp denne sesongen, på en distanse som er vesentlig kortere enn hva jeg har prioritert de siste årene. Spørsmålet ble om jeg hadde farten til en halvmaraton inne, eller kom jeg til å bli fanget av «rusletempoet» jeg var vant med fra ultraløp i fjellet. 

    Det andre spenningsmomentet var sekunderingen underveis, ville Galaxy Watch 5 Pro gi meg den nødvendige informasjonen for å kunne disponere løpet optimalt? En annen ny erfaring jeg skulle få var å løpe med musikk på øret under en konkurranse, musikk har jeg tidligere kun brukt under treningsøkter.

    Stockholm skulle denne dagen vise seg fram fra en lite tiltalende side med temperatur som knapt var tosifret, og noen måtte ha tilkalt «regngudene» som sørget for flere skybrudd av den ekstreme sorten. 

    Etter å ha vurdert min egen fysiske form, treningsgrunnlag og løypeprofil så konkluderte jeg raskt med at dette ikke er anledningen for å prøve på personlig rekord. Jeg satte fokus på å få en god løpsopplevelse og oppga stipulert sluttid til under 1:40. ved påmelding. 

    Klar til start

    Speaker annonserer 1 min til start, jeg er våt og kald, men allikevel fokusert, fast bestemt på å åpne kontrollert uten å la meg rive med av overivrige «konkurrenter».

    Jeg minner meg selv på at i dette feltet er det kun en konkurrent, meg selv og de forventningene jeg selv har skapt. Jeg går inn i løpsmodus, starter «sportsklokken» med et lite sveip og trykker play på spillelisten jeg har klargjort på klokka. Startfeltet begynner å bevege seg og jeg passerer startstreken som en av de siste løperne i pulje 2 – løpet er i gang.

    Samsung Galaxy Watch 5 Pro

    De første kilometerne er for min del alltid litt krevende, kroppen trenger tid på å komme skikkelig i løpemodus og slik er det også denne gangen. Jeg tar en titt på klokken, den gir meg en klar indikasjon på at fart og puls er i overkant av hva jeg kan holde i 21 kilometer.

    Selv om jeg bestemte meg for å starte rolig, langt bak i feltet så har jeg blitt «revet med» av farten i feltet.  Jeg justerer ned til 4:40 fart og passerer 5km-merket med taktfylte rytmer på øret … jeg har funnet flytsonen.

    Samsung Buds 2 Pro

    Årets første gateløp

    Jeg finner en god rygg som holder ønsket tempo, legger meg bak og nyter heiarop fra publikum og kjenner på følelsen av at kroppen fungerer. Visp, så er 10 km passert.

    De siste 11 kilometer er den tøffeste delen av løypa med to lengere motbakker, så her gjelder det å porsjonere ut kreftene riktig. Jeg støtter meg til klokken og bestemmer meg for å løpe de neste 6 kilometer innenfor et pulsintervall rett under terskelnivå.

    Om denne planen fungerer så vil jeg være i stand til å gi det lille ekstra de siste 5 kilometerne og oppnå målet om negativ splitt – siste halvdel løpes raskere enn første halvdel.

    Bena kjennes lette ut og tankene er fokusert på arbeidsoppgavene, jeg lar meg ikke distrahere av løpere som passerer meg eller de jeg passerer, det er de korte delmålene jeg setter meg underveis som får oppmerksomheten.

    Med jevne mellomrom går blikket ned på sportsklokken, det gir en bekreftelse på at jeg har kontroll på farten og pulsen er der den skal være. Den siste lange motbakken nærmer seg, jeg skimter folk langs løypa iført regntøy eller utstyrt med paraply, noen sekunderer sine håpefulle mens andre heier oss alle fram med høylytte heiarop. Jeg blir inspirert og legger inn den planlagte sluttspurten. 

    Med en aldri så liten fartsøkning så blir de neste 3 kilometer en kamp mot syre i legger og lår, jeg må virkelig kjempe for å holde farten oppe. Jeg passerer løypas høyeste punkt og da blir det et par kilometer med slakk nedoverbakke, en etterlengtet nedoverbakke.

    Jeg får igjen pusten, ristet litt løs i lårmuskulaturen og ser skiltet som viser passering 20 kilometer. Nå er det bare å hente ut det siste av krefter – finner meg en rygg langt der fremme og bestemmer meg for at han skal jeg «slå».

    Jeg ser målseilet noen hundre meter der fremme, mitt «offer» som er en man i midten av 40-åra har jeg innhentet, jeg passerer han og hører samtidig det lille «pipet» som kommer når man passerer målstreken.

    Sliten, glad og takknemlig rusler jeg bort til mitt «offer» og takker han for drahjelpen. Hadde det ikke vært for han så hadde ikke sluttiden vært 1:38 på mitt første gateløp denne sesongen.

    Dette ga mersmak, neste år satser jeg på ny personlig rekord og skal prøve å presse tiden ned under 1:30. Nå er det bare å legge seg i hardtrening gjennom vinteren, og spisse formen til neste år.

    Min vurdering av produktene

    Galaxy 5 ProMin vurderingKommentar
    DesignUtmerketDette minner ikke om en sportsklokke
    BetjeningGod Litt utfordrende å betjene touch-skjerm under løping
    FunksjonerGodInneholder alle de funksjoner man trenger under en treningsøkt
    Pulsmåler u/pulsbelteOKNoe mer ustabilt enn ved bruk av pulsbelte. Er kompatibel med Polar-pulsbelte
    AnalyseMeget GodMange muligheter for å analysere treningsøkten i etterkant
    VektOKOppleves noe tyngre enn rendyrket sportsklokker
    BatteriOKLavere batterikapasitet enn en rendyrket sportsklokke 
    Buds2 ProMin vurderingKommentar
    DesignUtmerket 
    ErgonomiGodLav vekt og sitter godt på plass 
    LydMeget god 
    BetjeningGodKan slås av og på med ett touch, savner å kunne spole fram på spillelisten

    Treningsmål – på godt og ondt

    Treningsmål – på godt og ondt


    Før inngangen til årets løpesessong satte jeg meg to hårete treningsmål. Målene var i utgangspunktet i overkant ambisiøse, men jeg digger hårete mål – så da ble det slik.

    Skade og sykdom preget inngangen til året, i tillegg skulle jeg til Grønland i hele mai for å guide en gruppe over innlandsisen.

    Nøsen 100 var på programmet i midten av juni og Rondane 100 skulle gjennomføres i august. Med kun 40 mil i joggeskoa dette året skulle jeg ta fatt på Nøsen 100.

    Var det mulig å komme seg gjennom 100 km og 4000 høydemeter med et så magert løpegrunnlag?

    Klar til start og muligens for optimistisk. Foto: privat

    Hvorfor utsette meg for denne smerten?

    Jeg står på startstreken til Nøsen 100 – spent, usikker og forberedt på at det blir noen tøffe timer i fjellet.

    Lenge fungerer kroppen over all forventning, men rett etter å ha passert siste sjekkpunkt så skjer det noe:

    Jeg kjenner på smerten, bena er stokk stive og hodet er mer enn hissig på å fortelle meg at nå er det på tide å avslutte, la kroppen hvile og innta noe næring som smaksløkene kan smile av.

    Jeg vet at slik tanker kommer, men kanskje var det en sannhet denne gangen.

    Dette året hadde jeg jo egentlig ikke forutsetninger til å fullføre et  løp på 100 km. Jeg spoler tilbake til inngangen av året da jeg satte meg mål om å gjennomføre to ultraløp i løpet av sommeren.

    Hvordan kunne jeg være så optimistisk, og hvorfor utsette meg for denne smerten?

    Fra Nøsen Hundreds, før det begynte å gjøre vondt for alvor. Foto: privat

    Det er jo dette jeg trener for

    Svaret kom ganske kontant, og samtidig kjente jeg at smerten jeg følte kanskje i hovedsak satt i hodet. Nei da – legger og lår hadde det ikke godt, men det var neppe så ille som hodet ville ha det til.

    30 kilometer til målgang og jeg kikker meg rundt og sier til meg selv: «det er jo dette jeg trener for».

    Frihetsfølelsen, mestringen, naturopplevelser og et hode og en kropp som takler både fysiske og mentale utfordringer. Fem timer senere ble det målgang og første delmål var nådd.

    Jeg anerkjenner at realistiske treningsmål er bra å ha, og for min del bidrar det til pushe meg det lille ekstra.

    PS! – Rondane 100 ble også gjennomført og klokket inn på tiden 16 timer 57 minutter


    Dørstokkmila

    Dørstokkmila


    Alle har vel hørt om, og sikkert erfart dørstokkmila. Jeg kaller det for å ha «vondt i viljen». Å ha vondt i viljen kan oppleves som det mest intense og smertefulle som kan inntreffe, og det hjelper ingen ting å gå til legen eller ta medikamenter. Vondt i viljen kan bare overvinnes gjennom eget tankesett.

    Jeg har mange ganger opplevd en sterk trang til å avslutte en treningsøkt eller et løp før jeg har fullført, eller kjent et velbehag og funnet «gode argumenter» over tanken på kutte ut den planlagte langøkta.

    Slik er det vel med oss alle i mer eller mindre grad.

    Hva er det som gjør at enkelt har større gjennomføringsevne og trosser smerten som vondt i viljen gir?

    For å starte med konklusjonen, så opplever jeg at den eneste medisin som kurerer vodt i viljen er nettopp å gjennomføre det man har planlagt. Ganske enkelt, men dog så vanskelig.

    Mine triks kan jeg vel oppsummere i følgende punkter:

    • Ha et tydelig mål med treningen/aktiviteten
    • Si det høyt og forplikt seg
    • Prioritere/sett av tilmålt tid
    • La seg begeistre over den euforiske sinnstilstanden det er å overvinne….
    • Nyt tiden, la sansene løpe fritt

    Jeg opplever at det er ingen økt/løp som gir bedre følelse å gjennomføre enn de som man egentlig hadde lyst å avslutte eller ikke begynne på i det hele tatt.

    Å kunne si til seg selv «jeg gjennomførte på tross av…» gir en ekstra god mestringsfølelse. Selv om økten kanskje ble annerledes enn hva man hadde tenkt både i forhold til tempo og intensitet, så er det jo tross alt de øktene man gjennomfører som gir fremgang.

    Glede og mestringsfølelse etter 100 km under Nøsen Ultra

    Dørstokkmila dukker opp for oss alle, men den er til for å overvinnes.


    Jeg er 54 år og ikke den raskeste i klassen, men trives meget godt med å bevege meg over lange distanser. Ultraløping er nå en favoritt etter at jeg tidligere har gått Norge På Langs, padlet Trondheim-Oslo (solo) i havkajakk, krysset innlandsisen på Grønland og padlet Glomma fra kilde til hav i kano. Jeg kommer til å dele opplevelser, erfaringer og tips fra min løpehverdag, kanskje kommer det noen drypp fra andre aktiviteter som gir meg frisk luft, glede og motivasjon til å løpe langt. Redet mitt er i Trondheim, og klubben i mitt hjerte er Hell Ultraløperklubb. Instagram: @trulswaeraas