Løpsrapport fra Det Norske Fjellmaraton
Her er min opplevelse og erfaring fra Det Norske Fjellmaraton ved Beitostølen – løpet som går oppover første halvdel og nedover andre halvdel.
Løypetraseen starter ved Besstrond hvor det var flatt første 10 km til avkjøring Gjendesheim. Deretter bærer det oppover i ca 10 km til Valdresflya etterfulgt av 5-6 km med utforløping ned til Bygdin, 3 km stigning opp til Båtskaret, og deretter utfor igjen ned til Beitostølen, ca 7 km.
Løpsdagen
Klokken ringte 05:30, og vi hadde begge sovet godt i den leide hytten på Beitostølen. Påkledning og frokost, noen runder innom wc, klar for løping!
Buss 07:30 fra Beitostølen til Besstrond – start kl 09:00. På bussen fikk alle som ville tilbud om tidlig start (08:30). Jeg og mannen min syntes dette hørtes fornuftig ut, da vi var klare til å starte og ikke så noen grunn til å vente på Besstrond i femti minutter. Var ca en gruppe på ti-tolv som valgte tidlig start.
Jeg startet rolig vel vitende om løypeprofilen, uvitende om hvordan det ville påvirke bena og kroppen for øvrig. Det kjentes bra de første ti, så startet oppoverbakkene og jeg fant en jevnt tempo som kjentes overkommelig å holde.
Oppover og nedover
I en av de første bakkene løp jeg meg opp til en annen løper, og vi bestemte oss for å veksle på å dra opp bakkene. Fungerte fint, og var til stor hjelp for begge.
På toppen hadde akkurat halvmaraton startet, og det ga næring til konkuranseinstinktet at det plutselig var mange rygger å jakte!
Fantastisk følelse å vite at de fleste bakkene nå var unnagjort, og at det stort sett var nedoverbakker siste halvdel.
Nydelig sol i flott fjellnatur, lite vind, glade løpere – hva mer kan man ønske seg av en løpsopplevelse?
Målstreken var likevel kjærkommen, og gleden stor over å nå 42195m.
Næring underveis
Jeg hadde med meg seks energigels. Tok fire av dem, og stoppet på hver drikkestasjon for både vann og sportsdrikke.
Jeg ser meg fornøyd med en veldig god løpsopplevelse, fornøyd med egen disponering da jeg aldri har løpt en maraton med såpass “lav” puls.
Selv om løypen er tøff i første halvdel, får man så veldig igjen for dette ved alle nedoverbakkene på slutten. Tvunget til å ta det rolig i starten, har man mye å løpe med på slutten og kan få tidenes negative splitt.
Ingenting kjennes vel bedre i et maratonløp?
Bena tålte overgangen fra mye stigning til utfor, næringsinntak og mage spilte på lag, jeg klarte å nyte omgivelsene og øyeblikket.
Og så var det digg å komme litt bort fra tidsjaget som automatisk kommer i de flateste løypene.
Garderobeprat
I garderoben fikk jeg pratet med to sterke løpere, NM-vinner på maraton i 2021, Silje Eklund, og vinner av mange løp gjennom mange år, Dorthe Foss. Begge løp halvmaraton denne dagen, Silje vant løpet, Dorte vant klassen sin. Hyggelige og raske damer!
Fikk også en prat med Isabel Aarnes som har som mål å løpe alle maraton i Norge. Helgen etter fjellmaratonet skulle hun løpe to (!)
Liv Jegteberg Lystad var der selvsagt, også en storsamler av maraton. I fjor løp hun 72 stk, kunne hun fortelle. Sterkt!
Etter litt mat og premieutdeling bar det opp i vakre Lom til mannens familie, fullkommen bevertning og noen dager med restitusjon.
Kort oppsumert:
Det Norske Fjellmaraton opplevdes som et godt arrangement, drikkestasjoner hver femte km (vann, saft, sportsdrikk), sanitetspersonell langs løypen, legetjeneste ved mål. Mulighet til å legge fra seg tøy på drikkestasjoner. Bil til å plukke opp løpere som bryter. Og fin medalje😊
Anbefales!
Neste løp for min del blir Jølster maraton 02.07. Også dette løpet har en nydelig løpstrase, som jeg ser frem til å løpe.
Løpsrapport derfra kommer:)
