Løpsrapport fra Det Norske Fjellmaraton

Løpsrapport fra Det Norske Fjellmaraton


Her er min opplevelse og erfaring fra Det Norske Fjellmaraton ved Beitostølen – løpet som går oppover første halvdel og nedover andre halvdel.

Løypetraseen starter ved Besstrond hvor det var flatt første 10 km til avkjøring Gjendesheim. Deretter bærer det oppover i ca 10 km til Valdresflya etterfulgt av 5-6 km med utforløping ned til Bygdin, 3 km stigning opp til Båtskaret, og deretter utfor igjen ned til Beitostølen, ca 7 km. 

Løpsdagen

Klokken ringte 05:30, og vi hadde begge sovet godt i den leide hytten på Beitostølen. Påkledning og frokost, noen runder innom wc, klar for løping! 

Buss 07:30 fra Beitostølen til Besstrond – start kl 09:00. På bussen fikk alle som ville tilbud om tidlig start (08:30). Jeg og mannen min syntes dette hørtes fornuftig ut, da vi var klare til å starte og ikke så noen grunn til å vente på Besstrond i femti minutter. Var ca en gruppe på ti-tolv som valgte tidlig start. 

Jeg startet rolig vel vitende om løypeprofilen, uvitende om hvordan det ville påvirke bena og kroppen for øvrig. Det kjentes bra de første ti, så startet oppoverbakkene og jeg fant en jevnt tempo som kjentes overkommelig å holde.  

Oppover og nedover

I en av de første bakkene løp jeg meg opp til en annen løper, og vi bestemte oss for å veksle på å dra opp bakkene. Fungerte fint, og var til stor hjelp for begge. 

På toppen hadde akkurat halvmaraton startet, og det ga næring til konkuranseinstinktet at det plutselig var mange rygger å jakte! 

Fantastisk følelse å vite at de fleste bakkene nå var unnagjort, og at det stort sett var nedoverbakker siste halvdel. 

Nydelig sol i flott fjellnatur, lite vind, glade løpere – hva mer kan man ønske seg av en løpsopplevelse? 

Målstreken var likevel kjærkommen, og gleden stor over å nå 42195m. 

Næring underveis

Jeg hadde med meg seks energigels. Tok fire av dem, og stoppet på hver drikkestasjon for både vann og sportsdrikke.

Jeg ser meg fornøyd med en veldig god løpsopplevelse, fornøyd med egen disponering da jeg aldri har løpt en maraton med såpass “lav” puls. 

Selv om løypen er tøff i første halvdel, får man så veldig igjen for dette ved alle nedoverbakkene på slutten. Tvunget til å ta det rolig i starten, har man mye å løpe med på slutten og kan få tidenes negative splitt.

Ingenting kjennes vel bedre i et maratonløp?

Bena tålte overgangen fra mye stigning til utfor, næringsinntak og mage spilte på lag, jeg klarte å nyte omgivelsene og øyeblikket. 

Og så var det digg å komme litt bort fra tidsjaget som automatisk kommer i de flateste løypene. 

Garderobeprat

I garderoben fikk jeg pratet med to sterke løpere, NM-vinner på maraton i 2021, Silje Eklund, og vinner av mange løp gjennom mange år, Dorthe Foss.  Begge løp halvmaraton denne dagen, Silje vant løpet, Dorte vant klassen sin. Hyggelige og raske damer! 

Fikk også en prat med Isabel Aarnes som har som mål å løpe alle maraton i Norge. Helgen etter fjellmaratonet skulle hun løpe to (!) 

Liv Jegteberg Lystad var der selvsagt, også en storsamler av maraton. I fjor løp hun 72 stk, kunne hun fortelle. Sterkt! 

Etter litt mat og premieutdeling bar det opp i vakre Lom til mannens familie, fullkommen bevertning og noen dager med restitusjon. 

Kort oppsumert: 

Det Norske Fjellmaraton opplevdes som et godt arrangement, drikkestasjoner hver femte km (vann, saft, sportsdrikk), sanitetspersonell langs løypen, legetjeneste ved mål. Mulighet til å legge fra seg tøy på drikkestasjoner. Bil til å plukke opp løpere som bryter. Og fin medalje😊 

Anbefales! 

Neste løp for min del blir Jølster maraton 02.07. Også dette løpet har en nydelig løpstrase, som jeg ser frem til å løpe. 

Løpsrapport derfra kommer:) 

Siste utgave av Runner’s World

  • Baneløping for alle: Økter, etikette, skoregler, test av banesko – og ikke minst intervju med fem av verdens beste baneløpere.
  • Even Brøndbo Dahls alternative rute til toppen: “Kanskje flere hadde blitt bedre løpere om man hadde innsett at ikke alle må presses inn i samme “kjedelige” modell.”
  • Det fatale utfallet i Yellow River Stone Forest 100K: 172 løpere stilte til start, 21 kom aldri tilbake.
  • Fartstrening i hverdagen.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om den mest effektive styrkeøvelsen for løpere
  • Simen Holviks ultraspalte, Thoms Bedins miljøspalte, Ida Bergsløkkens oppskrifter, månedens økt med mer!

Les magasinet digitalt her!

Ukategorisert
Løpeåret 2021

Løpeåret 2021


En oppsummering av et år med kontraster.

2021 var et bra løpeår for min del.

Mål for året var: Løpe maraton under 3.20.

Komme på topp 50-listen for årsbeste maratontid i kvinneklassen.

2020 bød på mange gode treningsøkter, det var befriende å ha løpingen i det ellers koronastengte samfunnet. Året bød på tre halvmaraton og to maraton (et i Madeira i januar), ellers var samtlige hjemmesnekret og gjennomført i nærområdet enten med mannen min, eller med venner.

De løpene var friske pust i hverdagen, og bidro til å holde motivasjonen oppe.

Løpeåret 2021

Etter få muligheter for konkurranser i 2020, åpnet det seg i 2021 igjen muligheter for å delta i løp. Gleden var stor! Endelig kunne man finne et bestemt løp å se frem til og trene mot.

Årets store mål ble Jølster maraton i juli, og jeg hadde dristet meg til å stille i NM-klassen. (med mål om å ikke komme blant de siste i denne klassen).

Jeg holdt meg frisk og skadefri i forkant og hadde trent godt, så jeg hadde gode forutsetninger for å klare å gjennomføre tidsmålet mitt.

Løpet i seg selv var fantastisk! Nydelig løype langs Jølstervannet, godt arrangement og mange glade løpere! Kanskje i varmeste laget (26 grader), men heldigvis tåler jeg varmen godt.

Jeg følte meg sterk under hele løpet, alt gikk som planlagt og det hele ble en veldig god opplevelse.

I mål ventet mann og barn, og jeg kom overraskende inn på 3.12, som holdt til en åttende plass i kvinneklassen. Jeg var så fornøyd!

Jeg fikk også pratet litt med verdensmesteren Vera Nystad , som bodde i nabohytten på campingplassen hvor vi overnattet. Imponerende og inspirerende dame!

Med blod på tann, og masse løp man nå kunne fråtse i, ble det en løpsmessig hektisk og morsom høst. Jeg gledet meg over å kunne delta i konkurranser, fokuset lå mest på tider som skulle forbedres, forseres.

Tre halvmaraton med fjorten dagers intervall (Holmestrand, Oslo, perseløpet) Med mål om å komme under 1.30. (løpt på 1.28)

Så et maraton avslutningsvis i oktober (perseløpet, 3:08)

Jeg følte meg i god form, og satte meg nye mål for 2022.

2022 skulle bli mitt beste løpeår!

Første mål: Stå på pallen i BCM 30 april.

Andre mål: Løpe under 3 timer, gjerne i Amsterdam til høsten.

Julekalenderløping som endte på sykehus

For å holde meg motivert gjennom vinteren, startet jeg med julekalenderløping i desember. For dem som ikke kjenner til konseptet, går det ut på å løpe alle lukene frem til julaften i form av kilometer. Altså 300km fra 1 til 24 desember. Et morsomt konsept, som også var en anledning til å samle mange kilometer i bena før jul.

Jeg holdt meg hele tiden foran skjema, og etter 19 desember manglet jeg kun luke 13 for å fullføre kalenderen.

jeg kjente på det tidspunktet at kroppen trengte en pause, og bestemte meg for å vente med å løpe den siste luken, til 22 desember.

Luke 13 ble aldri åpnet. Jeg ble akutt syk den dagen, og det ble isteden et lite sykehusopphold. Masse prøver ble tatt. En jul med tunge tanker, bekymringer og videre undersøkelser og venting på prøvesvar var nå realiteten.

Heldigvis var alle prøver fine! Livet og løpingen kunne gradvis gjennoptas, etter en jul med unntakstilstand.

I romjulen gikk og løp jeg et par korte turer for å lufte hodet, men formen og kroppen var ikke lenger den samme. Gradvis løp jeg oftere og lengre turer, og begynte å øyne håp om å kunne trene meg opp til et halvmaraton til våren. Yes! Et mål å trene mot, om enn ganske annerledes enn det opprinnelige.

Litt “ruglete” stravaprofil siden jul.

Skjebnens ironi

Så kom Covid. Slått ut av feber og utmattelse..

Mens jeg ligger under dynen og nærmest bader i egen svette og hvor de eneste musklene som er i aktivitet, er øyemusklene (fortærte mange Netflix-serier disse dagene), tikker det inn en mail fra RW.

De vil gjerne at jeg skal blogge for dem.

Før jul søkte RW etter noen bestemte typer løpeprofiler, og jeg syntes jeg passet den ene profilen veldig godt, og skrev litt om meg selv. Jeg skrev om mål for 2022 blant annet. De var enig.

Men nå som ting hadde endret seg, hva skulle jeg blogge om? Jeg som ikke orket å gå opp trappen hjemme engang.

Jeg sendte mail tilbake og oppdaterte på statusendringen min, skrive og løpelysten var tross alt ikke endret. Dem ville likevel ha meg med!

Veien videre

Så her er jeg nå!

Frisk fra covid, og bygger meg sakte opp igjen.

Setter pris på helt andre ting ved løping nå, enn bare for noen måneder siden.

I dag løp jeg 21 km med lav fart og høy puls, men det er lenger enn jeg har løpt på lenge, så det gjorde dagen min!

Jeg har så smått begynt å saumfare terminlister etter løp jeg vil løpe, og har både lyst til og tro på at nye, spennende løpsopplevelser er mulig. Drømmen om å perse på maraton har begynt å våkne igjen , og jeg tenker det er et sunnhetstegn.

Kanskje var det 2021 som ble mitt beste løpsår, resultatmessig. Og det er greit. Løping gir meg likevel så mye!

Håper at bloggen kan motivere og kanskje inspirere andre som kjenner seg litt igjen.

For har man løpt noen år, vil man sansynligvis møte på motstand i en eller annen form, på et tidspunkt. Da gjelder det å starte fra der du er nå, justere på målene og sette pris på små fremskritt. Nyt at våren er i vente, og at du faktisk er så heldig at du kan tilbringe den i løpesko!

Ukategorisert