Denne etappen av RW-stafetten skrives av Julie Amdal Nordgård, som er takknemlig for at hun turte å ta steget inn i løpemiljøet – det var jo ingenting å frykte, alle skal med! Følg løpingen til Julie på Instagram: @joggejulie

Ønsker du å dele din historie? Send en e-post med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!

Da årene med trening kun bestående av å løpe etter småbarn var over, tok jeg grep. Jeg begynte å løpe! Jeg løp så klart alene, måtte jo opp på et visst nivå før jeg kunne løpe med andre. Føltes tryggest sånn, alle andre virket jo så proffe…

Etter det som tok sin tid, begynte jeg etter hvert å føle meg trygg på at løpingen var kommet for å bli i livet mitt. Så jeg opprettet en Instagram-konto hvor jeg la ut egne løpebilder og begynte å følge mange andre løpere. Jeg ble så motivert, både av mangfoldet og hvor mye glede alle fikk av løpingen. 

Skape minner sammen

Alle blir heiet på, om det er fordi man har klart å løpe 5 kilometer sammenhengende for første gang eller man har perset på maraton. Jeg begynte etter hvert også å melde meg på mosjonsløp, og på den måten møtte jeg flere av dem jeg allerede fulgte på Instagram.

Jeg husker min første konkurranse etter jeg startet kontoen, hvor jeg gjenkjente flere jeg fulgte. Vi ga hverandre gjenkjennende nikk og kanskje et forsiktig «lykke til». Etter løpet derimot, høye på adrenalin, gratulerte vi hverandre, vi dro kanskje på med en selfie sammen til og med, for vi hadde jo plutselig skapt minner sammen, det fortjener en selfie!

Lett løpesmalltalk 

Samtidig begynte jeg å delta på forskjellige løpe-arrangement i Oslo. Jeg fant ut at det var jo et helt hav av muligheter for sosiale løpenerder som meg!  Det har blitt mange faste månedlige morgenturer, testløp av løyper før en konkurranse, løpeturer med prøving av forskjellige joggesko.

Det er perfekte settinger for å møte andre likesinnede. Jeg oppdaget også fort at det var mange av de samme menneskene som møtte opp på de forskjellige løpe-eventene, så det ble mindre og mindre skummelt å dra alene.

Synes du det er vanskelig med smalltalk (som meg), så finnes det en lang liste over temaer du kan prøve deg på. Jeg er ganske sikker på at mange kaster seg i samtalen. Det er alltid et kommende løp å prate om, eller om bakken opp til St. Hanshaugen under Oslo Maraton er så tøff som alle skal ha det til, hvor kjedelig styrketrening faktisk er, hvilket utenlandsløp skaper egentlig den beste stemningen, og hvis du er ekstra tøff, sett i gang en diskusjon om ikke karbonsko egentlig er litt oppskrytt for oss mosjonister.

Helt på nett

Jeg kan irritere meg kraftig over de altfor mange timene min 13-åring sitter på TikTok eller Youtube, men jeg kjenner samtidig på en enorm glede over hvor gøy det er med Instagram. (Jeg er vel ikke alene i å være verdensmester i å kaste stein i glasshus?).

På grunn av kontoen min der, er jeg en av de heldige som er ambassadør for Trondheim Maraton. Det er så fantastisk gøy å være en del i en så stor løpegruppe! Skal innrømme at det var litt skummelt å dra på AfterRun alene etter løpet. Men jeg hadde jo så klart ikke noe å frykte, de tok meg så varmt imot!

Vi deler nå både hverdagen og løpeøkter på Snapchat, vi heier hverandre frem på Instagram, og vi forteller hverandre om favorittjoggesko eller favorittfrukt på Teams (her er det overraskende stor uenighet om det er grønne eller gule bananer som er best).

Nye venner

Etter hvert som jeg ble mer og mer bitt av løpebasillen, begynte jeg også å utfordre meg selv med ultraløp. Jeg ble så fascinert av denne sosiale kulturen her fra første stund! Et av mine første ultraløp var Romeriksåsen på Langs. Målet mitt var, som så mange andres, kun å gjennomføre uten å tenke på tid, men ha en fin opplevelse.

Ukjente før start, venner etter et par kilometer. Randi Frøyland, Maren van Son, Ingrid Aartun Bøe og artikkelforfatter Julie Amdal Nordgård etter målgang på Romeriksåsen på Langs. Foto: Privat

Når jeg løp i så mange timer, så hadde jeg jo masse tid til å bli kjent med andre underveis. Vi var fire damer som ikke kjente hverandre før start, men som ble kjent underveis. Samtalene var gode (helt til den siste mila, da stilner praten merkelig nok alltid), vi oppdaget å få gnagsår på steder vi ikke ante vi kunne få gnagsår. Vi delte den euforiske gleden over litt smågodt underveis, vi klagde kanskje en del, men vi backet hverandre opp enda mer. Og gjett om vi delte på godfølelsen som vi fikk etter målgang da vi fikk den velfortjente og store medaljen rundt halsen!

Etter dette har jeg løpt flere ultraløp og hver eneste gang blir jeg så positivt overrasket over den gode stemningen. Som Backyard-konseptet, hvor man løper en distanse på ca. 6,7 km på mindre enn én time. Så går starten for neste runde nøyaktig en time etter forrige runde. I tillegg til at det er en utrolig god mulighet til å prøve ut selve ultradistansen, så tror jeg knapt det finnes et løp som er mer sosialt. Her spiller det ingen rolle om man løper raskt eller sakte, starten for neste runde er lik for alle. Så her er det store muligheter for å løpe med nye løpere hver runde, og min erfaring tilsier i hvert fall at alle synes det er hyggelig å slå av en prat underveis! 

Alle skal med

Er du en løper som også er på Instagram kan du nesten ikke ha unngått å få med deg disse grønn- og svartkledde løperne som dukker opp overalt. Bamford1869. En ny løpeklubb som startet opp i 2021 med slagordet «Alle skal med». For det er akkurat det som er så fint med løping! Vi er i dette sammen, uansett nivå!

En gjeng fra løpeklubben Bamford 1869 deltok sammen på ultraløpet Nøsen Hundreds i år. Foto: Privat

For meg var det i det hele tatt utenkelig å løpe noe lenger enn 10 kilometer for noen få år siden, mens i år dro jeg til Nøsen for å løpe et ultraløp med førti andre «Bamfordinger» som jeg ikke engang kjente for et år siden – som den mest naturligste ting i verden! (ok, jeg jukset bittelitt her ettersom jeg dro med søsteren min, men jeg hadde dratt uten henne også, helt sant!) Vi er en supersosial gjeng som har plass til flere, uansett hvor du bor i landet. Meld deg inn, ta på deg et Bamford-plagg, så kan jeg faktisk garantere deg at du også vil få deg noen nye løpevenner!

Bare gjør det

Å få seg nye venner i voksen alder er lettere sagt enn gjort for mange av oss. Å utvikle nye vennskap krever en innsats og det kan være skummelt å melde seg på noe alene, hvor mange tenker at alle andre kommer i grupper. Men bare gjør det! Jeg er i hvert fall utrolig glad for at jeg har lagt ned denne innsatsen, for i tillegg til bedre kondisjon har jeg fått mange fantastiske nye venner på veien!