Ved mesterskapet i 1994 var eneste medalje til hjemmeklubben, en bronse på korthekken ved Tom Erik Olsen. Forventningene til medaljehøsten kommende august er nok langt høyere, og det vil ikke overraske noen om avkastningen blir bedre for løperne i sort, gult og grønt.
Godt miljø
Løpsmiljøet som har utspring i et knippe unggutter fra Ull/Kisa er langt mer enn en satsning for gul(l) og grønne skoger på hjemmebanen. Vi treffer trener Hans Jørgen Borgen, tidligere 800 og 1500 meterløper fra nettopp Ull/Kisa, nå løpetrener i samme klubb. Stedet er Voldsløkka. En kjent runde for Oslos løpere som vil unngå asfalt, men ha en kontrollert og oversiktlig løype. Det er oktober. Strålende høstvær og fantastiske løpsforhold. Grunntreningsperioden er akkurat startet for løperne i gruppen og den 1495 meter (kontrollmålt av Erik Sjøkvist) lange grusstien får, om mulig, et enda kraftigere skille mellom gress og grus ved hjelp av lettbeinte steg.
I kveld består gruppen av løpere fra Ull-Kisa, Bækkelaget, SK Vidar og BUL. En fantastisk blanding, som i tillegg til å være tittelen på Anna Gavaldas bok, også gir en genuin mening i floskelen; Sammen er vi mindre alene. Løperne presser- og trekker hverandre i den samme og riktige retningen: Fremover.
Trener og treningsfasiliteter
Hva er skjedd med Ull/Kisa siden begynnelsen av 1990-tallet da Hans Jørgen var en ung og lovende mellomdistanse løper, men også en relativ ensom svale på Jessheim? Hvordan utviklet dette blomstrende løpsmiljøet seg, med en slik bredde, som har resultert i topplasseringer i Holmenkollstafetten både 2012 og 2013? Tredje beste norske klubb de to siste årene bak veletablerte løpeklubber som Gular og Tjalve.
-For å få til bra treningsmiljø må vi som er trenere, i dette tilfellet jeg og Atle Karlsen Mortvedt, være der ofte og vi må ha treningssteder som fungerer, sier Hans Jørgen Borgen.
– Det har vi nå fått til dels på plass og disse to faktorene er mye av årsaken til det miljøet vi nå ser har grodd frem. Vi sleit litt de første årene med treningsfasiliteter, men så var vi heldige og fikk tilgang til en hall slik at vi kunne få trent litt hurtighet. En 70 meter lang stripe gjør at det kan løpes fort i 60 meter, og her trener både Thomas og Andreas Roth fortsatt. Så har vi kunstgresset på UKI Arena hvor vi har fått en time i uka av hovedlaget i Ull/Kisa. Oppvarmet kunstgress er luksus for oss, og da løper vi frem og tilbake i U-formasjon, forklarer Hans Jørgen.
Det er ikke treningsfasilitetene som skal til for å løpe fort. Selv ikke blant Norges beste mellomdistanseløpere.
– I tillegg møtes vi på Bislett på lørdager. Da er vi oppe i tre treningsøkter i uka og har plutselig en bra stamme for et godt miljø, sier Hans Jørgen.
Rekruttering
– Hva gjøres for å rekruttere nye løpere til miljøet? Ull/Kisa har jo i tillegg til nevnte seniormannskap (som også er pur unge) gode lag både på herre og damesiden i juniorklassen. Blant annet med seier i Fjellhamarstafetten i begge juniorklassene.
– Vi er jo klart sterkere på herresiden enn på damesiden, men det gror også på damesiden nå. Gjør man ting bra, så kommer det til løpere hele veien. Vi har aldri vært ute etter spesifikke løpere, og vi ønsker at løperne skal ha mulighet til å utvikle seg. Har vi et bra miljø, og det har vi, både for kvalitetstrening og rolig trening så betyr det mye, sier Hans Jørgen.
– Og de to spydspissene i Ull/Kisa, nevnte Thomas og Andreas har hatt hverandre å trene med hele veien og det har betydd mye. Jeg og Atle deler i tillegg treningsansvar. Jeg legger mest føring på det som er spesifikt for 400 og 800 meter og Atle legger føringene for det som er 1500 og lengre. På trening følger vi med på hele gruppen, uavhengig av løperne, så lenge det er jeg som «kjører» treningen. Det gjør at det er trener til stede oftere.
– Er det Thomas og Andreas som utgjorde grunnstammen i miljøet, som nå har favner på tvers av klubbene?
– Fra starten av så var det Thomas, Andreas og Vegard Gjeldsvik som var de opprinnelige Romerrikingene. Så kom Vetle Aasland til, fra Askim. Dermed var det også duket for å få med Atle Karlsen Mortvedt på laget.
Eksepsjonelt gode forbilder
– Selv om både Andreas og Thomas nå bor i Oslo reiser de opp til kunstgressbanen på Jessheim en gang i uka for å trene der oppe. Der er det bra treningsforhold, supert for trappespenst, og samtidig er de eksepsjonelt gode forbilder for de yngre i klubben, som også er med på disse treningene, skryter Hans Jørgen.
– Det ikke noe tvil om at de er hovedårsaken til at vi har vokst, og de har en meget bra treningsmoral.
– Er du redd for å miste de til større klubber?
– Nei, kommer det raskt.
– Den dagen som andre klubber kan tilby noe som gjør de til bedre løpere ett annet sted, så skal slett ikke vi stå i veien. Fokuset er på å gjøre det best mulig, her og nå. Så finner vi fort ut om det vi gjør er bra nok. Er det ikke det, skal vi se etter andre løsninger.
Stabilitet!
– Hvilke tips kan du gi til de som jobber med å skape gode forutsetninger og utvikle bra løpsmiljø til lovende aktive?
– Stabilitet på treningsforhold og stabilitet blant trenerstaben. Det er det viktigste. Været kan vi ikke gjøre noe med, og det gir oss utfordringer all den tid vi holder på med utendørsidrett. Nå, når snøen kommer blir det et problem i Oslo. Bislett er fantastisk den, men for aktive løper er det en utfordring å løpe i konkurransefart der, uten at det kan oppstå en viss risiko for å kollidere med andre løpere. I tillegg er underlaget på dekket for hardt til å gjøre mye trening over lengre tid på Bislett, men ser du positivt på det, så blir du veldig god til å løpe i felt da, ler han.
Adrenalin-økten
Johannes Alnes fra BSK Friidrett, løper 1500m og 5000m. Han trener sammen med gjengen i Ull/Kisa.
På spørsmål om det er noen økter som gir et ekstra påslag av adrenalin, så refererer han til Rodal-økten.
– Her er det ofte flere som ikke klarer å fullføre fordi en må spy. En får vist hvor hard man er på siste draget. Av de fire gangene jeg har kjørt økten har jeg kastet opp etterpå to ganger og en gang hvor jeg var så tom for krefter at jeg ikke klarte å fullføre. Før denne økten vil en alltid gjøre det lille ekstra for å være så godt rustet som mulig. Litt lignende konkurranser.
– Har du noe tips for de som vil forbedre seg på løping, enten det er yngre eller voksne utøvere?
– En regel for alle som vil forbedre seg i løping, er å ha kontinuitet. Jeg sliter en del med skader fordi jeg ikke er flink til å roe meg helt ned når jeg er sliten, og liker å gjøre litt for mye utenom løpingen. Da kan det fort bli overbelastning og skader og det gir avbrekk. Så min utfordring er den samme som for en super-mosjonist: Ta en helg med helt rolig trening i harde perioder, eller når du merker kroppen er sliten. Kanskje også noen dager helt treningsfri, foreslår unge Alnes.
Andreas Roth
Ull/Kisa, 400/800 meterløper
Helt siden jeg begynte med friidrett, har jeg hatt Hans Jørgen som trener. I flere år spilte jeg fotball for Ull/Kisa, men sluttet i 2008. Var rett og slett lei. Thomas, broderen, startet med friidrett året før, og gjorde det veldig bra der. Og som alt annet, fulgte jeg bare etter storebror.
I starten var Thomas lite fan av at jeg begynte med hans idrett. Derfor var både jeg, mamma, pappa og Hans Jørgen var veldig forsiktige med å gradvis ta meg med på flere treninger og stafetter. I dag er situasjonen en annen og Thomas er veldig fornøyd med at vi nå driver same idrett.
Miljøet
Vi har blitt en stor gruppe med mange gode mellomdistanse løpere nå. Det er ikke lenger bare Ull/Kisa – løpere på trening, men løpere fra ulike klubber.
Dette er utrolig positivt; å samle løpere som satser skikkelig, og lar de trene sammen, i stedet for at de trener hver for seg siden de er «konkurrenter». Nivået og innsatsen på trening blir langt bedre hvis du har flere av dine konkurrenter der også!
Sosialt er det veldig bra! Jeg bor i Oslo med tre andre Kisagutter, og jeg tør påstå at for en mellomdistanseløper i Norge, finner du ikke så mange bedre grupper å være i.
En stor fordel med vår gruppe, er at mange som kommer til oss, har allerede oppnått gode resultater med eget opplegg, og på den måten får trenerene også tilført ny kunnskap om andre måter å gjøre ting på. Både Atle og Hans Jørgen skal ha mye av æren for at de kan endre på ting, om de tror at det kan tilføre noe positivt.
Og selv om det begynner å bli mange på treningene nå, så er alltid en trener til stede og følger opp de som trenger.
Kammerater og konkurrenter
En ting man kanskje må passe på, er å ikke bli for ivrig på trening! Noen vil kanskje synes at det ikke er så lett at dine konkurrenter løper fra deg på en økt! Men der må man bare være disiplinert nok, forteller Andreas.
Slik trener jeg
En treningsuke for meg kan se omtrent slik ut:
Tre rolige morgenturer i uken og en langtur. Tre styrkeøkter, to basis og en spesifikksamt en spesifikk. En økt med trappespenst. Det er Frank Brissach som er sjefen for disse øktene! To til tre aerobe intervalløkter hvor vi ofte bruker laktatmåling, og i tillegg er det to sprintøkter i uken, en består av kortere løp og den andre av lengere sprint. Summa-sumarium blir det ca ti økter pr uke.
En virkelig utfordring er Rodal-økten som vi også har fått av Frank: 3-4*4 min fartslek. Med fire fartssoner, og hver sone varer i 20 sek. Jogg, terskelfart, 1500m fart og 800m fart. Så begynne på nytt igjen. Etter fartslekene er det 4-6 200m i ca. 800m fart. Det høres helt jævlig ut, og det er det også. Nervene forran denne økten blir som forran en konkurranse.
Men det er ikke om å gjøre å trene hardest, men å trene riktig. Det gjelder både for mosjonister og friidrettsutøvere! Finner du i tillegg et bra miljø du trives i er du på god vei. Vi i Ull/Kisa lover at det hjelper, overbeviser Andreas.
Håkon Mushom
Sk Vidar, 400/800 meter
Jeg kom inn i miljøet for et år siden, da jeg flyttet til oslo. Jeg hadde fått være med på noen samlinger og treninger tidligere, og fikk Hans Jørgen som trener i fjor. Grunnen til at jeg valgte å trene med Hans Jørgen og I dette miljøet er så enkelt at det jeg mener det er det beste miljøet for meg. Det mange på min alder, og det er mange jeg kan få god matching fra på trening.
For meg er det viktig å ha et slikt miljø, da jeg frem til i fjor stort sett har trent alene hjemme i Lyngdal. Å trene sammen med andre gir meg motivasjon og treningene går dermed lettere. I tillegg er det mye kompetanse i trenerne. Fordelen er at vi er mange som kan løpe sammen, og ulempen kan være at vi blir mange på få trenere og belastningen på de blir stor.
En treningsuke for meg
Et par korte intervall/sprintøkter, to-tre aerobe intervalløkter og tre rolige økter. Har en løpsfri dag hvor jeg trener alternativt for kondisjonen på morgenen, og styrke og spenst på kvelden. Ca 10-11 økter i uka for meg.
Økten som definitivt skiller seg ut er Rodal-økta. Den er nok den verste, men en favoritt er progressive 200 metere. Jeg løper da ca 25×200 hvor dragene går fortere og fortere, og det blir lengre og lengre pause mellom dragene, forteller Håkon.
Fremtiden?
Hvis jeg klarer å holde meg skadefri og frisk i vinter, så tror jeg at jeg skal klare å ta steget videre neste sesong. I tillegg skal jeg ha mye fokus på å forbedre mine svake punkt. Blant annet ved å bli sterkere i kjernemuskulatur. Skal jeg gi noen tips til utøvere som vil drive med løping, og da særlig til de som er yngre, er det at de ikke gi opp når det kommer nedturer og skader.
Johannes Alnes
BSK Friidrett, 1500/5000m
I 2010 trengte jeg en miljøforandring og fikk Atle Karlsen som trener, og naturlig nok begynte jeg å trene med gruppen hans som innehold mange løpere fra Ull/kisa.
Å ha et så bra og kompetent miljø som jeg er i nå betyr alt, og jeg hadde antagelig sluttet om jeg ikke hadde fått blitt en del av det. At det kan være gøy og sosialt å komme på trening er for meg kjempe viktig for å holde motivasjonen oppe! I tillegg blir det mye reising, og det kunne blitt fryktelig kjedelig uten en ordentlig gruppe!
Treningsuken
Nå i oppstarten av grunntreningen kan det se slik ut: Fem rolige økter, to aerobe intervall/kvalitetsøkter, en dag med alternativ trening og i tillegg drill/teknikk en dag og styrke en dag. Så har jeg en fridag i uken!
Etterhvert skal jeg opp i mengde, men men vil fremdeles ha to dager uten løping i uken nå i starten. Etter hvert vil jeg komme opp i 150-160 kilometer med joggesko på på beina pr uke i løpet av vinteren.
Adrenalin-økten
Også Johannes referer til Rodal-økten på spørsmål om det er noen økter som gir et ekstra påslag av adrenalin.
– Her er det ofte flere som ikke klarer å fullføre fordi en må spy og en får vist hvor hard man er på siste draget. Av de fire gangene jeg har kjørt økten har jeg kastet opp etterpå to ganger og en gang hvor jeg var så tom for krefter at jeg ikke klarte å fullføre. Før denne økten vil en alltid gjøre det lille ekstra for å være så godt rustet som mulig. Litt lignende konkurranser!
Har du noe tips for de som vil forbedre seg på løping, enten det er yngre eller voksne utøvere?
– Det er en regel for alle som vil forbedre seg i løping, og det er å ha kontinuitet. Sliter en del med skader selv fordi jeg ikke er flink til å roe meg helt ned når jeg er sliten, og liker å gjøre litt for mye utenom løpingen. Da kan det fot bli overbelastning og skader og det gir avbrekk. Så min utfordring er den samme som for en super-mosjonist : Ta en helg med helt rolig trening i harde perioder eller når jeg merker kroppen er sliten. Kanskje også noen dager helt treningsfri, erkjenner unge Alnes.
