Han ble ledd av på sin første løpeøkt som barn, og tenkte «aldri mer». Heldigvis er det aldri for sent å finne løpegleden.
Mange av oss trener for å bli bedre enn tidligere, sette personlige rekorder og nå nye målsettinger. Mest kjemper man mot seg selv og klokka, men de mange konkurrentene i samme klasse er også naturlige mål for en del. Dette gjelder for også Atle Nytun (78), men det er ikke mange direkte konkurrenter igjen.
De fleste i hans klasse har enten lagt inn løpeskoene eller årene for godt.
Selv om vår fysiske form når toppen lenge før vi blir 78, er det nærmest fascinerende hvor lenge man kan holde det gående med riktig trening og restitusjon.
– Det er viktig å ta vare på helsa, uttaler ålesunderen selv.
Til tross for et dårlig første møte med løpinga, fant Atle Nytun løpegleden igjen i voksen alder. Foto: Torill Nytun
Startet som barn
Selv om Nytun har løpt klart flest kilometer etter å ha beveget seg inn i den eldre garden, og debuterte på halvmaraton i Oslo så sent som i 1988, altså tidlig i 40-årene, prøvde han idretten allerede som barn.
– Jeg skulle løpe på løpebanen på Aksla, men ble møtt med latter av de som var der fra før, sier den pensjonerte brannmannen.
Grunnen til hånlatteren? Angivelig et rart løpesett.
– Det var ikke hyggelig. Guttene der var jo litt eldre enn meg også, så det var jo et slag i trynet.
Latteren fra de eldre guttene satte dessverre en midlertidig, men lang stopper for løpekarrieren til unge Nytun. Og det til tross for at det finnes eksempler på løpere som har klart seg bra med «rart løpesett».
Et eksempel er den ungarske løpelegenden Emil Zátopek, hvis løpestil har blitt beskrevet som om han slåss mot en blekksprut på et samlebånd. For de uinnvidde vant Zátopek OL-gull på både 5000-meter og 10 000-meter i OL i London i 1948, før han i Helsinki fire år senere vant de to samme distansene pluss maraton. Til dags dato er han den eneste som har vunnet disse tre distansene i ett og samme OL. Kanskje det var en tidlig i Zátopek den daværende unge Nytun?
Comeback – etter en stund
Heldigvis ble ikke den ene økta på Aksla siste gang Ålesunderen løp med eller mot andre. Løpesteget er det heller ingenting bemerkelsesverdig med. Det som derimot er verdt å legge merke til, er for det første at han ikke gjenopptok løpingen før han var rundt 40 år, og for det andre den imponerende kilometersankingen som har pågått siden. Cirka annenhver dag legger Nytun ut på ei ny økt, med nye mål for øyet. Enten i Ålesund-området hvor han og kona bor, eller på den trofaste tredemølla i ekteparets kjeller.
Siden 2011 er hver eneste kilometer løpt registrert. Og nei, glem Strava eller andre digitale hjelpemidler. Til tross for smartklokke på håndleddet, skriver 78-åringen ned distansen på hver økt på en kalender, sirlig ført med penn og papir. I tillegg har han – til ære for oss – regnet sammen summen av alle årene, selvsagt også på gamlemåten.
Siden 2011 har Atle Nytun loggført hver eneste løpte kilometer. Ikke på Strava, men i en analog kalender. Her er sammendraget. Foto: Privat
Mange kilometer, men få skader
Med en bestenotering på drøyt 2000 kilometer for ni år siden, har den tidligere brannmannen ligget stabilt på godt over 1000 kilometer i året, noen ganger i nærheten av dobbelt så mye. Og selv etter en høst preget av korona og lang restitusjonstid i etterkant, ble fasit over 1200 kilometer. Eller – basert på en rundt regnet kilometertid på 5 minutter per kilometer – rundt 100 treningstimer med ren løping i 2022. Ikke så verst for den gjengse mosjonist som har passert 75 år.
På spørsmål om hvordan han unngår skadene, henviser han til to konkrete triks i ermet:
– For det første løper jeg sjelden to dager på rad. Det er viktig at kroppen får tid til å hente seg inn. I tillegg bruker jeg nesten aldri smertestillende, uttaler den spreke ringreven.
Hans kone, samboer, støttespiller og selverklærte manager Torill bryter inn med en støttende kommentar.
– Han tok vel to smertestillende tabletter i fjor, fra januar til desember.
Selv om løping er en individuell idrett på mange måter, er det å ha noen rundt seg viktig. Torill bidrar med oversikt over både konkurranser i fortid og fremtid, kilometertider, transport, logistikk og ernæring, er det ikke noe tvil om at hun er en nøkkelperson i Atles løpeliv.
Langturer alene og sosiale intervaller
I tillegg er det meste av treningen rolige langturer. Med mølle i kjelleren er det mulig å sanke kilometer uten å risikere lårhalsen når holka ligger som verst i vintermånedene. Dessuten er det vanskelig å motivere seg for intervaller alene.
Løsningen på sistnevnte har vært å delta på fellestreningene i Spjelkavik, rett utenfor Ålesund og i regi av Kondis.no.
– Grunnet sykdom har det blitt litt færre økter der i høst, forklarer Nytun, selv om han stort sett er fast inventar når både helse- og værforhold tillater det. Selvsagt som den eldste av deltakerne, men definitivt ikke den treigeste.
Superpensjonisten Atle Nytun stiller ofte til start på konkurransene i regi av Ålesundløpene. Foto: Sigbjørn Anton Lerstad
Sølvtøygrossisten
Alderen har for øvrig også sine fordeler. Kombinert med svært god form, nylig bevist gjennom 2:02:02 på halvmaraton under Ålesund nyttårsmaraton på holkeføre, og 24:47 på 5 kilometer under vinterkarusellen i Ålesund, har det blitt en del klassevinnerpokaler med hjem etter diverse løp. Senest i mai ble det også 1:53:37 på halvmaraton i samme by.
Med andre ord er det ingen grunn til å gi seg med løping bare fordi man stort sett er eldst i startfeltet. Den svært rutinerte Atle Nytun har i hvert fall ingen planer om det.
