Sponset innlegg
Vinn reise til Paris Maraton sammen med RW og ASICS

Vinn reise til Paris Maraton sammen med RW og ASICS


Vi søker etter en løper som vil delta i Paris Maraton til våren og dele treningen sin fram mot løpet. Vinneren får reise, opphold, startplass, klær, sko – og oppfølging av egen trener. Søk her!

I samarbeid med Springtime Travel og ASICS søker vi nå etter en løper som kan tenke seg å delta på Paris Maraton den 2. april 2023.

Springtime Travel er Runner’s World Norges søsterselskap og arrangerer løpsreiser til en rekke storbyer, deriblant Paris.

ASICS har i en årrekke vært hovedsponsoren av Paris Maraton, et av verdens aller største maratonløp med over 50 000 deltakere.

Road to Paris

Vi søker nå etter deg som vil delta i Paris Maraton. Den som blir valgt ut, må dele treningen sin i et par artikler på runnersworld.no, slik at leserne kan følge vedkommende på veien til Paris.

Vinneren får dekket reise, opphold, startplass i løpet samt klær og sko fra ASICS. I tillegg vil vinneren få muligheten til å blir fulgt opp av en egen trener, nemlig RW-blogger og ASICS Frontrunner Rune Solheim.

Rune er PT og en erfaren maratonløper som selv skal delta i Paris Maraton. Etter fylte 40 år har han aldri løpt saktere enn 2.36 på maraton.

Coach Rune kan være behjelpelig med å utvikle treningsprogram for løperen som blir trukket ut, slik at veien til Paris blir så smidig som mulig.

Dette er med andre ord en drømmepakke – enten du skal løpe din første maraton, eller om du er ute etter god oppfølging fram mot en ny personlig rekord.

Rune Solheim skal selv løpe Paris Maraton og vil bidra som coach fram mot løpet. Foto: Sylvain Cavatz.

Hvem kan søke?

Alle som liker å løpe kan selvfølgelig søke. Vi vil høre fra et mangfold av løpere: Feelgood-løperen som løper for løpegleden og humørets skyld, og som kanskje snuser på sin første maraton. Vi vil også høre fra den målrettede løperen som jakter raske tider, og fra deg som vil bryte 4-timersgrensa.

Vi setter pris på løperen som er glad i å formidle. Vinneren må bidra til minimum tre artikler som skal publiseres på runnersworld.no. Gjennom artiklene skal leserne våre bli kjent med løperen, få innblikk i treningen fram mot Paris Maraton, og ikke minst få gleden av å lese om hvordan løpet gikk til slutt.

Vinneren må gjerne dele veien mot Paris i egne kanaler på sosiale medier.

Søk ved å fylle ut skjema under, og tips gjerne andre du mener bør søke. Vi trekker den heldige vinneren torsdag 8. desember.

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Sponset innlegg
Bli kvitt løpeskaden for godt

Bli kvitt løpeskaden for godt


Kva bør du gjere når du opplever eit tilbakefall etter ein skade, og kva skjer eigentleg i kroppen?

Artikkelforfatter Eli Anne Dvergsdal er en av verdens beste fjelløpere med bl.a. førsteplass i Zegama Aizkorri Maraton, flere seire fra Stoltzekleiven opp og Bergen City halvmaraton, sølvmedalje fra EM i motbakkeløp, i tillegg til 5 gull og 13 medaljer fra NM i motbakke, terreng og bane. Eli Anne er utdannet fysioterapeut og adjunkt fra Høgskolen i Bergen og skriver i Runner’s World om løperelaterte skader og skadeforebygging.

Har du halde på med løping ei stund, så har du sannsynligvis også vore borti ein eller anna form for løpeskade. Omtrent like sannsynlig er det at du også har opplevd eit tilbakefall på vegen etter denne skaden. 

Det kan kjennes som om du har jobba deg tålmodig og sakte, men sikkert på veg frå å vere skada til å bli heilt skadefri, akkurat som om du nærmar deg mål i eit stigespill, men plutselig havnar i den ruta som tar deg rett tilbake til start, der du må gå gjennom heile den lange vegen på nytt. Heldigvis er det som oftast ikkje slik.

Mikro og makro

Vanlegvis er tilbakeslaget ein reaksjon på at du har overbelasta tilhelande vev. Slikt vev er ofte samansett av umodent kollagen, som ikkje toler like stor belastning som friskt vev. Medan du trappar opp belastninga og treninga, kan noko av dette vevet bli overbelasta, nedbrote, og du får påfølgande smerter og inflammasjon. Dette kallast eit mikrotraume, og det er ikkje snakk om endringar i ein heil struktur, slik som den opphavlege skaden; makrotraumet. 

For å forklare dette kan vi sjå for oss eit tau. I tauet går det fleire små fibertrådar. Tenk deg at nokre av dei små fibrane rivast av. Tauet kan fortsatt fungere og vere sterkt nok til å tåle mykje, sjølv om nokre små fiber er avrivne. Dette er eit mikrotraume. Det er altså ingen stor skade, men du ønsker ikkje å halde fram og rive av fleire. 

Sjå for deg tauet på nytt, der du ser tre større trådbuntar samansett av dei mange mindre trådane. Tenk deg at du skjærer over ein heil slik bunt, eller heile tauet. Då vil tauet kunne misse deler av, eller heile sin funksjon og styrke, og vi snakkar om eit makrotraume.

Eit makrotraume er vanlegvis forbunde med ei spesifikk skadehending som gjev smerter og hevelse, gjerne det du kjenner til som den skaden du i utgangspunktet hadde, og er på veg tilbake ifrå. 

DOMS

Muskulaturen vår er oppbygd litt som dette tauet. Skjelettmuskulaturen består av fleire muskelbuntar, som igjen er bygd opp av mange lange muskelfiber, ofte like lange som muskelen.

Når muskulaturen belastast under harde treningsøkter, vil yteevna og muskelfunksjonen reduserast i etterkant. Dette på grunn av metabolske og strukturelle endringar som oppstår. 

Ein må restituere for å gjenvinne, og aller helst forbetre muskelfunksjonen i form av treningsadaptasjon. Dette kan ta alt frå timar til dagar. 

Det kan oppstå «mikroskadar» i muskulaturen, for eksempel etter ei veldig hard eller uvant styrkeøkt. Strukturen inne i nokre muskelfiber blir uorganisert og forstyrra, og muskelfibrane blir svakare i etterkant. Nokre muskelfiber kan også bli nekrotiske (døyr). Det blir utvikla nye muskefiber som erstattar desse, men prosessen kan ta 4–7 dagar.

I tillegg til desse strukturelle endringane kan det bli frigjort stoff rundt muskelfibrane, i nærleiken av frie nerveendingar, som medfører ein ømhet og stivhet ved bevegelse av, eller mekanisk trykk på denne muskelen. I tillegg vil nervecellene i området sensitiviserast, altså sende smertesignal i auka omfang og hastighet enn normalt.

Denne treningsverken, også omtala som gangsperr, eller som det på fagspråket heiter DOMS (delayed onset of muscle soreness) kan oppstå etter trening, og skjer ofte etter tungt eksentrisk og/eller uvant muskelarbeid.

Du har kanskje opplevd slik ømhet i muskulatur etter ei uvant styrketreningsøkt, eller kjent sårheten på framsida av låra etter rask løping i nedoverbakke, og kjent at symptoma blir sterkare og sterkare dei første 48 timane, for deretter å bli gradvis mildare og gå over etter nokre dagar. Sjølv om dette er ganske ufarleg, kan smerten vere ganske intens.

Man skal lytte til symptom og unngå store belastningar på området medan det reparerer seg. 

Kva gjer du ved eit tilbakefall?

Muskelstølhet, tilbakefall og andre mikroskader kan tenkast å vere ein forsvarsmekanisme som kroppen set i gong for å beskytte seg sjølv, som ønsker å minne deg om å la muskulaturen eller vevet kvile litt. Det same gjeld mikroskadar i anna vev, som desse tilbakefalla. 

Dersom det er snakk om ein oppblussing av tidlegare symptom på veg tilbake frå skade, er det sannsynlegvis ikkje noko alvorlig.

Mikrotraumer tilhelast heldigvis mykje raskare enn makrotraumet, og der du såg for deg nye fleire veker på sidelinja, kan du trøste deg med at dette oftast går over etter eit par dagar, høgst eit par veker. 

Dersom du opplever eit slikt tilbakefall, avlast denne kroppsdelen i nokre dagar, som oftast vil det då gå over av seg sjølv, og du kan på nytt gå tilbake til den vanlige treninga. Ta i bruk prinsippa for akutt skadebehandling med nedkjøling, kvile, elevasjon osv, til symptoma har trekt seg tilbake.

Er du uroa og i tvil, så er det fint å få det undersøkt hos fysioterapeuten, enten det er for å bli trygga på at det er ufarleg og dermed kunne senke skuldrane, eller avdekke om det skulle vere noko anna.

Kva gjer du når du opplever eit tilbakefall i opptrappinga etter skade?

  1. Innfør RICE-prinsippa som ved akutt skadebehandling.
  2. Avlast det vonde området og tren alternativt i 3–7 dagar.
  3. Dersom symptoma held fram og du framleis er bekymra; oppsøk ein fysioterapeut som kan undersøke og rettleie deg vidare.
  4. PS: Det blir som oftast heilt bra til slutt 😉 

Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer
Vinterens nøkkeløkter for 5 og 10 kilometer

Vinterens nøkkeløkter for 5 og 10 kilometer


Hold løpegleden og motivasjonen oppe gjennom vinteren! Her er øktforslagene du kan teste fram mot 5 eller 10 kilometer på Winterrun.

Runner’s World er stolt samarbeidspartner med Winterrun, som arrangeres av RWs søsterselskap Springtime Event.

Winterrun er blitt arrangert helt siden 2015, og har bare vokst seg større og større. Løpet er kjent for å være en lysfest i den mørkeste perioden når alle løpere i landet bare ser fram til vår og konkurranseseong.

Etter to år med virtuelle arrangementer er arrangøren – RWs søsterselskap Springtime Event – endelig tilbake og inviterer til vinterløpefest i Bergen, Trondheim og Oslo.

Hvordan fungerer Winterrun?

Winterrun er vinterens morsomste løp, hvor du kan velge mellom å løpe 5 kilometer eller 10 kilometer.

Uansett distanse, får du en magisk løpsopplevelse og en unik atmosfære med ildkurver, fakler og musikk, midt i mørketida.

Winterrun arrangeres i

  • Oslo 4. februar
  • Bergen 11. februar
  • Trondheim 4. mars

Nøkkeløktene til 5 kilometer

Langturen

Rolig langtur er en fast bestanddel i alle treningsprogram. Når du trener mot 5 kilometer trenger ikke disse turene å være fryktelig lange, men det er uansett alltid fint å vite at kroppen takler lengre distanser.

Legg inn ukentlige turer på 7–12 kilometer i rolig pratetempo. Da bygger du kapasitet og en god base for de raskere øktene.

Turene kan gjerne gå i variert terreng, både på grus og sti, selv om du trener mot et asfaltløp. Det er godt for både hodet og kroppen.

Du kan også legge langturene til skiløypa. Ta utgangspunkt i den samme tiden du ville brukt på å løpe langturen, og legg på 20-30 minutter. Gå gjerne klassisk stil, for å få mest mulig overføringsverdi til løpingen.

Intervalløktene

Det som kjennetegner en terskeløkt er at intensiteten er moderat, eller behagelig anstrengt. Du skal jobbe på en intensitet som gjør at laktaten ikke hoper seg opp i muskulaturen slik at du stivner. På terskeløkter er ofte pausa ganske kort, og farten kontrollert. Varigheten på dragtiden ligger på rundt halvtimen.

Vi presenterer her tre terskeløkter: Én med lengre drag, én med kortere drag, og én økt med kontinuerlig innsats. Intensiteten skal være noenlunde lik, men farten kan naturlig nok økes på de kortere dragene, siden de … ja, er korte.

6–8 x 1000 meter / 1 min pause

Denne økta kan løpes i en fart som tilsvarer cirka 10-kilometerfarten din. Du skal avslutte økta med en følelse av at du kunne kjørt to drag til i samme fart.

8–10 x 2 min + 10 x 1 min / 30 sek pause

Først løper du åtte til ti 2-minuttersdrag med 30 sekund pause. Farten kan nærme seg tiltenkt konkurransefart på 5-kilometer. Ingen seriepause før du går over på 1-minuttersdragene. Her kan du øke farten enda et hakk, men husk at pausene er korte, så det skal oppleves kontrollert. Ikke full spurt, men god flyt.

Hurtig langtur – 30–40 minutter

Jogg rolig i en kilometer før du øker farten til en fart mellom halvmaratonfarten og 10-kilometerfarten din. Denne farten skal være markant raskere enn på de rolige langturene, men samtidig oppleves kontrollert. Hold farten i minimum 30 minutter.

Hardøkt / referanseøkt

En hardøkt, eller Vo2 maks-økt, skiller seg fra terskeløktene ved at de er kortere i varighet og tøffere i intensitet. Her ligger totalt dragtid på mellom 15 og 25 minutter, og pausene er lengre.

For å gjøre opp status og teste formen underveis i treningen, kan du bruke hardøkt som referanse og få et svar på hva du vil kunne løpe en 5 kilometer på. Siste ti dagene før selve konkurransen kan du også bruke denne økta for å toppe formen før løpet.

4 x 1000 meter / 2–3 min pause

Her kan du starte på tiltenkt konkurransefart på 5 kilometer, og kanskje til og med øke enda litt til på de siste to dragene. Dette skal være en tøff økt, og du skal være ganske kjørt når du er ferdig, helst uten at du er pinne stiv i muskulaturen.

Pausen skal være 50% av draglengden og minst 2 minutter. Så om din 5-kilometerfart er 5.00 min/km, har du pause i to og ett halvt minutt. Løper du fortere enn 4.00 min/km på 5 km, har du uansett 2 minutter pause. Kjenner du at du må øke pauselengden litt underveis, er det lov.


Nøkkeløktene til 10 kilometer

Langturen

Tilpass farten og intensiteten etter dagsform, da denne kan variere mye i perioder med mye stress, som før og etter jul.

Rolig langtur er en fast bestanddel i alle treningsprogram. Når du trener mot 10 kilometer er det viktig å få inn et godt volum på disse øktene.

I tillegg til rolige, ukentlige turer på 7–12 kilometer i rolig pratetempo, bør du løpe en rolig langtur på minimum 15 kilometer. Bygg langturen gjerne opp til 22-23 kilometer i løpet av treningsperioden.

Turene kan gjerne gå i variert terreng, både på grus og sti, selv om du trener mot et asfaltløp. Det er godt for både hodet og kroppen.

Du kan også legge langturene til skiløypa. Ta utgangspunkt i den samme tiden du ville brukt på å løpe langturen, og legg på 20-30 minutter. Gå gjerne klassisk stil, for å få mest mulig overføringsverdi til løpingen.

Intervalløktene

Det som kjennetegner en terskeløkt er at intensiteten er moderat, eller behagelig anstrengt. Du skal jobbe på en intensitet som gjør at laktaten ikke hoper seg opp i muskulaturen slik at du stivner. På terskeløkter er ofte pausa ganske kort, og farten kontrollert. Varigheten på dragtiden ligger på rundt halvtimen.

Vi presenterer her tre terskeløkter: Én med lengre drag, én med kortere drag, og én fartslek med kontinuerlig innsats. Intensiteten skal være noenlunde lik, men farten kan naturlig nok økes på de kortere dragene, siden de … ja, er korte.

Frem mot ditt milløp anbefaler vi at du setter sammen treningsuker som inneholder minst to av disse type intervallene – én kort, én lang og én sammenhengende økt. Så lenge du holder den totale dragtiden på økta rundt en halvtime, med forholdsvis korte pauser og kontrollert fart, står du fritt til å designe øktene slik du liker best.

8-10 x 1000 meter / 1 minutt pause

Denne økta kan løpes i en fart som tilsvarer et sted mellom 10-kilometerfart og halvmaratonfarten din. Du skal avslutte økta med en følelse av at du kunne kjørt to drag til i samme fart.

15-20 x 90 sekunder / 30 sekunder pause

Farten kan være tiltenkt konkurransefart på 10 kilometer, hvor du kan øke farten litt mot slutten. Husk at pausene er korte, så det skal oppleves kontrollert. Ikke full spurt, men god flyt.

2-3 x 6-4-2 minutter – 1 minutt joggende pause

Løp kontrollert i tre ulike drag på 6, 4 og 2 minutter, med 1 minutt jogg i din vanlige, rolige fart i pausene. Siden du skal jogge i pausene, bør du ikke løpe raskere enn halvmaratonfarten på det første draget á 6 min og ikke raskere enn 10-kilometerfarten din på 2-minuttersdraget. Ta gjerne sikte på å løpe 5 sekunder raskere per kilometer for hvert drag, feks: 6 min på 5.00 min/km, 4 min på 4.55 min/km og 2 min på 4.50 min/km.

Hardøkt / referanseøkt

En hardøkt, eller Vo2 maks-økt, skiller seg fra terskeløktene ved at de er tøffere i intensitet. Her er pausene lengre, for at du skal kunne hente deg godt nok inn mellom dragene.

For å gjøre opp status og teste formen underveis i treningen, kan du bruke en hardøkt som referanse og få et svar på hva du vil kunne løpe en 10 kilometer på. Siste ti dagene før selve konkurransen kan du også bruke denne økta for å toppe formen før løpet.

3 x 3000 meter / 3-4 min pause

Her kan du starte på tiltenkt konkurransefart på 10 kilometer, og kanskje til og med øke enda litt til på det siste draget. Dette skal være en tøff økt, og du skal være ganske kjørt når du er ferdig, helst uten at du er pinne stiv i muskulaturen.

Pausen skal være minst 3 minutter. Om din 10-kilometerfart er 5.00 min/km eller saktere, tar du 4 minutter pause. Kjenner du at du må øke pauselengden litt underveis, er det lov.

Gjørmefest under Silva Nightrun – én sko forsvant

Gjørmefest under Silva Nightrun – én sko forsvant


“Teknisk, vått og amazing” var oppsummeringen fra en av deltakerne etter kveldens Silva Nightrun i Oslo – løpet hvor du navigerer etter reflekser med hodelykt i mørket. Årets løype var preget av regnværet de siste ukene, men det satte ingen stopper for de 550 løperne som stilte til start. Se bildene fra løpet her!

Værforholdene er alltid en faktor når SILVA Nightrun avholdes i november. I de syv årene løpet er blitt arrangert, har deltakerne møtt alt fra tørre stier til dyp snø. I år satte regnet fra de siste ukene sitt preg på løypa, og deltakerne måtte belage seg på elvekryssing og mye gjørme.

… Såpass mye gjørme at noen til og med mista skoen sin:

Heldigvis var løpets skosponsor Hoka på plass med utlånssko – og heldigvis var det igjen et par i riktig størrelse:

God stemning i målområdet

Over 700 var påmeldt årets Silva Nightrun i Oslo, og rundt 550 stilte til start i det ni kilometer lange terrengløpet som går i en sløyfe på stier rundt Sognsvann i Nordmarka. Det er Runner’s Worlds søsterselskap Springtime Event som arrangerer løpet.

I målområdet ble det servert drikke og en og annen uttrekkspremie fra løpets sponsorer, Hoka, Anton Sport og Silva. Men det som preget målområdet aller mest, var blide, svette løpere.

Markus Husby Sandven var en av de desidert yngste i feltet, men også en av de raskeste. Han deltok sammen med pappa Knut Sandven og sørget for å slå ham på oppløpssida etter ni kilometer i teknisk og vått terreng. 13-åringen, som både løper gateløp og går langrenn mente løypa var ganske så lett å ta seg gjennom, tross en elvekryssing og noen gjørmehull.
Foto: Sajandan Rutthira/Nightrun
Venninnene Karoline Oustad-Nordli og Nicola Kaarina Breivik smilte bredt etter målgang.
– Ett fall ble det, men det var gøy lell!
Foto: Sajandan Rutthira/Nightrun
Tomasz Danielkiewicz (390) kom på fjerdeplass sammenlagt. Han oppsummerte løypa som teknisk, våt og helt amazing etter målgang.
Foto: Sajandan Rutthira/Nightrun
Nils Terje Røkeberg, som løp New York City Marathon for fire dager siden, mente det var helt på sin plass med en “sprintdistanse” i terrenget i kveld.
Foto: Sajandan Rutthira/Nightrun

Nightrun er allerede blitt arrangert i Sandnes, Bergen og Trondheim. Den 24. november står Kristiansand for tur, og du kan fortsatt melde deg på om du er gira på et annerledes og artig høstløp!

Webinar om intervalltrening 23. november

Webinar om intervalltrening 23. november


Må man alltid ha blodsmak i munnen? Hvor lange og mange intervaller skal vi løpe? Her får du kunnskapen og verktøyene til å lage intervalløkter som passer perfekt til ditt nivå og dine mål.

Intervalltrening er ukas høydepunkt for mange løpere. Andre gruer seg forferdelig. Gode intervalløkter er harde, men bærekraftige. Skal du få til det må du styre intensiteten riktig.

Mange snakker om terskelbegrepet, uten å vite hva det egentlig er. Ofte kan det virke som om terskelintervaller er noe som må utføres til punkt og prikke, aller helst med en laktatmåler.

Mange tenker at pauselengden har alt å si, mange tenker at lengden på pausa ikke er så viktig.

Hva er riktig?

Å blåkopiere Team Ingebrigtsen er sannsynligvis ikke suksessoppskriften. Veien til suksess er å forstå hva som faktisk betyr noe. Når du forstår det – etter dette webinaret – kan du leke deg med tusen forskjellige intervalløkter.

I dette webinaret vil du lære deg forskjellen på ulike typer intervalltrening, og ikke minst lære å designe gode økter som passer for deg og dine ambisjoner.

Praktisk info

Webinaret finner sted på plattformen Zoom. Du vil få en e-post med lenke til innlogging i forkant av webinaret.

Webinaret holdes onsdag 23. november klokka 18.30, og det vil bli muligheter for å kunne stille spørsmål underveis og etter foredraget.

Foredragsholderen er RWs Askild Vatnbakk Larsen, som skriver fast om idrettsvitenskap i Runner’s World. Han har en mastergrad i biomekanikk fra Norges Idrettshøyskole, og lang erfaring både som trener og som løper på høyt nivå. I tillegg er han drivandes god på å formidle litt kompliserte ting på en forståelig måte.

Velkommen til webinar!



Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer

Varme vinterfavoritter

Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
Les mer
Verdensmester og pappa på heltid

Verdensmester og pappa på heltid


Stian Angermund startet løpsåret 2022 som hjemmeværende pappa. Ti måneder senere kunne han strekke armene i været og kalle seg verdensmester i terrengløp.

Tekst og foto: Ian Corless / @iancorless

– Vi dro på familietur på søndager, og jeg spilte litt fotball på skolen, men det var omtrent det. I en alder av 11, kanskje 12, begynte jeg med skiskyting, og jeg elsket det. Det var utrolig gøy og jeg holdt på i nesten 10 år. 

Med en CV stappfull av seire i bratte, tekniske løp, ser man for seg at Stian vokste opp i en fjellskrent med generasjoner av O2-snappere. Men overraskende nok var ikke idrett en overskyggende del av oppveksten til østlendingen. 

I begynnelsen av 20-årene sluttet han med idrett for et par år. I dag er han bosatt i Bergen, og det var her løpingen begynte å spille en viktig rolle i hverdagen hans.

– Jeg begynte å løpe mer og mer, og det var fjell som tiltrakk meg. Kombinasjonen av natur og bevegelse er en fantastisk ting, jo mer jeg løp, jo mer elsket jeg det!

Vertical Kilometer

Stian er ansett som fjellspesialist og har alltid utmerket seg i oppoverbakkene – det går unna! Dette kommer særlig til sin rett når han deltar på den korteste disiplinen innen Skyrunning –Vertical Kilometer (VK). Kjennetegnet ved en VK er at du skal forsere 1000 høydemeter på en kort distanse, ofte ikke mer enn et par kilometer. Kort, bratt og ganske så slitsomt, med andre ord. Og akkurat dette skulle vise seg å passe Stian perfekt.

I 2016 ble han altså verdensmester i VK, og året etter vant han sin første Vertical Kilometre World Circuit. Dette er en serie med åtte VK-løp i åtte forskjellige land.

Stian har konkurrert de fleste steder i Europa – her fra Salomon Skyline Scotland, hvor han vant skyrace-distansen kalt Ring of Steall.

– I 2014 startet en venn av meg å løpe for Salomon. Han introduserte meg ikke bare for Salomon-merket, men også for skyrunning. Jeg deltok først i noen løp utenfor Norge, som Østerrike, og deretter startet jeg å delta VK World Circuit.

Med grunntreningen fra fjellene rundt Bergen i beina, og med god trening fra de mange motbakkeløpene som arrangeres i nærområdet, utmerket Stian seg i flere løp, alt fra korte motbakkeløp på 400 meter til de litt lengre på et par kilometer. 

– VK-disiplinen var suveren for meg. Men etter hvert må du utvikle deg og utvide repertoaret, og da begynte jeg med skyraces, noe som krevde at jeg også måtte løpe fort nedover … Det var ganske skummelt i begynnelsen.

Verdensmester med full jobb

Salomon som merkevare fostret Stians utvikling og skyrunning ble en nøkkelattraksjon fra 2012. Interessant nok mener Stian at han kun har vært profesjonell løper det siste året eller så.

– Jeg løp for Salomon siden jeg startet, men jeg jobbet også fulltid i tillegg til å løpe. I 2016 løp jeg Mont Blanc Marathon og VK, og det var her jeg ble introdusert for Greg Vollet, Salmon Team Manager. Vi diskuterte hvilke muligheter som fantes, og jeg ble med i teamet.

Å balansere arbeidsliv, trening, konkurranser og hvile er en vanskelig oppgave, spesielt når du er på et skyhøyt nivå.

– Jeg jobbet 100 prosent i utgangspunktet, men det er vanskelig å balansere alt. Jeg reduserte stillingen til 80, deretter 60 prosent. Dette ga meg to ekstra dager i uken, ikke for å trene, men for å hvile. Som mange andre, påvirket pandemien livet mitt og dem rundt meg. Det var først i påsken 2021 at jeg sa opp jobben og begynte å trene andre idrettsutøvere. Så nå anser jeg meg selv som en profesjonell løper.

Med så mye erfaring fra trening og konkurranser rundt om i verden, er det fornuftig at han bruker kunnskapen sin til å støtte oppom egen løping.

– Jeg kom på ideen i 2020, men det var først i 2021 jeg fikk det til. For å være ærlig var jeg ganske bekymra for å ta det steget, men jeg er så glad for at jeg gjorde det. Det er kjempegøy å støtte andre og se dem vokse. Jeg fokuserer på forskjellige nivåer og forskjellige aspekter, og alle treningsplanene mine er skreddersydd. Det er spennende.

Rekruttering

Det nylig avholdte ungdoms-VM i Skyrunning er et resultat som springer ut ifra denne trenerfilosofien. Det må være fantastisk for en nestor å se ungdom fra 15 år oppleve framgang og utvikling.

– Absolutt, men jeg må gi kudos til min partner Katrine Villmusen som har jobbet med Nordic Skyrunning Team siden 2017. Jeg har vært med for å hjelpe og lette på belastningen. Jeg er bare en liten del av et mye større prosjekt. Men det er veldig spennende og inspirerende. Personlig får jeg så mye motivasjon av å se entusiasmen, smilene fra ungdommen, og høre om drømmene deres for framtida. Jeg gleder meg allerede til ungdomsmesterskapet i 2023.

Opplevelser og prestasjoner

I år har Stian til en forandring ikke deltatt i Golden Trail Series. I stedet har han tilbragt tid i Italia hvor han vant Ledro Skyrace og Livigno Skyrace. I tillegg deltok han og kjæresten Katrine i en lagkonkurranse opp til toppen av Monte Rosa og tilbake til Alagna. Ser vi en ny Stian, tro?

– Jeg har kjørt Golden Trail Series før og trengte virkelig å gjøre noe nytt. Ikke minst trengte jeg å nyte konkurransen for konkurransens skyld. Katrine foreslo at jeg skulle dra til Italia, så det gjorde jeg. Det er så mange vakre løp, og de passer min løpestil med mange vertikale og tekniske løyper. Jeg har bare gjort et par så langt, men jeg vil gjøre mer. Løpene er ofte «full gass», opp til en topp, og deretter en rask og bratt nedoverbakke til mål. Monte Rosa kan vi godt kalle et høydepunkt. Ikke på grunn av resultatet, for å være ærlig spiller ikke resultatene noen rolle. Alt handlet om erfaring og å dele en løpsopplevelse med Katrine.

Monte Rosa Skyrace sammen med samboer Katrine Willumsen er et høydepunkt for Stian.

Monte Rosa har en utrolig historie, det er her skyrunning-sporten ble født og løpet er fantastisk i sin enkelhet, med start i byen Alagna. Herfra skal lagene på to ta seg til Margherita-hytta og opp til toppen av Monte Rosa, for deretter å returnere så fort de kan.

– Det var helt utrolig, 3500 meter vertikalt, jeg hadde aldri vært i den høyden før – på over 4000 meters høyde – og utsikten og opplevelsen var utrolig. Et karrierehøydepunkt.

Betyr dette at han har byttet ut prestasjonsfokuset med en jakt på opplevelser? Nja, ikke helt.

– Nei, jeg vil fortsatt fokusere på ytelse og forsøke å prestere på høyeste nivå. Jeg kommer til å fortsette med det i mange år, men det er også viktig å ha det gøy. Hvis du ikke har det gøy, hva er vitsen da?

En vanlig treningsuke

Mye og spesifikk trening er nøkkelen til suksessen til Stian, men hvordan tar man det til neste nivå? Vi ba om å få innblikk i en treningsuke.

– I starten av hver uke har jeg en idé om hva jeg vil gjøre, men det som kanskje er aller viktigst er at jeg er fleksibel. Jeg har alltid en langtur, noen intervalløkter, og noen lettere dager, så blander jeg dette sammen. De harde intervalldagene kan etterfølges av to lettere dager før en ny intervalløkt. Jeg liker å jobbe på terskelintensitet med intervalldrag på 5 til 15 minutter. Langturene kan være på 2–4 timer. Selvfølgelig er bakkearbeid viktig, og selv om Bergen ikke er “kupert”, kan jeg få 300 eller 400 meter vertikalt, så tre repetisjoner vil gi meg 900-1200 høydemeter, og det fungerer.

Stian forsøker å trene så spesifikt som mulig fram mot for eksempel VK-løp eller konkurranser med mange høydemeter. 

–  Er jeg på et sted med lengre bakker eller høyere fjell, griper jeg selvsagt muligheten. Men stort sett tilpasser jeg treninga mi slik at jeg får mest mulig ut av stedet jeg er på – som jeg nevnte fungerer Bergen fint til økter med 3 x 400 meter vertikalt, og selvfølgelig trener jeg nedoverbakkeløping også!

Stian Angermund flyttet fra Oslo til Bergen for 12 år siden og tok fatt på fjellene. Siden da har han blant annet blitt verdensmester i Skyrunning.

Papparollen

De siste to årene har medført mange endringer for oss alle. Men én endring har vært særlig betydningsfull i livet til Stian og Katrine. Stian har kanskje lagt fulltidsjobben på hylla, men en ny stilling har seilet opp: pappa for ei lita jente.

– Oh boy, det er like morsomt som det er tøft. Det er fantastisk å ha en datter og se henne vokse opp, hun lærer nye ting hver dag. Hun er god på veldig mange ting, men soving er ikke en av dem … Hver time våkner hun! Så mangelen på søvn gjør det ganske tøft, og det gjør det vanskeligere for både meg og Katrine å restituere skikkelig. Vi må begge være svært fleksible både med tanke på trening og hvile. 

Første halvdel av 2022 var Stian hjemme med datteren mens Katrine var tilbake i jobb. I helgene var det Katrine som tok rollen som nøkkelforelder, slik at Stian fikk øktene sine.

– VI tilpasser og hjelper hverandre. Et godt eksempel er at hvis datteren vår sover i løpet av dagen, gjør vi det også. Enhver forelder vil fortelle deg at alt er en læringskurve.

Det slår oss at Stian muligens trenger en lur, så vi avslutter praten med et åpent spørsmål: Hva er ambisjonene og målene for framtida?

– Mitt hovedmål er å ha det moro. Jeg må ha det gøy med idretten min. Jeg har ikke noe spesifikt fremtidig drømmemål. Noen løp, som for eksempel Dolomites SkyRace, er et flott løp jeg gjerne vil gjøre igjen, men jeg trenger også nye opplevelser. Jeg håper jeg kan løpe bratt og høyt så mye og så lenge som mulig.

– Og når får vi se far og datter konkurrere mot hverandre?

– Jeg forbereder meg allerede til ungdoms-VM i Skyrunning om 15 år, ler Stian, før han legger til:

– For å være seriøs, datteren vår kommer til å få egne interesser og lidenskaper, og vi vil støtte det, uansett hva det måtte være. Min lidenskap er løping, og enda viktigere er det å kunne løpe med Katrine, hun er min beste venn. Vi digger tiden vi får sammen på stien, så jeg håper det kan fortsette i lang tid – og kanskje vesla blir med oss en dag.


Springtime Group søker løpeglade ambassadører

Springtime Group – bestående av løpsarrangøren Springtime Event, løpsreiseoperatøren Springtime Travel og løpemagasinet Runner’s World Norge – søker nå ambassadører i tre byer. Du må være glad i å løpe og glad i å spre løpeglede i ditt nærmiljø.
Les mer