Sponset innlegg
Vi er ikke skapt for asfalt

Vi er ikke skapt for asfalt


Kan en sko virkelig bidra til at du går riktigere? Ja. Les hvordan her.

GaitLine er en norsk skoprodusent som har som hovedmål å bidra til at du skal gå riktig og holde deg frisk. Å gå riktig vil si at du går med et bevegelsesmønster som belaster ikke bare foten din, men også resten av kroppen på en hensiktsmessig måte. La oss ta dere med inn i detaljene i GaitLines såleteknologi, tankene bak, og veien videre for den ambisiøse skoprodusenten.

Valgus calcaneus

GaitLines standpunkt er at mange mennesker går med et lite hensiktsmessig bevegelsesmønster. Kjernen av dette, forteller GaitLines Håvard Engell, er overdrevet valgus calcaneus.

Valgus calcaneus er en del av pronasjonsbevegelsen som oppstår ved gange når foten er i bakken. Pronasjonsbevegelsen er en del av fotens naturlige mekanisme for å dempe støtkreftene som virker mellom foten og bakken.


Hardt underlag

Videre forteller Engell engasjert at denne bevegelsen ikke var problematisk i de tider asfalt og betong ikke fantes. Da var underlaget vi gikk på mykere og mer variert, og belastningen ble bredere distribuert gjennom et større spekter av bevegelsesmønstre i steget vårt. Problemet ligger i at et ellers helt fint steg møter kilometere av asfalt og betong hver dag. Da er det spesielt to utfordringer som oppstår:

Den første er at hvert steg blir tilnærmet likt. Med et monotont bevegelsesmønster blir den største belastningen fokusert på samme struktur i foten. Gang på gang på gang. Et aspeløv begynner ikke å brenne av normal solstråling. Setter du derimot et forstørrelsesglass foran og fokuserer strålingen begynner det å brenne etter en viss tid. Betongen vi går på fungerer på samme måte og fokuserer store krefter på et mindre område gang på gang – til slutt begynner det å brenne, og vi risikerer belastningsskader.

GaitLine-ambassadør Alice Ulla Berg

Den andre utfordringen er at betong og asfalt er ekstremt rigid. Det hverken fjærer eller demper på samme måte som skogbunnen i marka. Når hælbeinet møter underlaget er trykket ca. to ganger kroppsvekt. Det stiller ekstreme krav til stabilitet av hælbeinet.

Problemet med dette, forklarer Engell, er at foten blir kastet brutalt raskt inn i pronasjonsbevegelsen, og det starter med valgus calcaneus. Pronasjon alene er altså ikke problemet, men interaksjonen mellom foten og våre moderne underlag.


Skånsomt og skadefritt

Derfor er målet med GaitLines SGL-teknologi ikke å stoppe pronasjon, men å endre tidspunktet og hastigheten til pronasjonsbevegelsen.  På den måten kan foten gjøre det den kan best, med litt gjennomtenkt støtte og veiledning.


Teknologi utvikler seg raskere enn menneskets evolusjon. Vi mennesker er ikke stort forskjellig fra da vi levde uten asfaltveier og betonggulv. Møtet mellom foten vår og våre moderne materialer kan skape problemer og belastningsskader. Unn derfor foten din en sko som aktivt korrigerer steget, fremhever dine beste egenskaper og lar deg gå skånsomt og skadefritt gjennom hverdagen.

Les mer og se utvalget av GaitLine-sko her.

Effekten av massasjemaskin

Effekten av massasjemaskin


Kan en massasjemaskin utviklet på dreiebenken i Jessheim gi raskere restitusjon og øke prestasjonen? En uavhengig vitenskapelig studie viser at massasjebehandling med massasjemaskinen Z-Roller både kan gi raskere restitusjon og øke prestasjonsevnen.

De fleste løpere og utøvere av kondisjonsidretter har eller har hatt problemer med stiv og pakket muskulatur som kan lede til belastningsskader. Selv om massasje er blitt brukt for å løsne opp stive muskler i tusenvis av år, er det gjennomført lite forskning på området.

En uavhengig vitenskapelig studie tyder nå på at massasjebehandling av massasjemaskinen Z-Roller både kan gi raskere restitusjon og øke prestasjonsevnen.

Vi har testet maskinen, lest rapporten og ikke minst tatt en prat med professor Eystein Enoksen som er en av de som står bak studien.

Gründer Jan Gisle Berger har bakgrunn som friidrettsutøver og hadde problemer med kramper i leggene i mange år. Behandling hos massør hjalp noe, men det ble fort dyrt og besøkene alt for sjeldne til at det skulle ha varig effekt.

Vaskemaskinmotor

Løsningen ble da å en prototype til en massasjemaskin på dreiebenken i garasjen med en motor fra en vaskemaskin. Den fungerte så bra at Jan Gisle ble kvitt krampene.

Etter hvert begynte ryktene om maskinen å spre seg. Det tok ikke lang tid før storheter som Petter Nordthug, Ingebrigtsen-brødrene, Karsten Warholm og fotballandslaget tok i bruk maskinen. Friidrettsforbundet hadde også med to eksemplarer til VM i Doha som var tilgjengelig for de norske utøverne.

Vitenskapelig studie

For to og et halvt år siden ble Jan Gisle kontaktet av Associated professor Shaher A.I. Shalfawi ved Universitetet i Stavanger og professor Eystein Enoksen ved Norges idrettshøgskole.

De ville bruke Z-Roller til en vitenskapelig studie for å se om det å foreta massasje før og etter trening hadde effekt på prestasjon og restitusjon.

Ifølge Enoksen er det lite gjennomført lite forskning innen dette området tidligere. Studier av massasje og restitusjon har nemlig vist seg å være vanskelig å gjennomføre med god nok vitenskapsmetodisk substans, det vil si at det rett og slett er vanskelig å måle hvorvidt det har en effekt eller ikke.

– Derfor blir det mye synsing og spekulasjon om effekten av massasje. Et utsagn fra Tour de France-syklister går på at syklistene ikke hadde klart å gjennomføre de daglige sykkeletappene uten daglig massasje. Denne studien er gjennomført etter de vitenskapelige kriteriene som gjelder for valid forskning og den effekten som er dokumentert vil kunne være av betydning for framtidig praksis, forteller Enoksen.

Forskerne ville følge skøyteløpere som over tid skulle gjennomføre utmattelsestester på ergometersykkel hvor de enten skulle få massasje av Z-Roller både før og etter gjennomført test, eller ikke få massasje i det hele tatt.

Det var fire kvinnelige og fire mannlige skøyteløpere med i studien. Disse ble testet i to dager. Den ene testdagen ble gjennomført uten massasje, mens den andre var med. Her ble det lagt inn ti minutter massasje av framside lår på en Z-roller før oppvarmingen, og 15 minutter massasje etter utmattelsestesten. Resultatene fra de to dagene ble deretter sammenlignet. Testene ble gjennomført mange ganger over tid.

Utmattelsestesten ble gjennomført med en pedalfrekvens på 90 rpm. Her ble antall watt, hjertefrekvens og laktat registrert hvert femte minutt. Testen startet på 125 watt for damene og 200 watt for mennene. Deretter ble antall watt økt med 25 watt hvert femte minutt. Testen pågikk til deltakerne reduserte frekvensen til under 80 rpm eller til de ikke klarte å fortsette lenger.

På den første testdagen skulle deltakerne de første fem minuttene og de siste tre minuttene varme opp på en puls som lå 40 slag under deres på forhånd målte terskelverdi. I perioden mellom skulle de kjøre to runder på 45 sekunder på terskel etterfulgt av 15 sekunders pause. Mellom oppvarmingen og utmattelsestesten målte forskerne laktatnivået hos utøverne.

I selve utmattelsestesten ble det registrert hvor lang tid det tok før deltakerne nådde utmattelse. Videre ble laktatnivået i blodet målt. Laktatmålingen ble gjentatt etter 5, 10, 15 og 20 minutter. 

Raskere restitusjon og bedre prestasjon med Z-Roller?

Forskerne har nå publisert forskningsstudien hvor de kan dokumentere at utøverne som fikk massasje med Z-Roller før oppvarmingen tålte høyere laktatverdier under utmattelsestesten og klarte å holde ut lenger før de måtte gi seg enn de gjorde når de ikke hadde blitt massert først. Studien viser også at laktatnivået i blodet sank raskere de første 10–15 minuttene etter gjennomført økt når utøverne ble massert etter økten enn om de bare hvilte uten å bli massert.

På spørsmål om man basert på studien kan si at massasjen bidrar til å bedre både prestasjonen og restitusjonen svarer Eystein slik:

– Resultatene viser at de tålte mer tid på høy intensitet. Vi vet ikke helt om dette påvirker konkurranseresultater, dette har vi ikke målt. Massasjen etter en høyintensitetsøkt ga bedre laktattømming de første 10–15 minuttene, men ikke over en lengre periode. Vi tror at massasjen har bidratt til å øke utnyttelsesgraden av allerede eksisterende fysisk kapasitet som utøvere hadde. Men vi tror ikke at den har bidratt til å øke deres fysisk kapasitet. Å øke fysisk kapasitet til en godt trent utøver tar tid. Derfor tror vi ikke at ti minutter med massasje økte deres fysiske kapasitet, men kanskje en bedre utnytting av kapasiteten som de allerede hadde.

Oppfordrer til videre forskning

Selv om dette er oppløftende resultater, er studien gjennomført på for få utøvere og over for kort tid til at resultatene kan generaliseres. Denne studien har sett på den umiddelbare effekten av massasje. I videre forskning innen området skulle Eystein gjerne ha undersøkt de langsiktige effektene:

– En oppfølgingsstudie ville jeg ha gjennomført som en intervensjon som ser på langsiktig effekt av massasje over flere uker. Denne studien har sett på umiddelbar effekt. Vi tror at langsiktig effekt ville gi et bedre bilde av påvirkning av massasje.

I praktisk bruk

Selv har jeg hatt problemer med stive legger i flere år. For å løse problemet har jeg trent en del tåhevsøvelser og jeg løper mye på mykt underlag. Jeg har også gått til massør som har løsnet opp i muskulaturen, men min erfaring er at massasje har lite effekt dersom det ikke gjennomføres kontinuerlig. Det er også vanskelig å få tid til det i en travel hverdag, i tillegg til at det er dyrt.

Artikkelforfatter Sven Kilander tester Z-roller. Foto: privat

Etter at jeg har begynt å bruke Z-Roller regelmessig har jeg kunnet øke løpsmengden og leggene tåler å løpe lenger på hardt underlag. Fordelen er også at massasjen kun tar 10–15 minutter og kan gjennomføres hjemme. Da Z-Roller har et innebygget batteri som varer i to timer er det også lett å ta med seg maskinen på reise. Den kan også lades fra bilen dersom nødvendig.

Effektene av massasje viser seg fortsatt vanskelig å dokumentere rent vitenskapelig, men fungerer det for deg, er det ingen grunn til å kimse av det.

Hvordan velger du riktige løpesko?

Hvordan velger du riktige løpesko?


Det kan lønne seg å bli mer bevisst på hva som avgjør vårt valg av sko, og basere valget på det som er bevist å gjøre en forskjell. Sko er det eneste utstyret vi bruker som har direkte kontakt både...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Bli kvitt kneproblemene

Bli kvitt kneproblemene


Smerter rundt kneskålen er en av de vanligste skadene løpere utsettes for. Den vanligste grunnen er at du har blitt for ivrig og økt treningsvolumet for raskt. Slik blir du kvitt plagene.

Sommerhalvåret og løpeskader går dessverre litt for ofte hånd i hånd. Og i mange av tilfellene er det knærne som rammes på en eller annen diffus måte når løpere trapper opp volumet og/eller intensiteten.

Årsakene

Symptomene ved fremre knesmerte, såkalt patellofemuralt smertesyndrom, kan være diffuse. Har du sittet i flere timer og deretter reiser deg opp, kan det gjøre mer vondt. Løping i nedoverbakker provoserer ofte mer enn løping på flata eller oppover.

Et vanlig røntgenbilde pleier ikke å kunne vise noen betydelige forandringer. Diagnosen stilles i stedet klinisk ved hjelp av en nøye beskrivelse av vondtenes plassering, symptomer og forekomst, i tillegg til en undersøkelse. Denne undersøkelsen går ut på å bedømme grunnene til smerten g hvilke eventuelle svakheter og stive punkter som kan påvirke belastningen mot kneskålen negativt.

Muskelsvakhet i fremside lår samt nedsatt kontroll i hofte, kne og ankel er vanlig. Svakheten kan være en av grunnene til fremre knesmerte, eller en konsekvens av at du har forsøkt å beskytte det vonde kneet fra belastning. Gamle skader kan også være en del av problemet. Har du for eksempel hatt et kraftig overtråkk som har resultert i en stiv ankel, så påvirker også dette hvordan kneleddet belastes i løpesteget. Eller har du kanskje byttet til et par nye løpesko som muligens ikke passer deg og ditt steg?

Den vanligste grunnen til fremre knesmerte er imidlertid at du har blitt for ivrig og økt treningsvolumet og/eller intensiteten for raskt. Kanskje har du lagt inn et par bakkeøkter for mye, økt distansen for fort eller rett og slett lagt inn litt for lite restitusjon mellom øktene?

Rehabiliteringen

Rehabiliteringen går ut på å skape gode forutsetninger for nettopp din kropp. Ved å bygge opp muskelstyrken blir belastningen mot kneskålen mindre. En del løpere trenger også å trene opp kontrollen over hofte-, kne- og ankelledd. Hvis det er løping som provoserer kneet, så må den reduseres. Ikke kuttes helt ut, men reduseres såpass at smerten forsvinner eller i det minste holdes på et rimelig nivå.

Steget ditt

En løpsanalyse kan være lurt for å se hvordan steget ditt påvirker belastningen på knærne og om det er noe som kan justeres for å redusere denne belastningen. Fokuset ligger på fotisett, knevinkel, hoftestabilisering og steglengde.

Som oftest er ditt naturlige løpesteg og tempo det mest optimale for deg, men i blant kan det lønne seg å forsøke å gjøre små justeringer for å se om dette reduserer knesmerten. Det finnes studier som viser at løpere med fremre knesmerte luter overkroppen noe mer fremover og at de har en dårligere hoftestabilitet sammenlignet med løpere uten knesmerter. Et kraftig oppovervinklet ankelledd (som ved markant hælisett) og et overstrekt kne gir naturlig nok en høyere belastning på kneskålen.

Hvis stegfrekvensen økes med 5–10 prosent og løpesteget kortes ned noe, vil belastningen mot kneskålen bli mindre. Men dette er vanskelig hvis du allerede ligger på cirka 175 steg i minuttet eller enda høyere. Hvis du har en tendens til å løpe med knærne mot hverandre, har du ofte nytte av å forsøke å justere dette og få knærne til å peke litt mer framover. En del løpere synes at taping av kneskålen føles bra, så det kan også være verdt å teste.

Opptrappingen

Når du etter hvert har fått dreisen på kneproblemene og kan begynne å løpe normalt igjen, er det viktig at økningen av antall kilometer skjer gradvis. Start med korte løpeturer, gjerne i slak motbakke og med tilstrekkelig restitusjon mellom løpeturene. I løpet av denne perioden kan du forsøke å lære deg å tilpasse løpesteget ditt slik at det føles bedre i kneet. Med jevne mellomrom økes deretter distansen, så lenge knesmerten ikke provoseres.

Vær beredt på at rehabiliteringen kan ta tid. de involverte strukturene restituerer seg sakte og trenger tid for å bli sterke og utholdende igjen. Det er vanskelig å forebygge fremre knesmerte, men et smart opplegg med gradvis opptrapping og tilstrekkelig hvile er i hvert fall en god start!

En annerledes drøm

En annerledes drøm


Lina Falcken er et levende bevis på at det som kan virke umulig ikke nødvendigvis er det. Etter en ulykke i 2009 måtte hun lære alt på nytt – å gå, å snakke, å spise. I dag takker hun løpingen for at hun har kommet så langt.

På en skala fra én til ti, hvor én er frisk og ti er grønnsak – hvor befinner datteren min seg? Dette spørsmålet stilte Peggy Falcken til legen da datteren Lina våknet opp fra koma i desember 2009.


Lina Falcken
Alder: 39 år
Bosted: Espoo utenfor Helsinki
Aktuell med: Havnet i koma etter en ulykke for elleve år siden. Etter å ha lært seg alt på nytt, er løping i dag hovedgeskjeften.
Favorittmaraton: Gran Canaria Maratón – løping og ferie i ett!
Instagram: Linamarie312


En lang og islagt trapp

Lina vokste opp i Finland, men var på dette tidspunktet bosatt i Ålesund hvor hun jobbet med interiørdesign. Etter et hyggelig julebord i adventstida, tok hun følge med naboen hjem. Høye hæler og en lang, islagt trapp uten gelender skulle vise seg å være en skjebnesvanger kombinasjon denne desemberkvelden. Selv refererer hun til det som Fallet. Heldigvis, kan man si, husker hun ingen ting. Og heldigvis var hun ikke alene. Ambulansen kom fort, og Lina ble hastet til Ålesund sykehus, og derfra videre med helikopter til Trondheim.

Når hun fire dager senere våkner opp igjen fra koma, og moren krever svar på hvordan det egentlig ligger an, er dommen fra legen det verst tenkelige: Han plasserer Lina i helt feil ende av skalaen. Med unntak av to ord var alt av språk borte. Ikke kan hun gå, ikke kan hun lese, skrive eller spise. 29-åringen må lære seg alt på nytt.

– Jeg husker jeg så meg selv i speilet og tenkte: dette er ikke meg, forteller Lina.

Koordinasjon og språkopplæring

Peggy bretter opp ermene og får datteren overført til Finland. Hun innser også at hun nå får bruk for den første utdannelsen hun en gang i tiden tok: fysioterapi. Så fort Lina er utskrevet fra sykehuset, starter den lange veien med opptrening.

Det er lite tungsinn å spore hos Lina. Slik har hun alltid vært – en glad jente med et positivt syn på livet. Opptreningsperioden har hun gode – og tidvis komiske – minner fra. Fra å være på nivå med en ettåring, utviklet hun seg raskt til treårsstadiet, og etter hvert fem, seks, syv og så videre. Utviklingen var raskere enn hos et barn.

Lange stavgangturer med moren, hvor de repeterte navnet på alle gjenstander de passerte, var en ypperlig kombinasjon av balansetrening, koordinasjon, utholdenhet, styrke – og språkopplæring.  

«Hva er det, Lina?» Svaret var til å begynne med «husker ikke». «Det er en bil». Lina gjentok ordet mange ganger: bil, bil, bil. Når neste bil etter en stund passerte, gjentok prosedyren seg. «Husker ikke» – «bil, bil, bil.» Til slutt satt det.

Lina forteller om denne perioden – barndommen volum to – med humor. Forteller om de gangene hun gikk ut fra butikken med varene uten å betale, forteller om banneordene som kom når de helst ikke skulle. Akkurat som hos et barn. Og i likhet med enhver tenåring, blir stavgang med mamma etter hvert ganske døvt. Lina startet å løpe.

Legen hadde nemlig sagt: Alt det du får til å gjøre, gjør det. Og gjør det så raskt som du kan.


Løping er perfekt

Før fallet var Lina i norgestoppen i badminton. Hun forsøkte å plukke opp igjen idretten etter skaden, men innså raskt at arbeidskravene ble for vanskelige: øye-hånd-koordinasjon, balanse, brå og kjappe bevegelser. Kusinen ymtet om at løping kunne være noe for henne, da hadde Lina allerede løpt noen turer for seg selv – korte turer og med elendig teknikk, ifølge henne selv. Kusinen mente maraton var tingen.

– Det kom ikke på tale, aldri i livet! Men så begynte jeg å tenke litt. … Ikke kan jeg jobbe, jeg trenger mye egentid og hvile, ikke har jeg barn. Jeg måtte få tiden til å gå. Løping gjør at jeg sover bedre og orker mer, så da ga jeg det et forsøk.

På spørsmål om hun savner badmintonen kommer det et høyt og kontant nei.

– Overhodet ikke. Løping er helt perfekt for meg.

Om drømmer og sovepiller

Et halvt år etter fallet innså Lina at det var noe rart med søvnen hennes. Hun fortalte legen at hun ikke hadde sovet skikkelig på flere måneder, og fikk utskrevet sovepiller. En om dagen eskalerte raskt til flere. Etter mange år på sovepiller, var hun til slutt oppe i 24 piller i døgnet.

– Det var faktisk etter en maraton i 2015 at jeg innså det – dette går ikke, jeg må slutte. Så jeg la meg selv inn på rehab.

Det viste seg etter hvert at det som forstyrret søvnen til Lina, bare var drømmer. Men hun – delvis barn, delvis voksen – forstod ikke hva dette var, og trodde hun var våken. Tenk så mye rart livet fører med seg, når man må lære seg livet på nytt.


Disponering

Legene har ikke lagt skjul på at utviklingen som Lina har vist – fra å være en tier på grønnsaksskalaen og til å fungere tilnærmet som normalt i dag – er unik. Det vitner om en evne til å stå på, ta små steg, og aldri gi seg.

– Det eneste jeg sliter med er å lese. Og så må jeg sove litt midt på dagen. Alt annet går fint. Det er som det er, og jeg forsøker å gjøre det beste ut av det, sier hun.

Fra å nesten ikke ha noe språk for elleve år siden, snakker Lina i dag både norsk, svensk, finsk og engelsk. Og løper maraton.

– Jeg er helt sikker på at det at jeg har begynt å løpe er grunnen til at jeg har klart meg så bra, sier hun, og legger ut om den første maratonopplevelsen i Helsinki 2012. Grusom, men fantastisk, som alle maratondebuter. Den siste tiden har hun begynt med laktattesting, noe som har revolusjonert treningen hennes. Fra å starte for hardt og gå på en smell, disponerer hun nå både økter og løp riktig – og opplevelsen blir deretter.

Fjorårets tre maratonmedaljer. Foto: privat

Det er derfor vi er her

Runner’s World møtte Lina under Oslo maraton-helgen i 2019. Målet om én maraton i året er for lengst knust. Oslo Maraton ble fjorårets tredje. På taxfreen har hun plukket med seg en proseccoflaske til afterrun, og hun gleder seg stort til å løpe i Oslos gater dagen etter. Runner’s World treffer bøttevis av løpere under denne helgen, men svært få gleder seg like eksplisitt som Lina. De fleste har nettopp hatt en forkjølelse, trent for dårlig, gruer seg til bakken opp til St. Hanshaugen.

– Hæ? Men det er jo derfor vi er her! Jeg har også fått trent alt for lite, sier hun, og forteller at moren hennes, som har støttet henne gjennom hele livet – gjennom to barndommer og oppvekster, døde for bare én måned siden. Treningsprogram og tidsmål blir ubetydelig da.

Livet er skjørt. Det har Lina erfart. Men det hjelper sjeldent å gi opp. Lina gleder seg over det hun kan, og gjør ting hun gleder seg over.

Forebygger plantar fascitt

Forebygger plantar fascitt


Bli med på et dypdykk inn i GaitLines skadeforebyggende teknologi.

Mange yrker krever at vi går lange distanser på hardt og utilgivelig underlag hver dag. Vi løpere logger ofte all trening, men glemmer at skrittene våre i hverdagen også utgjør en stor belastning. Hvis du vil holde deg skadefri og stille frisk og rask til trening, bør du vise føttene dine omsorg også i hverdagen.

9 av 10 fikk signifikant reduksjon av smerter i føttene.

Pronasjon er en naturlig og nødvendig bevegelse under et steg, men kan bli problematisk i møte med harde underlag. En optimal hverdagssko er en sko som aktivt korrigerer steget i møte med asfalten, hver dag hele året.

GaitLine er et ambisiøst norsk skomerke som sikter mot å gi deg nettopp dette. Med nøye utprøvde og godt gjennomtenkte løsninger som holder stand over lang tid kan du være trygg på at du gir foten din det den fortjener.

IPSOS MMI forespurte 1050 GaitLine kunder der 9 av 10 fikk signifikant reduksjon av smerter i føttene – inkludert plantar fascitt og hælspore.

Gjennomtenkt støtte

For å forstå hvordan en sko fra GaitLine skiller seg fra andre sko med pronasjonsstøtte, må vi gå lenger inn i materien. GaitLine har undersøkt løsningene til en rekke skoprodusenter, og deres standpunkt er at det ofte ikke er godt nok gjennomtenkt og gjennomført.

GaitLines Håvard Engell forklarer at det de fleste produsenter kaller pronasjonsstøtte kun en buestøtte. Det vil si støtten kun finnes i mellomsålen i mellomfoten. Videre forklarer han at denne typen støtte alene vil ha liten effekt og i verste fall virke mot sin hensikt fordi den brutale pronasjonsbevegelsen allerede oppstår når du setter hælen i bakken. Det er yttersålens konstruksjon som er avgjørende, ikke innersålen.

Derfor gir en GaitLine-sko deg støtte fra første millisekund du setter foten i bakken og gjennom hele bevegelsen. Dette skjer gjennom tre ulike komponenter.

På innsiden

Dissekerer vi skoen finner vi først at sidene av utsiden og innsiden av sålen er bygget forskjellig allerede i hælen. På innsiden (medialt) finner vi betydelig mer materiale enn på utsiden. Materialet på innsiden er i tillegg stivere og mer rigid. Dette bidrar til å kontrollere en hurtig og overdrevet valgus calcaneus fra første stund.

Dykker vi dypere inn i sålen finner vi en kjerne av mykere materiale som inkluderer en nylonplate som strekker seg fremover i skoen. Nylonplaten er på samme måte bygget opp i større grad på innsiden enn på utsiden for å motstå de store kreftene som oppstår på innsiden av foten. Dermed blir kontrollen på pronasjonsbevegelsen bevart når du beveger deg fra hælen til mellomfoten.

Den siste komponenten slipper vi å skjære i skoen for å oppdage. Med det blotte øyet kan du på alle Gaitlines modeller se en sylinderformet struktur midt på sålen. Denne er også bygget opp mer på innsiden og blir gradvis mindre mot utsiden (lateralt) av sålen. Sylinderen har fått navnet Arch-Roller. Hensikten til Arch-Roller er å gi støtte til plantar-aponeurosen og forhindre belastning som kan føre til plantar fascitt.

Med disse tre støtte-komponentene har foten fått veiledningen den trenger gjennom den utsatte fasen av steget, og slippes fri. Forfoten i en GaitLine -sko er helt nøytral og ettergivelig, og lar foten få utfolde seg i en naturlig bevegelse i frasparket.

Slitesterk og holdbar

Mange vil løfte en GaitLine-sko fra hyllen og legge merke til at den er et knepp tyngre enn mange andre sko. På samme måte som Evergood-kaffe er dyrere for smakens skyld, er en GaitLine-sko noen gram tyngre for kvaliteten og integritetens skyld.

Du får en sko-teknologi som er ekte og som varer.

Engell forklarer at hvis skoens intrikate støttefunksjoner skal gjøre en ekte forskjell for brukeren må materiale være motstandsdyktig over tid og ikke krakelere. Av den grunn bruker GaitLine Polyuretan-materiale i sine skosåler, som er vist å være 20 ganger mer holdbart enn for eksempel EVA/Phylon som brukes i mange lettvektere. Du skal kunne stole på at GaitLine er en tungvekter i jungelen som skomarkedet er, og at du får en sko-teknologi som er ekte og som varer.

Forskning pågår

Noe som gir ekstra tillit er GaitLines ydmykhet om at linjen av sko er i utvikling. Utstyrt med sin egen biomekanikk-lab og med aktive samarbeid med Oslo Met og offshore-selskaper, er GaitLine klare for å stake ut kursen videre.

I GaitLines egen lab testes og studeres såler og biomekanikk.

Sammen med Oslo Met skal bevegelsesmønstre i interaksjon med nye såle-løsninger nitidig studeres. Sammen med offshore-bransjen som er på beina på hardt underlag døgnet rundt skal nye materialer testes. Og hjemme på biomek-labben i sine egne lokaler forsetter jakten på løsninger for å holde deg gående gjennom de kommende årene.

Les mer om skoene fra GaitLine og se utvalget her.