Western States Endurance Run på 100 miles er ett av de aller mest tradisjonsrike og sagnomsuste ultraløpene i verden. Da Yngvild Kaspersen vant ultraløpet CCC på 100 kilometer, fikk hun en eksklusiv gullbillett med startplass til Western States i 2024.
I løypebeskrivelsen blir du ikke bare advart mot ekstrem varme, høydemeter og tøft terreng, du kan også bli angrepet av klapperslanger og lett gå deg vill: “REMEMBER THAT MUCH OF THIS TERRITORY IS ACCESSIBLE ONLY BY FOOT, HORSE OR HELICOPTER”.
– Det er mange ekstreme løp på 100 miles, men helt fra begynnelsen av løpskarrieren er Western States et løp jeg har hatt i tankene: Det er en kul historie bak løpet, som opprinnelig var et hesteløp, der en mann ville teste krefter mot hestene og vant. I tillegg er det en løpbar profil som passer meg som løper bra. Nå har jeg alltid hatt respekt for distansen 100 miles og ikke følt meg helt klar, men da jeg vant en Golden Ticket ville jeg gripe muligheten, forteller Yngvild.
Western States (WS) arrangeres den siste helga i juni hvert år. Fra slutten av september 2023 var det denne helga Yngvild hadde i bakhodet på hver eneste treningstur, og fra årsskiftet begynte hun sammen med treneren Tom Evans å fokusere øktene enda mer inn mot arbeidskravene et 100 miles langt løp krever.
Legelivet med mange kilometer
– Vi startet året med å se på mine svakheter og tilpasse disse til løpet. Det viktigste for meg ble å øke tempoet på terskelfarta siden man i WS skal holde høy fart over lang tid. Vi kjørte flere uker på rad med mye mengde som ble avløst av en uke med mindre mengde for å hente seg inn. Ukene hadde en struktur på 3-4 terskeløkter, langtur og resten rolige turer for å få nok kilometer – ca. 170-200 km i uka. Det ble mange lengre terskeløkter i motbakke for å øke farta, og så er jeg særlig fan av back-to-back-økter hvor man løper to langturer på to dager. Jeg kunne også kjøre back-to-back-to-back hvor jeg da for eksempel legger på en solid terskeløkt dagen før disse langturene.
Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles
Langturene ble kjørt runde etter runde på byfjellet i Ålesund, eller på randonee i Sunnmørsalpene. Dette kan høres noe romantisk ut, men alle som har opplevd en vinter på Vestlandet vet at pissregn og vind kan forekomme. I tillegg til å legge ned solide treningsmengder, jobbet Yngvild som lege i spesialisering ved sykehuset i Ålesund. Yngvild innrømmer at ikke hver økt i oppladningen har vært like gøy, og at ikke all restitusjon alltid har vært på det beste.
– Jeg jobber dedikert med å få til å kombinere legejobb og toppidrett. Å satse på begge områdene er et bevisst valg jeg har tatt, og jeg føler at jeg har en balanse som fungerer. Selvsagt er ikke motivasjonen alltid på topp når man står opp grytidlig for å løpe i regn, mørke og vind, og jeg har presset meg ut på intervalløkt selv om jeg har vært på jobb i 10 timer eller på nattevakt. Men, jeg elsker jobben min! Der kan jeg bidra til å gjøre livet bedre for andre i motsetning til toppidretten som i stor grad omhandler bare meg selv. Det er ikke givende nok for meg å bare løpe. Fram mot WS valgte jeg å ta fri fra 1. mars for å fokusere på løpet de siste månedene før konkurransen.
Varmetrening
I WS er det ikke uvanlig at det blir over 40 varmegrader, og dette var noe Yngvild fokuserte på den siste tiden inn mot løpet.
Varmetreningen foregikk hovedsakelig på 3 måter:
1) Med ullklær og Gore-Tex eller badstue etter mølle
2) Trening i varmekammeret på Olympiatoppen i Oslo
3) Ved å reise til Flagstaff hvor temperaturen var naturlig tilnærmet lik selve løpet.
– Det føles rart å springe med ull og Gore-Tex i 20 varmegrader når de på siden av deg løper i shorts og baris. Det dryppet svette ut av jakkeermet når jeg var ferdig med øktene, og det å sitte i badstue etter allerede og ha svetta godt på mølla synes jeg var forferdelig. Jeg fikk et brutalt møte med varmetrening. Jeg visste jo at det kom til å bli tungt, men ikke at det skulle bli så hardt for kroppen, forteller Yngvild.
– I forkant og etterkant av varmetreningen hos Olympiatoppen gjorde jeg tester hos Adidas i Tyskland med fokus på puls, laktat og kjernetemperatur for å ha noen parametre og objektive mål på hvordan jeg responderte på varmen. Det er fascinerende hvordan man responderer på varmen med tanke på puls og intensitet. Jeg trodde at jeg skulle løpe fortere enn det jeg faktisk klarte. Jeg ble usikker på min egen form, og det ble en utfordring mentalt.
Mental styrke
Gjennom hele prosessen fram mot WS vektla Yngvild det å ha gode folk rundt seg: noen å snakke med, og som backer opp om prosjektet. For Yngvild trenger det ikke være profesjonelle fagfolk – det må være folk som bryr seg genuint. Kjæresten Lasse har vært den aller viktigste støttespilleren. I tillegg har hun hatt utøvere fra teamet i Adidas.
– I begynnelsen av mars dro jeg sammen med de to pacerne mine, Toni og Dani fra Adidas-teamet, til California og løp gjennom deler av løypa slik at vi alle skulle kjenne den. Jeg ville også gjøre noe positivt ut av løypa ved at vi hadde løpt den sammen før og hadde gode minner derfra. Når jeg løper løp lager jeg mentale oppgaver som å nå ulike delmål av løypa eller å fullføre arbeidsoppgaver – å ta til meg næring regelmessig, eller å nå visse sjekkpunkter. Jeg vet jeg er seig, og så tenker jeg at hvis andre klarer det, er det jo ingen grunn til at jeg ikke klarer det! Man klarer mer enn man tror selv om det høres banalt ut. Om man utfordrer seg på ting som på papiret høres litt ekstremt ut, men kaster seg litt ut i det og overkommer det, får man mye igjen. Jeg kunne nok hentet mer ut av mental trening, men følte ikke at jeg hadde overskudd til å prioritere det mellom løpeøktene og legevaktene.
Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles
Fram til en måned før løpet gikk oppkjøringa etter planen, men den tredje dagen i Flagstaff ble Yngvild involvert i en bilulykke som skulle påvirke henne både fysisk og mentalt de siste ukene inn mot løpet. Det gikk heldigvis bra med alle i bilen, men Yngvild ble lagt inn på sykehus for en dag. Deretter ble det en hel uke uten trening, før hun brukte uken etter på å gradvis komme tilbake til løpingen. Totalt ble det 2 uker uten trening, men Yngvild synes det mentale ble den største utfordringen.
– Jeg mistet selvtillit og ble usikker på om formen var bra nok. Dette fulgte meg inn i løpet til en viss grad. Jeg åpnet nok litt mer forsiktig enn jeg ellers ville gjort. I ettertid har jeg tenkt på om jeg skulle løpt fortere fra start. Samtidig er det ikke sikkert jeg hadde følt meg så bra mot slutten om jeg hadde åpnet hardere, reflekterer Yngvild.
– Totalt sett ble løpet en veldig god opplevelse. Jeg var ekstremt nervøs før start og følte fallhøyden var stor: her hadde jeg tatt fri fra jobb og satset hele sesongen på dette ene løpet! Men når startskuddet gikk begynte jeg å fokusere på arbeidsoppgavene og prøvde også å nyte de ulike delene av løpet. Det var masse heiing hele veien og god stemning. Jeg synes det gikk ganske fort og så fram til hver gang jeg skulle møte crewet. De siste 60 kilometerne løp jeg sammen med pacere. Da hadde vi planlagt at jeg skulle pushe litt mer, og følte jeg hadde gode bein!
I mål kom Yngvild inn på en solid 5.plass med tiden 16:50:39. Årets vinner i kvinneklassen var Katie Schide med tiden 15:46:57, men opp til pallen hadde Yngvild under 10 minutters margin. Av 375 startende totalt var det 24% som ikke klarte å fullføre løpet, bare det å fullføre er en bragd i seg selv!
Veien videre
Så, hvor går Yngvilds vei videre etter å fullført sin første 100 miles?
– Løping betyr veldig mye for meg, men ikke alt! Jeg prøver å finne en balanse i livet der ikke alt dreier seg om løping, men jeg vil heller ikke slutte å løpe. Med legejobben har det passet best å fokusere på ett langt løp siden man ikke kan ta mye fri. Det betyr ikke at jeg absolutt må løpe 100 miles. Jeg fortsetter i distriktsturnus fra høsten 2024 og ser mange muligheter, det finnes så mange kule løp! Man kan jo løpe hver helg om man bare vil reise og man har tid til det, sier Yngvild.
– Jeg startet å løpe fordi jeg liker å løpe, og det gir meg noen følelser jeg ikke klarer å finne andre steder. Det handler i seg selv ikke om det å konkurrere og det å løpe fortest mulig mot andre: Det handler om å kunne løpe og ta de utfordringene for seg selv. I et sirkus med sponsorer og et lag du springer for der du skal planlegge en sesong, er det fort gjort å glemme dette litt bort. Da er kanskje fort gjort å miste litt grunnen til at jeg egentlig driver med dette. Det er ikke på grunn av konkurransene, det er jo løpingen i seg selv!
