Sponset innlegg
Veien til Paris Maraton – kan sub 3 gå?

Veien til Paris Maraton – kan sub 3 gå?


Okei, så hva gjør man når man har hatt en litt for lang dupp i motivasjonen, har kun løpt 3–4 økter siden midten av august da jeg måtte bryte Rondane 100 miles, og har et mål om å løpe under 3 timer på maraton? Jo, man sørger for å vinne seg en tur til Paris Maraton!

I samarbeid med ASICS og Springtime skal vi i Runner’s World følge Anders Alstad Prøsch på veien mot Paris Maraton som går i starten av april. Anders følges opp av trener Rune Solheim, som er RW-blogger, ASICS Frontrunner og maratonløper. Få innblikk i treningen til Anders og Rune på veien til Paris her!

Jeg, Anders Alstad Prøsch, er 43 år, bor i Trondheim og far til to fantastiske jenter på 9 og 11 jenter som jeg har annenhver uke.

Jeg har løpt litt sporadisk i alle år. Aldri deltatt på noen konkurranser og heller aldri fått noe særlig sving på sakene før jeg bestemte meg for å løpe Trondheim halvmaraton høsten 2017.

Mestringsfølelsen etter å ha fullført kan jeg fortsatt kjenne på den dag i dag. Skikkelig stolt av meg selv, var jeg, og det ga meg blod på tann. Dette ville jeg gjøre mer.

Runner’s World skal følge Anders på veien til Paris Maraton i starten av april.

Aldri mer månedskort

I 2018 satt jeg meg et nyttårsforsett om at jeg ikke skulle kjøpe meg månedskort på bussen. Det innebar at jeg måtte komme meg til jobben på andre måter enn buss.

Bil var uaktuelt og sykkel ville jeg heller ikke bruke, så da var det apostlenes hester som måtte til pers.

Spoiler alert: Jeg kjøpte aldri månedskort i 2018, ikke i 2019 eller 2020 heller (jaja, da var det jo mest hjemmekontor, da).

Uansett, løping til og fra jobb ga meg 50–60 km i beina i uka. Så og si usynlig trening, fordi det gikk av den tiden jeg uansett brukte på å komme meg til jobb.

Jeg kom etterhvert i brukbar form, var heldig og unngikk skader og vondter. Jeg er ikke kjemperask, men ikke veldig treig heller, helt midt på treet.

Det som var deilig var at jeg klarte å få en god rutine med løpinga, ganske raskt ble det veldig enkelt å ta på treningsklærne, snøre på seg løpeskoene og komme seg ut.

Og resultatet, bortsett fra at kondisen ble bedre og løp litt raskere, var et helt annet overskudd i hverdagen og ikke minst bedre selvfølelse.

I løpet av det første året med strukturert løping, gikk jeg også ned ca. 15 kg, uten å gjøre noe med kostholdet, for det gidder jeg ikke.

De siste årene har Anders løpt mye og deltatt i mange konkurranser – alt fra baneløp til fjelløp.

Konkurranser og karameller

Jeg deltar jevnlig deltatt på konkurranser, alt fra 3000-meter på bane til ultraløp i terreng på ca. 130 km og 7500 høydemeter, alt er gøy på hver sin måte. Jeg sier fort ja uten å ha tenkt meg om, men det er alltid gøy å jobbe mot et mål, synes jeg, selv om jeg ikke alltid når dem i første forsøk.

Uavhengig av distanse og underlag konkurrerer jeg uansett bare mot meg selv og mine egne mål. Jeg kommer uansett aldri til å bli dritrask, liksom, men det er likevel utrolig gøy og jobbe mot et mål man setter seg, lage seg en plan, trene mengde og spesifikt, trene på å ta til seg ernæring og væske underveis (de gangene det er aktuelt), kjenne på at man gradvis blir bedre og bedre og ikke minst møte andre mennesker som deler den samme gleden med å løpe, både på trening og i konkurranser.

Ikke minst er det utrolig tilfredsstillende de gangene man kan krysse mållinja når man har nådd målene man har satt seg, om det er å forbedre en tid eller om det bare å fullføre. Da suger jeg lenge på karamellen. Faktisk slutter jeg aldri å suge på den karamellen.

Maraton er langt

De siste årene har målet vært å knekke den magiske tretimersgrensa på maraton. Det er noe mytisk med en «flat» maraton. Det er ikke like langt som et ultraløp, men det er så utrolig intenst.

Det krever forberedelser, både jevnlig og mye trening, det krever en plan og trening for å få i seg nok væske og ernæring både før og underveis.

Har man ikke gjort jobben i forkant, får man virkelig betale for det. Maraton er spektakulært i form av at det egentlig er sinnsykt langt, drøyt 42 km. Til fots. Smak litt på det.

Målet i Paris er å komme seg under tre timer. Persen fra i fjor lyder på 3:06.

Kan sub 3 gå?

Så da er vi tilbake der vi startet. Jeg har fått en ny livssituasjon der jeg har jeg har jentene mine boende hos meg annenhver uke. En ny livssituasjon har gjort at jeg har måttet prioritere litt annerledes en periode og løping har måttet vike.

I fjor vår løp jeg Rotterdam Marathon på 3:06. Da lå jeg på skjema til 2:59:59 frem til ca 35 km, da jeg møtte den berømte veggen og beina sa takk for seg. Utgangspunktet i år er dårligere, men jeg har 15 uker på meg.

Frem til nå har jeg brukt tiden på å gradvis bygge opp mengde, for å unngå skader. Pr. nå ligger jeg på ca. 50 km i uka og etterhvert skal jeg legge inn langturer og flere og bedre intervalløkter.

Men viktigst av alt er at det ikke skal gå på bekostning av barna når de er hos meg. Det er en betydelig jobb som skal gjøres og tiden er kort, så vi må være smarte, men jeg har likevel tro på at det skal gå. Heldigvis er jeg ikke alene.

Med meg på laget har jeg Asics, Runners World, Springtime og personlig trener Rune Solheim.

Jeg skal videre dele veien min mot Paris Marathon, hvilke økter jeg gjør og hvordan jeg tilpasser trening i forhold til hverdagen med barna.

Følg med videre!

Kommentar fra coachen

RW-blogger og ASICS Frontrunner Rune Solheim skal coache Anders fram mot løpet i Paris. Rune jobber som PT og er selv en habil maratonløper.

Foto: Sylvain Cavatz

– No i starten gjeld det i grunn å få Anders i gang att etter ein haust nesten utan løping. I starten brukar me 3–4 veker for å koma opp kring 50-60 km i veka. Her har han ikkje fått lov å springa noko særleg hardt. Det har vore viktig at han lyttar til korleis kroppen no respondere på å gradvis auka mengde, seier Rune.

Neste steg er å introdusert litt kvalitet i treninga.

– Forrige veka sprang han 10 x 1000 meter veldig kontrollert. Eg ynskjer at mest mogeleg av kvaliteten no i starten går kring ønska maratonfart i Paris.

– Eg vil også at Anders kjem i gang med litt enkel styrke for sete- og kjernemuskulatur ettersom kroppen no skal gjennom ganske bratt kurve på aktivitetsauke.

Trenaren er dog usikker på om dei har nok tid på seg til å klare Anders si målsetjing på under tre timar i Paris.

– I utgangspunktet er dette altfor kort tid, men me gjer eit forsøk og lyttar godt til kroppen undervegs. Kanskje vert det slik at eg vert hare for han i Paris, det kan bli spennande!

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Sponset innlegg
Polar Pacer Pro – pålitelig fartsholder fullspekket av funksjoner

Polar Pacer Pro – pålitelig fartsholder fullspekket av funksjoner


Polar nyeste klokke er en ultralett kraftpakke med flust av funksjoner som gjør alle løpeturer til gode løpeturer. Pacer pro bidrar til mer effektiv løping, kontinuitet og at du når målene dine. Nå er den oppdatert med en fantastisk ny farge!

Tenk at 41 gram kan romme så mye! Tross et nett og pent utseende huser Polar Pacer Pro en alt fra innebygget barometer til avanserte treningsverktøy som hjelper deg med å forbedre løpsøkonomien og dermed løpe mer energieffektivt.

Klokka er nå oppdatert med fargen Gold Dust med gyllen klokkeramme og dus, beige reim.

Store og mange oppgraderinger

Mye er forbedret fra tidligere Polar-modeller i Pacer Pro. Alt i alt får du en svært pålitelig treningspartner som er med på alt og alltid klar for en ny økt.

Søvnsporing

Programvareoppdateringen som ble utgitt i begynnelsen av året brakte den nye SleepWise™-funksjonen til Polar Pacer Pro-brukere. Den kombinerer søvnens mengde, kvalitet og timing med brukerens indre døgnrytme og individuelle søvnbehov. SleepWise™ analyserer søvnrytme, og på grunnlag av dette bestemmer den det kognitive våkenhetsnivået for neste dag.

Hver morgen mottar du en detaljert prognose for hvordan dagens våkenhetsnivåer fordeler seg og når er den beste tiden for aktiviteter eller hvile.

Mer nøyaktig håndleddspuls

Polar har gjort noen endringer i sensorene som gjør håndleddsmåleren mye mer presis. Under klokka finner man 10 LED-lys som dekker et spekter av bølgelengder og gir dypere lyspenetrering. Fire lysdetektorer plukker opp lyset som returneres gjennom blodårene og gir deg en nøyaktig oversikt over pulsen til enhver tid.

Bedre skjerm

Lyssterk skjerm med klare farger for optimal lesbarhet uansett omgivelser. Selv på de mest solfylte dager, vil skjermen lyse om kapp med sola.

Lang levetid, bedre ytelse

Pacer Pro byr på nøyaktig GPS og lang batteritid – faktisk helt opp til syv dager. Med ulike strømsparetiltak kan klokka yte hele hundre treningstimer på én lading, samtidig som den varer i hele 35 timer med full GPS og pulsmåling påskrudd. Det er nok til et løp på 100 miles, det!

Klokka finner signaler raskt og støtter GPS, GLONASS, Galileo og QZSS-satellittsystemer slik at du får den beste posisjonsopplevelsen, uansett hvor i verden du befinner deg.

Pacer Pro er oppdatert med bedre ytelse i brukergrensesnittet – hele to ganger raskere prosessorer og syv ganger mer internt RAM enn tidligere modeller.

En løpelab på håndleddet

Med Pacer Pro får du et helt løpslaboratorium på håndleddet. Polar tar et stort skritt videre når det kommer til vitenskapelig data. Pacer Pro gir deg innsikt i VO2 max og aerob kondisjon ved å guide deg gjennom en ytelsestest hvor du også finner makspulsen din. Ut ifra disse verdiene kan du igjen definere treningsmål og pulssoner, og trene riktig for deg.

Det kan være motiverende å følge med på de ulike verdiene og hvordan de forbedrer seg etter hvert som du kommer i bedre form. Særlig når tallene blir oversiktlig servert til deg fra håndleddet.

Pacer Pro hjelper deg til å forbedre den aerobe kapasiteten og løpsøkonomien din, og da vil din Running Index bli bedre. Basert på puls og hastighet får du din Running Index, og du kan enkelt sammenligne deg med andre løpere på samme alder som deg.

I tillegg til at du enkelt kan styre øktene dine ut ifra puls, kan du også bruke løpskraft, eller effekt, som intensitetsstyring. Pacer Pro gir deg nemlig den mekaniske energigenereringen i watt i sanntid, uansett om du løper på flat asfalt eller i kupert terreng.

Du får også tall på effekt-til-puls-forholdet. Dette er en svært nyttig indikator både med tanke på intensitetsstyring og form. Hvis du har samme effekt på lavere puls, betyr det at du yter bedre.

Treningsprogram og sesongplanlegging

Polar gir deg verktøyene for å holde kontinuiteten oppe slik at du når målene dine – ikke bare de daglige dørstokkmilene, men også målene langt fram i tid.

Du får treningprogram tilpasset den distansen du ønsker å prestere på, og tilpasset dine målsettinger.

Sesongplanleggingsverktøyet gir deg et overordnet blikk på treningen din og tillater deg å periodisere året, legge inn distansemål, fokusområder og delmål på veien, slik at formtoppen kommer til riktig tid.

Verktøyet Training Load Pro følger med på om du trener for mye, for lite, eller akkurat passe – slik at du ikke risikerer å gå på en smell.


Polar Pacer Pro

  • Vekt: 41 gram
  • Geolokalisering: har alle de ulike satellittene: GPS, Glonass, Galileo etc.
  • Skjermmateriale: Gorilla glass
  • Slitestyrke: Vanntett og temperaturbestandig, testet mot militære standarder
  • Sensorer: Barometer, kompass og akselerometer
  • Pris: 3499 kr

Sponset innlegg
Slik perser du på Sentrumsløpet i år

Slik perser du på Sentrumsløpet i år


Her får du treningsprogram med nøkkeløkter for tre forskjellige nivåer fram mot årets sesongstart i Sentrumsløpet.

Våren er rett rundt hjørnet, og med den bare asfalten starter også konkurransesesongen for fullt for oss løpere. Mange fester årets første startnummer i forbindelse med Sentrumsløpet, som i år arrangeres 22. april.

Løpet samler mange tusen løpere, tar deg gjennom fine områder i hovedstaden, og gir deg en god pekepinn på formen. Selv om løpet går tidlig på året, vil du fint klare å finne formen og farten – hvis du starter nå.

Prisen øker 1. april – meld deg på Sentrumsløpet nå!

Nøkkeløkter

Det finnes noen nøkkeløkter som er å foretrekke hvis du skal trene mot mila, selv om du rent generelt bør trene variert med både langturer, tempoøkter, terskeløkter og bakkedrag. De lange langturene og et høyt ukesvolum er derimot ikke like avgjørende som når du satser mot lengre distanser.

Her får du tre forslag på fireukersopplegg mot mila, for løpere som tar sikte på å løpe 10 kilometer på under 40, 50 og 60 minutter.

Fra Sentrumsløpet i fjor. Foto: Eirik Førde/Catchlight

MÅL: SUB 40 MINUTTER

Treningsfrekvens: 4–5 økter i uka

UKE 1

Nøkkeløkt 1 Terskeløkt: 6 x 5 min (4.15 min/km), joggepause 1 min
Nøkkeløkt 2 Langtur: 50–60 min
(4.30–4.45 min/km).
Nøkkeløkt 3 Bakkeøkt: 14 x 40 sek. Løp med aktivt steg og god teknikk. Farten kan være noe raskere enn distansefart.
Nøkkeløkt 4 Langtur: 90 min
(4.45–5.00 min/km).

UKE 2

Nøkkeløkt 1 Pulserende tusenmetere: 8 km sammenhengende, annenhver km på 4.00 min/km og annenhver på 4.30 min/km.
Nøkkeløkt 2 Langtur: 50–60 min
(4.30–4.45 min/km).
Nøkkeløkt 3 Terskeløkt: 3 x 3 km (4.10 min/km), joggepause 3 min.
Nøkkeløkt 4 Langtur: 50–60 min
(4.30–4.45 min/km).
Nøkkeløkt 5 Langtur 100 min
(5.00 min/km).

UKE 3

Nøkkeløkt 1 Pulserende 500-metere: 6 km sammenhengende, annenhver 500 meter  på 3.50 min/km, annenhver på 4.20 min/km.
Nøkkeløkt 2 Rolig langtur:
45 minutter rolig.
Nøkkeløkt 3 Langtur i kupert terreng: 60 min, fart etter dagsform.
Nøkkeløkt 4 Bakkedrag: 3 x 90 sek + 3 x 60 sek + 3 x 30 sek. Gå/jogge ned. Farten høynes når draget blir kortere. Fra terskel til milfart til 5k-fart.
Nøkkeløkt 5 Langtur: 90 min
(5.00 min/km).

UKE 4

Nøkkeløkt 1 Splittet 10 km: 4-3-2-1 km, joggepause 2 min mellom hvert drag. Høyere fart desto kortere drag: 4.10-4.00-3.50-3.40-fart. Noter deg totaltiden på 10 km.
Nøkkeløkt 2 Langtur: 45 min
(4.45 min/km).
Nøkkeløkt 3 Intervall: 15 x 400 m, 1 min hvile. Øk farten suksessivt. Drag 1–5: 84 sek, drag 6–10; 82 sek, drag 11–15: 80 sek.
Nøkkeløkt 4 Rolig langtur:
75 min rolig.

MÅL: SUB 50 MINUTTER

Treningsfrekvens: 3–4 økter i uka

UKE 1

Nøkkeløkt 1 Terskeløkt: 5 x 5 min (5.15 min/km), joggepause 1 min.
Nøkkeløkt 2 Langtur: 50–60 min
(5.30–5.45 min/km).
Nøkkeløkt 3 Rolig langtur: 90 min
(5.45–6.00 min/km).

UKE 2

Nøkkeløkt 1 Pulserende tusenmetere: 6 km sammenhengende, annenhver km på 5.00, annenhver på 5.30 min/km.
Nøkkeløkt 2 Langtur: 50–60 min
(5.30–5.45 min/km).
Nøkkeløkt 3 Terskeløkt: 3 x 2 km (5.10 min/km), joggepause 2 min mellom.
Nøkkeløkt 4 Rolig langtur: 100 min
(6.00 min/km).

UKE 3

Nøkkeløkt 1 Pulserende 500-metere: 5 km sammenhengende, annenhver 500 meter på 4.50 min/km, annenhver på 5.20 min/km.
Nøkkeløkt 2 Rolig langtur:
45 min rolig.
Nøkkeløkt 3 Bakkeøkt: 3 x 90 sek + 3 x 60 sek + 3 x 30 sek. Gå/jogge ned. Høyere fart desto kortere drag: terskel, milfart, 5k-fart.
Nøkkeløkt 4 Rolig langtur:
90 min (6.00 min/km).

UKE 4

Nøkkeløkt 1 Splittet 10 km: 4-3-2-1 km. Joggepause 3 min mellom. Høyere fart desto kortere drag: 5.10-5.00-4.50-4.40 min/km. Noter deg totaltiden på 10 km.
Nøkkeløkt 2 Langtur: 45 min
(5.30–5.45 min/km).
Nøkkeløkt 3 Intervall: 12 x 400 m. 1 min hvile. Øk farten suksessivt: Drag 1–4: 1.50 min, drag 5–8: 1.45 min, drag 9–12: 1.40 min.
Nøkkeløkt 4 Rolig langtur:
60 min i rolig tempo.

MÅL: SUB 60 MINUTTER

Treningsfrekvens: 2–3 økter i uka

UKE 1

Nøkkeløkt 1 Terskeløkt: 4 x 4 min (6.10 min/km). Joggepause 2 min.
Nøkkeløkt 2 Langtur: 50 min
(6.40 min/km).

UKE 2

Nøkkeøkt 1 Langtur: 50 min
(6.30 min/km).
Nøkkeløkt 2 Bakkeøkt: 3 x 75 sek + 3 x 45 sek. Gå/jogg ned igjen. Fart rundt 6.20 min/km
Nøkkeløkt 3 Langtur: 60 min
(6.40 min/km).

UKE 3

Nøkkeløkt 1 Progressive tusenmetere: 5 x 1000 m. Øk farten med 5 sek per drag: 6.00–5.55-5.50-5.45-5.40 min/km. Pause 2 min.
Nøkkeløkt 2 Rolig langtur: 70 min
(6.45 min/km).

UKE 4

Nøkkeløkt 1 Splittet 5 km: 200-1500-100-500 m. 2 min pause mellom hvert drag. Her kan du trøkke til litt. Noter deg totaltiden på 5 km.
Nøkkeløkt 2 Langtur: 45 min
(6.30 min/km).
Nøkkeløkt 3 Rolig langtur:
45 min i rolig tempo.
Sponset innlegg
Endelig her: Hoka Rocket X 2

Endelig her: Hoka Rocket X 2


Det har svirret og sust i miljøet lenge, ryktet om en ny supersko fra Hoka. Nå er den her – skoen som fikk en av Europas beste løpere til å bytte sponsor – Hoka Rocket X 2!

Mange løpere sverget til den første versjonen av Rocket-modellen fra Hoka. Når oppfølgeren nå endelig kommer, er det ikke bare snakk om små oppgraderinger, men kraftige forbedringer. Skoen er knapt til å kjenne igjen – og du blir vanskelig å ta igjen med disse på føttene.

Responsiv treenighet i mellomsåla

Mellomsålen i Rocket X 2 er bygget opp i tre deler. To lag med et svært konkurransedyktig skum og en karbonplate.

Skummet er PEBA-basert og kommer i to forskjellige densiteter. Sammensetningen nærmeste foten, over karbonplaten, er mykt og skånsomt for føttene, mens skummet under platen er noe fastere for god respons.

Denne treenigheten av skum, kurvet karbonplate og aggressiv rocket, gir en helt særegen push og energiretur i steget, samtidig som løpsfølelsen er både stabil og skånsom.

Slitesterke saker

Under skoen er det strategisk plasserte felter med yttersålemateriale i slitesterk gummi.

Med riktig bruk kan Rocket X 2 vare i mange kilometer sammenlignet med andre konkurransemodeller.

Komfort i mange kilometer

Overdelen er i tynn mesh som sitter godt og komfortabelt rundt foten. God ventilasjon, god fleksibilitet – samtidig som foten sitter stabilt.

Hælkappen er tynn og fleksibel, men ikke noe glipping av den grunn – hælen sitter godt på plass i skoen, uavhengig av fart. Den mykere linningen rundt anklene oppleves skånsom både med tanke på akilles og eventuelle gnagsår.

Vi har testet skoen på turer opp mot 20 kilometer, og har ingen problemer med å konstatere at komforten og dempingen, både i overdel og såle, kan gjøre dette til en god kandidat på lange distanser som maraton.

Allsidig og rask konkurransesko

Første testøkt i Rocket X 2 var en terskeløkt, og vi skjønte med en gang at dette er en sko laget for effektiv, rask løping. Skoen formelig dytter deg opp i fart og ikke minst opp på forfot.

Rolig lunting føles tilnærmet feil i denne modellen, Rocket X 2 vil opp og fram.

Den relativt brede sålebasen gjør at man føler seg trygg og stabil i skoene, selv når det går fort og asfalten er ujevn.

Dette er en sko som vil prestere ypperlig på intervalløkter (vi gleder oss til å teste dem på bane), kortere gateløp, men også lengre gateløp. De er knakende gode i steady pace på lengre turer, men kommer enda bedre til sin rett i raskere fart på intervalløkter og kortere løp.

Kapret toppløper med den nye skoen

Hoka Rocket X 2 blir etter alle solemerker å se på mang en startstrek i år, enten det er på maraton eller raske 5-kilometere – blant annet på føttene til en kar fra Jæren.

For i samme vending som Hoka lanserer Rocket X 2, kom også nyheten om at Narve Gilje Nordås er klar for sin første sesong med Hoka på føttene, mye takket være nettopp Rocket X 2, som etter sigende er en av de beste skoene han har løpt i.

Nordås kaller det en stabil, myk og responsiv sko, med en enorm løpsfølelse.

Rocket X 2

  • Drop: 5 mm
  • Stack: 36 mm / 31 mm
  • Vekt: 219 gram (here) / 185 gram (dame)
Sponset innlegg
Påmeldingen for Oslo Løpsfestival er åpen

Påmeldingen for Oslo Løpsfestival er åpen


Krydre konkurransesesongen med Oslo Løpsfestival – åtte ulike løp fra mai til september som viser fram det beste hovedstaden har å by på!

Pressemelding fra Oslo Løpsfestival – Runner’s World er samarbeidsparter til festivalen som arrangeres av RWs søsterselskap Springtime Event.

Oslo Løpsfestival består av åtte løp langs hovedstadens fine stier og vakre veier. Du kan løpe når du vil – alene eller sammen med andre. Du kan delta på noen utvalgte løp, eller kjøpe et festivalpass og delta på alle. I denne festivalen står løperens favoritt-F’er i fokus: Fleksibilitet og flyt!

Alle som kjøper festivalpass før startskuddet går den 14. april, får med en såkalt gigamedalje for deltakelse i alle løpene.

Dette er Oslo Løpsfestival

Med åtte løp på åtte ulike distanser samler Oslo Løpsfestival løpere i alle aldre og fasonger til løpefest i hovedstaden.

Gjennom hele løpssesongen settes det opp forskjellige typer løp,  alt fra raske gateløp i flate løyper til krevende motbakkeløp og langløp i marka!

Hver distanse i Oslo Løpsfestival har sin egen åpningstid på cirka 10 dager før neste løp starter, med solcelledrevne tidtakingsbokser ved start og mål. Du kan løpe når du vil innenfor åpningstiden, og gjerne flere ganger.

Siste løpsdag avsluttes med fellsstart kl 12:00 – Perfekt for dere som vil løpe sammen, enten som konkurrenter eller lag!

Du kan melde deg på et enkelt løp, eller kjøpe Festivalpass og delta på alle løpene – du bestemmer!


Åtte kjappe med Sylvia Nordskar

Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Les mer

Vil du delta på Fýri Trail med Team RW?

Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Les mer
Ånungs teknikkskole: Finn frekvensen

Ånungs teknikkskole: Finn frekvensen


Hvordan spiller stegfrekvensen inn på løpsøkonomien, og hva kan du gjøre for å finne riktig frekvens for deg?

Løping er enkelt, og de aller fleste klarer å løpe. Det kreves heller ingen lytefri teknikk for at det skal gå fort, men hver enkelt løper løser det ut ifra sin biomekanikk og sine forutsetninger. Du har sikkert hørt at jo mer du løper, desto bedre teknisk og mer løpsøkonomisk vil løpinga di bli. Samtidig finnes det noen retningslinjer og prinsipper som er verdt å ta med seg i jakten på mer økonomisk og skånsom løpeteknikk. I denne spalten tar vi for oss ulike aspekter ved løpesteget og gir deg noen konkrete tips. Først ut: frekvens.

Hva er stegfrekvens?

Stegfrekvens er antall steg du tar i løpet av ett minutt. Stegfrekvensen kommer til oss naturlig litt som pustefrekvens, men kan endres ved et bevisst fokus. Dette kan påvirke din energieffektivitet, altså løpsøkonomi begge veier.

Hvordan spiller stegfrekvensen inn på løpsøkonomi/teknikk?

Relasjonen mellom stegfrekvens og steglengde avgjør løpsfarten din, og man endrer dermed disse faktorene idet man skifter fart. Når du øker farten så vil begge faktorer økes. Dermed er stegfrekvensen din naturlig avhengig av farten du løper i, noe som gjør det unaturlig og ineffektivt å løpe med den samme frekvensen uavhengig av fart. 

En økt frekvens vil gjøre at tyngdepunktet ditt forflytter seg mer rett fram, og kraften du må ta imot for hvert steg senkes. Dette skjer fordi du klarer å sette beina ned lenger bak, og dermed mer under tyngdepunktet ditt. 

Optimal frekvens avhenger av fart og forutsetninger som er individuelt betinget.

Om du beveger deg unødvendig mye opp og ned når du løper og/eller blir ofte skadet, kan det derfor være verdt et forsøk å øke frekvensen noe i alle farter du løper i for å begrense skaderisikoen og forbedre løpsøkonomien. 

Når det er sagt så har vi alle et naturlig spenn på 3–6 prosent opp eller ned på hvor mye vi kan endre stegfrekvensen før det går negativt utover løpsøkonomien. Er du en mer erfaren løper vil en mindre endring påvirke mer og motsatt.

Finnes det en optimal frekvens?

Det har lenge blitt hevdet at 180 er den optimale stegfrekvensen. Det er nok litt mer nyansert enn som så. Optimal frekvens avhenger av fart og forutsetninger som er individuelt betinget. 

En enkel faktor som høyde vil påvirke stegfrekvensen ved at hver centimeter vil øke din naturlige stegfrekvens nærmere ett steg per minutt normalt. I tillegg påvirker en del andre faktorer som løpserfaring, vekt, beinlengde og andre faktorer vi ikke kjenner like godt til.

Hva er riktig frekvens for meg?

For å finne din optimale stegfrekvens kan du løpe intervaller på en satt fart under din anaerobe terskel på tredemølla og bestemme deg for en frekvens du løper på mens du måler hjertefrekvens. Stegfrekvensen kan bestemmes med en metronom du følger.

Intervalløkta kan se slik ut: 6 x 5 min på -8 -5 -0 +5 +8 steg i forhold til din foretrukne frekvens på denne farten (foretrukken frekvens finnes ved å telle antall steg på 30 sekunder og gange med 2). Det draget med lavest gjennomsnittlig hjertefrekvens vil nok være den mest løpsøkonomiske stegfrekvensen for deg på den gitte farten.

To gode treningsøvelser: Høye kneløft og vristhopp.

Disse øvelsene kan brukes for å trene på frekvens og minimering av bakkekontakttid. I begge øvelser handler det om å stive av ankelen og være kort tid i bakken.

Hvor går grensa mellom å løpe avslappet/naturlig og med for lav frekvens?

Den går idet pulsen begynner å øke på samme fart fordi hvert steg krever mer energi når du beveger deg for mye opp og ned.


Åtte kjappe med Sylvia Nordskar

Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Les mer

Vil du delta på Fýri Trail med Team RW?

Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Les mer