Okei, så hva gjør man når man har hatt en litt for lang dupp i motivasjonen, har kun løpt 3–4 økter siden midten av august da jeg måtte bryte Rondane 100 miles, og har et mål om å løpe under 3 timer på maraton? Jo, man sørger for å vinne seg en tur til Paris Maraton!
I samarbeid med ASICS og Springtime skal vi i Runner’s World følge Anders Alstad Prøsch på veien mot Paris Maraton som går i starten av april. Anders følges opp av trener Rune Solheim, som er RW-blogger, ASICS Frontrunner og maratonløper. Få innblikk i treningen til Anders og Rune på veien til Paris her!
Jeg, Anders Alstad Prøsch, er 43 år, bor i Trondheim og far til to fantastiske jenter på 9 og 11 jenter som jeg har annenhver uke.
Jeg har løpt litt sporadisk i alle år. Aldri deltatt på noen konkurranser og heller aldri fått noe særlig sving på sakene før jeg bestemte meg for å løpe Trondheim halvmaraton høsten 2017.
Mestringsfølelsen etter å ha fullført kan jeg fortsatt kjenne på den dag i dag. Skikkelig stolt av meg selv, var jeg, og det ga meg blod på tann. Dette ville jeg gjøre mer.
Runner’s World skal følge Anders på veien til Paris Maraton i starten av april.
Aldri mer månedskort
I 2018 satt jeg meg et nyttårsforsett om at jeg ikke skulle kjøpe meg månedskort på bussen. Det innebar at jeg måtte komme meg til jobben på andre måter enn buss.
Bil var uaktuelt og sykkel ville jeg heller ikke bruke, så da var det apostlenes hester som måtte til pers.
Spoiler alert: Jeg kjøpte aldri månedskort i 2018, ikke i 2019 eller 2020 heller (jaja, da var det jo mest hjemmekontor, da).
Uansett, løping til og fra jobb ga meg 50–60 km i beina i uka. Så og si usynlig trening, fordi det gikk av den tiden jeg uansett brukte på å komme meg til jobb.
Jeg kom etterhvert i brukbar form, var heldig og unngikk skader og vondter. Jeg er ikke kjemperask, men ikke veldig treig heller, helt midt på treet.
Det som var deilig var at jeg klarte å få en god rutine med løpinga, ganske raskt ble det veldig enkelt å ta på treningsklærne, snøre på seg løpeskoene og komme seg ut.
Og resultatet, bortsett fra at kondisen ble bedre og løp litt raskere, var et helt annet overskudd i hverdagen og ikke minst bedre selvfølelse.
I løpet av det første året med strukturert løping, gikk jeg også ned ca. 15 kg, uten å gjøre noe med kostholdet, for det gidder jeg ikke.
De siste årene har Anders løpt mye og deltatt i mange konkurranser – alt fra baneløp til fjelløp.
Konkurranser og karameller
Jeg deltar jevnlig deltatt på konkurranser, alt fra 3000-meter på bane til ultraløp i terreng på ca. 130 km og 7500 høydemeter, alt er gøy på hver sin måte. Jeg sier fort ja uten å ha tenkt meg om, men det er alltid gøy å jobbe mot et mål, synes jeg, selv om jeg ikke alltid når dem i første forsøk.
Uavhengig av distanse og underlag konkurrerer jeg uansett bare mot meg selv og mine egne mål. Jeg kommer uansett aldri til å bli dritrask, liksom, men det er likevel utrolig gøy og jobbe mot et mål man setter seg, lage seg en plan, trene mengde og spesifikt, trene på å ta til seg ernæring og væske underveis (de gangene det er aktuelt), kjenne på at man gradvis blir bedre og bedre og ikke minst møte andre mennesker som deler den samme gleden med å løpe, både på trening og i konkurranser.
Ikke minst er det utrolig tilfredsstillende de gangene man kan krysse mållinja når man har nådd målene man har satt seg, om det er å forbedre en tid eller om det bare å fullføre. Da suger jeg lenge på karamellen. Faktisk slutter jeg aldri å suge på den karamellen.
Maraton er langt
De siste årene har målet vært å knekke den magiske tretimersgrensa på maraton. Det er noe mytisk med en «flat» maraton. Det er ikke like langt som et ultraløp, men det er så utrolig intenst.
Det krever forberedelser, både jevnlig og mye trening, det krever en plan og trening for å få i seg nok væske og ernæring både før og underveis.
Har man ikke gjort jobben i forkant, får man virkelig betale for det. Maraton er spektakulært i form av at det egentlig er sinnsykt langt, drøyt 42 km. Til fots. Smak litt på det.
Målet i Paris er å komme seg under tre timer. Persen fra i fjor lyder på 3:06.
Kan sub 3 gå?
Så da er vi tilbake der vi startet. Jeg har fått en ny livssituasjon der jeg har jeg har jentene mine boende hos meg annenhver uke. En ny livssituasjon har gjort at jeg har måttet prioritere litt annerledes en periode og løping har måttet vike.
I fjor vår løp jeg Rotterdam Marathon på 3:06. Da lå jeg på skjema til 2:59:59 frem til ca 35 km, da jeg møtte den berømte veggen og beina sa takk for seg. Utgangspunktet i år er dårligere, men jeg har 15 uker på meg.
Frem til nå har jeg brukt tiden på å gradvis bygge opp mengde, for å unngå skader. Pr. nå ligger jeg på ca. 50 km i uka og etterhvert skal jeg legge inn langturer og flere og bedre intervalløkter.
Men viktigst av alt er at det ikke skal gå på bekostning av barna når de er hos meg. Det er en betydelig jobb som skal gjøres og tiden er kort, så vi må være smarte, men jeg har likevel tro på at det skal gå. Heldigvis er jeg ikke alene.
Med meg på laget har jeg Asics, Runners World, Springtime og personlig trener Rune Solheim.
Jeg skal videre dele veien min mot Paris Marathon, hvilke økter jeg gjør og hvordan jeg tilpasser trening i forhold til hverdagen med barna.
Følg med videre!
Kommentar fra coachen
RW-blogger og ASICS Frontrunner Rune Solheim skal coache Anders fram mot løpet i Paris. Rune jobber som PT og er selv en habil maratonløper.
Foto: Sylvain Cavatz
– No i starten gjeld det i grunn å få Anders i gang att etter ein haust nesten utan løping. I starten brukar me 3–4 veker for å koma opp kring 50-60 km i veka. Her har han ikkje fått lov å springa noko særleg hardt. Det har vore viktig at han lyttar til korleis kroppen no respondere på å gradvis auka mengde, seier Rune.
Neste steg er å introdusert litt kvalitet i treninga.
– Forrige veka sprang han 10 x 1000 meter veldig kontrollert. Eg ynskjer at mest mogeleg av kvaliteten no i starten går kring ønska maratonfart i Paris.
– Eg vil også at Anders kjem i gang med litt enkel styrke for sete- og kjernemuskulatur ettersom kroppen no skal gjennom ganske bratt kurve på aktivitetsauke.
Trenaren er dog usikker på om dei har nok tid på seg til å klare Anders si målsetjing på under tre timar i Paris.
– I utgangspunktet er dette altfor kort tid, men me gjer eit forsøk og lyttar godt til kroppen undervegs. Kanskje vert det slik at eg vert hare for han i Paris, det kan bli spennande!
