Runner’s World inviterer til foredrag med Even Brøndbo Dahl som i fjor tok NM-gull på 1500 meter med en alternativ treningsmetode.
Even Brøndbo Dahl løp inn til NM-gull på 1500 meter i fjor, med en løpsmengde på omkring 40 kilometer per uke. Hans alternative rute til toppen har vakt oppsikt, men det ligger kløkt og en tydelig treningsfilosofi bak.
I dette foredraget får du detaljert innsikt i Evens reise til NM-gull. Han viser hvordan han med kunnskap om trening og et kreativt sinn har skapt sin egen treningsfilosofi.
Vi får også lære mer om hva som bestemmer prestasjon i løping, hvordan vi får best mulig effekt av treninga vi gjør og andre avgjørende ingredienser for å lykkes som løpere.
Even har en mastergrad i idrettsfysiologi og fysisk prestasjonsevne fra Norges idrettshøyskole, og jobber til vanlig som personlig trener og idrettsfysiolog ved Driv Trening. Han har god erfaring med formidling av idrettsvitenskap for både grupper, bedrifter og enkeltpersoner.
Foredraget finner sted torsdag 22. juni kl 18.00, i Teatersalen i Rosenkrantz’ gate i Oslo.
Velkommen til et interessant og lærerikt foredrag for alle løpere, uansett nivå og alder.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Mizunos nye supersko Wave Rebellion Pro er et resultat av mange års testing og er en fullblods konkurransesko. Hvilken distanse passer skoen best til? Se vår dom i videoen under!
Vi søker deg som ønsker å lose løpere inn til ny pers i Sommernattsløpet Bergen, Trondheim og Oslo – enten på 5 km, 10 km eller halvmaraton! Les mer og søk her!
Vi søker deg som ønsker å lose løpere inn til ny pers i Sommernattsløpet Bergen, Trondheim og Oslo – enten på 5 km, 10 km eller halvmaraton! Les mer og søk her!
Å være fartsholder er både givende og moro – du får tatt del i løpefesten og hjulpet andre med å nå sine mål, uten å måtte kjenne på blodsmak og syre selv.
Sommernattsløpet har tre distanser: 5 km, 10 km og halvmaraton, og arrangeres i tre byer: Bergen 3. juni, Trondheim 10. juni og Oslo 17. juni.
Sommernattsløpet 2021. Foto: Tonje Lien Wold
Dette er fartsholder-fartene
5 km og 10 km
6.30 min/km
6.00 min/km
5.30 min/km
5.00 min/km
4.30 min/km
4.00 min/km
Halvmaraton – sluttid:
2.15
2.00
1.45
1.40
1.30
1.25
1.20
Hva kreves av en fartsholder?
Har du lyst til å være fartsholder? Meld deg på i skjemaet under, så tar vi kontakt med de som trekkes ut rett over påske.
Det eneste som stilles av krav til deg, er at du må ha en klokke for å kunne følge med på farten og holde en jevn fart. Du må være komfortabel med farten du skal holde, og gjerne løpe bittelitt raskere enn angitt tid, slik at løperne som følger deg har litt å gå på med tanke på for eksempel drikkestasjoner.
Hva får du?
Fartsholding er både gøy og givende – og en morsom og annerledes måte å få inn en treningsøkt på!
Blir du trukket ut til å være fartsholder, får du selvfølgelig gratis deltakelse i løpet.
Du får også et gratis treningsprogram fra Runner’s World – på valgfri distanse og nivå.
av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra Merrell
Merrell gjør store oppgraderinger i den andre versjonen av MTL Skyfire II, og presenterer deres letteste og raskeste sko til nå. Bakkekontakt og snert er noen av våre favorittegenskaper i skoen.
Med den syltynne overdelen, den minimalistiske profilen og det aggressive grepet, er det duket for rask løping i teknisk terreng. Merrell MTL Skyfire II kan også skilte med fjærlett vekt og rause dreneringsegenskaper. Her er det virkelig tilrettelagt for prestasjon.
Skoen er med andre ord ikke den robuste, veldempede og maks beskyttende skoen du vil bruke på de aller lengste løpene, men den egner seg godt til ulike typer terrengløp, motbakkeløp og skyraces.
I mellomsåla finner vi en nylonaktig plate bestående av blant annet glassfiber – et mer fleksibelt alternativ sammenlignet med karbonfiber og mer velegnet for terrengløping, ifølge Merrell.
Platen er også laget av castor-bønner, en bønne som vokser i karrige og tørre forhold og tåler mye, ergo et sterkt og holdbart materiale.
Vi har testet skoen – se videoen her:
Merrell MTL Skyfire II oppsummert
Vekt: 198 gram, strl 42
Drop: 6 mm (25 mm / 19 mm)
Pris: 2000 kr
Spesifikasjoner: BZM-8 Rockplate, FloatPro™ mellomsåle, yttersåle i Vibram® MegaGrip®
Fremste egenskaper: Trygt grep, god bakkekontakt, komfort og snert, lett og rask.
Passer til: Kortere og halvlange terrengløp, skyraces, VKs og motbakkeløp, gjerne i teknisk terreng.
Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen? Her får du ekspertrådene og erfaringene fra løpende kvinner.
Det snakkes ikke særlig mye om det, men halvparten av verdens befolkning må altså gjennom det. Vi snakker om overgangsalderen – dette smått mytiske fenomenet som gjerne kun blir portrettert som overdramatiserte hetetokter i filmer og serier. Dessverre, kan vi vel si, er det i manges tilfelle mer omfattende og ubehagelig enn som så. For aktive kvinner som er vant til å bruke kroppen, kjenne at den lystrer, kan overgangsalderen være ekstra kjedelig.
Hva er egentlig overgangsalderen?
Vi løpere er relativt ublyge når det gjelder kropp – de provisoriske tisseplassene i et skogholt ved startområdet er et godt eksempel på dette. Vi vet hva kroppen er i stand til, og vi har tidvis et mekanisk forhold til den. Kroppen er karosseriet og motoren som skal gjøre jobben på tøffe økter og i konkurranse. Hvordan den ser ut, er ikke så viktig, så lenge den fungerer. Innad i løpegruppa kan vi snakke om både løpemage og løpetiss – noe vi antakelig ikke snakker med venner rundt middagsbordet om.
Derfor, siden løpere er flinke til å snakke om kroppen og ting som skjer med den, mener vi i RW at det er på sin plass at det også snakkes mer om løping og overgangsalderen. Vi sendte ut en forespørsel til en haug løpende kvinner, og fikk en drøss av erfaringer og tips tilbake. I tillegg har vi fått tak i en tidligere landslagsutøver i friidrett som har spesialisert seg på nettopp trening i overgangsalderen.
– Vi moderne kvinner som kommer i overgangsalderen, ønsker å ha et godt liv og kunne leve slik vi gjorde før denne perioden i livet. Trening er en viktig del av livet for mange av oss, og da er det viktig og smart å fortsette med det, men med noen tilpasninger, forteller Siv Gunnarsen.
Siv Gunnarsen er personlig trener på SATS Ullevål stadion i Oslo og har mange års erfaring fra et aktivt liv. Den spreke 63-åringen har spesialisert seg på kvinnehelse og spesielt trening i overgangsalderen.
Hun er tidligere landslagsutøver i friidrett og har mye erfaring med løping.
Hvilke tilpasninger hun sikter til, kommer vi tilbake til. Først er det på sin plass med en begrepsavklaring. Overgangsalderen er nemlig ofte brukt som et fellesbegrep for de medisinske termene perimenopause, menopause og postmenopause.
– I perimenopausen har man begynnende symptomer, og fortsatt menstruasjon selv om den kan være uregelmessig. Perimenopausen kan starte flere år før menstruasjonen opphører. Menopausen defineres som ett år etter siste menstruasjon, ofte rundt 52–53-årsalderen. Postmenopausen er den fasen kvinner er i for resten av livet, etter menopausen, forklarer Siv.
Hva skjer i kroppen?
Når nivåene av hormonene østrogen, progesteron og testosteron reduseres, vil det skje flere endringer i kroppen.
– Kvinner har østrogenreseptorer i alle celler i kroppen, så i overgangsalderen vil redusert østrogennivå påvirke alt fra temperaturregulering (hetetokter), hukommelse, konsentrasjon, humør, tørre slimhinner, smerter i muskler og ledd, hjertebank, søvn og energimangel med mer, sier Siv.
Hvordan plagene rammer er svært individuelt.
– Det er variasjon i hvordan kvinner opplever denne perioden i livet, en tredjedel har små plager, en tredjedel har plager som påvirker livskvaliteten i varierende grad og den siste tredjedelen har så store plager at livskvaliteten endres i stor grad, forteller hun.
Men, ikke overraskende, trening kan hjelpe.
– Trening og fysisk aktivitet vil alltid påvirke positivt, både fysisk og mentalt. Trening trigger produksjon av østrogen og testosteron, som kan regulere hormonnivåene noe, samt lykkehormonet endorfin.
Siv råder kvinner i overgangsalderen til å søke hjelp av en dyktig lege med kvinnehelsefokus, for å opprettholde hormonnivåene, såkalt hormonterapi.
– Moderne hormonterapi vil redusere eller fjerne de ulike plagene mange kvinner opplever, samt forebygge for osteoporose, flere kreftformer og hjertesykdom.
Hvordan legge opp treningen?
Bør kvinner i overgangsalderen gjøre noen endringer i treningen sin, og er det noen spesielle hensyn vi bør ta?
Siv har god kunnskap og erfaring når det gjelder løpetrening, da hun har vært landslagsutøver i friidrett, og har flere kurs og videreutdanning i løpstrening.
Her gir hun råd til kvinner i overgangsalderen som har løpt i flere år, og til kvinner som starter å løpe i denne perioden av livet.
Erfarne løpere i overgangsalderen:
Her vil jeg anbefale å lytte godt til kroppens signaler. Hvis du sover dårligere, har mindre energi, og har noen «uforklarlige vondter» i muskler eller ledd, så bør du absolutt se om du kan endre på treningen ved å enten løpe kortere økter eller gjennomføre øktene på lavere intensitet.
Hvis du fortsetter med samme trening og mindre søvn, vil du selvfølgelig få mindre effekt av treningen og kan også få belastningskader.
Jeg anbefaler også at du trener styrke to ganger i uken, da det forebygger for mange belastningskader, osteoporose (som flere kvinner får i overgangsalderen grunnet lavere østrogennivåer) og styrketrening som vil kunne redusere hetetoktene (se gjerne forskningsartikkelen i kildelisten).
Kvinner som ønsker å starte med løpetrening i overgangsalderen:
Det samme første bud gjelder her, lytt til kroppen! Det er alt for mange kvinner som starter treningsøktene med en kropp som har underskudd på søvn og energi.
Jeg vil selvfølgelig anbefale å trene, men start gjerne med styrketrening, slik at du forebygger for eventuelle belastningskader som løping kan påføre en «utrent» kropp. Styrketrening vil også kunne oppleves som mindre energikrevende i perioder da du har lite energi.
Innfør løpetrening når du kjenner at du er sterk nok, spesielt i lår, sete, legger og stabilitetsmuskler (mage/rygg).
Ta gjerne kontakt med en dyktig personlig trener, som har kompetanse på kvinnehelse, slik at du får god hjelp med individuelt tilrettelagt trening.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
Etter en sterk fjerdeplass i Zegama-Aizkorri, sikter Sylvia Nordskar mot topp ti i terreng-VM i Østerrike. Bli bedre kjent med fjell- og ultraløperen her.
Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Runner’s World har fått det ærefulle oppdraget å stille med fartsholdere i ASICS Sentrumsløpet – kan du tenke deg å bidra? Vi søker totalt ti fartsholdere på farter fra 40 til 60 minutter. Les mer og søk her!
Å være fartsholder er både givende og moro – du får tatt del i løpefesten og hjulpet andre med å nå sine mål, uten å måtte kjenne på blodsmak og syre selv.
ASICS Sentrumsløpet arrangeres lørdag 22. april, og Runner’s World stiller med fartsholdere på 10-kilometersdistansen.
Dettte er fartsholder-tidene
Vi skal ha to fartsholdere per tid, det vil si ti fartsholdere totalt. Her er fartene:
40 minutter – 4.00 min/km
45 minutter – 4.30 min/km
50 minutter – 5.00 min/km
55 minutter – 5.30 min/km
60 minutter – 6.00 min/km
Hva kreves av en fartsholder?
Har du lyst til å være fartsholder? Meld deg på i skjemaet under, så tar vi kontakt med de som trekkes ut rett over påske.
Det eneste som stilles av krav til deg, er at du må ha en klokke for å kunne følge med på farten og holde en jevn fart. Du må være komfortabel med farten du skal holde, og gjerne løpe bittelitt raskere enn angitt tid, slik at løperne som følger deg har litt å gå på med tanke på motbakker og drikkestasjoner. Det vil si at hvis du skal være fartsholder på 60 minutter, bør du ta sikte på å løpe på rundt 5.55 min/km for å ha en margin.
Blir du trukket ut til å være fartsholder, får du selvfølgelig gratis deltakelse i løpet.
Det startet bra, jeg hadde femten uker på meg. Det er jo i utgangspunktet litt snaut med tid hvis man har et litt hårete mål. Men hvis alt gikk på skinner skulle det likevel være et snev av mulighet. Men så ble det ikke helt som man hadde tenkt seg …
I samarbeid med ASICS og Springtime skal vi i Runner’s World følge Anders Alstad Prøsch på veien mot Paris Maraton som går i starten av april. Anders følges opp av trener Rune Solheim, som er RW-blogger, ASICS Frontrunner og maratonløper. Få innblikk i treningen til Anders og Rune på veien til Paris her!
Utgangspunktet mitt var altså Rotterdam Marathon i påsken 2022. Personlig rekord på 3:06. I Rondane 100 (miles) i august senere på året (kan ikke få anbefalt dette flotte norske fjellultraløpet nok), fullførte jeg 105 km da både ben og føtter til slutt sa «takk, men nei takk!» og nektet å bære meg videre fra sjekkpunkt.
Den samme sommeren skjedde det også omveltninger på hjemmebane og jeg gikk fra et ordinært familieliv til å ha de to jentene mine hos meg annenhver uke.
Høsten brukte jeg til å komme inn i nye rutiner, være en så god pappa som mulig når barna var hos meg, og å være en så god kollega jeg kunne når jeg ikke hadde barna. Løpeformen havnet i tredje rekke og både kondis og hurtighet måtte betale prisen.
Formen var, om ikke på et absolutt bunnpunkt, så i hvert fall ganske middelmådig, da jeg litt uventet (okei, veldig uventet, egentlig) fikk muligheten til å løpe Paris Marathon. Jeg fikk kontakt med PT Rune Solheim og jeg flagget målet om 2:59:59 i Paris.
Rune var veldig positiv og sa seg enig i at vi skulle gi det et forsøk, men at det nok kom til å kreve mye av meg (det visste jeg, altså) og at det kunne være fornuftig å ha i bakhodet at dersom det etter hvert skulle vise seg å bli vanskelig, måtte jeg ikke gå helt i kjelleren.
Cruising og godfølelse
Uansett, alt startet så bra, vi brukte de tre første ukene på langsomt øke mengden slik at jeg kom opp til ca. 50 km i uken. De første ukene var riktignok blytunge; sakte, men sikkert jobbe på seg litt kondis og vinteren bet godt fra seg, tidvis nådde ikke kvikksølvet i gradestokken opp til -10 en gang. Men når det først begynte å løsne etter tre, fire uker …
Det er lite som slår den følelsen av at du «cruiser» inn ti-tolv km i nydelig vinterlandskap, uten at det koster deg noe som helst. Når steget endelig begynner å sitte og du kan dra på litt ekstra i oppoverbakkene og hele kroppen responderer.
Når du planter foten godt nedi ei issørpe og kjenner det kalde isvannet momentant trenger inn i skoen og gjennom sokkene, men det gjør ingenting fordi du føler at du jobber med elementene og ikke mot dem.
Tempoet går opp, beina lystrer og du kjenner at du bare kan fortsette å flyte. Endorfinene skilles ut og du er verdensmester i ditt eget lille univers. Følelsen av eufori – det er ren lykke!
Det er denne følelsen som er drivkraften. Det er dette det egentlig handler om – det er derfor jeg driver med dette. Det er da du innser at det er veien til målet som er det egentlige målet, og da spiller det plutselig ikke så stor rolle om man dunker under 3, 4 eller 6 timer, for den saks skyld, i et løp noen uker eller måneder frem i tid.
Piggskomodellen Fujisetsu fra ASICS har vært god å ha gjennom vinteren.
Veien blir målet
Og det er nettopp dette som er så viktig å ta med seg når ting plutselig ikke går som planlagt. Når målet ble for ambisiøst, når de der hjemme trenger at du er der mer, når kroppen setter bremsene på eller når jobben plutselig krever mer av deg for en periode – når man, slik jeg de siste ukene har gjort, innser at målet du satt deg i desember, langsomt svinner.
Nettopp da kan det være godt å ta et steg eller to til siden og spørre seg selv «hva er den egentlige gevinsten av det jeg driver med»?
For meg er det en sunn sjel i en sunn og frisk kropp som på vegen mot et mål, opplever både opp- og noen nedturer, mestring, mange naturopplevelser, utmattelse og glede og ikke minst ha enda mer overskudd til alle de rundt meg som betyr noe for meg.
Et konkret tidsmål er byttet ut med fokus på en sunn sjel i en sunn kropp og gode opplevelser med mestreing på veien.
Bagasjen full av gode opplevelser
Så hva har egentlig skjedd, og hvor står jeg nå? Paris nærmer seg faretruende raskt og å komme seg under tre timer kan jeg bare glemme. Jeg var i god driv inntil for noen uker siden, da både hjemmebane og jobb plutselig trengte at jeg var mer til stede. Absolutt ingenting dramatikk rundt det, sånn er det av og til.
Og selv om jeg gjerne skulle sittet her å skrive at jeg var godt i rute for å nå mitt mål, så måtte jeg på et tidspunkt erkjenne at det kommer jeg ikke til å klare uten at offeret blir for stort på de andre arenaene, så da dro jeg forsiktig i håndbrekket.
Jeg har bestemt meg for å reise til Paris med bagasjen full av gode løpsopplevelser som denne snart 15 uker lange reisen til Paris har vært, og nyte 42 km fra starten på Champs-Élysées, på kryss og tvers gjennom Paris’ gater, bli heiet frem av publikum langs løypa, oppleve stemningen og atmosfæren, før jeg til slutt kan heve armene over hodet når jeg krysser målstreken ved Triumfbuen, forhåpentligvis med mange gode opplevelser og minner jeg vil ha med meg videre.
Hei, så lenge!
Kommentar fra coach Rune
RW-blogger og ASICS Frontrunner Rune Solheim skal coache Anders fram mot løpet i Paris. Rune jobber som PT og er selv en habil maratonløper.
Foto: Sylvain Cavatz
– Då me starta for 15 veker sidan, var eg klar på at Anders i grunn hadde for liten tid å trena seg opp att i form til å springa sub-3. Eg utelukka likevel ikkje sjansen for at det kunne skje, med ei perfekt reise.
– Men med ein haust omtrent utan løping, måtte han starta nesten på null, og då er 15 veker veldig liten tid å førebu eit maraton. Og iallfall ein så solid pers på eit allereie høgt nivå. I tillegg såg eg raskt at ein krevande situasjon på heimebana gjorde utfordringa endå større.
Derfor var Rune tidleg ute å bremsa optimismen kring 2.59-målet.
Først mengde, så fart
Målet var fyrst å byggja opp att noko mengde, før dei introduserte økter med meir fart.
– Denne perioden gjekk bra, og formkurven bevega seg i rett retning. Då me var på rett mengde og hadde introdusert litt større fart, måtte me dra bittelitt i håndbrekket etter litt kjenningar i eit kne. Likevel såg det lyst ut, og Anders fekk gjort ein del km i maratonfart midtvegs i treningsperioden.
Inn i andre del av oppkøyringa såg dei behovet for å få meir kontroll på langturen. Etter eit par gode langturar, starta utfordringane hopa seg litt opp og tida til trening strakk ikkje heilt til. Derfor er det blitt altfor lite løping no dei siste vekene. Og med eit allereie tynt grunnlag, måtte målet justerast.
Ettersom Anders ikkje har hatt nokon langturer over 26 km, vert utfordringa i det heile teke å tåle den muskulære delen av 42,2km på asfalt.
– Dermed er eg enig i Anders si eiga vurdering om at gjennomføring er det viktigaste i Paris. Ikkje kor fort det går denne gongen, seier Rune, og understrekar at dette er heilt vanlege utfordringar for mange.
Viktig å mestre maratonløpet kalt livet
– Livet skjer og ting går ikkje som planlangt. Då er det viktig at ein er realistisk og tenkjer etter kva som er viktig i livet. Sjølv om det er gøy å persa eller sprengja eigne grenser på eit maraton, er det viktigare å mestra det maraton som livet byr på.
– Derfor synes eg det er ekstra viktig å kunne gleda seg på vegen mot eit slikt mål, som eit maraton. Då vert ikkje nedturen like stor viss ikkje alt går etter planen. Vegen er viktigare enn endestasjonen etter mi meining.
Sjølv skal Rune springa mitt treigaste maraton på mange år i Paris, men håpar å kunne sjå nye sider ved eit maraton.
– Ikkje vera så nervøs før start. Kanskje få sett litt av det som skjer rundt i løypa. Få med meg meir av stemninga. Men likevel ha ei god kjensle av mestring når eg kjem i mål. Slik Anders også vil ha når han fullføre i Paris.
