Veien mot verdens største halvmaraton – Göteborgsvarvet 2022
av Pål Jostein Petersen Onsrud / Annonsørinnhold fra New Balance | mai 13, 2022
Pål er klar for halvmaraton i Göteborg sammen med Team New Balance, og håper fortsatt at en pers kan være innen rekkevidde. Han trekker også fram et par sko han har brukt i treningen mot Varvet som han er spesielt imponert av.
Endelig er det igjen duket for en relativt vanlig løpesesong hvor både løpere og tilskuere kan samles i tusentalls uten å bekymre seg nevneverdig for å bli smittet av en eller annen variant av koronaviruset som har preget hverdagen for oss alle de siste to årene.
Og hva er vel bedre enn å feire dette med å være med på verdens kanskje største halvmaraton, nemlig Göteborgsvarvet?
Pål sammen med resten av Team New Balance. Foto: Lemos Media
Historisk løp
Göteborgsvarvet har siden oppstarten i 1980 bygget seg opp til å bli et av verdens største halvamaraton og i år vil rundt 50 000 deltakere løpe rundt i Gøteborgs gater.
Til tross for at løpet iblant kræsjer med Holmenkolstafetten i Oslo har flere tusen norske deltakere funnet veien over grensa siden starten og det har vært norske vinnere hele 6 ganger. (Grete Waitz- 1982, Ingrid Kristiansen 1991, Stine larsen 2000 og 2001 og Kristen Otterbu 2007 og 2008).
De norske fargene har med andre ord gjort seg bemerket i denne litt kuperte løypa og pr dags dato er det 656 norske deltakere på startlista som skal prøve å sette farge på årets utgave.
Kan det bli pers?
Jeg er selv så heldig at jeg skal prøve meg på «Varvet» i år og selv om jeg er glad i å løpe både kort, langt, på asfalt og i terrenget, er gjennomgangsmelodien at jeg aller helst ønsker å løpe litt fortere enn det jeg gjorde sist.
Et naturlig mål for dette løpet ble derfor tidlig satt til å sette ny personlig rekord på halvmaraton, noe som i ettertid har vist seg å kanskje være litt ambisiøst.
Jeg velger å tro at det går an å forbedre tiden min med gode forberedelser, sier Pål. Foto: Lemos Media
Det viser seg nemlig at verdens største halvamaraton ikke nødvendig har verdens raskeste løype… En kikk på løypeprofilen avslører at det tilsynelatende er flere krappe svinger og leie kneiker som gjør sitt for å få en persejagende gjøvikenser til å vurdere å endre målsettingen.
«Heldigvis» er imidlertid min rekord på distansen fra Oslo halvmaraton, og ettersom dette heller ikke er av de raskeste traseene, velger jeg likevel å tro på at det går an å forbedre tiden min noe med gode forberedelser.
Svaret får vi uansett om få uker, og skulle det ikke gå er det jo alltid fint å kunne skylde på at løypa ikke var rask nok!
En sko som imponerer
Jeg har benyttet meg at New Balance Fuelcell RC Elite på flere av mine lengre intervaller i vår og jeg må si at det er en sko som imponerer.
Jeg har ikke løpt i New Balance sine racingsko tidligere, men denne skoen virker både rask og responsiv samt at den sitter veldig godt på foten min.
Den er kanskje ikke blant de raskeste på de kortere intervallene, men for meg er dette en mer komfortabel sko enn de andre karbonskoene på markedet og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å bruke denne på Göteborgsvarvet, da den oppleves mer stabil og behagelig enn for eksempel next %.
Da er det kun få dager igjen til vårens løpemessige høydepunkt nemlig Gøteborgsvarvet! Jobben skal nå være gjort og nå er det bare å hanke inn mest mulig overskudd og godfølelse fram mot start. Er målsettingen fortsatt realistisk og hvordan har treningen egentlig vært? Det er på tide med en statusjekk.
Göteborgsvarvet er rett rundt hjørnet. Timer med trening skal nå hentes ut av banken og gi avkastning, forhåpentligvis en god en. Les om treningen Lisa Svisdal har gjort fram mot halvmaratonløpet her.
Har jeg løpt nok? Hvordan blir været på løpsdagen? Hvordan vil kroppen kjennes på løpsdagen? Alltid mange spørsmål, alltid lett nervøs før startskuddet går.
Nils Petter Eckhoff har endret sitt syn på løping de siste årene. Nå løper han for løpingens del, og for å nå målene sine. Her er hvordan han tenker å legge opp løpet i Göteborgsvarvet.
Løping er som en energipille, sier Lisa Svisdal på Team New Balance. Gjennom kontinuerlige økter klarner hun hodet og ruster kroppen fram mot Göteborgsvarvet. Les om forberedelser og skovalg her!
Runner’s World har i samarbeid med New Balance søkt etter løpere som vil delta i Göteborgsvarvet og dele oppkjøringen mot løpet. Her er de tre sprudlende løperne. De løper alle av forskjellige grunner, men alle går for pers i Varvet!
Ikke var han først oppe fra svømmingen. Ikke var han først inn etter syklingen. Men, han knuste alle på løpingen, og ble med det verdensmester i Ironman!
Pressemelding fra Norges Triatlonforbund
De siste 12 månedene har Kristian Blummenfelt (28) vunnet det som går an vinne innen triatlon. I kveld vant han Ironman VM i St. George på tiden 7 timer 49 minutter og 18 sekunder. Da har han svømt 3,8 km, syklet 180 km og løpt 42 km.
Utsatt Ironman-VM
Pandemien lagde litt krøll for konkurransene. VM i Ironman har i alle år blitt arrangert på Kona, Hawaii. Men på grunn av Covid ble fjorårets VM utsatt til mai 2022 og flyttet til St. George, Utah. Det betyr at seieren i dag gjør at Blummenfelt blir verdensmester i Ironman 2021.
Alle distanser
Kristian startet triatlonsesongen i fjor med et par seiere. Under OL 2020 (arrangert i 2021) fikk de fleste øynene opp for bergenseren da han løp inn til et OL-gull på normaldistanse.
På høsten vant han Grand Final i Edmonton, Canada og ble med det sammenlagt verdensmester i triatlon 2021.
Så reiste han til Cozumel i Mexico for å kjøre sin første Ironman fullstanse. Den vant han, og fikk beste debuttid noensinne på en Ironman.
Denne helgen kjørte han sin andre fullstanse Ironman og ble verdensmester.
Kristian Blummenfelt på treningsleir i Sierra Nevada i oppkjøringen til Ironman VM. Foto: Mikal Iden
Verdens beste triatleter
Gustav Iden skulle også ha stått på startstreken i Utah, men måtte trekke seg på grunn av en infeksjon. Norge har per i dag flere av verdens beste triatlonutøvere og trenere, med sportsjef Arild Tveiten, Mikal Iden og Olav Alexander Bu.
– Vi står foran nok en spennende triatlonsesong for de norske utøvere, sier Arild Tveiten.
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra New Balance
Løping er som en energipille, sier Lisa Svisdal på Team New Balance. Gjennom kontinuerlige økter klarner hun hodet og ruster kroppen fram mot Göteborgsvarvet. Les om forberedelser og skovalg her!
Jeg er på oppladning, hver gang jeg løper! Løping er min «timeout» og den beste investeringen jeg kan gjøre for egen helse.
Team New Balance-løper Lisa Svisdal. Foto: Lemos Media for Runner’s World
Energipille
Hjemme hos oss har løpeskoene fått en egen plass i skohylla. Det er enkelt å finne frem, og de står alltid klare.
For meg er det viktig at utstyret er i orden. Riktig bekledning og valg av sko er helt essensielt for en god løpsfølelse.
Jeg er en løper som bruker trening mye som terapi. Det vekker en glede som ikke bare påvirker meg, men også alle jeg omgås med.
Som person er jeg dedikert, ambisiøs, men også realistisk. Gode mål er viktige å ha, men man må også være realistisk med tanke på på hva som er oppnåelig.
Jeg har tro på at man må finne den riktige driveren som er mest bærekraftig over tid. For meg handler løping mest om det mentale overskuddet og gleden det gir ved å mestre hverdagen. Det har gjort løping til min energipille.
Foto: Lemos Media for Runner’s World
Göteborgsvarvet
Mitt største ønske og mål for Gøteborgsvarvet er helt klart en fulladet kropp som er klar til å gi gass fra start til slutt. Nå skal antall timer med hard trening gi full uttelling.
Når det er sagt så gleder jeg meg skikkelig til folkehavet og den gode stemningen i løypa. Det ryktes jo å være verdens største halvmaraton! Som det første løpet etter 3 barn blir det å komme seg godt under 2-timersgrensen, en absolutt seier i denne omgang.
New Balance Fuelcell RC Elite
I det siste har jeg testet New Balance Fuelcell RC Elite – en rask og responsiv konkurransesko som også er myk og komfortabel. Skoen er veldig behagelig å ha på og føles på mange måter ut som en strømpe. Jeg har stort sett brukt dem på de mer raske langturene og er veldig fornøyd. Skoen gir en følelse av å bli «dyttet» mer frempå og samtidig skåne beina. Er store sjanser for at jeg benytter skoene på løpsdag!
Da er det kun få dager igjen til vårens løpemessige høydepunkt nemlig Gøteborgsvarvet! Jobben skal nå være gjort og nå er det bare å hanke inn mest mulig overskudd og godfølelse fram mot start. Er målsettingen fortsatt realistisk og hvordan har treningen egentlig vært? Det er på tide med en statusjekk.
Göteborgsvarvet er rett rundt hjørnet. Timer med trening skal nå hentes ut av banken og gi avkastning, forhåpentligvis en god en. Les om treningen Lisa Svisdal har gjort fram mot halvmaratonløpet her.
Har jeg løpt nok? Hvordan blir været på løpsdagen? Hvordan vil kroppen kjennes på løpsdagen? Alltid mange spørsmål, alltid lett nervøs før startskuddet går.
Nils Petter Eckhoff har endret sitt syn på løping de siste årene. Nå løper han for løpingens del, og for å nå målene sine. Her er hvordan han tenker å legge opp løpet i Göteborgsvarvet.
Runner’s World har i samarbeid med New Balance søkt etter løpere som vil delta i Göteborgsvarvet og dele oppkjøringen mot løpet. Her er de tre sprudlende løperne. De løper alle av forskjellige grunner, men alle går for pers i Varvet!
av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra Ecotrail Oslo
Ecotrail Oslo er mest kjent for to ting: Norges største ultraløp og Norges mest bærekraftige løp hvor miljøet ivaretas i alle ledd – fra hva som serveres på drikkestasjonene og hvordan det serveres, til materialene i deltakertrøyene og medaljene.
Men, visste du at dette løpet som vi primært forbinder med laange distanser rundt hovedstaden, også har kortere løyper, ja til og med flate og raske løyper?
Bli med på en guidet tur gjennom alle distansene, så sees vi på en av åtte startstreker – og i samme målområde – lørdag 28. mai!
Med fjorden på høyre side og sola i ryggen kan du cruise gjennom ti flate kilometer fra Sollerudstranda til målområdet på Vippa.
De første kilometerne går på grus og asfalt langs Vækerøstranda og Bestumkilen før du tar en svipptur innom Bygdøy. Her runder du Bygdøy sjøbad før du vender nesa mot Frognerkilen som byr på byens raskeste strekke.
Deretter gjenstår sjarmøretappen over Rådhusplassen før du skimter målområdet, som i år er lagt til Vippa, ute på Akershusstranda.
21 km – en skjult perle langs elva
Ecotrail Oslos mest populære distanse, og ikke uten grunn. Denne løypa byr på det som for mange er en skjult perle. Fra starten ved Bogstadvannet kommer du etter hvert inn på stiene ned langs Lysakerelva – og her er det så frodig at du tror du er kommet til feil verdensdel.
Lysakerelva er et av Norges 50 mest bevaringsverdige naturområder i et av landets tettest befolkede områder. Oslo og Bærum kommune har gjort en formidabel jobb med å utarbeide stiene på hver sin side av elva, som munner ut i Oslofjorden på Lysaker. Når du kommer hit er du cirka halvveis, og følger 10-kilometertraseen siste mila inn mot mål.
31 km – den perfekte utfordring
Den perfekte utfordring for oss som synes 50 kilometer er i meste laget. Med klassikere som Lidingöloppet i mente, byr 31-kilometeren i Ecotrail Oslo på alt løpet står for: urban terrengløping på sitt beste.
Når startskuddet går i Sørkedalen, gjelder det å ta det pent i begynnelsen. De første 2,5 kilometerne til det første utsiktspunktet er sammenhengende stigning på skogsbilvei. Herfra kan du se Oslogryta og fjorden, og andre siden av Sørkedalen mot Tryvannstårnet.
Etter et par kilometer til er du på toppen og har gjort unna cirka 200 høydemeter fra start. Så får du litt hvileskjær i et nedoverparti før du skal inn på deilig blåsti helt ned til Østernvann.
Herfra er det kort vei ned til Fossum Idrettsanlegg hvor starten på 21-kilometeren går.
Så venter Lysakerelva, hvor det etter hvert blir skikkelig kupert og smale, tekniske stier. Fra Lysaker er det ti flate kilometer inn til mål.
Hvis maraton er blitt dagligdags og du trenger en litt lengre og mer variert utfordring, er denne distansen et ypperlig valg.
Fra starten ved Frognerseteren får du panoramautsikt over Oslo når du jobber deg ned mot Holmenkollen. Herfra blir det litt stigning på vei over mot Sørkedalen hvor du får bryne deg på både blåsti og skogsbilvei. Alt i alt er hele løypa variert og naturskjønn.
Spar litt krefter til Lysakerelva ned, de krappe og tekniske stiene her kan være krevende med slitne quadriceps. Når du er nede ved Lysaker venter en rask og lettløpt mil før målgang.
80 km – det beste Oslo har å by på
Den ultimate utfordringen. Denne distansen er mange løperes hovedmål på vårsesongen. Ikke minst er den yndet av ferske terrengultraløpere som ikke ønsker alt for mange høydemeter med på kjøpet.
Didrik Hermansens løyperekord er på 6 timer og 15 minutter, men Ecotrail Oslo har rause cut off-tider, så her kan du bruke oppimot 14 timer om du trenger det.
Vi er faktisk ikke helt ferdig med å rose løypetraseen, for her får du så godt som hele Oslo på én dag. Ikke minst får du det mange løpere vil si er det absolutt fineste med Oslo, nemlig de bynære og mange grøntområdene.
Starten går nede ved Grønnland og følger historiske Akerselva helt opp til Maridalsvannet, som du skal runde. Ikke bare er Maridalsvannet hovedstadens drikkevannskilde, men det markerer også porten til Nordmarka.
Her passerer løypa flere større og mindre vann og inkluderer traseen til et lokalt motbakkeløp – Fagervann Opp – samt Oslo eldste skogsløp, Nordmarkstravern. Løperne vil nok i deler av traseen føle at de er langt borte fra folk, men byen er aldri langt unna.
Når du har kommet deg over til Sognsvann får du en klatreetappe opp til vakre Vettakollen og en av byens beste utsiktspunkter. Herfra går det på sti over til Frognerseteren hvor du har tilbakelagt 30 kilometer, og har 50 fine igjen.
Mange løpere gruer seg til smertene som kommer utover i løpet. Det slipper heldigvis jeg å tenke på. Jeg har vondt alltid.
Det hele startet for fem år siden da jeg i lengre tid hadde gått sykemeldt grunnet smerter i hele kroppen min.
Jeg har vel egentlig alltid vært en aktiv dame, men aldri drevet med løping. Hadde vel mest sannsynlig ledd hvis noen antydet at jeg skulle drive på å løpe halvmaraton, maraton og ultraløp. Dette mente jeg definitivt ikke var noe for meg.
Denne etappen av RW-stafetten skrives av Beate Jåsund. Takket være viljestyrke og løping er håndterer hun i dag de kroniske smertene. Ved å fortelle sin historie håper hun å kunne inspirere andre i samme situasjon.
Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!
Sykemeldingen gjorde at jeg tilbrakte mye av dagen på sofaen, noe som selvsagt gikk utover både humør og livskvalitet.
Etter å ha fått en forklaring på hvorfor kroppen min krangler sånn, samt at det ikke ville gjøre meg verre, var det bare til å knytte på seg løpeskoene. Dette var starten på mitt gode løpeliv.
Mål og mestring
Det første jeg gjorde var selvsagt å kjøpe meg noen nye løpesko, de ble rosa. Så gjaldt det å sette seg et mål. Mitt første mål var å komme meg ut to dager i uken, da skulle jeg løpe på der det var flatt og gå resten.
De første turene var grusomme. Kroppen kranglet og gav tydelig utrykk for at dette hadde den ikke lyst å være med på, men nå hadde jeg virkelig bestemt meg for at det var jeg som var sjefen og ikke smertene.
På den måten klarte jeg å finne motivasjon til å fortsette.
Etter hvert som jeg følte at kondisjonen kom seg, løp jeg nå både på de flate partiene og i nedoverbakkene.
I tillegg utfordret jeg meg selv til å løpe opp de korteste motbakkene. Dette ble en kjempemotivasjon til å bare løpe på – jeg skulle nå målet mitt om å løpe denne runden uten å måtte gå.
Husker ennå den dagen den skjedde, snakk om kongefølelse og mestring. De tårene som kom da var lykketårer. Jippi, jeg klarte!
Nye mål og vegen videre
Målet mitt var nådd og nye mål måtte lages, det var da jeg meldte meg på mitt første løp. 21 kilometer skulle løpes/gås under Stavanger maraton i 2015.
Etter påmeldingen var i boks tenkte jeg fort, “hva er det nå du har gjort, hvordan skal du klare å komme deg gjennom en halvmaraton etter kun å ha løpt sånn rundt fem kilometer?”.
Jeg sov litt dårlig den natten. Heldigvis var det fem måneder til jeg skulle stå på startstreken.
Jeg ble nå stolt eier av min første pulsklokke, nå skulle det løpes. Målet om å komme meg ut to dager i uken fortsatte, men nå måtte det løpes lengre.
Kroppen kranglet fortsatt, men nå fikk jeg en følelse av at det var jeg som styrte livet mitt – ikke smertene. I denne perioden kom jeg meg også tilbake på jobb igjen. Nok en motivasjon til å bare forsetter med løpingen min.
Triks i ermet
Jeg hadde et lite knep på de dagene der kroppen kranglet veldig:
Da la jeg en liten stein i løpeskoen, denne irriterte meg så voldsom at den ble fokuset.
Etter en liten stund tok jeg den ut og tenkte «fy søren, så godt å få ut den steinen», og hodet var på en måte snudd til å ha et positivt fokus.
Mine løpeturer ble lengre og det hendt ofte at det ble både tre og fire turer i uken. Disse turene ble på en måte bonusturer, for de var jo ikke med i ukeplanen min. På den måten ble de også en ekstra motivasjon – jeg klarte mer enn jeg hadde tenkt på forhånd.
I begynnelsen handlet det for min del i stor grad om å finne motivasjon og ta fokuset vekk fra den kranglete kroppen min.
Det ble august og jeg stod skikkelig nervøs på startstreken til mitt første løp. Ville jeg klare dette?
Ja – jeg klarte det, og det på under to og en halv time, jeg var skikkelig kry og lykkelig over egen prestasjon. Dette skulle jeg aldri slutte med!
Møkkadager
Og sluttet med løpingen har jeg definitivt ikke gjort, jeg har vel egentlig bare løpt mer og mer. Det har vært fem fine år i løpeskoene, fem år med utrolig mange flotte løpsopplevelser sammen med nye løpeglade venner. Jeg er heldig.
Når jeg startet med løping var det for å bevise for meg selv at det er jeg som bestemmer hva jeg skal gjøre, og ikke smertene.
Dette har på en måte blitt min indre motivasjon og det er den jeg bruker for å knyte på meg løpeskoene på de dagene jeg velger å kalle «møkkadager». For de dagene har jeg hatt mange av og jeg vet at jeg kommer til å ha sånne i fremtiden også.
Men den store forskjellen nå er at jeg har hatt så mange positive opplevelser i løpeskoene at det er mye enklere å knyte disse, selv på de verste møkkadagen.
Nå vet jeg at det faktisk ikke blir noe bedre av å bli hjemme og synes synd på seg selv. Å ta seg en løpetur bringer frem både smilet og mestringsfølelsen.
Et nytt liv
Jeg er langt ifra noen rask løper, men det er heller ikke det som er viktigst. Det som betyr noe er at jeg har bevist for meg selv at jeg kan klare å løpe 10 km, 21 km, 42 km, trappeløp med 4444 trappetrinn og ultraløp på 63 km – bare jeg vil det nok.
Og jeg vil på mange måter si jeg har en liten fordel:
Mange løpere snakker om smertene som kommer utover i løpet og gruer seg til det, men det slipper heldigvis jeg å tenke på, for jeg har vondt alltid.
Håper jeg med å dele litt av min historie kan motivere både de som har litt utfordringer med kroppen sin og andre til å ta på seg løpeskoa og komme seg ut på tur.
Her handler det ikke om å løpe raskest og lengst, men heller om å klappe seg selv på skulderen og være fornøyd med at du faktisk kom deg ut på tur.
Tenk på det du faktisk klarer og bruk det som motivasjon til å fortsette. Hilsen ei som digger livet i løpeskoene.
I flere år har ulike løpere bidratt med sin unike løpehistorie til spalten Runner’s World-stafetten. Nå søker vi flere som ønsker å dele sin historie med leserne våre.
Har du opplevd at din personlige treningsreise ikke er forståelig for andre? Har du opplevd at folk ser på deg som en gal når du forteller om dine nye treningsmål?
Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
tilliten har vokst i takt med kilometerantallet de siste fire årene.
– Om jeg kan endre ett menneskes syn på fysisk aktivitet, er det verdt tiden det tar!
“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. Det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.
Vi løpere har våre greier. I forbindelse med lanseringen av On Cloudmonster hyller vi ALLE typer løpere i denne filmen. Tør du innrømme at du kjenner deg igjen?
I forbindelse med lanseringen av det On kaller sin rareste sko til nå – Cloudmonster – fikk vi i oppdrag å lage en film som illustrerer hvor rare vi løpere er.
Du kjenner selvfølgelig noen som leste Born to run og kjøpte barfotsko, og du kjenner selvfølgelig ingen som avslutter økta på 9,9 km.
