Unngå uventende problemer på løpsdagen

Unngå uventende problemer på løpsdagen


Lista over hva løpere kan møte under et løp kan være lang; muskelsmerter, gnagsår, magetrøbbel og kvalme for å nevne noen. Riktig væske- og næringsinntak kan nok ikke hjelpe på eventuelle gnagsår, men det kan gjøre løpsopplevelsen mye bedre.

Kvalme og muskelkramper er velkjente fenomener når du presser deg over lang tid, og kanskje særlig i sommervarmen.

Hvorfor er det alltid noen som blir kvalme etter en hardøkt, mens andre kun opplever det en gang i blant – og hvorfor skjer det i det hele tatt?

Når det gjelder kramper florerer det av kjerringråd og myter rundt hvordan å få bukt med dette. Her ser vi litt nærmere på disse to temaene, samt hvordan væsketap påvirker prestasjonen.

Kvalme

Mange opplever å kaste opp eller bli kvalm etter/under et løp eller en treningsøkt. Skjer det deg, betyr det nødvendigvis ikke at du presterer dårligere, men det kan være nyttig å vite hvorfor det skjer, slik at du kan unngå det i fremtiden.

Når vi løper blir blodet distribuert fra mage-tarm-kanalen og andre ikke-essensielle organer, til lungene, hjertet og muskler som trenger tilførsel av næringsstoffer under fysisk aktivitet.

Fordi mage-tarm-systemet ditt ikke opererer under optimale forhold, vil heller ikke fordøyelsesprosessen fungere optimalt.

Spiser for mye under et løp eller rett etter målgang kan det være grunnen til at du opplever mageproblemer eller kvalme/oppkast.

Trener eller konkurrer du når det er varmt og høy luftfuktighet vil kroppen respondere på samme måte fordi blodtilførselen går til huden for å kjøle ned kroppen.

Et godt tips er derfor å venne kroppen til å innta væske og næring på trening slik at du er forberedt og vet hvor mye kroppen din tåler.

Inntar du gels eller andre produkter med høyt sukkerinnhold, er det også lurt å innta vann for å hjelpe fordøyelsen.

Dehydrering gjør også at fordøyelsesprosessen går saktere. Holder du deg hydrert er det lettere for kroppen å innta næring, men husk at for mye væske også kan ha uønsket effekt.

En annen grunn til at løpere opplever kvalme er næringsinntaket under et løp. For lengre distanser som maraton er det anbefalt å innta 60–90 gram karbohydrat per time, det tilsvarer cirka 3–4 gels per time! Men selv et inntak på 30–60 gram per time kan by på fordøyelsesproblemer.

Matvarer som har et høyt innhold av fett, protein og fiber bør unngås tett inn til trening og konkurranser da de trenger lenger tid på å fordøyes enn ekle karbohydrater.

Muskelkramper

Årsaken og svaret til hvorfor kramper forekommer under eller like etter trening og konkurranse er usikker.

Ifølge en test gjort på en gruppe løpere med og en gruppe løpere uten kramper som fulførte Two Oceans Ultramarathon, viste resultatene at elektrolyttnivåene var like i begge gruppene.

Noen tilfeller kan forklares av en ubalanse i elektrolyttene, men en tror også at det kan være nevromuskulært. En motornerve blir stimulert og slås ikke av, og stimulerer muskelen konstant. Noe av grunnen til dette kan være lokal muskelutmattelse.

Hva med magnesium? Ifølge en stor oversiktsartikkel fra Cochrane har magnesiumtilskudd ingen klinisk forebyggende effekt på kramper. Den eneste gruppen de fant motstridende bevis på var gravide, men her trengs det forskning for å finne entydige svar.  

Væsketap

Svetter du mye, og mister mer enn fire prosent av kroppsvekten din under trening og konkurranser, viser noen studier at du ikke kan absorbere væske like bra, hvilket kan føre til kvalme.

Gjelder dette deg bør du sørge for at kroppen er hydrert før start og at du lager egne rutiner for å innta væske og næring.

Væsketap er avhengig av kroppsstørrelse, intensitet og varighet av trening/konkurranse, værforhold og klesvalg. Det er dermed mange faktorer som forklarer hvorfor svetteraten kan variere fra 0,5–3,0 liter per time.

Ønsker du å finne ut hvor mye væsketapet ditt er under trening og konkurranser, gjør du følgende:

Vei deg selv før og etter på samme vekt, med så lite klær som mulig og tørr hud. Vektendringen fra før til etter økten er ditt samlede væsketap.

Flere studier har vist at et væsketap på ≥2 % påvirker prestasjon ved at det tar kortere tid til utmattelse eller ved at du ser en reduksjon i intensiteten du kan opprettholde.

Det er likevel viktig å huske på at en har observert utøvere som har prestert godt selv med et væsketap over 2 %.

Hvordan dehydrering påvirker din prestasjon må ikke bare vurderes ut ifra hva en har funnet på en lab under standardiserte forhold, du må finne ut hvordan din kropp fungerer i den virkelige verden.

I et temperert klima kan en tåle et større væsketap før vi ser at prestasjonen påvirkes negativt, men væsketapet bør uansett ikke overstige 3–4 %.

Det er viktig å øve på din væske- og næringsinntaksstrategi flere ganger før en konkurranse. Ideelt sett burde det skje ved samme fart som du forventer å løpe på og under samme forhold som på konkurransedagen.

Hva skal du drikke?

Vann holder dersom treningen varer i inntil en time. Utover dette er sportsdrikk ideelt fordi det også inneholder karbohydrater og elektrolytter. Dette gjør væskeopptaket mer effektivt og  holder det bedre i kroppen.

En typisk sportsdrikk inneholder 4–6 % karbohydrater i tillegg til natrium og kalium. Det enkleste er å kjøpe pulver eller ferdigpreparerte drikker, men det er ikke et problem å lage noe på egenhånd. Sportsdrikk fungerer kun når du drikker det, så finn noe som er fristende og smaker godt.

Formel for utregning av væsketap i prosent:
% væsketap = (vekt før – vekt etter) x 100 / vekt før

Les også: Ernæringstips til konkurransedagen

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Har du den råeste løpegruppa?

Har du den råeste løpegruppa?


Det sveitiske løpemerket On gjør løping til en lagsport med sin virtuelle utfordring SquadRace. Samle løpegruppa di og delta her!

Dette er en oppfordring til alle som liker å løpe, både sammen og hver for seg. Ikke minst går denne ut til alle som liker en eller annen form for konkurranse. Med det virtuelle konseptet SquadRace forener On kollektive målsettinger og individuelle prestasjoner.

Hva er On SquadRace?

On SquadRace utfordrer løpegrupper til å konkurrere mot andre grupper rundt om i verden. Løpet er virtuelt, men konkurransen er reell.

Mellom 11. og 26. september kan du og ditt løpecrew få testet dere i tre kategorier – fart, stamina og størrelsen på løpegruppa.

Slik samler man poeng:

  • Gjenomsnittstiden til alle medlemmene i løpegruppa på 5 km
  • Gjennomsnittlig totaldistanse i løpet av toukersperioden
  • Størrelsen på løpegruppa (opptil 50 løpere)
Foto: On

Slik deltar du:

STEG 1

Samle sammen løpegruppa di, eller lag en helt ny. Her kan både venner, uvenner, familiemedlemmer delta. Både ferske løpere og erfarne gampere. Det eneste kriteriet er at dere må være minimum 7 løpere, og at gruppa må bestå av minimum 30 % kvinner.

STEG 2

Vel en kaptein for løpegruppa di. Kapteinen registrerer medlemmene i løpegruppa. Det er helt gratis å delta, og påmeldingen er åpen fram til 10. september.

STEG 3

Last ned startnummeret ditt hvis du vil makse konkurransefølelsen.

STEG 4

Konkurranseperioden varer fra 11. september til 26. september. Du må minimum løpe 5 kilometer for at din deltakelse skal telles. Men jo mer du løper, desto flere poeng sanker du til laget ditt.

STEG 5

Loggfør løpinga di med klokke eller app, og registrer øktene dine ved å velge ditt team i rullgadrin-menyen. Her legger du til ditt eget navn og øktene dine. Last opp en link eller et skjermbilde som bevis.

STEG 6

Del løpeturene dine og merk dem med #OnSquadRace / @on_running.

STEG 7

Den 26. september avsluttes konkurranseperioden, så nå er det bare å samle løpegruppa og feire.

Samle gjengen din og meld deg på her!

Foto: On

Reglene for On SquadRace

5K ALL OUT

Loggfør din beste 5-kilometertid under “Speed”. Du kan løpe så mange ganger du vil, men husk – ingen nedoverbakke-ruter.

Jo raskere gjennomsnittstid laget ditt klarer, desto mer poeng samler dere.

HVER KILOMETER TELLER

Det handler ikke bare om fart. Utholdenheten teller også. Løp så mange kilometer du klarer i løpet av konkurranseperioden, og loggfør dem under “Perseverance”.

Jo høyere gjennomsnittlig kilometertotal i løpegruppa, desto flere poeng samler dere.

HVER LØPER TELLER

Løpegruppa di må ha minimum 30 % kvinner og inneholde minst syv løpere. Men gruppa kan være så stor dere bare vil – og man samler mer poeng for hver løper (opp til løper nummer 50).

FLEST POENG VINNER

On legger sammen alle poengene fra gjennomsnittlig 5k-tid, gjennomsnittlig kilometertotal og størrelse påå løpegruppa. Høyeste score vinner.

LOKALT OG GLOBALT

Vinn konkurransen innad i Norge, gå for en topp tre-plassering i regionen eller ta sikte på å delta i den globale finalen.


Påmeldingen er åpen fram til 10. september – konkurranseperioden varer fra 11.–26. september.

Samle gjengen din og meld deg på her!

Sponset innlegg
Ultraløping møter skjønnlitteratur

Ultraløping møter skjønnlitteratur


Det er ikke ofte det dukker opp skjønnlitterære bøker hvor løping spiller en sentral rolle. Denne våren har Heidi Mittun-Kjos, forfatterdebutant og selverklært ultra-fan, gitt ut romanen Områder av særlig betydning, hvor vi får møte Ada som trener mot et 100-kilometersløp.

Du har sikkert reflektert over det på en av løpeturene dine, hvordan løpinga både fysisk og mentalt skaper en avstand til hverdagsproblemene dine. I Områder av særlig betydning fungerer løpinga både som eskapisme for hovedpersonen Ada, men også som en måte å etter hvert konfrontere problemene på.

Tiden Norsk Forlag skriver dette om romanen:

“Nordvest i Oslo bor Ada med mannen Sigurd og to små barn. Nesten hver kveld tar hun på seg joggeskoene, skrur hodelykten på og forsvinner inn i mørket langs skogsstiene. Til sommeren skal hun fullføre det 100 kilometer lange Nordmarka Ultra, og for hvert steg, hver treningsøkt, vokser portrettet av en usedvanlig kvinne frem. Engasjert, nesten besatt, med et skarpt, nesten giftig blikk, og en barndom fylt av apokalyptiske forestillinger som i høyeste grad fortsatt lever videre i henne. I spennet mellom den hun er for andre og den hun er i seg selv, åpner det seg en avgrunn det etter hvert synes umulig å overstige.”

Romanen er delt inn i kapitler som redegjør for datoen og hvor mange uker som gjenstår til løpet. Veien fram mot løpet er både et sugende crescendo og en innsirkling av hovedpersonen.

Jo mer ultraløpet nærmer seg, desto mer akutt blir spørsmålet: Hva er det med Ada?

Boka kan på mange måter sammenlignes med et løp: Leseren opplever en tilstedeværelse i hver side, eller hvert steg om du vil – pulsen øker og det legges inn en solid sluttspurt.

Hva er det med Ada?

Heidi Mittun-Kjos kan fortelle at Ada har vært under utforming siden 2016. Hun visste tidlig at det kom til å bli en førstepersonfortelling, og at hun dermed ville være tett på denne karakteren.

– Det jeg kanskje interesserte meg mest for var hvordan Ada betraktet verden. Jeg fikk stadig nye tanker om hvordan hennes liv var og hvordan hun så på omgivelsene og menneskene rundt seg.

Det er ikke godt å si hvor lang tid det kan ta å skrive en roman, så for Heidi var det viktig å finne en karakter hun interesserte seg for.

– Man skal jo henge med dette mennesket ganske lenge, det kan ta ti år å skrive en roman. Og jeg hadde det ganske bra med denne negative Ada, så da fortsatte jeg å skrive om henne, forteller Heidi.

For grunnstemningen til Ada idet vi møter henne i romanen er heller irritert. Kanskje litt utilpass og ulykkelig. Hun kan oppfattes som en vrang type med mye temperament og en god dose aggresjon. Omgivelsene og menneskene rundt henne blir omhyggelig dissekert, men ikke høylytt.

– Nettopp det er så fint med å skrive, du kan sette høyttaler på hodet til noen og la leseren få være med i tankerekker og følelser, sier Heidi.

Forfatterdebutant Heidi Mittun-Kjos. Foto: Ida Gøytil

Høyttaler på hodet

Nå høres dette kanskje ut som en dyster bok med en halvgæren løpedame som hater livet, men sånn er det egentlig ikke. En kan heller anta at mange vil kjenne seg igjen i de hyppige irritasjonene. Hva tenker du egentlig når folk står på feil side i rulletrappa, eller når du kjører bil og møter noen som ikke overholder vikeplikten?

Som Heidi sier – “de fleste kommer antakelig ikke så godt ut av det hvis man setter en høyttaler på hodet deres.” Det er mye frustrasjon og irritasjon i helt vanlige mennesker.

– Ada er ikke gæren liksom, men siden vi får bli med på innsiden, så får vi alt sammen helt ufiltrert. Og hun er ikke særlig fornøyd, da. Verken på jobben eller hjemme eller i nære relasjoner. Det er mye som ikke er i balanse, forteller Heidi og beskriver Ada som en ærgjerrig type med mye energi.

For egen maskin

Og det er her løpingen kommer inn i bildet.

– Det er såpass mange ting i livet hennes som ikke stemmer når vi treffer Ada, så jeg ville at hun skulle være skikkelig god til én ting. Jeg synes det kler henne med den energien og oppdriften hun tross alt har, at hun har god kontroll på ett felt i tilværelsen.

Men hvorfor ble det akkurat løping?

– Jo, Ada føler seg litt fanget, hun trenger luft rett og slett, trenger å få lov til å ha sitt eget rom hvor hun gjør sin egen greie, og akkurat ultraløping krever mye tid og trening, det er ingen snarveier til å gjennomføre et ultraløp, så der må hun bruke mye tid og det tenker jeg passer Ada godt, å få ha en del egentid i marka. Og fordi hun er såpass handlekraftig ble det naturlig å velge en fysisk og nokså ekstrem aktivitet, for jeg tenker på Ada som en litt ekstrem type, så det kler henne godt.

Heidi er selv gift med en ultraløper, lever tett på kilden, som hun sier, og har sett hva det krever og hva det gir.

– Jeg er dypt fascinert, en slags fan, uten at jeg er ultraløper selv. Jeg løper, men jeg tror Ada ville kalt det jogging. Jeg koser meg på stier i marka og har for så vidt glede av det mens jeg løper, men jeg er av nok av typen som har størst glede av det etterpå, ler hun.

Det kommer tydelig frem at løpekjennskapene til Heidi er gode, og at hun har gjort mye research i arbeidet med boka

– Ada er nøye, tar ikke lett på ting, så da måtte jeg skrive om løping på en detaljert måte.

Heidi har vært gjennom både løpebøker og løpedokumentarer i arbeidet med Ada og hennes ultraprosjekt.

– Det er jo ikke alt som uttales i de dokumentarene, men det er mye som kommer fram likevel, av det emosjonelle. Selv eliteløpere kan ikke gjennomføre et ultraløp uten en nedtur, du må tåle mye smerte. Og det passer godt til Ada, hun har opplevd ganske mye smerte og delvis jobbet seg gjennom det, så hun er en seig type, og det å være seig tenker jeg er helt nødvendig for å løpe ultraløp.

Utover i boka, og etter hvert som løpet nærmer seg, blir vi bedre kjent med Ada. Det er tydelig at løpingen nærer noe av det rigide i henne, samtidig som det hjelper henne også å gi litt slipp.

– Jeg hadde ikke lyst til å skrive en roman hvor noen går all inn i noe og så blir det et problem for henne og omgivelsene. I denne romanen er løpingen like mye medisinen hun trenger, det er like mye løsningen som problemet. Hun trenger den for å føle mestring og kontroll – og glede! Og så har hun en oppriktig kjærlighet til naturen og terrenget.

Å skildre denne balansen mellom løsning og problem mestrer Heidi på en utmerket måte, og mange løpere vil nok kjenne seg igjen i vippepunktet mellom hva løpingen gir og hva den krever.

Et interessant grep i denne romanen er at det er en kvinne som er den dedikerte personen som ofrer mye for å satse på sin greie.

– Jeg synes det er interessant å skrive om en kvinne som ikke er supersosial. En kvinne som har valgt mange ting bort for å konsentrere seg om én ting og spesialisere seg. Det er så mye mer akseptert for en mann å gjøre – selv i dag hvor vi har kommet så langt på mange felter innen likestilling.

Kupert løypeprofil

Å lese boka kan til en viss grad sammenlignes med sanseopplevelsene underveis i en løpetur, du er til stede i hvert steg, rekker å ta inn omgivelsene. Forfatterens skarpe og detaljrike språk skaper en følelse av årvåken tilstedeværelse hos leseren.

Samtidig får man en fornemmelse av å ha blitt kastet inn i et 100-kilometersløp med alle dets opp- og nedturer, og i motsetning til Ada har man ikke rukket å nitidig studere løypeprofilen på forhånd – man vet aldri helt hva som venter rundt neste sving.

En smått uggen følelse av mangelen på kontroll preger leseren, og man blir oppriktig nysgjerrig på Ada og ønsker at hun skal lykkes, både i løpet og i livet.

Områder av særlig betydning er ikke først og fremst en løpebok. Romanen tar for seg kontraster, relasjoner, ensomhet, klasse, og ikke minst områder – også i overført betydning.

Men når først løping skal figurere i en skjønnlitterær bok, er det gledelig at det gjøres på en så brilliant måte som i denne romanen. Vi i redaksjonen har storkost oss med forhåndseksemplaret, og anbefaler denne varmt som lektyre til alle løpende litteraturelskere.

Karoline Bjerkeli Grøvdal har tatt ytterligere grep

Karoline Bjerkeli Grøvdal har tatt ytterligere grep


Langdistansestjerna har nylig inngått et samarbeid med Fuel of Norway for å optimalisere næringen i forbindelse med trening og konkurranse.

Etter lengre tids erfaring og testing av Fuel of Norway velger Karoline å inngå et samarbeid som skal bidra til ytterligere optimalisering av hennes trenings- og konkurransehverdag.

– Jeg er glad for å ha Fuel of Norway med på laget. Ernæring og restitusjon er like viktig som trening, og med hjelp av produktene til Fuel kan jeg optimalisere treningen min ytterligere. Det er viktig for meg å kunne bidra til et fokus på riktig og nok ernæring i forbindelse med trening spesielt for unge utøvere. Sammen med Fuel tror jeg vi kan få til dette, sier Karoline.

Fuel of Norway

Fuel of Norway ble startet av blant andre Gabriel «Gabba» Rasch tidligere proffsyklist og nå sportsdirektør i INEOS.

– Hele målet med oppstarten på Fuel handler om at sportsernæring bør være sunt og godt å innta, samtidig som den øker prestasjon og forkorter restitusjonstiden. Mesteparten av sportsernæringen som finnes inneholder mye kunstige tilsetninger og smaker unaturlig. Med Fuel har vi benyttet oss av den beste kompetansen på utvikling og produksjon slik at vi trygt kan gi både OL-favoritter og unge utøvere den beste energien, sier Gabriel.

I sin tid som ung utøver skulle Gabriel ønske at han og de rundt han hadde større kunnskap om ernæring, noe han i dag bidrar til i idretts Norge via Fuel of Norway.

Fueld på startstreken

Når Karoline konkurrerer på enten 5000 eller 10 000 meter skal hun yte maks i henholdsvis 14 og 30 minutter – sånn cirka.

For hver runde må hun være fokusert og hele tiden ligge og pushe på grensen av hva hun er kapabel til. Spisse albuer, rykk i feltet og taktomslag mot slutten – det gjelder å være våken og på alerten.

På såpass korte distanser trenger man ikke å innta næring underveis, men forberedelsene i forkant av løpet er desto viktigere, slik at hun står på startstreken med fulle karbohydratlagre og et skjerpet hode.

Her er Karolines favorittprodukter som bidrar til akkurat det.

Karolines favoritter

No Bullshit energy er en energidrikke laget av 100% fruktjuice fra eple og rabarbra. drikken er ikke tilsatt sukker og en boks inneholder kun 19kcal og hele 99mg koffein. Med andre ord en sunn og smakfull koffeindrikke. 

NoBullshit er laget for utøveren som er bevisst på koffeininntak i forbindelse med prestasjon eller som en leskende drikke når man trenger en liten oppkvikker. 

Fuel of Norway EnergiGel er en gel basert ekte fruktjuice og kjente norske smaker. Denne ble kåret til RWs valg i en stor gel-test i Runner’s World i fjor.

Fuel of Norway har utviklet gelen i tett samarbeid med utøvere og deres tilbakemeldinger.

Det er tre faktorer som er viktige i den perfekte gel: Smak, konsistens og næringsinnhold.

En kunstig smak og en for tykk konsistens er vanskelig å få ned når man er sliten. Samtidig er det utfordrende å lage en næringsrik gel som samtidig er tyntflytende.

Fuel of Norway er kompromissløse og kvalitetsbevisste – og har fått til både en naturlig smak, tynn konsistens som er lett å svelge, og en nøye sammensatt blanding av karbohydratkilder for optimalt opptak.

EnergiGel kommer i smakene blåbær, stikkelsbær og rips.

Hverdagstrening

I den daglige treningen er det også viktig med stabilt blodsukker og inntak av energi tilpasset aktivitet, intensitet og lengde.

Mange tenker at sportsernæring er noe som kun benyttes under konkurranse. Fordelene ved å være bevisst i hverdagen er store. Man vil ha bedre kvalitet på øktene som gjennomføres, raskere restitusjon og man lærer kroppen å utnytte inntaket slik at man kan prestere bedre under konkurranse.

Noen anbefalinger generelt vil være å drikke ca 5 dl Sportsdrikk siste timen før trening. Skal man ha en kort og intensiv økt vil dette være tilstrekkelig i forkant. Man kan også med fordel spise en EnergiGel rett før økta.

Underveis er det viktig å drikke godt om temperaturen er høy. Umiddelbart etter økten bør man ha 5 dl sportsdrikke, en EnergiGel/EnergiBar/banan klart for å starte restitusjonen.

På lengre økter bør man ha fokus underveis på et jevnt inntak av karbohydrater. Cirka 1–1,5 g/kg/t. Start inntaket etter ca. 15 min og fortsett gjennom økta.

Flere tips finner du på Fuel sin hjemmeside.

Sponset innlegg
Karoline Bjerkeli Grøvdal: – Kunsten å gi F

Karoline Bjerkeli Grøvdal: – Kunsten å gi F


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 14 kjappe med Karoline Bjerkeli Grøvdal.

Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Hva skal jeg trene i dag?

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Kanskje Frankrike, fint vær, god mat, enkelt å reise dit.

Hvilken rolle har du i vennegjengen?

– Den stabile, de vet hvor de har meg.

Hvordan ville vennene dine beskrevet deg med tre ord

– Sta, målbevisst og snill – håper jeg.

Hvilken artist hørte du på i ungdommen som du er litt flau over i dag, men som betød mye for deg da?

– Altså, jeg var Britney Spears-fan nummer én! Og er ikke flau over det.

Hvilke tre ting er du takknemlig for?

– Oppveksten min, at jeg er vokst opp blant skog og fjell. Jeg tror det utgjorde en god base for at jeg kunne drive med idrett. Jeg er takknemlig for mamma og pappa som stilte opp, særlig da jeg var yngre, og kjørte meg på trening. Jeg har aldri hatt noen stor klubb eller idrettslag rundt meg, så alt de gjorde for meg er jeg veldig takknemlig for. Og så er jeg takknemlig for sponsorer, særlig lokale sponsorer som har fulgt meg siden jeg var liten og vært med i opp- og nedturer.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– At jeg er løsningsorientert.

Hva het ditt første kjæledyr?

– Det var en katt som het Sunniva.

Hva hører du i bilen?

– Det meste – topp 40 og sånn typisk radiomusikk.

Synger du med?

– He he. Bare hvis jeg er alene i bilen.

Hvem har betydd mest for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Det er en kombinasjon av min første trener, Terje Hole, som brukte tid på meg og så et potensiale, og søskenbarnet mitt, Håvard Bjerkeli. Han var langrennsløper, sprinter, på landslaget med sølv i VM. Jeg så veldig opp til ham, jeg skulle jo bli skiløper jeg også. Han banet vei med tanke på det å bli toppidrettsutøver. Den kombinasjonen: ett forbilde og en trener som introduserte meg for løping og hadde trua.

Hva liker du å gjøre når du ikke trener?

– Slappe av, se på serier og lage mat. Og shoppe, he he. Det kan du putte i en parentes.

Hvordan vil du beskrive følelsen etter en kanonbra økt?

– En blanding av lettelse fordi du har gjennomført det du hadde som mål og det gikk bra, og en følelse av runner’s high – du får mye energi og ser litt lysere på alt. En enkel medisin for å ha det bra.

Hva skulle du ønske du var flinkere til?

– Jeg kunne vært flinkere til å ikke bry meg om alt. Noen ting kan gå litt for tett inn på meg. Den velkjente kunsten å gi F, den hadde jeg nok hatt godt av å mestre. Jeg kan bli litt opphengt i negative ting, som en dårlig prestasjon, og ta det med meg og la det gå utover selvtilliten. Jeg kan bli flinkere til å legge det fra meg, og gi F. Det må jeg jobbe litt med.

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder


I spalten “Eliteløperen” følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 11 kjappe med Karsten Warholm.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Stå opp og gjøre meg klar til trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

– Glad, positiv og impulsiv.

Hva er du takknemlig for?

– At jeg har en meningsfull hverdag der jeg får gjøre det jeg liker aller best.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– Det at jeg klarer å holde fokus når det gjelder.

Hva hører du på i bilen?

– Alt mulig.

Hva er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Har ikke noe bestemt favorittland, men mange gode ferieminner fra Portugal.

Hva var navnet på ditt første kjæledyr?

– Kaninen Pelle.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Veien har blitt til mens jeg har gått, jeg har vært heldig som fra jeg var liten har hatt støtte fra mine foreldre, trenere og et godt treningsmiljø. Toppidrettsutøver har jeg vært de siste årene og det har kommet som et resultat av hard jobbing som har gitt gode internasjonale resultat. Det at trener Leif Olav Alnes har den kunnskapen han har og har hatt troen på meg som utøver på internasjonalt nivå har vært helt avgjørende.

Hva gjør du når du ikke trener?

– Da er jeg sammen med kjæresten min og venner. 

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt.

– Det er rett og slett herlig, det å kjenne at kroppen fungerer og at alt tyder på at jeg har gjort fremgang er en fantastisk følelse som nesten kan være vanskelig å beskrive.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

– Han har lært meg så mye både når det gjelder trening og livet generelt at det er ikke lett å trekke frem en ting.

– Hvis jeg må velge én ting fra treningsarbeidet så må det være at han har fått meg til å lytte bedre til kroppen og hvordan den responderer på treningen. Dette er en veldig viktig del av treningsarbeidet og er avgjørende for å kunne få kvalitetsøkter. 


Les også: 14 kjappe med Hedda Hynne